torsdag 31. desember 2015

Siste side - slutten på en begynnelse

Syv år har gått siden de første, famlende ordene ble tastet inn i 2008. To innlegg i april, ett i mai og så stoppet det opp til oppfriskningen av nyttårsforsettene fikk fart på tastaturet igjen. Tjue blogginnlegg ble det i 2009, før skrivelysten tydeligvis tok fullstendig overhånd i rekordåret 2010; hele 126 blogginnlegg!

Deretter har det gått nedover år for år. Når bloggen nå avsluttes skyldes det til dels tid, men aller viktigst at det stadig føles som å skrive om igjen noe jeg har skrevet både en og to og tre ganger før. Inspirasjonen til å skrive glipper, innleggene blir sjeldnere og sjeldnere, og nå ser jeg en avrundet Lettbent-blogg som bedre enn én som bare lever i rykk og napp.

Begynnelsen
Fra start var målet for bloggen å få min egen rumpe opp av sofaen, føttene i løpeskoene og bli "en løper". Bloggen skulle på lettbent vis beskrive min egen vei mot "lettbenthet". Målet utviklet seg etterhvert til å omfatte fem maraton før jeg fylte førti (check!) og å løpe maraton raskere enn 3:30 (check!). Deretter ble det en drøss av hårete mål i Chewbacca-prosjektet (one down, three to go).

Etterhvert som jeg faktisk BLE en løper, og jeg oppdaget en verden så uendelig mye mer omfattende enn jeg hadde forventet meg, endret blogg-fokuset seg. Det at andre faktisk lot seg inspirere av min reise ble viktigere for skrivingen. Å by på mine egne oppturer og nedturer - eventyrene, euforien, frustrasjonen - for å bidra med inspirasjon til andre i deres ut-av-sofaen-prosesser, eller motivasjon mot deres hårete mål ble den drivende kraften.

Slutten på noe er begynnelsen på noe annet.

Status
Når bloggen nå avsluttes er mange mål - de viktiste - nådd. På flere plan har den vært livsendrende. Springtime hadde garantert ikke vært arbeidsplassen min om jeg ikke kastet meg over blogg-tastaturet, og så himla mange fantastiske mennesker jeg ikke hadde fått møte om jeg ikke hadde beveget meg laaaaangt utenfor komfortsonen!

Enkelte mål står fremdeles ubeseirede. Finaleåret ble ikke som tenkt, men absolutt ikke galt. Oppnåelse av "Verdensherredømme" i Tokyo i februar, og å nå 4.000 kilometer på ett år (rundet i julens Ribbemaraton) er det konkrete, men så har det vært så enormt mye mer...

Jo, jeg ønsket virkelig - VIRKELIG - å klare 3:15 på maraton i år, og en dag SKAL jeg sub førti minutter på mila og under 1:30 på halvmaraton. Samtidig vet jeg så godt at timer, minutter og sekunder ikke egentlig betyr noen verdens ting. Om jeg på absurd vis ble utsatt for dilemmaet å velge mellom å nå alle hårete mål men deretter aldri kunne løpe igjen, eller å løpe så lenge jeg lever men aldri nå målene, er valget latterlig enkelt; Det er gleden over løpingen, å faktisk kunne løpe og få nyte den totale frihetsfølelsen det gir, som er det eneste viktige.

Hva nå?
Stoppe her? Neppe. Det skal naturligvis løpes mer og mindre lettbent videre selv om bloggen avsluttes. I 2016 står foreløpig følgende løp i kalenderen:


I tillegg vurderer jeg København Marathon, Oslo Halvmaraton, og så blir det forhåpentligvis både Follotrimmen og et par deltakelser i Sognsvann Rundt.

Arbeidet mot Chewbacca-målene fortsetter ufortrødent, og det jaktes samtidig på maratonløp (50 før 50), nye land og verdensdeler.

Så går det heller ikke an å fullstendig slutte å skrive og dele når man først har begynt. Jeg fortsetter som spaltist i papirutgaven av Runner's World, og løpsopplevelser av alle slag vil fortsatt bli delt på Instagram og til dels Facebook. Trening og løp logges på Strava og løpsrapporter fra større løp blir å lese på Sportsmanden. Så finnes det noen tanker og drømmer om forskjellige andre ting også. Jeg har ettertrykkelig lært at det meste er mulig, dersom man virkelig vil.


GODT NYTT ÅR!

Det har vært en eventyrlig reise så langt. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Ikke minst ser jeg frem til å treffe og skravle med andre løpeglade på løpeturer, løpsarrangementer, løpsreiser og andre sammenhenger.

Takk for at du har lest (eller i alle fall leser nå), tusen takk for meg, run happy og GODT NYTT ÅR!

Janicke

15 kommentarer:

Jeanette sa...

Kommer til å savne disse inspirerende innleggene. Men kan vel lese innlegg på nytt. Du fjerner vel kanskje ikke bloggenoe. .. godt nytt løpeår, Janicke! Du har i hvert fall inspirert meg til å løpe!😀 Takk!

Anonym sa...

Forståelig, men bloggen vil bli savnet. Som siste ønske på dødsleiet, så hadde det vært moro å høre om K78 en eller annen plass. Lykke til videre!

Mvh,
En falsk løper

Anonym sa...

Du hadde jo hintet om bloggslutt så dette var ikke overraskende. Men likevel litt trist, for det har vært artig å følge deg de siste årene. (Men jeg var ikke i nærheten av å følge deg i Berlin i 2013, når du raste forbi meg ved ca 39 km...) Takk for mange gode og svært inspirerende innlegg, lykke til med alle løpeplaner, og andre planer! Og: Godt nytt år!
Mvh, Leif

Anonym sa...

tusen takk for veldig mange flotte innlegg, over flere år, janicke. kjekt å ha hatt deg med på runners.no også. lettbente nyheter vil uten tvil bli savnet.

ha en riktig sprekt, og bloggfritt, nytt år.

ps: om du skulle endre mening, og få skrivekløe igjen, gi beskjed!

hilsen frode.

Unknown sa...

Bloggen din har vært til stor inspirasjon. Hadde vært suverent å hatt dine tips og blogginnlegg redigert som en bok!
Hilsen Anne Kjos Veim

Ingalill. sa...

Jeg savner deg allerede!

Anonym sa...

NEEEEEIIIIIII!!!!!

Du må ikke slutte!!

Din blogg er den klart mest inspirerende løpebloggen.

Elsker hvordan du skriver om løpene du har deltatt i.
Tung start på det nye året :(

Roger Vestrum a.k.a Land.distanseløperen sa...

Synd for oss. Bloggen din er en av de få som jeg har fulgt relativt regelmessig. Du skriver lettbeint og fint, med et innhold som stort sett alltid er interessant. Også har jeg stooor sans for streken din. Håper å se flere tegninger på instagramkontoen din. De har et veldig treffende innhold og er fine i formen.

Roar T sa...

Takk for en fin og verdig avslutning på en fantastisk inspirerende blogg. Vi løpes.

Anonym sa...

Kjære Janicke,
bloggen din oppdaget jeg først for et års tid siden, men det føles likevel som om et langt vennskap nå er over. Jeg er et godt stykke unna ditt nivå både når det gjelder prestasjoner og ambisjoner, men bloggen din har vært til stor glede og inspirasjon. Det jeg har likt veldig godt, er det underliggende budskapet ditt om at løping for oss mosjonister tross alt skal handle om å ha det moro.

Det er vemodig at bloggen nå er avsluttet, men alt har en ende!

Jeg ønsker deg alt godt, både med og uten løpesko.

Beste hilsen
Tina Bergstrøm

Unknown sa...

Tack Janicke,

Det har varit inspirerande att följa med din intressanta blogg. Du kommer alldeles säkert att ännu uppnå de mål du satt upp.

Hilsen fra du djupe finske skogene

Sportsmanden sa...

Tusen takk for mange flotte innlegg og reportasjer over mange år, Janicke!
Lettbent har virkelig satt standard for mange løpsblogger.

Jeg er også veldig glad for at du fremover vil fortsette å publisere spennende løpsrapporter, og at du ønsker å gjøre dette på Sportsmanden (www.sportsmanden.no). For å bruke dine egne ord: Slutten på noe er begynnelsen på noe annet.

Velkommen som skribent på Sportsmanden! Jeg ser frem til mange flotte reportasjer fremover!

Mvh Frode

Unknown sa...

Janicke! Jeg kommer til å savne å lese bloggen din.. Du har vært en stor inspirasjon for meg fra jeg startet å følge tekstene dine her for noen år siden. Heldigvis kan jeg fortsatt følge litt med gjennom Strava-loggføring:) Ønsker deg masse lykke til, og håper at dine drømmer - og planer går i oppfyllelse. Kanskje vi ses på et løp en dag!

Hilsen Mira

Ann Iren sa...

Tusen takk for utolig mange kjekke blogginnlegg. Blir trist å ikke kunne følge bloggen din lenger. Uten tvil min favorittblogger blant alle løpebloggene. Følger deg på Strava og Runnersworld :). Lykke til med alle målene dine. Er imponert over fremgangen og innsatsen din (har fulgt deg siden 2012) og er sikker på at du klarer de målene du har satt deg.

thomaskfore sa...

Det har vært en stor glede å lese mange (ikke alle) dine flotte blogginnlegg! Utrolig inspirerende og motiverende! Artig å kjenne seg igjen i så mange av skildringene fra trening og konkurranse. Flott at du nå kan frigjøre tid å løpe mer :)