fredag 31. desember 2010

Årets siste

Årets siste løpetur er løpt; en oppløftende opplevelse og særdeles god avslutning på året. Klokka 00:00 i natt nullstilles alt og et vell av nye muligheter ligger foran oss. Herlig!

Godt nytt år!

Janicke

torsdag 30. desember 2010

Lettbent inn i nytt år

2010 har vært et år med et vell av oppturer og én gedigen nedtur. Nedturen har preget store deler av høsten, men i sum for året er det de gode løpsopplevelsene som dominerer. Turer, alene og i fellesskap, har gått i all slags vær og forskjellig landskap:
Fra over tretti strålende varmegrader i eksotisk natur på Mallorca...
...til 0 fuktige grader langs Themsens bredd...

...og nesten tyve blåfrosne grader i nordisk vinterlandskap...

Jeg har delt løpsopplevelsene, og latt meg presse, av familie, venner og kollegaer. Nye hyggelige, bekjentskap har blitt knyttet både gjennom blogging og løpegruppa som jeg nølende startet for ti måneder siden.
Meg, Mona og Astrid før årets terrengløp - Halvtraveren.

Jeg har fått en treningsøkt med Anders Szalkai - denne fantastiske løperen hvis treningsprogrammer jeg har fulgt i flere år. Sammen med lesing av bøker og magasiner og mange tilbakelagte kilometer har jeg blitt en langt klokere løper i 2010.

I perioder har det vært trått og en av de aller viktigste lærdommene har vært at den mentale styrke er like viktig som den fysiske, og at begge deler må trenes opp.

Det er mye jeg kan forbedre neste år, men aldri før har jeg klart å holde en så god løpsmengde gjennom et helt år og aldri før har jeg løpt så mange ganger og så mange kilometer som i år. Det har bare blitt en personlig rekord, men da blir det desto enklere å ta flere i 2011.

Slutten av januar er tid for nyttårsforsetter, og de er jeg veldig gode på. Ikke nødvendigvis like god på å oppfylle som å sette opp, men dog. Fjorårets mål var:


Jeg er nok ikke ned åtte kilo i forhold til i fjor - uten at jeg husker nøyaktig hva den ubarmhjertige vekten viste på den tiden. Rundt fem ned er godkjent for nå, og før maratonutfordringene i 2011 hadde jeg godt kunne tatt av fire eller fem kilo til. Færre kilo = færre minutter, det er enkle fakta.

Sentrumsløpet gjorde jeg unna på rett under 45 minutter, så det målet kan jeg si meg fornøyd med. Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så trangt om plassen i Göteborgsvarvet, så egentlig er jeg fornøyd med 1:48 selv om det var dårligere enn 1:45-målet. I 2011 starter jeg i seedet gruppe - da blir det andre boller. Oslo Halvmaraton måtte vike for Berlin maraton som var en erstatning for New York maraton men som ikke ble noe av. Jeg løp i stedet noen andfre løp, og så våger jeg meg på ørliten, svært diskutabel, måloppnåelse gjennom ektefellens gjennomføring...
Dag, umiddelbart etter gjennomført NYCM. 

Neste års løperelaterte forsetter har jeg allerede satt opp i innlegget 2011 - nytt år, nye muligheter og de er mer ambisiøse enn noen gang. Kort oppsummert:
  • Fortsette med treningsprogram
  • Løpe mindre på asfalt og "leke" mer
  • Delta i flere løp (Sentrumsløpet raskere enn 44:57, Göteborgsvarvet på ca 1:40, delta i SRM, Nordmarkstraveren, Oslos bratteste, Fredrikstadmarka rundt og Follotrimmen, gjennomføre Hytteplanmila på 42 minutter (?) og sist og desidert størst: Berlin maraton under 3:30)
Det er ingenting som tyder på at 2011 skal bli et stillesittende år, og det er et vell av rekorder som kan slås og knuses. Mottoet/mantraet jeg har brukt så aktivt i år beholdes inntil noe bedre dukker opp;

Jeg gleder meg!

Janicke

tirsdag 28. desember 2010

Romjulstid

Jeg elsker julen. Stemningen som hersker i desember - i alle fall om man holder seg utenfor handlesentrene - er mildere, snillere og hyggeligere. Jeg elsker julelys og annen julepynt, julemusikk, juleforberedelser, julegaver, julebakst og det meste som hører julen til. Det er bare litt synd at det blir for mye julestress i denne tiden, med selveste julaften som en slags innspurt. Ikke misforstå; Jeg elsker julaften også, og vi hadde en fantastisk hyggelig og vellykket en i år også. Jeg fikk til og med ribbesvoren sprø. Likevel må jeg si at jeg aldri før har nytt 1. og 2. juledag så mye som i år. PC og telefon slo jeg knapt på, og det var bare rolig - ikke planlagt - familietid. Ja, og så ble det tid til løping igjen da.

Etter fire dager uten løping begynte jeg å frykte neste løpetur. Det har blitt så få av dem den siste tiden, og det ekstra juleinntaket av alskens godt (og fett og søtt) gir meg alt annet enn godfølelse i ettertid. "Stappa pølse" i løpetights...huff. Dørstokkmila vokste seg derfor høyere og lenger for hver dag. Faren for at julaftenturen ville ryke på grunn av dette - men overfor meg selv og andre begrunnet med at tiden ble for knapp - var nokså stor.

Heldigvis fikk jeg en SMS fra Mona kvelden før dagen; "Løpe i morgen?" Med disse ordene var balansen gjenopprettet. En avtale var det som skulle til - jeg er så heldig som har venner og bekjente å løpe sammen med. Å løpe julen inn i et ekte "winter wonderland" ble et deilig avbrekk fra alle andre sysler. Jeg aner en ny juletradisjon.
Det har blitt en løpetur hver dag siden også, og det tenker jeg å fortsette med. Nå som vi har hund må vi ut uansett, og vår vesle Tindra har fantastisk mye energi og elsker å løpe. Vi tar det forsiktig nå, men etterhvert blir nok hun både med på en-, to- og tremilsturer.

Denne måneden har blitt i overkant hektisk, men nå håper og tror jeg at det blir en bedre periode igjen.

Janicke

mandag 20. desember 2010

Prøver igjen

Så høyt oppe og så klar for mange løpeturer - og så raser man i bakken som en utbrent rakett. Forkjølelsen som lå latent tok med ett overtaket og det var tungt nok bare å komme gjennom dagene og førjulsprogrammet. Hadde det ikke vært for Tindra ville jeg knapt vært i bevegelse utenfor døren, men med irsk setter i huset er det ingen bønn.

I helgen letnet det litt slik at vi fikk på plass det meste av juleforberedelsene og jeg kjenner heldigvis ikke lenger skuldrene berøre øreflippene. (c:

Vi er inne i årets nest siste uke, og dagene som kan benyttes til å bygge opp årstotalen for kilometer løpt begynner å blir få. Det ser ut til å bli en negativ splitt uansett, men jeg håper å få korrigert litt. Satser på en mølle-tur i kveld, og når temperaturen i morgen ikke skal bli så lav som meterologene tidligere har spådd blir det SkiLøper-økt. Det er på tide å få litt fart i disse beina igjen!

Janicke

torsdag 16. desember 2010

Budsjettet som røk

Det ble veldig langt mellom budsjett og regnskap sist uke. Jeg førte kjekt opp rundt 70 kilometer som målsetning. Resultatet ble beskjedne ti.

Å få hund i hus er krevende, men når de to barna i huset - som aldri er syke - begge får omgangsyke i tillegg, samtidig som en enorm mengde skal gjøres på jobb - ja da blir det i overkant. Alt annet måtte vike. Løping, blogging, juleforberedelser - alt ble lagt til side.

Jeg har savnet å skrive blogginnlegg, og det er ingen tvil om at jeg har opparbeidet en stadig økende stressmengde i forhold til julen, men jeg blir simpelthen desperat og aggressiv av å ikke få løpt. Etterhvert som dagene går føles det som om formen smelter bort (tross kulda) og løpsselvsikkerheten går opp i frostrøyk. Jeg blir nesten redd for å begi meg ut på tur igjen.

Heldigvis finnes SkiLøperne - løpegruppa som gjør det umulig å bli sittende i sofaen på tirsdagskveldene. Det ble redningen. Tirsdagstreningen ble første løpetur på en uke og det var nydelig! Lettbents mentale helse gjennomgikk en akutt helbredelse, og både pågangsmot og løpsvilje ble umiddelbart restituert. Fra vekkerklokken slo seg på kl 06 i dag til jeg sto i løpetøyet i lett regnvær (!) tok det bare femten minutter.

Kun to SkiLøperøkter igjen i år. Det vil si, dersom meterologene har rett blir det bare én; det er meldt minus 20 grader førstkommende tirsdag. Da får det bli mølla i stedet.

SkiLøperne stiller opp i julen...

Med siste juleavslutning for barna unnagjort i dag håper jeg at skuldrene kan senkes, og at jeg kan finne tid til å kjøpe julegaver, juletre, julemat - gjøre ferdig julekortene, kjøpe julemat og alt annet som skal til for at det kan bli riktig god jul hos oss neste fredag.

Janicke

søndag 5. desember 2010

Bare delvis frivillig hvileperiode

Å få en valp i hus er fantastisk koselig - og enormt krevende. Det er på og av med ytterklær en haug av ganger - og når det er så himla kaldt som det er nå, så blir det en omfattende prosess. Hele tiden må man være på vakt og lære nykommeren hva som er lov og ikke lov. Og så må man gi masse kos og ros. Lille Tindra har lagt en varm labb på mye en stor bolk av tiden min, så det har blitt veldig lite igjen til det som det er mulig å kutte ned på; løping, blogging og arbeidet med mitt nye firma.

I Stockholm forrige helg ble det bare tid til en tur, men det var da også en supertur! Runden gikk ned gjennom stan og rundt Djurgården. Det var tidlig morgen og veldig stille, selv i Stockholm by.

Det så litt kaldt ut for denne karen. 
Idylliske omgivelser - Djurgårdskanalen.

Erfaring har lært meg at løpeturer på morgenen er best i komfortfart, så jeg løp på følelse og glede. Det var imidlertid mye glede, for tilbake i leiligheten - 15 kilometer senere - var snittiden 4:54. Kanskje det er Stockholm marathon jeg skal satse på...   
Nypiggede sko.

For 300 kroner får man pigget opp gamle sko på Löplabbet. Det anbefales! På blank is skal man fortsatt ferdes med varsomhet, men på pakket snøføre får man mye bedre grep med disse piggene i sålen. 

Dressed to run.

Etter SkiLøpernes ukentlige tirsdagstur ble det ingen (!) løping før i går tidlig. Utetemperaturmåleren har tatt kvelden i kulden, men etter å ha luftet lille Tindra skjønte jeg at det var nødvendig å kle seg godt. For første gang tok jeg stillongs under løpetightsen og kledde på meg etter alle vinterløpekunstens regler. 

Med hodelykt og refleksvest løp jeg Eikjolrunden - og tross alle klærne bet kulda. Lykta blinket noen ganger i starten, og jeg mistenker (ja, for jeg har jo ikke lest bruksanvisningen) at det betyr at batteriene er i ferd med å ta slutt. Også Garmin begynte å klage over dårlige batterier underveis, og iPhone nektet å ta bilder. Den slo seg av i protest. Elektronikkens sammensvergelse? Heldigvis holdt både lykt og klokke hele veien, og egentlig er jeg glad for at temperaturmåleren ikke virket. Hadde den gjort det ville det ikke blitt noen tur; Minus 17 er egentlig kaldere enn min løpe-i-kulde-grense.

Har lykkelig konstatert at det er ensifret antall minusgrader og et ti-centimeter-tykt lag fersk snø i dag. Det ligger an til en ny fin tur! 

Tindra 4,5 måneder - kanskje ikke ulv i fåreklær,
men en liten ramp med engleutseende, det er hun.

Og det blir stadig færre uker til Tindra kan bli med på tur.

Janicke