lørdag 29. desember 2012

A Reason NOT to Run

Julekalenderen ble komplett; det finnes virkelig 24 forskjellige grunner som hver for seg motiverer meg til å løpe. Under produksjonen av kalenderen har det imidlertid blitt minimalt med løping. Andre halvdel av desember har rett og slett vært begredelig.

Viljen og motivasjonen har vært der, men først var det et jobboppdrag i Beograd, Serbia som hindret meg. Det vil si; jeg forsøkte en tur den eneste tidsluken det var mulig, men føret var rett og slett håpløst. Jeg testet ut parken rundt Kalemegdan-borgen, men det var bare is og hard glatt snø, løse hunder og hundelort.
Savas utløp i Donau ved Kalemegdan-borgen.

Mer sightseeing enn løping under denne økta.

Glatt is og hundelort kan fort bli en særdeles utrivelig kombinasjon, så både fart og distanse ble tilpasset forholdene (3,7 km i 7:30-fart, urk).

Etter fem dager uten løping i Beograd så jeg frem til å komme igang igjen. At stemmen nærmest var borte på hjemreisedagen antok jeg at skyldtes supporterinnsatsen under håndballfinalen som jeg var så heldig å få med meg i Beograd. Den gang ei; Det var starten på en seiglivet forkjølelse.

Desperasjonen vokste raskt, og etter tolv dager uten løping begikk jeg den klassiske tabben; å ta sjansen på en - eller faktisk to - løpeturer før formen var helt restituert. Det gikk som det antakelig måtte gå: Rykk tilbake til start, og se både distansemålet for 2012 gli utenfor rekkevidde, og ribbemaratonen som jeg gledet meg til hele desember gå i oppløsning.

Og det er her den eneste virkelig gode grunnen til ikke å løpe dukker opp: humørpåvirkningen som følger med perioder man ikke får løpt. Det er nesten flaut å skrive det, men alle tapte løpeturer har satt en vesentlig demper på hele julefeiringen. Det mest skremmende er hvor raskt nedstemtheten fører inn i selvsabotasje; i stedet for å spise mindre for å kompensere for den reduserte forbrenningen har det blitt mer. Av alt! Trøstespising og påfølgende frykt hvor tung den neste løpeturen vil bli. En frykt som sikkert blir dempet av litt mer trøstespising... Hvilken idioti!
Dags for morgentur i snøføyka i deilig løpelue fra løpeskjørt.no...

...med hull til hestehale. 

Vel, nok er nok. Jeg har svelget skuffelsen over tapt distansemål og ribbemaraton; Blikket er vendt mot 2013 - en ny begynnelse. De første stegene på veien mot kryssing av ultra-grensen i februar, herlig opplevelsesløping i Boston i april og oppnåelse av drømmemålet i Berlin i september (og mange andre mål og opplevelser) er tatt. Dette blir et knallår!

Janicke

tirsdag 25. desember 2012

24 Reasons to Run - #24

Litt sterkere, litt gladere, litt smarter, litt mer vidsynt, litt tøffere, litt mer avslappet, litt mer effektiv, litt slankere, litt mindre lat, litt raskere og litt mer mulighetsorientert. Blant annet. Mange dråper små...

Reason to Run #24
Et bedre menneske.

Egentlig er denne grunnen til å løpe et resultat av alle de 23 andre. En "paraplygrunn". Den fortjener uansett en egen "luke".

Da jeg begynte å løpe var det med et ønske om endring. Generelt misfornøyd med meg selv og min egen manglende evne til å leve slik jeg egentlig ønsket, drømte jeg om å ta grep for å trives bedre i egen kropp og eget sinn. Jeg hadde ikke forventet at det å løpe skulle fungere så godt og så bredt; En litt bedre mor, en litt gladere ektefelle, en litt varmere venn - og totalt sett lykkeligere. Løpingen fører til stadige oppgraderinger av både maskineri og operativsystem, og livet føles helt enkelt bedre!

Så finnes det altså hele (minst?) 24 "Reasons to Run". Den neste som spør meg hvorfor jeg løper bør ha veldig god tid... (c;

Ha en riktig god jul videre!

Janicke

søndag 23. desember 2012

24 Reasons to Run - #23

Løping, og løpere, har fascinert og interessert meg så lenge jeg kan huske. Fra ung alder så jeg pappa både trene og konkurrere, og mamma bega seg ut på jevnlige joggeturer. Det tok imidlertid veldig mange år før egen drivkraft fikk nok styrke til gjøre meg til noe mer enn en halvhjertet periodeløper selv, men av grunner jeg bare delvis har oversikt over (og lenge før jeg hadde 24 av dem) har ønsket alltid ulmet i meg...

Reason to Run #23
Å være en løper.

Kanskje er det ringvirkningene forårsaket av mine foreldre. Kanskje skyldes det at den første store joggebølgen sammenfalt med viktige år i utviklingen, en periode man er ekstra mottakelig for løpspåvirkning. Kanskje var det Grete Waitz og Ingrid Kristiansens jevnlige opptredener på TV og et tidlig og grunnleggende ønske om å være slank og sprek. Det hadde i alle fall neppe noe med løpeklærne på 70-/80-tallet å gjøre.
Kanskje ble grunnlaget lagt allerede her. Brodern og jeg testet
medaljer fra pappas samling... og ble ferska!
(en løpekropp i utvikling, kremt)

Hvordan det nå enn henger sammen, så har ønsket - drømmen (!) - om å være en løper ligget der "alltid". At drømmen først ble realisert i siste halvdel av trettiåra er nok litt synd, men egentlig mest bra. Hadde jeg for alvor startet tidligere ville det ikke ligget en lang rekke PB'er innen rekkevidde nå.

Lille julaften. Det er tolv dager siden min forrige løpetur. Nok er nok! Nå ignoreres hostingen, og helbredelsesfokuset går over på mentalt velvære. Kanskje er det en løpetur som må til for å renske opp.

Janicke

lørdag 22. desember 2012

24 Reasons to Run - #22

Hvor lenge går egentlig beina med på å trampe avgårde før de får nok? Hvor langt får de løpe før hjernen bestemmer seg for at den og/eller beina må ta en pause? Hvor langt kan strikken tøyes, og hvordan er det egentlig med det innebyggede potensialet for fart? Hvor rask kan jeg bli, alle eksisterende og manglende forutsetninger tatt i betraktning?

Reason to Run #22
Løpende kunnskap.

Nysgjerrighet drepte muligens katten, men forhåpentligvis er akkurat denne higen etter kunnskap av det gode slaget. Jeg vil bli bedre kjent med min egen løpskapasitet og min mentale styrke.
Husker veldig godt at jeg for få år siden håpet å klare halvmaraton på under to timer. 
Hadde aldri trodd at jeg skulle klare å løpe distansen nesten en halvtime raskere.
Og at det blant annet skulle gjøres i Kina... Impossible is nothing!

Det har vært en enorm motivasjon å prestere langt bedre tider i løp enn hva jeg trodde var mulig. Når noe "umulig" plutselig bli en realitet er det fort gjort å få ideer om at mer av hva man har latt seg begrense av også kan være farget av samme misoppfatning. Både innen løping og i andre deler av livet.

Jeg må finne ut om jeg kan løpe enda litt fortere:
  • sub 40 på mila
  • sub 1:30 på halvmara
  • sub 3:30 på mara

...og enda litt lenger:

"Umulig" er ikke lenger et ord det så lekende lett tys til; Det meste er mulig - om man vil. Kan målene realiseres i 2013? Bare én måte å finne det ut på...

Keep running!

Janicke

fredag 21. desember 2012

24 Reasons to Run - #21

Fine opplevelser, vakker natur, gode samtaler og deilige smaker. Livet har uendelig mye flott å by på - og jeg vil nyte alt det gode maksimalt!

Reason to Run #24
Skjerpede sanser.

Hvorvidt sansene faktisk blir skjerpet av en løpetur, at endorfinene og den økte blodgjennomstrømmingen reelt sett har en slik effekt, vet jeg ikke. Kanskje får man bare følelsen av det takket være den generelle gleden over å ha trent, eller på grunn av den komplette mentale og fysiske roen som omslutter en - og gir rom for dypere sansing. 

Hvordan det enn henger sammen; Alt godt oppleves enda bedre etter en løpetur: 

  • En stille stund i en god stol med blikket hvilende på en fin utsikt eller flammer i peisen blir ikke bare avslappende og fint, det blir absolutt fortreffelig 
  • En hyggelig samtale med en venn blir oppbyggende og betydningsfull. 
  • Et knekkebrød med leverpostei og agurk smaker ikke bare godt, det blir et himmelsk lite måltid. 
  • En duggfrisk øl eller et glass temperert rødvin formelig leker med smaksløkene, og den lette medfølgende gleden blir til pur lykke. 
Og så videre... 
Eksempel på ekstra god hvile med et glass fortreffelig øl i fabelaktig
 godt selskap. (Bare litt vonde føtter)

Effekten intensiveres med distansen som er tilbakelagt så lenge man ikke har gått såpass tomt at enhver evne til nytelse har gått i uggen oppløsning. 

Det har nå gått ti dager siden min forrige (ordentlige) løpetur. Etter fem dagers intens jobbreise tok en Serbisk (?) forkjølelse et realt grep om luftveiene. Løping har vært, og er også i dag, helt uaktuelt, og abstinensene brer om seg. Jeg savner å være der ute og la bena fly, jeg savner å kjenne kroppen jobbe og jeg savner intenst den påfølgende rusen - den naturlige nytelsesforsterkende effekten - som løpingen gir. 

All I want for christmas... 

Janicke


torsdag 20. desember 2012

24 Reasons to Run - #20

Livet  har sine opp og nedturer. Vi går alle gjennom dager - eller perioder - som er mørke og tunge. Det er en del av det å være, og er med på å utvikle oss som mennesker. Sorg er en komponent av livet, på samme måte som glede er det. Tungsinn - i forskjellige tyngder - kommer og går, men vi behøver ikke la det bli for tungt, og vi kan selv bidra til at veien igjennom blir litt kortere.

Reason to Run #20
Antidepressiva. Med bivirkninger.

Problemer på jobb eller hjemme. Vanskelige og vonde avgjørelser. Mislykkede prosjekter. Triste hendelser. Frykt for noe ukjent. Motgang kan virke lammende. Gjøre oss tafatte og blinde for muligheter og løsninger, og får det vanskelige til å virke større og mørkere. Akkurat som en natts søvn kan utgjøre forskjellen mellom skremmende vanskelig og latterlig enkelt, kan en løpetur løse opp i mang en floke.
Illustrasjonsbilde: Floke.

Når problemene synes å tårne seg opp, har jeg nå lært at en løpetur er den beste medisin. Dessverre er det ofte slik at det å begi seg ut på en løpetur kan virke like tungt som tungsinnet selv, men om man bare kommer seg ut blir man som regel belønnet. Med tunge steg har jeg slept meg avgårde, nedlesset av mørke tanker. Etter hvert kommer rytmen og endorfiner settes fri. Ryggen rettes, frekvensen økes og perspektivet utvides og lyset slipper til. Forvandlingen fra avreise til retur kan være alt fra moderat til total - men det har alltid en positiv effekt.

Og bivirkningene er utelukkende gode!

Janicke

onsdag 19. desember 2012

24 Reasons to Run - #19

Det ene drar gjerne det andre med seg. I mye større grad enn jeg hadde forventet - eller håpet - har løpingen påvirket meg på andre områder også...

Reason to Run #19
Gode - eller i alle fall bedre - vaner.

Ania traff spikeren på hodet i sin kommentar til Reason to run #10: Tungen på vektskålen: "Før ville jeg løpe for å være lettere. Nå vil jeg være lettere for å løpe fortere." Ønsket om å bli en bedre løper har sakte - nesten umerkelig - økt bevisstheten om hva som kan bidra til suksess, og hva som kan sabotere det hele.

Kosthold er et opplagt område for justering av vaner. Jeg velger sunnere produkter, sjekker hva matvarer faktisk inneholder før jeg kjøper dem og har begrenset inntak av det som overhodet ikke har noen positiv effekt. Spesielt om det ikke gjør noe for velvære på annen måte. Det er utrolig hva/hvor mye man kan stappe i seg uten egentlig å synes det er godt...

Men det som ER godt kuttes ikke ut!
Totalt unyttig - men veldig bra for humøret. 

Søvn er et annet område. Man presterer ikke optimalt om man har underskudd på hvile, hverken som løper eller ellers. Jeg har blitt mer opptatt av å slappe av, når det er mulig. For min del, som A-menneske, betyr det hovedsakelig å forsøke å sove lenger om morgenen.

Ingenting er ofret, som løper har jeg bare blitt litt mer våken - i dobbel forstand.

Janicke

24 Reasons to Run - #18

Er man tildelt et gitt antall hjerteslag, slik at enhver pulsøkende aktivitet vil kutte livslengden? Hvordan veies det økte forbruket av hjerteslag under løping og annen trening mot det reduserte antallet hjerteslag som følge av senket hvilepuls? Trening gir bedre livskvalitet så lenge man lever, men jeg er rimelig sikker på at det er ytterligere en grunn å trekke frem her:

Reason to Run #18
...ut i hundrade år!

Én grunn til å løpe (#7) er å holde seg frisk og rask nå, og etter hvert som man blir eldre. En annen viktig og relatert grunn er å leve lenger. Det forskes mye på hvilken effekt trening har på livslengde, og de aller fleste forskningsprosjektene konkluderer positivt: trening kan gi flere år i bonus.

I et dansk forskningsprosjekt* fant man at regelmessig jogging økte gjennomsnittlig forventet levetid for menn og kvinner med så mye som seks år! Det ser ikke ut til å være mye som skal til heller. Én liten time jogging i uken skal være nok til å legge på ekstra år, og jogging med lav eller moderat intensitet er visstnok aller best.

Løping/jogging er altså en investering for livet, og jeg har ingen planer om å legge på røret før jeg må. Case closed.

Janicke

*Jogge-forskningen var en del av Copenhagen City Heart Study, som fulgte helsen til 20.000 danske menn og kvinner i alderen 20 - 93 fra 1976.

mandag 17. desember 2012

24 Reasons to Run - #17

For ikke-løpere høres det antakelig idiotisk ut, men løping er en fantastisk og effektiv form for avslapning. Seriøst!

Reason to Run #17
Pauseknapp.

Den lange to do-listen, den tettpakkede kalenderen, familielogistikk, en broket samling prosjekter i forskjellige faser, klær som skal brettes, barneselskap som skal organiseres, boder som skal ryddes, tak som skal males, juletre som skal skaffes, hytte som skal vedlikeholdes, oppvaskmaskin som skal tømmes, plen som skal klippes (og blogg som man ønsker å oppdatere)... Det er alltid noe å gjøre! Av og til er det nødvendig å være et sted hvor alt sammen må legges til side for en stund. Et sted hvor det faktisk er umulig å gjøre noen av bør/vil/skal/må'ene.

Løpeturen er et slikt sted.
Pust ut, pust inn. Høyre fot, venstre fot...

Det blir ro til et overblikk, og man kan med god samvittighet senke skuldrene og bære være. Bare løpe. La rytmen av medbrakt musikk, eller bare sin egen pust, drive en gjennom gater eller landskap. Det meste tåler å vente litt, og når man returnerer er energilagrene gjenoppbygget og man kan fortsette der man slapp. Til neste løpetur.

Janicke

søndag 16. desember 2012

24 Reasons to Run - #16

Den aller første grunnen, luke én, i denne motivasjons-kalenderen var "Fordi vi kan". Dagens luke er relatert til det, men ett steg videre:

Reason to Run #16
Vissheten om at man kan.

Det gjør noe med en å vite at man er fysisk sterk og utholdende. Å vite at man har bygget opp kroppen til å takle stadig lengre distanser - stadig litt raskere - er forbasket fint. For selv om løpstrening hovedsakelig gjør oss bedre til å løpe, så gir den fysisk styrke og utholdenhet som kommer godt med i ellers i livet også: 

  • Jeg vet at jeg kan ta en kjapp sprint for å nå noe, for eksempel toget, stort sett uten å bli sliten (litt avhengig av distansen naturligvis). 
  • Trapper forseres uten pust og pes. 
  • Jeg kan holde tritt med ungers lek. 
  • Jeg kan gå og gå og gå og gå...for eksempel som turist.
To tomler opp for vissheten om at man kan løpe fra andre,
om det skulle bli nødvendig - eller om man har lyst.

Og om det en dag skulle bli nødvendig å rømme fra noe eller noen, så er jeg trygg på at jeg har vesentlig bedre odds for å klare det enn om jeg ikke hadde løpt.

Janicke



Janicke

24 Reasons to Run - #15

Alle som skal igang med eller driver en form for trening bør sette seg konkrete mål. Det er flere gode grunner til det, og de fleste dreier seg om selve motivasjonen for å fortsette. Men man må ikke glemme dagens "reason to run" heller.

Reason to run #15
Mer å feire!

Når et mål er nådd, enten det er å løpe den faste runden raskere enn en bestemt tid, klare et milløp, løpe et antall kilometer i løpet av en måned eller fullføre en (eller fem) maraton, så skal det feires! 

Tid for feiring!

Det finnes en overflod av ypperlige måter å feire på. For min del er boblende drikke et yndet innslag etter en maraton - aller helst sammen med andre løpere så vi kan utveksle historier fra dagens bragd. Den komplette mørheten etter 42 kilometer kombinert med den indre letthet og ro som litt cava, pro secco eller champagne gir... 


Ahhh, uslagbart!

Janicke

fredag 14. desember 2012

24 Reasons to Run - #14

Løping er en treningsform som er lett å opprettholde nesten uansett hvor man er. På reise gir løping i tillegg en genial bonus.

Reason to Run #14
Sightseeing. 

I løpet av en times løpetur på et nytt sted kan man både få sett severdigheter, orientert seg og få et overblikk over området man befinner seg i. Klarer man å komme seg ut på tur litt tidlig på morgenen kan man til og med glede seg over å få populære turistmål, hvor man vanligvis må brøyte seg gjennom tettpakkede kaklende folkemengder, helt for seg selv. 

Ofte legger jeg turistslagplanen basert på det jeg har sett i løpet av en oppdagelsesløpetur, utstyrt med kart, litt penger og kamera. 

Alltid fint å løpe i London. For eksempel langs Themsen.

Om man trenger råd til fine områder eller runder kan man stort sett få hjelp fra hotellresepsjonen, guiden eller andre lokale folk man eventuelt treffer. Det finnes dessuten nettsteder med løyper i verdens byer og steder som man på forhånd kan bruke som inspirasjon. Det er bare å søke på "running route" og det aktuelle stedsnavnet. Man bør naturligvis sjekke at det er trygt å løpe i de aktuelle områdene, spesielt om man løper alene.

For tiden befinner jeg meg på jobb i Beograd. Det har så langt ikke vært tid til å løpe, men jeg har identifisert et par tidsluker som skal utnyttes. Jeg tror ikke jeg har løpt langs Donau tidligere...

Janicke

torsdag 13. desember 2012

24 Reasons to Run - #13

Både på jobb og ellers i livet er det utfordringer og problemer som må håndteres. I klemme mellom mailboksen, huslige sysler, møter, familielogistikk og en forvokst og lite krympevillig to-do-liste er det vanskelig å finne rom kreative tanker.

Reason to Run #13
De gode idéene.

Når man løper har man roen og tiden som trengs for å tenke både enkelttanker og lengre tankerekker helt ut. Løsningen på et problem som virket fastlåst og umulig kan materialisere seg, og vise seg å være overraskende åpenbar. Spennende idéer til nye prosjekt på jobben, i hus og hage, med venner og/eller familien eller andre ting man er engasjert i har en tendens til å dukke opp og gi en forfriskende ny giv.



For meg har både et antall oppussingsprosjekter, etableringen av eget firma, løsninger på forskjellige jobboppdrag, initiativet til SkiLøperne - og ikke minst SkiLøpet - både blitt klekket ut og videreutviklet løpende.

Et tips: Det kan være lurt å ha med noe å notere på, papir og penn eller telefon; det hender dessverre at gode ideer både dukker opp og glipper igjen før man er hjemme.

Janicke

onsdag 12. desember 2012

24 Reasons to Run - #12

Det er en god del ting man gjør som barn, som ved utførelse i voksen alder vekker mistanker om alvorlig mental sykdom. De aller fleste av disse aktivitetene er man særdeles glad for at man er ferdig med, men enkelte av dem kan gi stor glede - når man løper.

Reason to Run #12
Det indre barnet.

Noen eksempler på barnslige løpegleder:

  • Å plutselig slippe løs og bare sprinte på alt man kan et stykke - fordi man føler for det. En så enkel lykke, men det ser unektelig merkelig ut om man ikke er i treningstøy. 
  • Å bli skikkelig møkkete.
  • Å fosse rett gjennom små og store dammer så vann og søle spruter, og bare surkle ufortrødent videre.
 For barn er det den naturligste ting i verden.
  • Å se på enhver annen løper/jogger som beveger seg i samme retning som en konkurrent, enten det er i et løp eller under trening - og ta opp kampen.

Jepp, barnslig - og veldig gøy!


Janicke

tirsdag 11. desember 2012

24 Reasons to Run - #11

Uansett hvilken treningsform man bedriver vil motivasjonskurven ha sine bølgedaler. Man er inspirert i oppstartfasen, men når det spennende treningsprosjektet etter hvert konverteres til atter en ny, hverdagslig rutine som må gjennomføres, blekner iveren raskt. Den unnskyldningsproduserende delen av hjernen tar kontroll og gjør sitt ytterste for å sabotere.

Min idrett må være så lett å bedrive at det så sjelden som mulig finnes unnskyldninger som på ærlig vis slipper gjennom realitetskontrollen.

Reason to Run #11
No excuses!

Løping er en slik idrett. Joda. det finnes mengder av unnskyldninger, og jeg har testet veldig mange av dem (eksempler):
  • Jeg er så sliten
  • Jeg har ikke tid (allsidig klassiker)
  • Det regner/blåser/snør
  • Jeg blir ikke raskere/bedre uansett
  • Jeg er forkjølet
  • Det er for kaldt/varmt
  • Jeg vil prioritere barna
  • Det gjør vondt 
  • Jeg trener da ikke på julaften/1. juledag/nyttårsaften/bursdagen/17. mai (fyll inn med en hvilken som helst annen dag/anledning)
  • Jeg har ikke lyst 
Motvillig...

Noen ganger er unnskyldningene reelle, men vurdert med et blikk som ikke er farget av den alltid underliggende dragningen mot et mer avslappet liv, så holder de nesten aldri mål:

Sliten: Med mindre man virkelig er fullstendig utkjørt, og ikke bare vanlig hverdagssliten etter arbeidsdager, virker en løpetur snarere oppbyggende enn nedbrytende. Start turen, kjenn etter og tilpass etter formen. Er man virkelig for sliten kan man alltids avslutte økten tidligere.

Har ikke tid: Jeg skal være litt forsiktig ettersom mine dager er relativt fleksible, men det handler ikke om å ha tid, men å ta tid. Er det noe man virkelig vil gjøre, så finner man tid. Løping er veldig lett å kombinere med andre ting (transport, barnas aktiviteter etc).

Det regner/blåser/snør/er glatt: Og så da? Ta på egnede klær og tilpass turen til forholdene. Kjemp mot vinden, la regnet piske og snøen kreve høye kneløft. Ingenting er som å komme hjem etter en treningstur i realt drittvær!

Blir ikke raskere/bedre: Fremgang kommer i rykk og napp og kan tidvis kreve en enorm dose tålmodighet, men den eneste måten man ikke blir raskere/bedre på er å ikke trene.

Jeg er forkjølet: Her handler det egentlig bare om å være ærlig med seg selv; er man snørrete og harker litt kan en løpetur (tilpasset etter formen) snarere være forfriskende og godt enn forverrende.

Det er for kaldt/varmt: Seriøst? Dette er virkelig et sjeldent problem for oss nordmenn. Så lenge det er mindre kaldt enn -15 kler man på seg nok og tar det med ro, og er det kaldere enn -15 kan man hive seg på en mølle. Er det varmt er det viktig å ha nok drikke med seg og ta det rolig. Er det veldig varmt, for eksempel på ferie, er temperaturen gjerne lavest tidlig på morgenen. Er det for varmt selv da så går det kanskje an å oppsøke en mølle? Men i så fall snakker vi om en unntakssituasjon, og ikke hverdagsunnskyldning...

Prioritering av barna: Selvfølgelig skal barna prioriteres, men vær ærlig. Består prioriteringen i å være i samme rom som dem mens de ser på barne-tv så er det kanskje verdt å revurdere. Barna har tross alt størst glede av spreke og friske foreldre. Av og til kan også prioriteringen bestå i å ta barna med. De minste sover gjerne godt i en vogn som flyr gjennom landskapet. Løp smårunder i skogen eller på banen og la barna velge om de er med på løpingen eller leker annet i mellomtiden. Løp om kapp, lek sisten - det er også trening.

Det gjør vondt: Skader skal man være forsiktig med, men det er stor forskjell på vondt og vondt. Selv om det er den dårlige varianten av vondt, så er det ikke sikkert at stillesitting er den beste kur. Oppsøk hjelp hos fysioterapeut som kan løping.

Trener ikke helligdager: Hvorfor ikke? Helligdagsløpeturene er ofte ekstra fine. Nesten litt magiske...

Jeg har ikke lyst: Det går opp og ned. Sørg for variasjon for å unngå at lysten forsvinner helt; legg om treningsplanen. Prøv en annen type økt. Varier runden og distansen. Dersom motviljen vedvarer bør man ta frem målene man har satt seg for treningen (helst skriftlige sådane) og sjekke om det er mål man virkelig har lyst til å nå. I så fall: Don't think. Run.

Kort oppsummert: Løping er så lett og fleksibelt at det knapt finnes gode unnskyldninger. (c;

Janicke

mandag 10. desember 2012

24 Reasons to Run - #10

For mange (de fleste?) som tar opp en eller annen form for trening etter barne- og ungdsomstiden, er reduksjon av fysisk omfang en avgjørende drivkraft.

Reason to Run #10
Tungen på vektskålen.

Enten man alltid har vært litt "barokk", eller kiloene har sneket seg på over tid gjennom stillesittende hverdager, kommer svært mange til et punkt hvor de ønsker en renessanse; Et nytt, fysisk selv!

Reason to Run!

Vektreduksjon og slanking. Vi drukner i varianter av informasjon om hvordan kampen mot badevekten skal vinnes. Den reelle oppskriften er skrekkelig enkel og består av balansen mellom to komponenter:
  • Energi inn (mat)
  • Energi ut (bevegelse)

Energi inn og energi ut - Siste måltid før Göteborgsvarvet 2011.

Ved å spise litt mindre (eventuelt sunnere) og trene slik at man forbrenner flere kalorier enn det man spiser, *VIPS*, så blir man slankere. Det er så enkelt. Og vanskelig. Er man glad i god mat og har en velutviklet "sweet tooth", må det trening med høy grad av kaloriforbrenning til.

Svangerskap og barselpermisjon kan ha skremmende effekt, og ved å bli en løper ønsket jeg å oppnå vektreduksjon og etter hvert vektkontroll.  Dette var opprinnelig den tyngstveiende (pun intended) "Reason to Run". Heldigvis har så mange andre og mer langsiktig motiverende grunner til å løpe dukket opp på veien. Badevektens tyranni er fremdeles en "Reason", men det er ikke lenger den avgjørende drivkraften.

Janicke

søndag 9. desember 2012

24 Reasons to Run - #9

"Ok, da tar jeg en tur. Tilbake om en times tid. Hadet så lenge." Fra andre steder i huset høres vekselvis: "Hadeeet" eller "God tuuur". At noen stikker ut på løpetur - før frokost, midt på dagen eller utpå kveldener - er dagligdags. Da er det også helt naturlig at barna får lyst til å gjøre det samme.

Reason to Run #9
Ringvirkninger

Den beste måten å gi barna gode vaner er gjennom egen handling. Ved å vokse opp i et hjem hvor trening er ordinært og dagligdags blir det deres "sannhet". Å være et godt forbilde for barna, og bidra til at de påvirkes til å være aktive, er en særdeles god grunn til å trene selv.

Løping har i tillegg den fordelen at det er noe også barn kan gjøre, og dermed en treningsform man kan gjøre sammen.
Alltid ivrig på å være med på løpetur. Ja, og så å få sjokolademelk etterpå da.

Det er også en fare at man ved egen trening kan påvirke flere enn barna. Av og til er det ikke så mye som skal til for at et familiemedlem, en venn, bekjent - eller til og med ukjent - motiveres. Å få vite at man faktisk motiverer andre føles stort og...motiverende.

For meg var det familiemedlemmers løping, i kombinasjon med synet av tilfeldige løpere gatelangs, som opprinnelig trigget løpelysten. Barn eller voksen; vi mennesker er i grunn fascinerende lettpåvirkelige.
Sniffing av (nye) løpesko ser ut til å være arvelig.

Det er nok ikke tatt helt ut av luften at elleveåringen ønsker seg Vibram Fivefingers til jul...

Janicke

lørdag 8. desember 2012

24 Reasons to Run - #8

Hyggelige samtaler underveis på løpetur er allerede nevnt (#5 - Vennskap og bekjentskap). Enten man kjenner samtalepartneren fra før, eller det er et nytt bekjentskap, har temaer en tendens til å dukke opp og gli over i neste av seg selv når man, skulder ved skulder, flyr eller gamper gjennom by, bygd, skog og landskap. Man har noe felles som gjør inngangsporten grei. Det kan være en større utfordring å få igang - og drive - samtaler i andre sammenhenger.

Det er muligens merkelig, men "smalltalk" var faktisk én av grunnene til at jeg for alvor begynte å løpe:

Reason to Run #8
Noe å snakke om.

Egentlig var det en hobby jeg var ute etter. Noe jeg gjorde for egen glede og nytte. Når barn nummer to hadde ankommet, fire år etter den første, og det bar ut på ny runde med babymat, babysøvn, babyklær, babyvekt, babyhelse, amming og bleier begynte jeg å kjenne på at det var flere ting enn babyen som vokste. Usikkerheten: Hvem er jeg og hva vil jeg. Er dette alt?

Et år i barselpermisjon, fullstendig kontrollert av et lite knøtt (og et større barn) absolutt hele døgnet, gjør noe med en. Jeg følte meg isolert og fullstendig parkert! I møte med andre (voksne) hadde jeg bare min opplevelser fra babyboblen å snakke om. Et tema jeg selv var lei av. Da føltes det bedre å ikke treffe folk som man uansett ikke hadde noe å prate om med. Ytterligere isolasjon. En klassisk "ond sirkel".

Til poenget. Jeg fant ut at en hobby ville være løsningen; Noe annet å holde på med, og noe å snakke med andre om. Av forskjellige grunner (noen allerede nevnt i denne Reasons to Run-kalenderen, andre kommer i dagene fremover) var valg av hobby opplagt: Løping. Og etter hvert maraton.


Muligens litt enspora - men i alle fall ikke asosial.

Det har vært en lang vei, både bokstavelig talt og i overført betydning, men ønsket har blitt oppfylt. Og vel så det. Jeg har mer enn nok å snakke om (noe denne bloggen er et tydelig bevis på). Utfordringen nå er å begrense løpe-praten. I møte med nye mennesker, utenfor løps-sfæren, unngår jeg bevisst å være den som tar opp temaet. Ofte kommer det på merkelig vis opp uansett (det er tross alt løpebølge), og da er jeg naturligvis ikke vond å be...

Janicke

fredag 7. desember 2012

24 Reasons to Run - #7

Det er grunnleggende matematikk. Selv den måtelig matteinteresserte syvåringen har kunnet regne det ut i mange måneder; Førti er halvparten av (og dermed halvveis til) åtti! Det er i tiårene fremover man går fra å være relativ ung (viktig å velge sammenligningsgruppe med omhu), til å bli...vel... gammel.

Mens det tidligere primært var ønsket om et bedre ytre som trigget gjentatte forsøk på å komme igang med trening, har et velfungerende indre blitt en stadig viktigere grunn til å trene:

Reason to Run #7: 
Et slag for helsa. 

Så godt som all forskning på temaet forteller det samme: Trening gir store helsefordeler. De umiddelbare fordelene er egentlig nok alene:
- Styrket immunforsvar
- Bedre mage- og tarmfunksjon
- Hjelp mot ryggplager
- Reduksjon av det farlige kolesterolet

Den virkelig store bonusen er at trening reduserer risikoen for en lang rekke fryktede sykdommer og plager som typisk rammer godt voksne og eldre:
- Type 2-diabetes
- Hjerte- og karsykdommer
- Høyt blodtrykk
- Flere av de vanlige kreftformene
- Slag
- Benskjørhet 

I tillegg reduserer visstnok også trening plagene som kvinner kan oppleve i overgangsalderen.

Intensiv trening som får pulsen godt opp (som løping) har større effekt enn trening med lavere intensitet, men all trening er bra. Litt er definitivt bedre enn ingenting.
Det gis naturligvis ingen garantier, men når trening i så stor grad øker sannsynligheten for å holde seg frisk langt oppover i årene er det grunn god nok for meg.

Nytt maratonprosjekt: "Hundre før hundre"?

Janicke

torsdag 6. desember 2012

24 Reasons to Run - #6

Løping er en relativt billig idrett å bedrive. Litt avhengig av hvor mye man løper trenger man egentlig bare et par gode sko. Enkelte har til og med kuttet den delen av budsjettet, og løper både kort og langt barbeint. Muligheten til et mikroskopisk sportsbudsjett er definitivt til stede. Problemet er bare at det finnes så himla mye kult og motiverende der ute...

Reason to Run #6:
Løpesko, løpeskjørt og annet løpestæsj.

Sportsbutikken har overtatt rollen som godtebutikken hadde i barndommen. Man kan tilbringe uforholdsmessig mye tid der. Kikkende, drømmende og siklende (billedlig talt). Prisene er aldersjustert, så det er like lite aktuelt å gå amok i sportsbutikken i dag, som den lille portemonéen med en blank tier tillot at man gikk amok i godtebutikken før i tiden. 

Kanskje er det nettopp fordi det tross alt er ganske sjelden løpegarderoben faktisk får nye innslag - enten selvkjøpt eller mottatt for testing - at det er så motiverende. Når motviljen blåser seg opp og blir stor og sterk kan et par fargerike nye løpesko, et morsomt løpeskjørt, en praktisk lue, varmende hansker eller til og med et par morsomme sokker bidra til å stikke hull på boblen. Motiverende materialisme...
Fin påminnelse.

Aaah, the smell of new running shoes in the morning...

Testing, testing: Therese Johaugs nye hanskeserie ser ut til
å fungere til løping også (mer siden). 
Ny eller gammel - Garmin er alltid en motivator.

Et nytt løpeskjørt fra løpeskjørt.no ligger og godgjør seg i skapet. 
Til våren skal vi løpe fort.

For tiden drømmer jeg om en lekker jakke på Löplabbet. Når det nå ligger et gavekort fra samme butikk i vesken er det antakelig bare et tidsspørsmål før den blir med på tur. Den skal få ta knekken på neste motivasjonsdipp!

Janicke

onsdag 5. desember 2012

24 Reasons to Run - #5

Løperen. Mange ser for seg en ensom sliter. Evig trampende, i all slags vær, med egen puls og taktfast pust som eneste selskap. Som med de fleste stereotyper er synet på løperen som en ensom ulv et generalisert og ofte helt galt bilde. Dagens Reason to Run kom uvventet, men har blitt en særdeles viktig motivasjonsfaktor:

Reason to Run #5
Vennskap og bekjentskap.

Løping kan være ensomt, både i positiv og negativ forstand, men det er ikke lenger den dominerende assosiasjonen for min del. Stikk i strid med forventningene har løpingen vist seg å være en ypperlig arena for å gjenoppta og pleie gamle vennskap og bekjentskap, og for å knytte - og forsterke - nye.
En times løpende sosialisering med venner på selveste julaften.
SkiLøpernes Julejogg 2011.

Det er selvfølgelig opp til en selv; Er det ensomhet man søker så er det ikke noe problem å unngå andre løpere (det er bare å løpe litt fortere eller litt saktere). Men ønsker man å bli kjent med nye mennesker - og generelt være sosial - er det lett tilgjengelig:
  • Finn en eller flere løpe-/joggevenner i bekjentskapskretsen
  • Bli med i en løpegruppe (eller start en selv)
  • Delta i lokale løp og karuseller
En overraskende stor andel løpere er usedvanlig inkluderende og åpne for en hyggelig prat.

Ved å kombinere vennesamvær med treningen som man uansett bruker - eller ønsker å bruke - tid på, får man både (tidvis uunværlig) hjelp til å bekjempe dørstokkmila og en gylden mulighet til å holde seg oppdatert.

De siste tre årene har det blitt svært mange gode samtaler i "pratefart".

Janicke

tirsdag 4. desember 2012

24 Reasons to Run - #4

Daglig utretter vi en rekke oppgaver. På jobb og hjemme skal små og store problemer løses, utfordringer tas og prosjekter ferdigstilles. Vi kjemper oss igjennom den evig overfylte mail-boksen, møter med varierende grad av nytteverdi, praktiske oppgaver av forskjellig art og generell familielogistikk. Sjelden opplever vi å bli heiet på underveis (så hadde nok det neppe hatt en spesielt positiv effekt) eller å få tildelt et umiddelbart og synlig bevis på at man har prestert noe. I mange tilfeller kan det til og med være vanskelig å vite når en oppgave faktisk er gjennomført.

Reason to Run #4
Målstreker og medaljer.

Når man deltar i løp blir alt så vidunderlig - og grusomt - konkret; Man starter, man løper og man kommer (forhåpentligvis) i mål. Du vet hele tiden hvor langt eller lenge (ref 24-timers) du skal løpe, og hvor mye av løpet du til enhver tid har igjen. Det vet også menneskene rundt, og de viser sin anerkjennelse av prestasjonen, og motiverer deg til å fortsette, med jubel og rop underveis.

Å neida, det er selvfølgelig ikke bare "fryd og gammen" å være med i løp. Spørsmålet "hva i... er det jeg driver med?" dukker opp i så godt som alle løp jeg deltar i. Det er øyeblikk og/eller perioder med ren og skjær motvilje som krever dype dykk i viljestyrkens svikefulle, mørke vann. Med varierende hell.

Men så er målstreken der. En siste innsats, og så er det gjort. Ferdig. Prestasjonen er tilbakelagt og helt avsluttet. Er man ekstra heldig får man en medalje som fysisk bevis på nettopp det.
London Marathon: Skuffelse og glede.
Total svikt underveis, men med medaljen rundt halsen ble alt greit.

Graden av lettelse og lykkefølelse er for mange uløselig knyttet til tiden (eller distansen) som klokken viser ved målgang, men uavhengig av det er man en erfaring - og "krigshistorie" - rikere.

Janicke
Løps- og medaljeavhengig

mandag 3. desember 2012

24 Reasons to Run - #3

En stor andel av tiden tilbringes på jobb, men kontorlandskap kan liksom aldri konkurrere med det som finnes utenfor kontorveggene:

Reason to run #3
The great outdoors.

Løping er ypperlig for å oppleve vær, vind, lys, mørke, varme og kulde: Stjernekikkende løping i bekmørk vinterskog. Lyden av taktfast jogg i kram snø. Blikkduell med et firbent vesen - og adrenalinhopp når de mer ustabile av dem (grevling, elg) dukker opp ukomfortabelt nære. En stille tur alene gjennom søndagssoloppgang. Plaskende løping i silende regn og viljeutfordrende kaving gjennom drivende snøvær. Eller...
... soloppgang over snødrysset åkerlandskap,

... spennende, uværstung sommerhimmel - "Blir det torden tro?"

... fargerik og fuktig høst,

... tett morgendis i lovende oppløsning,

... speilblank sommerdag,

og klassisk, gjennomvåt norsk sommer.

Det finnes der ute - hver dag, hele året. 


Janicke

søndag 2. desember 2012

24 Reasons to Run - #2

Desember er en travel måned. Ukedagene spinner avvgårde, og helgene er et sammensurium av jobb, diverse juleavslutninger og julebord, førjulstreff med venner og familie og julestri. Har man barn, og har gått i baret på å sette igang med gavekalender, krever bare den biten alene minst et halvt dagsverk i innkjøp og pakking. Så er det viktige tradisjoner som skal opprettholdes; En juleforestilling man bare må se, kaker som bare må bakes - selv om det ikke nødvendigvis er noen som dyrker tradisjonen å spise dem. I enda større grad enn ellers er den koselige førjulstid fylt til randen. Og så skulle man helst ha trent litt også...

Det er her grunn nummer to kommer inn:

Reason to run #2
"Jeg forventer effektivitet!"

Det er ingen annen idrett som gir så mye treningseffekt på så lite tid som løping. Fra tidspunktet man bestemmer seg for å trene til man er ferdig dusjet og tilbake i sivil igjen kan det være snakk om så lite som 45 minutter for en klart godkjent økt - litt avhengig av hvor mye tid man behøver for å returnere til presentabel sivil naturligvis.

Løpere slipper å bruke dyrebar tid på å komme seg til og fra treningsstedet. Dermed slipper man også å planlegge i forkant, og å pakke med seg utstyr og skiftetøy. Man behøver heller ikke å forholde seg til åpningstider, treningstimer eller andre menneskers tidsskjema. Og man behøver ikke smøre, pumpe eller gjøre andre former for forberedelser.

Det er bare å snøre på seg skoene og komme seg ut!
"Hit the ground running."

Selve økten oser også av effektivitet. Vel ute kommer pulsen kjapt opp i fart og holdes høyt gjennom hele økten. Man kan justere farten for å senke eller høyne hjertets takt, men det er ingen virkelige hvileskjær i løping; Man kan ikke trille eller gli frem, det må jobbes hele veien. Hjertet pumper og kalorier forbrennes i godt tempo enten det går rett frem, opp eller ned.

Løping er også en treningsform man kan effektivisere ytterligere ved å kombinere med andre ting man må eller skal uansett, som for eksempel å løpe til eller fra jobb. Ett annet dagsferskt eksempel: Løpe og hente bilen man lot stå igjen etter en hyggelig kveld med venner.

Det får ikke blitt mer effektivt enn det. (c;

Janicke

lørdag 1. desember 2012

24 Reasons to Run - #1

Julekalenderens tid er her! Mens barna forventningsfullt har hatt nedtelling til den store premiere-dagen (det kommer vel snart en kalender for den nedtellingen også) har det de siste ukene strømmet inn mail- og facebook-invitasjoner til den ene julekalenderen etter den andre. De 24 lukene skal visstnok skjule både fristende tilbud og utrolige premier. Det er klart det er stas, men jeg har blitt litt for blasert til å la meg rive med.

I år går jeg for en utfordring i steden. 

Løpere får ofte spørsmål om hvorfor vi løper. "Hva løper du til?" eller "Hva løper du fra?" Som regel lirer jeg av meg noen mer eller mindre flåsete svar - alt etter som hvor interessert den som spør faktisk er -  men spørsmålet om hvorfor løpingen har blitt så viktig er et tilbakevendende og hjerne-pirkende tema. Årets julekalender er derfor: Å finne 24 grunner som hver og en bidrar til å motivere meg til å løpe videre. Og enten vi jogger, løper eller ønsker å komme igang med jogging/løping, er vi ganske like, så kanskje disse grunnene også kan motivere flere gjennom denne lite løpevennlige tiden av året. 

Reason to run #1
Fordi vi kan.

Ok, det er mye vi kan gjøre som vi ikke gjør, og absolutt ikke bør gjøre, men å løpe er en så grunnleggende egenskap. Historisk sett har løping vært ekstremt viktig i jakt, flukt og transport. 


Barn løper så snart de (nesten) mestrer det. Hvor mange ganger har man vel ikke betraktet smårollinger som nylig bare kunne stabbe seg frem, plutselig gi gass og kjøre på praktisk talt raskere enn beina kan bære dem. Gjerne ned en bakke. Så står man der apatisk (dersom man har kalkulert at avstanden er for stor for en rask redning) og vet at dersom man løper etter for å redde barnet fra et uunngåelig fall, vil den lille kamikaze-løperen bare forsøke å løpe enda litt fortere (flukt-instinktet) og gjerne også forsøke å se bakover for å ha kontroll på "trusselen" samtidig. Snakk om adrenalin-kick!

Men selv om denne overivrige løps-starten åpenbart medfører høy risiko i seg selv, så har det å kunne løpe vært så viktig for oss at det er en risiko vi (selvfølgelig fullstendig intetandende i den alderen) uansett tar. 

Vi trenger kanskje ikke løpingen av de samme grunnene som før, men når kroppene våre nå er konstruert så komplekst og fantastisk for å kunne løpe, og for å kunne løpe lenge, så er faktisk dét en veldig god grunn helt på egen hånd. 

Dessuten gjør det oss i stand til å løpe til toget (bussen, båten, flyet) uten at vi ender opp med å pese og svette gjennom dagens antrekk etterpå. Og vi rekker det toget. (c;

Janicke