Fem før førti

Det handlet ikke om å være den første, største eller beste. Det var ikke snakk om å krysse sydpolen på truger eller sykle kloden rundt på enhjuling. Målet  for denne ivrige, tidsklemte mosjonist var bare å fullføre fem forskjellige maratonløp før førtiårsdagen den 19. november 2012, men tiden begynte å bli knapp...

"Fem før førti" ble først tenkt, og beskrevet på denne blogg (Au da - der kom våren gitt) i mars 2009. Den gang var det rikelig med tid. Hvorfor det plutselig ble betydelig dårligere tid på akkurat samme oppgave - ingen fremdrift fra målet ble satt til 2011- kommer frem i beskrivelsene av maratonløpene litt lenger ned.

Men, fem maraton før førti? Hvorfor? Et betimelig spørsmål som besvares her som en påminnelse for meg selv om...eh...når det butter:

1. Sikre fortsatt trening - Å trene er viktig, og når man nærmer seg førti blir det stadig viktigere. Ved å løpe jevnlig kan man unne seg litt ekstra uten at det umiddelbart fører til eksplosiv oppgang i buksestørrelser: Leve godt og lenge! Dette burde kanskje være motiverende nok i seg selv, men det blir for ullent, langsiktig og vanskelig å måle (bortsett fra på buksestørrelsen). Målene må være konkrete og gjerne litt hårete.

2. Å være en løper - En person som ønsker å anse seg selv som en skikkelig løper behøver ikke å løpe en maraton for å bevise det, men det hjelper. Jeg vil kjenne at kroppen er sterk og utholdende, og at den kan føre meg langt for egen maskin.

3. Eventyr - Samtlige løp, og spesielt løpene som innebærer reise, byr på nye opplevelser. Én ting er omgivelsene, man får også nytt innsyn i sitt mentale landskap...

Dette er de fem løpene:

Maraton #1: ING New York City Marathon, 2007
Jeg hadde fått datter nummer to. Kroppen var dvask, utrent og hadde akkurat bikket over til overvektig på BMI-skalaen. Trange klær var en konstant påminnelse (å kjøpe større størrelser var uaktuelt). Det lå et slør av mild identitetskrise over den merkelige nye tiden som tobarnsmamma. Jeg var mamma, men utenom det? Hvilke ting var jeg opptatt av utenom bleieskift og familielogistikk? Hvilke drømmer og mål hadde jeg? Antakelig ganske vanlige tanker i denne epoken av livet.

Blant de tingene jeg etterhvert klarte å identifisere av interesser som jeg tross alt hadde hatt og kunne tenke meg å gjenoppta var løpingen. Tredemølle ble anskaffet, og den tunge opptreningen var igang. En venninne snakket om maraton, og vi synes begge det virket helt vilt og fantastisk kult men altfor stort. En gang i livet dog... og i så fall i New York. Noen måneder senere var depositum innbetalt. Vi var skrekkslagne! Det ble ikke enorme mengder trening men så var ambisjonene også ganske moderate.
1. Overleve
2. Fullføre
3. Fullføre på mindre enn 4 timer

New York City Marathon. For et eventyr! Jeg ville ikke vært det foruten, men for et slit. Den berømmelige veggen møtte jeg ved 20 kilmeter. Det var altfor tidlig! Jeg hadde holdt mye lenger enn dét under trening. Å slite hver eneste av de siste 22 kilometer på hardt tilkjempet vilje var egentlig ganske fælt, men på mirakuløst vis kom jeg inn på rett under fire timer. Om noen hadde spurt om jeg skulle løpe flere maraton ville svaret vært et rungende "Nei" i flere måneder etterpå.

Noen av feilene jeg gjorde:
  • Trasket og gikk, og var skikkelig turister i byen dagen før løpet. 
  • Hadde ikke planlagt matinntaket kvelden før løpet før det knapt var mulig å finne bord på byens restauranter. 
  • Rakk ikke å justere til rett tidssone og sov korte og dårlige netter. 
  • Hadde ikke trent på å ta energigel'en jeg hadde tatt med, og endte med å kaste dem. 
  • Altfor ivrig i starten; løp slalom mellom løpere og opp og ned fortauskanter for å komme fremover.
Dette var den eneste maratonerfaringen jeg hadde da jeg bestemte meg for å løpe fire til... Hmmm

Dato: 7-nov-2007
Primært mål: Overleve
Sekundært mål: Fullføre
Tertiært mål: 4:00:00
Resultat: 3:57:53


Maraton #2: BMW Berlin Marathon 2011
Etter New York tok det lang tid før joggeskoene ble snørt på i det hele tatt. Men man kan ikke kalle seg løper om man ikke løper, så ved inngangen til 2009 havnet Berlin Maraton blant nyttårsforsettene. 

Treningen gikk greit, selv om det ikke var snakk om de store mengdene. Utpå sommeren kom løpsformen smygende, inntil det på slutten av en rolig tur skjedde "noe" i den ene hofta. Etter dette ble det vondt å løpe. Noen spede forsøk og litt googling senere - men ingen lege/fysioterapeut eller lignende (ja, krass selvkritikk) - ble Berlin Marathon 2009 lagt på hylla. Skuffelse

Løpeskoene ble liggende på hylla enda noen måneder, men ved nyttår våknet kamplysten på nytt (er en "sucker" for nyttårsforsetter) og hofta ble lurt med på stadig lengre og mer oppløftende testturer. Snart stod Berlin Marathon oppført i kalenderen igjen og treningen ble intensivert. Denne våren og sommeren ble det løpt flere kilometer enn de ti foregående årene til sammen. Langt og kort, fort og rolig. For første gang begynte jeg virkelig å føle meg som en ekte løper, og det begynte å se ut som om drømmen om en gang å løpe maraton på 3:30 kunne nås.

For å gjøre en lang historie brutalt kort; det ble ingen maraton i Berlin i 2010 heller. Fem dager før løpet fikk jeg telefon fra fastlegen om blodprøvesvar med verdier som tilsa at jeg tok det helt med ro. Den absolutte nedtur!

Alle gode ting er tre, sies det. Etter å ha kommet over den verste skuffelsen (og frykten for alvorlig sykdom) kom treningen igang på ny. Mer innbitt enn noen gang ble startlisens til Berlin Marathon betalt. Med unntak av noe ubehag så det omsider lyst ut, og denne gangen kom jeg meg både til start- og målstrek i Berlin.

Dato: 25-sep-2011
Mål: 3:30:00
Resultat: 3:34:04
Løpsrapport: Ich habe noch einen koffer in Berlin


Maraton #3: Virgin London Marathon
London er en favorittby, og familien har lenge snakket om å besøke byen sammen - store og små. Hva var vel da bedre enn å kombinere maratonløping med familiekos? Er klar over at det finnes et vell av gode forslag på det spørsmålet.

Løpet var fulltegnet da jeg bestemte meg, men en fordel med å være "international runner" i de store løpene er at det ofte er lettere å få plass enn for de som bor i landet. Man må riktignok kjøpe deler av reisen gjennom reisebyråene som har lisensene, men så får man også nyttig service med: felles dagen-før-jogg, transport til startområdet med mer.

Når maratonpåmeldingstanke konverteres til handling i løpet av fem minutter opplever man en effekt som best beskrives som "skrekkblandet fryd". Men skulle det bli fem før førti var det bare å hoppe i det, og selv om det ble en tøff oppgave krysset jeg Londons broer når jeg møtte dem.

Dato: 22-apr-2012
Mål: Raskere enn i Berlin
Sekundært mål: 3:20:00
Resultat: 3:39:56
Løpsrapport: London Marathon, skuffelse og glede


Maraton #4: Stockholm Marathon
Egentlig skulle marathon nummer tre løpes i Kina i november 2011, men dagen før løpet kom det frem at Xi'an International City Wall Marathon ikke hadde den fulle maratondistansen. Det ble i stedet en halv maraton i Kina. Plutselig var jeg et stykke etter skjema igjen - og det ble litt mer spenning i prosjektet.

Erstatningen ble Stockholm Marathon, et løp som har stått på listen over ønskemaraton en god stund. Ulempen med å velge dette løpet var at det arrangeres bare en drøy måned etter London. På forhånd hadde jeg derfor delvis bestemt meg for å løpe uten å tenke altfor mye på klokka. Den avgjørelsen ble forsterket av at Stockholm bød på det verste juniværet siden 1928. Kanskje nettopp derfor ble det den desidert beste maraton-opplevelsen så langt. 

Dato: 2-jun-2012
Primært mål: 3:45:00
Sekundært mål: 3:30:00
Resultat: 3:38:26
Løpsrapport: Eufori i Stockholm


Maraton #5: Oslo Maraton
Mange løp ble vurdert for å få på plass denne siste:
  • Oslo Maraton - Fordi den var så nære og ville kreve minimalt innhugg i lommeboken. Traséen virket imidlertid veldig kjedelig...
  • TUI Marathon Palma - Som ivrig Mallorca-turist fristet dette løpet fordi det ga mulighet for en ekstra Mallorca-miniferie.
  • Amsterdam Marathon - Hadde hørt at dette er et fint løp. Det er forholdsvis nære (og i samme tidssone). Dessuten har jeg aldri vært i Nederland (Schiphol teller ikke), så det er egentlig på tide.
  • München Marathon - Vet ikke mye om dette løpet, men det ser artig ut med lederhosen og bayerske kjoler, og så er jeg glad i Tyskland. München skal være veldig fint, atter en gylden anledning til å kombinere miniferie og maratonløp.
  • Budapest Marathon - Positive rykter både om byen og løpet.
  • Venice Marathon - Det må jo bare være veldig flott! Aldri vært der heller...
Men når valget til slutt falt på Oslo føltes det som det eneste rette. Det ble på en måte å ta hele prosjektet hjem - og selv om traseen er nokså kjedelig så er den flat og man få litt støtte fra kjente langs løypa. Dessuten tror jeg fordelene ved ikke å være på reise, og dermed sove i egen seng og kunne forberede seg hjemme, er av betydning.

Basert på den gode erfaringen fra Stockholm ble endelig plan om måloppnåelse av "Lettbenthet" (maraton sub 3:30) lagt: En plan for Oslo, og den vanskelige hvilen. Målet ble ikke helt nådd, men opplevelsen i Oslo ble allikevel enda bedre enn Stockholm.

Dato: 22-sep-2012
Mål: 3:29:30
Resultat: 3:32:11
Løpsrapport: ...og fem!

Dette var - målet, planen og gjennomføringen. Reisen har vært et langt, lærerikt, morsomt, frustrerende - og livsendrende - eventyr. Og det er vel ganske lovende når jeg nå, dagen etter Oslo, drodler med tanken om kaste meg på Jessheim vintermaraton som går dagen før førtiårsdagen. Seks før Førti ville jo vært konge!


Don't think, Run!

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jessheim Vintermaraton 18.11.2012. Fint løp. Kjempekontrast til Berlin. En og annen ku er tilskuer, en reise innover i sinnet er ikke dumt.

lettbent sa...

Hei, og takk for tips! Ja - kanskje det. Vurderer i stadig større grad en norsk maraton. Det ville definitivt gjort det veldig spennende å ta den femte maratonen dagen før 40-årsdagen! En kontrast til alle de foregående egentlig - og kuer er jo jeg som bor i Ski vant til. Helt ålreite de, hehe.

Heming Leira sa...

Kom igjen Janicke! Still opp på Jessheim. Jessheim Vintermaraton har alltid vært et løp for de "garvede løperne". Jeg husker ennå en gang langt bak i tiden, før jeg fikk bil. Tilbake på 90-tallet. Klokka var rundt 7 eller før om morran. Jeg under 40 år og gamle gubber med matpakke i matpapir satt med auelokk nesten igjenklistret på toget til Jessheim, nesten de eneste passasjerene. En egen stemning. Under de løpene var garderobeforholdene ganske uslen. Vi som løp maraton kom til de gamle dusjene og opplevde at alt det varme vannet var tatt av halvmaratonlløperne. Bli med Janicke!

lettbent sa...

Ajajaj, du må ikke skrive slikt Heming. Jeg skal ha nærmeste familie på middag den søndagen, men nå begynte tankene å kverne om hvorvidt det er mulig å gjøre begge deler. Hadde det bare begynt litt tidligere på dagen... Maraton starter 11 - litt tøft å være i Ski og ta imot gjestene kl 15. DET hadde vært litt av en pers. Hmmm. Tenker så det knaker. (c;

Jørn Aaberg sa...

Veldig artig og motiverende lesning. Har akkurat begynt å løpe litt etter egentlig å ha vært syklist i alle år. Konen har også begynt å løpe og har store mål for sesongen.

Håper ellers alt er vel, lenge siden sist - hils gamle Mandatum-folk om du ser dem :)

lettbent sa...

Hei Jørn! (c:
Velkommen over til løpingen! Flotte idretter begge deler men løping er så enkelt. Håper både du og fruen også finner den store gleden løping kan by på.

Lenge siden sist Mandatumerne møttes nå, treffer sjelden noen heller. Vi har ha stående avtale om å hilse dersom vi treffer noen, hehe.

Groa sa...

Hei :-)

Jeg skal springe min andre maraton i morgen, og leser gjennom bloggen din for å sluke alle tips :-)

Nå ble jeg spent på om det ble Jessheim maraton + besøk og familiemiddag etterpå ? :-)

Det er utrolig hva man klarer å "putte" inn på en dag når man bare vil :-)

lettbent sa...

Hei Gro,

Lykke til med løpet i morgen! Eller i dag, får vi vel si. Det blir ikke noe Jessheimløp for meg. Av og til må familien komme foran. Det er nok ekstra lett ta den avgjørelsen når kroppen opplagt har godt av litt hvile. (c; For meg er neste milepæl Tokyo Marathon, så hva som skjer nå - løpemessig - er ikke så viktig. Men, jeg følger jo spent med på hvordan andre gjør det i løp disse ukene. Veldig spennende!
(c;