lørdag 25. april 2009

Kontraster

Fra storbyen Berlin, med 3,5 millioner mennesker, enorme mengder monumentale bygninger, åpne plasser og et tettvevd nettverk av gater og stier er kontrasten stor til mitt lille hjemsted som utrolig nok har bystatus; Ski i Ski kommune. I norsk målestokk er ikke Ski, med 12.ooo innbyggere i selve byen og i underkant av 30.000 i kommunen, et spesielt lite sted. Det blir imidlertid nokså sprøtt å bruke samme betegnelse om storbyer som Berlin og småbyer som Ski. Kontrasten er enorm!

Det ble tid til en løpetur til i Berlin før hjemreisen så jeg fikk sett enda mer av bygg, plasser og severdigheter jeg har lyst til å utforske når jeg kommer tilbake neste uke på en fire år forsinket 5-års bryllups-langweekend. Ettersom tiden var begrenset og jeg har mistet enhver tillit til egen retningssans og orienteringsevner fant jeg det best å løpe der hvor man har tydelige punkter å orientere ut i fra (Brandenburger Tor, Siegessäule, hovedgatene igennom og Spree). Solen var ikke å se denne morgenen, men temperaturen var behagelig likevel.

På vei forbi Berlin Zoo

Turen gikk blant annet forbi deler av Berlin Zoo, som forøvrig ser ut som en særdeles flott dyrepark - midt i sentrum. Det er i grunn veldig sjelden det er fare for å bli spyttet på av lamaer når jeg er på løpetur, men i Berlin er det fullt mulig. Heldigvis var de et stykke unna og lot seg ikke affisere av forbipasserende.

Kontraster; Riksdagsbygningen

På nordsiden av Tiergarten løp jeg østover langs Spree og passerte Riksdagsbygningen, som er utrolig flott restaurert, og det omfattende holocaust monumentet. Det skal studeres nærmere neste uke.

Tilbake i mitt lille Ski fortoner omgivelsene seg noe annerledes enn den store, historiske og travle Berlin.


På tross av at jeg i dag løp i sentrale strøk var det knapt folk å se (riktignok forholdsvis tidlig lørdag morgen), og på tross av at jeg har løpt rundt hele "Skibyen" - som knapt er større en Berlins bypark - har jeg ikke sett et eneste bygg som jeg er fristet til å bruke ordet "monumentalt" om. Natur og bondelandskap derimot, det har vi en del av. Ikke så galt det heller når det er badet i gylden morgensol og lett dis.


Om jeg skal konkludere på noe vis, så får det vel være "Ja takk, begge deler". Det er nettopp kontrastene som gjør livet - og løpeturer hjemme og borte - så spennende.

Ja9que

tirsdag 21. april 2009

Ich bin ein Berliner!

Lykke! Morgentur i Berlin. Byen er i full blomst og solen skinner fra helblå himmel. Har fått med meg både Brandenburger Tor, Riksdagen, en del av Spree, Tiergarten, Sigessäule - og mye mer - på en drøy time!

Brandenburger Tor, badet i morgensol.

Berlin er en veldig flott by å løpe i! Tiergarten er et naturlig valg - stor park med mange stier og langs Spree så det ut til å være "løpevei" på begge sider gjennom byen. Fantastisk flott!

Spree og Bundeskanlzleramt - gangvei på begge sider.

Selvfølgelig var det også spennende å vite at enkelte deler av det jeg løp i dag skal jeg løpe igjen den 20. september i Berlin Marathon. Hjelp!

Mens min Garmin fikk (og holdt) kontakt med satelittene kjapt, har jeg åpenbart ikke kontakt med satelitter i det hele tatt. Jeg tror virkelig på at kvinner er dårligere til å navigere enn menn. Felles med menn har jeg imidlertid aversjonen mot å spørre noen om hjelp... Siste delen av løpeturen ante jeg at jeg var i nærheten av Den Nordiske ambassaden (hvor jeg giftet meg en varm junidag for 9 år siden) og fikk lyst til å ta en titt. Etter å ha studert det medbrakte kartet nøye ga jeg imidlertid opp, krysset veien og så litt nærmere på bygningen som lå der. Det minnet da veldig om...hmmm...joda, det var baksiden av nettopp den felles nordiske ambassaden.

Den felles Nordiske ambassaden i Berlin.

Et ordentlig hyggelig gjensyn. Men det at den lå der ga meg også et hint om at jeg ikke var helt der jeg hadde tenkt å være ut i fra kartet - og derfra ble det mye navigeringssurr. Takk og lov at jeg har lært av mine tidligere turer i storbyer og har med kart i alle fall. Jeg kom meg omsider tilbake til hotellet - like lykkelig tross mange strafferunder - etter 12,75 km. En perfekt start på dagen!

Ja9que

søndag 19. april 2009

Den første nedturen; "Og opp igjen!"

2009 har vært et veldig godt treningsår, og jeg gledet meg til påsken hvor planen var å øke formen ytterligere. I stedet ble det motsatt. Lørdagen som innledet påsken kom jeg meg ut i otta, slik at jeg skulle rekke en tur før avreise (som gode nordmenn skulle familien til fjells). Halsen føltes ikke god og ute var luften kjølig og veldig fuktig. Skitt au. "Half woman, half nutter" tenkte jeg - mitt motivasjonsmantra for løpeturer i dårlig vær.

Løpeturen gikk veldig bra: tolv kilometer på 1:03 før klokken åtte. Utover dagen aner jeg at jeg skal straffes for min standhaftighet. Halsen tykner og stemmen begynner å ligne en kråkes. De neste dagene blir stemmen borte. Hals og bryst føles tett, og det er tungt å puste allerede ved mindre anstrengelser. Løping er ikke aktuelt resten av uken. Først lørdag en uke senere kommer jeg meg ut igjen, men det er så tungt så tungt. På tross av forverring igjen drar jeg meg rundt en ny tur dagen etter, og dagen etter. Men da var den stillesittende og godterifylte påsken over. I stedet for en hærlig, treningsintensivert, kondisjons- og styrkebringende påske har formen gått ned (og vekten opp - det kjenner jeg på buksene).

Fire hektiske arbeidsdager og en helgedag senere er jeg ikke videre imponert over meg selv. I går, lørdag, ble det riktignok en tur før frokost sammen med min far og hans kone, men bare skarve syv rolige kilometer. Så, NÅ er det på tide å ta seg sammen! Komme seg opp på hesten igjen før den løper av sted uten meg. Unngå at det jeg har bygget i år ikke raser sammen som et dårlig montert korthus. I dag blir det langtur!

I morgen reiser jeg til Berlin i forbindelse med jobb, og da skal jeg teste deler av høstens store utfordring! Jeg gir meg f**n ikke så lett! Fem før førti, fem før førti, fem før førti... YESS!

J