En nydelig, sommerhelg går mot slutten. Klokken ni om kvelden er det fortsatt lyst som om dagen. Gresset er nyklippet, barna er i seng, kinnene er varme etter en dag i solen og magen er mett av hjemmelaget rabarbrapai, vaniljeis og jordbær som vi serverte til gode venner i dag.
Treningsmessig har helgen vært ok. Begge planlagte økter er gjennomført, men det var veldig tungt igjen. Lørdag løp jeg ut før frokost, rundt halv åtte. Det er ikke uvanlig at det er seigt å komme i gang på morgenen, men det hjalp nok ikke at kvelden i forveien ble tilbrakt på Aker brygge med venninner eller at natten ble for kort. Jeg var veldig nær ved å snu etter 200 meter, men etter cirka fem kilometer gikk det bedre.
Idyllisk morgenstund på tung tur.
At langturen på søndag ble så tung var mer overraskende. Etter over syv timers søvn (sjeldent) og en passe stor frokost burde det ha gått greit. Jeg var motivert for tur, iført løpeskjørtet og den knallgule singleten jeg kjøpte i Götebort, drikkebeltet ladet med to flasker vann og en med eplesaft (kjekt å ha når det røyner på), og iPhone med Spotify-musikk.
Nedturen startet da jeg trykket på på-knappen på min kjære Garmin 305. Ingen reaksjon. Jeg trykker igjen, men det velkjentet, litt sure, oppstartspipet uteble. Uforstående trykket jeg en tredje gang og klemte knappen godt inn - lenge - før jeg måtte se sannheten i øynene; Garmin var død! Hvordan kunne den være det? Den hadde jo ligget i laderen hele morgenen og vist "Batterilading ferdig" når jeg tok den på meg. Jeg håpet at den allikevel på mystisk vis bare var utladet. Men hva med løpeturen? Planen for dagen var å løpe nye veier og la Garmin fortelle meg når jeg kunne begi meg hjemover. iPhone app'en RunKeeper ble erstattningen. Den er en dårlig match med Spotify, men jeg måtte komme meg avgårde. Det var bare tre timer til vi skulle få besøk.
Jeg elsker elektroniske dingser, men det er noe herk når det skjærer seg. Dette, og spesielt den nagende følelsen av det var noe alvorlig feil med Garmin, tok energi i dag. Ingen "second wind", bare tungt. Det var varmt, men ikke plagsomt, og runden var fin. Håper på å løpe den igjen med litt friskere løpsform.
Tømmerstabelen var rene skulpturen mot den blå himmelen.
Leonardo Da Vinci-broen. Flott bro på en litt merkelig plass.
Jeg hadde gitt opp Garmin i ettermiddag. Det så ut til at den hadde tatt kvelden for godt. Lading og alskens trykking på knapper hadde null effekt; skjermen var og ble grå uten en eneste pixel sort. Lykken var derfor stor nå jeg på kvelden mismodig kikket på den igjen. Den hadde blitt liggende i laderen og endelig viste displayet "Batterilading pågå" (jeg har irritert meg over den manglende r'en tidligere, men nå var det en veldig kjær "setning"). Aaah, hvilken lettelse! Håper, håper, håper den er tilbake i god gammel form på neste treningsøkt. Løpeturen blir ikke det samme uten!
I morgen er det mandag og ny uke. Det blir hjemmekontor, men på grunna av streik blir det med tre fem- og seksåringer i huset. Det kan bli interessant...
Janicke