Testing utenfor komfortsona

De siste årene har jeg vært så heldig å få teste en del forskjellige løperelaterte produkter. Løpesko, løpesokker, KT-tape, løpe-/skihansker, løpejakker og mer til. Det er gøy å teste, men det tar også en del tid når produkter skal bedømmes rettferdig, ærlig og skikkelig.

For tiden tester jeg for eksempel en mengde løpe-/sportsbh'er. Rundt tjue stykker skal løpes med, vaskes, og så løpes med igjen. Deretter skal hver og én vurderes og beskrives. Hva er bra? Hva er mindre bra? Hvilken er best? Gøy, men tidkrevende. Når det i tillegg skal filmes og fotograferes kan slike teste-oppdrag kreve et steg, eller fem, utenfor komfortsonen.

Jeg var heller ikke fullstendig komfortabel da et nytt løpeplagg skulle testes på gårsdagens løpetur. Som en av de heldige utvalgte på Team Løpeskjørt.no får jeg av og til teste noen av Løpeskjørt.nos produkter. For eksempel caps.

Kul caps.

Min om lag ti år gamle løpecaps er utvasket og frynsete, så det passet ypperlig med en ny caps. Ikke bare er det genialt for skjerming mot sol, det skjermer også godt mot regn. Det er jo ikke noe problem å løpe i regnvær, men det er veldig irriterende og ubehagelig når det pisker mot, eller renner ned i, øynene. En caps løser problemet.

Denne capsen, kalt Race Day, fungerer akkurat som den skal. Skjermen er stor og...vel...skjermende og stoffet er tynt med god ventilasjon. Størrelsen justeres enkelt og greit med borrelås på strammebåndet. Den gamle capsen havner i søpla nå.

Å teste caps er jeg dog rimelig avslappet til. Det var ikke den som var utfordringen på gårsdagens tur. Der dreide det seg om et hittil uprøvet type plagg! Det er ingen hemmelighet at skjørt lenge har vært et favorittløpeplagg. I sommersesongen bruker jeg knapt annet. En løpekjole derimot.

Dare to wear? Feighetsmoment én: Har aldri sett noen andre løpe med kjole.

Feighetsmoment to: Ettersittende strechplagg over mage og rumpe... Hjelp!

Det hadde antakelig vært "tryggere" med en helsvart løpekjole, men kjolen Wonder Girl Dress med Aberdeen print så så flott ut på modellen på løpeskjørt.nos nettside. Modell er modell. Det er noe ganske annet å ha den på selv - og å granske det hele i speilet med selvkritisk blikk.

Produktvurderinger skal dog ikke påvirkes av et utfordret selvbilde. Fakta: Kjolens fasongen er kjempefin, og den innsydde bh'en har en smart lomme i fronten. Praktisk for oppbevaring av små, flate ting som for eksempel kort, penger, eller en liten musikkavspiller. Kanskje til og med en telefon, men det har jeg ikke forsøkt. Min kjole er i (amerikansk) small og bh'en skulle passe for A-, B- og C-størrelse. Jeg bruker vanligvis B og synes at bh'en fungerte bra, selv om den godt kunne ha vært et hakk tightere.

Ettersom selvtilliten var utfordret ble den første testturen lagt til mindre folketette områder: Skogen.

Neida - ikke i nødvendig ærend, bare et illustrasjonsbilde på at den

første løpekjoletesten ble utført i det (forholdsvis) skjulte. 

Så langt har alle løpeskjørtene jeg har brukt - og sett - hatt en innebygget tights. Det hadde naturlig nok blitt knotete å få på seg en kjole med tilsvarende tightsløsning. Her må man ordne noe selv. Jeg forsøkte først en vanlig, kort løpetights under, men synes det ble for klumpete med tykk strikk rundt livet når kjolen er såpass ettersittende og "avslørende". Det beste er nok en nettere type tights enn de jeg har, eller bare en løpetruse. Man vil jo helst unngå tydelige sømmer som vises gjennom kjolen.

Ok da! Tester man så må man vel vise produktet også. 

"Avslappet" posering.

Etterhvert som kilometer ble tilbakelagt slappet jeg mer av, og den siste delen langs bilvei ble forsert uten alvorlige kvaler. En løpekjole ser tross alt ikke stort annerledes ut enn en tettsittende topp og skjørt i samme mønster.

Til syvende og sist er konklusjonen (etter første tur) at det å løpe med kjole er særdeles komfortabelt. Fysisk sett. Den er helt uten ubehagelige strikker eller sømmer så det kan umulig være noe som over tid vil kunne gnage. Det er absolutt mulig at kjolen får bli med på maraton en dag.

Jeg må bare bli litt tøffere først.

Janicke

58 dager

I løpet av 58 dager skal det gjøres. Form, styrke og tempo skal opp (og det hadde definitivt ikke gjort noe om vekten gikk litt ned). I 58 dager skal jeg være knallhard og gjøre alt det som gjøres må, for jeg har skrekkelig lite lyst til å reise hjem fra Berlin uten ny maratonpers.

Antall løpsdeltakelser har gått drastisk ned i år, men det har definitivt ikke skortet på store løpsopplevelser der jeg har deltatt. Fra ultradebut på Bislett 50K, via rystende besøk i Boston, til spektakulært eventyr i fjellheimen under Rallarvegsløpet. Heftige saker! Når det gjelder tidsmål har imidlertid årets viktigste løp hele tiden vært Berlin.

Merkelig nok lå ikke Rallarvegsløpet i Marius Bakkens hundredagers-program mot maraton. Dermed inneholdt ikke programmet en uke restitusjon etterpå heller. Den innvilget jeg selv. Beina føltes helt fine allerede to dager etter løpet, men å løpe intervaller i varmen på Korsika var ikke fristende.

Minne fra Rallarvegen.

Og selv om beina føltes fine så er det ingen tvil om at drøye åtte mil på to dager krever sitt. Tre dager etter Rallarvegsløpet oppdaget jeg en relativt stor (fullstendig smertefri) hevelse oppå den høyre foten. Aner ikke hva det kan være, men regner med at turen over fjellet har irritert noe inni der. Heldigvis har den ikke hindret meg på noe som helst vis, og etter to uker er hevelsen nesten borte.

Selv om det ikke ble intervaller på Korsika så ble det en morgentur hver dag. Å være a-menneske er en stor fordel når det kommer til løping på steder hvor temperaturen bikker tretti før ti på morgenen.

PING! Lysvåken grytidlig også i ferien.

Stort sett var jeg ute av hotellrommet rundt syv. Det gikk overraskende fint å løpe i 25 - 28 grader og sol. Tror faktisk - utrolig nok - at Rallarvegsløpet forberedte meg litt for å løpe i varmen. Men hjelpes som man svetter, både underveis og etterpå, og så tørst som man blir! Jeg hadde alltid med noen euro til vann.

Har i grunn sansen for å måtte dukke under oliventrær på løpeturer.

Tror i alle fall at det var oliventrær...  Hmm. Samma det. Eksotisk uansett.

 Fascinerende funkiskirke. Stygg og vakker på én gang.

Skal, skal ikke? Forsøkte et stykke, men da stien i

grøfta forsvant valgte jeg å snu. Selv om det ikke regnet.

Uken på Korsika ble en real restitusjonsuke. Det meste av tiden lå vi henslengt i solsenger ved bassenget, eller på fargerike Korsikahåndklær på stranden. 

Restitusjonsuke under parasoll.

Om man ser bort fra løpeturene bestod treningen i å smøre inn kropper med solkrem (aftersun på kvelden), løfte boken til over hodet, snu seg fra rygg til mage, forflytte seg fra hvileplass til nedkjøling i basseng eller hav, eller fra hvileplass til sted for inntak av næring. Nok til å gjøre en rastløs sjel...vel, VELDIG rastløs. Så etter en deilig familie- og venneferie, med godt ladede batterier, oppbygget D-vitamin-lager - og man er ivrig på å komme igang med spennende jobboppgaver - var det helt greit å reise hjem også. 

Virkelig sommerlige sukkertøy av noen løpeskjørt! 

Pink Treehugger og Run Bow fra løpeskjørt.no.

At det lå en pakke fra løpeskjørt.no i postkassen gjorde hjemkomsten ekstra hyggelig. I sommer har jeg knapt løpt i annet enn skjørt, så garderobeutvidelsen var helt nødvendig. Det er heller ikke til å komme fra at nye løpegreier både gleder og motiverer til innsats. 

Og med det skal jobben gjøres. Om 58 dager skal maratonpersen knuses! Sagt er sagt. Bordet/bloggen fanger.

Janicke