lørdag 30. januar 2010

iPadify me, please!

Det var noen minutter jeg var litt skuffet. Steve Jobs ga oss akkurat det vi forventet, og akkurat det var ikke som forventet. Forventningen var at forventningene skulle innfris - og enda litt til. Derfor kjente jeg en merkelig uro, tett beslektet med skuffelse. Så gikk jeg på http://www.apple.com/ og så Filmen. iPad filmen. Og på nøyaktig samme måte som jeg forelsket meg i iPhonen (en forelskelse som ser ut til å bli langvarig) falt jeg for iPaden.

Apple vekker sterke følelser hos folk. Enten elsker du maskinene og dingsene deres, eller så hater du dem. Etter lanseringen har begge grupper gitt seg til kjenne - som vanlig. Kritikerne sier at det ser ut som en forvokst iPhone, og at den er en mellomting mellom telefon og PC men uten mange av funksjonene som disse søskendingsene har. Hva er det for noe? Hva skal vi bruke den til? Når skal vi bruke den?
Steve Jobs sa det var en helt ny ting, og det er tydeligvis vanskelig. Jeg synes egentlig at han skulle ha sagt det var det jeg hadde håpet på: et lesebrett fra Apple. For akkurat som iPhone er så enormt mye mer enn en telefon, er iPad så enormt mye mer enn lesebrett som Kindle og Nook. Folk har begynt å kjøpe disse nye tavlene som man bare kan lese aviser og bøker på. Amazon solgte flere elektroniske bøker en papirbøker sist jul. Fantastisk! Men selv om jeg har utrolig lyst til å pendle med elektronisk bok i fanget så har jeg ikke beveget meg inn i en butikk, virkelig eller virtuell, for å starte kjøpsforbredende produktsammenligning. De ser så ufattelig kjedelige ut! Så har jeg tenkt at om Apple hadde laget et lesebrett, da ville det vært noe annet. For å være helt ærlig har mine fantasiløse forventninger til Apple stort sett dreid seg om at de ville heve lesebrettets design. Så feil kan man ta.
 Snakk om lesebrett!!

Ikke bare kommer jeg til å kunne lese bøker og aviser på snedig enkel måte, i tillegg får jeg:
  • Internettsurfing
  • E-post
  • Bildearkiv
  • Film
  • Kalender (sync'et med min iPhone og PC)
  • Dokumentprogrammer (iWork)
  • Spillkonsoll
Alt sammen pakket ned i deilig, gjennomtenkt Apple-design - latterlig enkelt - og med den ekstra touchen som ikke er nødvendig for at det skal gå an å bruke det, men som gjør det så ufattelig gøy - og magisk.

Så til kritikken av iPad:
Kritikerne klager over at man bare kan bruke ett program om gangen, og i noen få tilfeller er jeg enig i at det er upraktisk at den ikke kan multitaske. Det er kun få tilfeller dog. Spotify og radio er ett. Jeg har jailbreaket min iPhone, så jeg får kjøre begge deler i bakgrunnen mens jeg gjør andre ting, men det burde være mulig uten jailbreakingg. Ut over bakgrunnskjøringen ser ikke jeg at det er noe problem. Faktisk opplever jeg det ofte som mer tidkrevende å skifte mellom forskjellige aktive vinduer i Windows enn å lukke en app og åpne en annen. App'ene åpner stort sett lynraskt akkurat der jeg var når du lukket det.

Kalender har jeg fra før på web og på iPhonen. Men her blir det som en ordentlig kalenderbok. Det er nesten litt flaut å innrømme, men jeg hadde papirbasert kalendere helt frem til sommeren 2009. Det var først når iPhonen kom at jeg fikk en løsning som håndterte alt jeg brukte kalenderen min til. Kalenderen i iPad blir enda bedre - og alltid synkronisert med PC og iPhone.

Jeg er forsåvidt enig med kritikerne som påpeker at iPaden burde ha hatt et kamera. Ikke til å fotografere og filme omgivelser og andre med, for det er denne platen for stor til. Men et kamera over skjermen til bruk ved skyping og andre former for social nettworking ville vært naturlig. Jeg er sikker på at folkene i Apple har vurdert dette, men skal man lansere produkter må man kompromisse. Man får ikke med all funksjonalitet i første runde. Jeg jobber i en teknologibedrift og vet hva jeg snakker om. Og igjen, Apple har ikke sagt at denne dingsen erstatter hverken laptop eller iPhone - ei heller fotoapparat.

Det store minuset med iPad, iPod og iPhone er at Apple har sine egne standarder, og man blir låst til deres produkter. Vanligvis er det noe som ville ført til at jeg holdt meg unna, men de er bare så himla langt foran på design, brukervennlighet og...vel...x-faktor. I can't help it.

Det blir sannsynligvis et par turer til og fra USA (blant annet i forbindelse med New York Marathon - iiik) i år. Tenk om jeg kunne hatt med meg en iPad på under en kilo og latt den tunge bærbare PC'en stå igjen hjemme. Til og med flyturen ville blitt morsom. Det simpelthen klør i fingrene mine, og tiden til den er i butikken virker usigelig lang. Det positive er at utviklerne får tid på seg til å lage iPad-varianter av appene sine.

iJanicke

mandag 25. januar 2010

Mandag morra blues: AVLYST!

Etter en deilig helg på Hafjell sto mandag foran meg som en ufattelig tung og kjedelig grå masse av plikter og oppgaver. Det begynte egentlig allerede søndag ettermiddag, og forsterket seg utover kvelden. Jeg hadde sett for meg en tur på mølla når vi kom hjem, men etter utpakking, igangsetting av husoppvarmende prosjekter, fôring av barn og deretter legging av barn ble det for sent. Bestemte meg for å løpe ute mandag morgen, og kaste bort restene av søndagen til å se på House. House er jo artig. Vanligvis. Men, med tragisk dødsfall - et utfall av mange tilfeldigheter - og tapt kjærlighet, ble ikke humøret nevneverdig lysere. House skal ikke være sånn! Det er greit at de ikke alltid klarer å redde pasientene, det blir tross alt i overkant kjedelig, men så voldsomt trist er det vel ikke nødvendig å gjøre det? Det er som når snille folk dør i Ugly Betty. Jeg liker det ikke! Ugly Betty skal være morsomt og skal ikke bryte ut av sjangeren. Jeg vil vite hva jeg får! Det er lenge siden jeg har sett på Ugly Betty nå.

Uansett. For å lette på det stadig mørkere humøret før leggetid svitsjet jeg over på "You've got m@il". Har sett den noen ganger før, men det er lenge siden sist. Nydelig, søt film, og jeg ble sittende og sluke hver scene helt frem til Joe og Kathleen (Tom og Meg) endelig finner sammen og alt er bare fint. Men, humøret mitt var stadig like dystert.

Mandag morgen. Våknet en halvtime før klokken og rigget meg til foran PC'en. Hjemmekontor gjør mandagene litt lettere i alle fall, og da kan jeg jobbe nesten en time før jeg vekker jentene. Så er det klær, matpakkesmøring, greing av hår, tannpuss og ut av huset med skolejenta og inn i bilen med barnehageungen. På vei hjem etter levering begynte tankene å kverne; jeg må komme i gang med å skrive... og jeg burde ha svart på.... jeg må prioritere å lage ... og alt munnet ut i "Kanskje jeg ikke burde løpe nå før jobb. Det er jo litt kaldt også". Det var da alt snudde. For å være helt ærlig imponerte jeg meg selv.

"Slutt å tenke, bare gjør det!"

sa jeg. Høyt til meg selv i bilen. Deretter var det avgjort og jeg hoppet i tøyet, løp åtte kilometer og var tilbake før 09 fullstendig restituert fra dystre mandagstanker og klar for ukens dyst. Ikke bare fordi jeg må, men fordi det skal bli en bra uke. Humøret var snudd fra mørkegrått til lyseblått og solen skinner igjen. Trening er helt klart den aller beste lykkepille.

Janicke

torsdag 14. januar 2010

Bakglatte sko

Bakglatte ski er en ting. Det er på en måte akseptert. Bakglatte løpesko er mye verre. Det vil si, om man ikke skal løpe langt og ikke har spesielle mål med hensyn til fart og tid, så er det egentlig bare litt ekstra trening. Men skal man løpe langtur så er det usigelig kjedelig å gli et halvt skritt bakover for hvert man tar forover. I fjor løp jeg med brodder. I år lurer jeg på om jeg ikke skal unne meg et par vinterpiggsko. Men hva skal jeg kjøpe?

Fikk tips av en kollega som jeg har stor respekt for. Han anbefalte et merke jeg aldri har hørt om før: VJ. Löplabbet har en modell som heter VJ Sarva Xero (alltid kule navn på disse skoene). Skoene ser tøffe ut, men prisen er tøffere: 1.500 sterke norske kroner! Hjelpes. Da bør piggene holde mer enn én sesong.

IceBug Pytho BUGrip er et alternativ. Ikke like pene, men prisen er like høy. Min gode kollega har dessuten hatt disse og var ikke toppfornøyd. Hos Löplabbet kommer faktisk Asics, som vanligvis er veldig dyre, godt ut. Deres Asics Gel Arctic RW koster hele 200 kroner mindre enn IceBug og VJ.

Nå er jeg medlem av Kondis. Kanskje jeg faktisk skal utnytte medlemsskapet og få med meg 15% på en Löplabbet-handel? I tillegg har jeg vært veldig flink til å trene i det siste. Har til og med tatt intervall-runder på mølla før jobb (06:15). Tre kilo letter har jeg blitt også. Det er godt mulig jeg fortjener en belønning.

Hadde det bare ikke vært for at jeg nettopp oppdaget at noen (= meg) har forsynt seg vel grådig av brukskontoen min. Burde nok egentlig drøye dette, men det er jo nå det er snø og glatt. Og hva har man vel egentlig kredittkort til? (c;

J

lørdag 2. januar 2010

Evig runddans?

Akkurat som i fjor er jeg noen kilo tyngre etter julefeiring enn jeg var da desember kastet seg over oss. Utgangspunktet var heller ikke slik som ønsket, så nå strammer bukser og skjorter i ond påminnelse om hvor svak jeg er. Akkurat som i fjor. Det hadde virkelig vært greit med noen kilo mindre fett på lår, mage, rumpe, armer, kjake og ellers.

Selvportrett 1. januar 2009 og 2010, men ikke 2011!

Nytt år og nye muligheter og alt det der. Fra og med 2. januar (i dag) har jeg startet mitt nye og bedre liv. Typisk nyttårsforsett igjen - som i fjor. Ned i vekt og opp i fart og antall kilometer igjen. New Yorks harde betongdekke venter meg i november, og den eneste måten å gjøre det til en forholdsvis hyggelig opplevelse er massiv innsats i forkant. Og massivt tap av kilo.

Motivasjonen er på plass - i år som i fjor - så et stykke skal jeg komme. Deretter skal det ekstra fokus til for å ikke ende opp på samme måte om ett år. Varige endringer må gjennomføres, og det burde være enklere nå som også min kjære ektefelle har kastet seg utpå maraton-kjøret også.

Den siste halvannen uken, romjulen, har jeg løpt annenhver dag. Rolige turer uten klokke. Fra og med i dag er det på med min trofaste følgesvenn Garmin 305 igjen, og det ble en særdeles overraskende løpetur rundt Eikjol. Jeg hadde bestemt meg for å runde ti kilometer for første gang på noen uker (måneder?) og var spent på hvordan det ville bli. Det var ingen grunn til bekymring, for på tross av overdrevent inntak av både mat drikke og godsaker i romujulen generelt, og i går spesielt, gikk løpeturen som en drøm. Gjennom hele runden ventet jeg på at kreftene skulle ta slutt, og holdt derfor litt igjen. Men, jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg. Litt over ti kilometer ble løpt med kilometerfart på 5:30. Ikke verst med elleve minusgrader og småglatt vinterføre. Eneste bekymring i ettertid er at venstre hofte ikke var helt god. Den hindret meg ikke, men det er ett eller annet som ikke er helt bra inni der. Ettersom det ikke har hjulpet å la være å løpe velger jeg nå å ignorere hele hofta, så får det bære eller (forhåpentligvis ikke) briste.

En slik tur var akkurat hva jeg trengte nå. Kiloene kan skjelve (disse) i skrekk, for nå skal de rase av! Selvsikkert skal jeg også legge til at når de nå svettes bort, så skal det være slutt på den evige runddansen. Jeg kjenner på meg at 2010 skal bli et fantastisk år, og at det er det perfekte år for å bryte onde sirkler. (c;

Mål for 2010 (nesten kopiert fra 2009):
I tillegg til min kjære Garmin, som gir meg alle detaljer om løpeturens tempo, hjertefrekvens, veivalg etc, søker jeg i år støtte i et par gode apper for min høyt skattede iPhone 3GS:
  • WeightBot fra Tapbots - en skikkelig kul app (kul maskindesign og maskinaktige lyder) hvor man registrerer dagens vekt og får se utviklingen ned mot målvekten.
  • Running Log fra WinkPass -finfin treningsdagbok med mulighet for å legge inn mye informasjon om dagens økt. Oppsummering av uken eller måneden i hovedskjermbildet.
Med gode motivasjonshjelpere på plass - og sterk vilje - ligger egentlig alt til rette for å nå alle årets mål (i år som i fjor) Nå gjenstår kun gjennomføringen...

J