mandag 30. mars 2009

Au da - der kom våren gitt.

Jeg venter og tenker på og drømmer om og gleder meg til våren. Et par ganger nå har den gitt oss noen smaksprøver; Temperaturen har steget mot to-sifret pluss, fuglene har begynt å øve på sangene sine og snøen smelter mens solen skinner - og varmer! På en løpetur brettet jeg til og med opp ermene!! Hurra!

Herlige vårfornemmelser nytes til fulle, selv om jeg vet at vi vil få opptil flere snøfall og kalde perioder før den virkelig sommer-bringende våren kommer. Inntil nå har jeg forsøkt å få tiden - de frosne, bløte og kalde dagene - til å gå fortere. Når våren endelig, om enn bare så vidt, dukker opp vil jeg umiddelbart sette på bremsene. Dette skal nytes! Gåsunger, hestehov, hvitveis og sprettende blader på bjørk og andre vekster må ikke ha det for travelt. Forventningen om en deilig vår og sommer, at alt ligger foran oss, er det aller beste. Hver lille dose av våren er så fantastisk; smeltende snø som gir snøfrie flekker, lyden av mennesker som kommer ut fra vinterhiene sine igjen, barn med sykler, hoppetau og strikk, den første utepilsen, votter og luer som får ligge hjemme. Nydelig...



Fem før førti
Nå har jeg bestemt meg for my BIG challenge: Innen jeg når den omfangsrike og runde alder av førti skal fem maraton være gjennomført.

New York har jeg allerede. I 2007 slet jeg meg gjennom Manhattan og kom i mål på litt under fire timer. I høst skal jeg ta Berlin. Hmmm, hørest nesten ut som Lonard Cohen: First I took Manhattan, now I'll take Berlin.

De tre siste ser jeg for meg at blir Paris, London og Boston. Sistnevnte krever jo kvalifisering. For en kvinne på min alder (36) betyr det at jeg må løpe Berlin, Paris eller London på under 3:45. Berlin skal visstnok være en rask bane, men noe sier meg at jeg må gjøre en del av jobben selv likevel.

Det kan gå...trur eg.


J

onsdag 11. mars 2009

Bli vår! (for pokker)

Nå er jeg så ufattelig lei av å balansere på isklumper, hoppe over vollgraver av smeltevann, småsteppe over islagte fortau og spinne oppover bakker. Jeg har tatt meg selv i nakken, tatt av flere kilo, løpt i all slags vær og på all slags føre med diverse lag klær innerst og ytterst. Jeg er tvunget til å løpe de samme rutene uke etter uke, fordi de er de eneste rutene som er nogenlunde trygge, og fordi skogen for tiden er forbeholdt folk med ski på beina. Sant og si begynner jeg å få et behov for nye varianter av løperunder, og jeg vil ut i skogen og av med klærne...det vil si løpe i shorts og t-shirt.

Noe må man vel betale for å bo i ett av verdens beste land, antar jeg. Vi får tross alt i pose og sekk her oppe, i alle fall om vi skal tro de som forsker på denslags. Ja, vi har det veldig bra. Slik jeg ser det er prisen klimaet. Mange er veldig glad i årstidene, og synes omtrent synd på folk som ikke har årstider som vi har dem. Joda, årstider har sin sjarm - men det er nok et idealisert bilde folk har av årstidene. En slik hyggelig årssirkel som barnebøkene liker å trykke dem:
  • Vår - blå himmel, grønne knopper, 17. mai, is, gule blomster
  • Sommer - blå himmel, sol, bading, båter, iskrem
  • Høst - blå himmel, fargerike trær, barn som hopper i løvet
  • Vinter - blå himmel, snø og produkter av snø, ski, jul

I virkeligheten fortoner årstidene seg ganske annerledes:
  • Vår - skiftende vær, ganske kjølig, iskald 17. mai (ref 2008 hvor selv den varme ullstakken ikke kunne holde meg varm)
  • Sommer - skiftende vær, forholdsvis kjølig, mye regn og vind
  • Høst - vått, vått, vått og mørkt mørkt mørkt
  • Vinter - vått og iskald og mørkt. Om snøen kommer stiger temperaturen vanligvis over nullen i løpet av 24 timer slik at gårsdagens snømenn ser ut som uformelige klumper før dagen er halvvegs.
Rett skal være rett, vinteren i år har snømessig vært fantastisk. Jeg synes (og det vises på bildene fra tidligere blogginnlegg) at det er utrolig vakkert når naturen dekkes av dette flotte hvite teppe. Men nå er det nok. Vi nærmer oss april, og da vil jeg at våren skal komme. Vi aner allerede små tegn; Det har blitt veldig mye lysere og på vei til toget om morgenen høres fuglekvitter. Jeg suger til meg alt som gir meg den minste lille vårfølelse, og har så smått begynt på å tro at den kommer igjen. Jeg lar meg lure av disse tegnene, år etter år, og blir like skuffet hver gang vinteren vender tilbake. En, to eller tre ganger. Når våren endelig kommer er jeg så redd for å bli skuffet igjen at jeg knapt klarer å glede meg over den.

2009 skiller seg ikke ut sånn sett heller.

I morgen er det meldt store mengder snø. Aaaaaaaargh!

J