tirsdag 30. oktober 2012

Mellomlanding

Brutal overgang: Fra tjue vennligsinnede og kjærtegnende varme grader på morgenturen lørdag, til sju bitende kalde grader - tross ull, lue og vanter - et døgn senere. Men om gradestokken demonstrerte den store forskjellen var det i alle fall inspirerende vakkert, og kledelig badet i morgensol, både i Monte Gordo og Ski.
 Perfekt!
 Strålende sol og lange skygger på stranden i Monte Gordo, Portugal.
24 timer senere: Strålende sol og lange skygger hjemme også.

Jeg er blant dem som synes det er stor stas å gå gjennom posten etter å ha vært på reise. Selv om det kan være vanskelig å identifisere interessant innhold blant all reklamen - og det faktum at mesteparten av det som kommer er knyttet til tømming av bankkonto - har jeg beholdt barndommens iver over å utforske postkassens hemmeligheter. Ved hjemkost fra Portugal fikk jeg igjen for iveren.
Confirmation of Acceptance - Boston Marathon 2013

Den endelige bekreftelsen fra Boston; jeg har virkelig fått plass og maratoneventyr nummer én i 2013 er sikret! Yiiihaaa! Turte ikke tro helt på det før denne var på plass.

Men nå får fokus være på det som ligger nærmest. Tre dagers mellomlanding hjemme og så er kofferten pakket igjen. Jeg har fått et oppdrag knyttet til Xi'an City Wall Half Marathon, så i morgen er det retur til Kina og løpet på den historiske bymuren. Halvmara-PB'en ble satt i Xi'an i fjor (Dit og tilbake igjen - maratonreise til Kina og Motvilje og gamle meritter). Kan jeg senke den i år? Jeg innbiller meg at formen er hakket bedre, men når løpet er på den andre siden av kloden i en helt annen tidssone er det en del faktorer som kan påvirke. 

Vi får se. Innstillingen er i alle fall: "Den som intet våger intet vinner".

Janicke

fredag 26. oktober 2012

Sista kvällen med gänget

Fredag. Det er bare å innse at det nærmer seg hjemreise. Det virker i og for seg som en evighet siden jeg vinket farvel til mann og barn fra flybussen på lørdag, på den annen side føles det litt nært å skulle reise hjem i overimorgen. Jo, det blir godt å se igjen familien, men det har vært riktig så bra og opplevelsesrikt å være på treningsleir i Portugal. Og så er det jo nå man virkelig begynner å bli litt kjent med folk.

Ettersom jeg ikke har ferie denne uken har det stort sett  blitt ”morgonpasset” og påfølgende core-økt i tillegg til ettermiddagsløpingen. Mesteparten av tiden utenom trening og måltider har blitt tilbrakt på hotellrommet foran PC’en.
 Portugal-kontoret - med fantastisk utsikt men litt varierende nettverkstilgang.

Det har vært en god del regn denne uken, så dragningen ut har vært overkommelig. Ja, bortsett fra på tirsdagen da. Under frokosten ble jeg spurt om jeg ville henge med en gjeng som skulle sykle til Spania. Solen skinte, og om man skulle stole på yr.no var dette sannsynligvis den beste soldagen. Valget var enkelt.

Med passene i veskene leide vi sykler, cruiset drøyt fem kilometer og kom oss på fergen. Knappe kvarteret senere var vi i Spania.
Flatt og fint å sykle til fergeleiet.

Spania - sett fra koøyet på båten.

Svært så idyllisk Placa Major - eller hva den nå het.

Sangria - helt akseptert som restitusjonsdrikk her nede.

Og ”when in Spain”: Det ble Sangria på torget og litt sightseeing, en matbit og litt mer kald drikke før vi returnerte til Portugal for å være med på ettermiddagstrening. Så enkelt. Så gøy!

Min antakelse om at alle her er her kom hit sammen med noen har blitt gjort til skamme. De aller fleste er nok her sammen med noen, men det er en god del som har reist alene. Og enten de har reist alene eller sammen med andre er det lett å komme i kontakt: Vi har jo alle en felles pasjon for trening.

Været er det ikke stort å gjøre med. I følge plassjefen fra Springtime Travel, norske Odd Blakkisrud, har han ikke opplevd en såpass ustabil uke gjennom sine år her nede. På den positive siden: det har stort sett vært bra under løpeøktene. Joda, det har blitt et par økter i regn, men ellers har det skiftende været sørget for spennende lys og store naturopplevelser.
 Fantastisk underlag og nydelige stier. Og kort vei til stranden.

 Litt vind og regn stopper ikke disse løperne! Morgenøkt på stranden.

Flinke og hyggelige trenere!

 
  Klassisk "måke på stranden"-bilde.
 
 Klassisk "Adios på stranden"-bilde.

Naturlig nedkjøling - Atlanterhavet skyller over føttene.

Torsdag var det "Bergspasset". Ganske utfordrende 14 kilometer,
men så her langt ut i uken lot vi oss ikke stoppe av noe. Minneverdig!

Fin "honeymoon" med mine nå veltestede Adios.
 
I kveld står ”Sista kvällen med gänget” - restaurantbesøk og disco - på programmet, og det kjennes faktisk ordentlig som "siste kvelden med gjengen": Det har blitt mange spennende nye bekjentskaper med flotte mennesker her nede i Monte Gordo! Så, på tross av et litt skuffende (men arbeidsvennlig) vær: Wow, vilken vecka!

Janicke

mandag 22. oktober 2012

Med lette ben og tunge armer

Forsinket start fra Oslo og kraftig motvind gjorde flyturen til Portugal lenger enn beregnet. Den største forskjellen mellom forventet og faktisk flytid oppstod imidlertid som følge av at jeg tok det for gitt at Norge og Portugal ligger i samme tidssone. En times forskjell er ikke mye, men når flyturen totalt blir drøyt halvannen time lenger, 4:45 mot 3:15, føles det ganske lenge allikevel. Bok og magasiner ble slukt, og så var det bare å sitte der da. Vente. Uvant for en rastløs sjel, men sikkert litt sunt, for planen for uka på Springtimes Training Camp er å trene mye.

Jeg ankom Monte Gordo, en liten by på Algarvekysten skarve tre kilometer fra grensen til Spania (hvor tidssonen ER den samme som i Norge), på kvelden i totalt mørke. Det var derfor umulig å avgjøre om det var hav eller ødemark utenfor skyvedørene på hotellrommet (min utfordrede retningssans er stort sett alltid ute å kjøre etter forflytning fra en hotellresepsjon til et hotellrom). Rommet og tilhørende bad er romslig. Litt slitt, men rent og ordentlig. Det holder for meg. Spesielt når rommet har balkong med utsikt over både strand og det store Atlanterhavet – slik dagslyset søndag morgen kunne avsløre.
Definitivt akseptabel utsikt fra hotellrommet.

Men før dagslysbryteren ble slått på, sluttet jeg meg til en overraskende stor bøling treningskledde svensker i resepsjonen. Menn og kvinner fra tjue år og oppover, brorparten mellom 50 og 65 (Friskis & Svettis-temaet denne uken er nok med på å trekke nettopp den aldersgruppen) var klare for action klokken 07:30. De fleste reiser med en venn eller venninne, eller med sin partner. Når man reiser alene ser det i alle fall ut som om alle er sammen med noen. Men det er en inviterende og inkluderende gjeng. Et nikk her. Et smil der. Noen ord eller vennlige spørsmål. Det skal ikke stort til før man føler seg inkludert i gruppen.

På denne tidlige morgenøkten, som går alle dager, kan man velge mellom morgenjogg, stavgang og ”jympa”. Nye ting skal prøves denne uka, men løpeøktene skal jeg ha med meg.

Snakk om kontrast til den siste regnvåte, høstlige løpeturen hjemme bare et døgn tidligere. Det hadde såvidt begynt å lysne da vi løp ut på den uendelig lange stranden, og veldig snart steg solen opp på sitt spektakulære vis, mens bølgene slo inn ved siden av oss på stranden slik at vi av og til måtte hoppe unna. Wow!
Mot soloppgangen, og så tilbake - løpere, stavgåere og gåere.

Det er tungt å løpe på sand, men havet, stranden, den vakre soloppgangen - og det å kunne løpe i shorts igjen - gjorde det til en helt nydelig økt. Etter drøyt seks kilometer var vi tilbake ved startpunktet og ”plankan”, et gulv ute på stranden for utøvelse av alle typer saltreninger og dans.
"Jympan" avslutter, mens løpere og stavgåere venter på neste økt: "Core".

Jeg har sagt at jeg skal bli flinkere til å trene styrke, så når løpeturen var over bar det rett på plankan og tretti minutter core-trening. Ajajaj, dét har denne løperkroppen så godt av. Faren er overhengende for at jeg kommer hjem med flere identifiserbare muskler enn de som var med ned.

Søndagen ble en eneste stor treningsdag. Opplegget er slik at det er mange introduksjonsøkter den første dagen, og dermed en gylden anledning til å få innblikk i hva alle de forskjellige øktene i ukens tettpakkede program er.
Ikke noe problem å fylle dagen med trening...

Jeg hang med på "Smörgåsbords-passet", en time som presenterer saltreningsmulighetene: rørlighet, styrke, afro, fuego, yoga og tøying. Deretter fulgte en times intro på ”skivstång” (vektløfting med stang og skiver), en halvtime latinske rytmer og hoftevrikk i "Fuego" og til sist løping igjen; en mil på gode stier rett i nærheten av hotellet. Det er omlag 200 deltakere her denne uken, instruktørene er fantastisk dyktige og deltakerne ivrige, så det er mange med og veldig sosialt på alle økter.

Konklusjoner jeg har trukket for egen trenings del så langt:
  • Jeg har skrekkelig lite styrke i armene – misforholdet mellom ben og armer er direkte skremmende! Jeg MÅ gjøre noe med dette.
  • Jeg må, må, må, MÅ jobbe med core.
  • Atter en gang har jeg konstatert at saltimer som innebærer koordinasjon mellom armer og bein er gøy, men at det har begrenset treningseffekt ettersom jeg stadig må stoppe opp, studere instruktøren eller de andre i salen og så forsøke å kopiere – akkurat når instruktøren begynner på noe nytt eller legger til et ekstra element. Hjelpes...jeg er virkelig håpløs.
  • Løping er og blir min idrett! Det finnes åpenbart andre morsomme treningsformer også, men det er kun løpingen og dens variasjon i vær og føreforhold, dagsform og intensitet som gjør meg fullstendig lykkelig.
Soloppgangen var dessverre alt vi har sett av solen så langt, men temperaturen er behagelig. Sol eller ei - det er virkelig luksus å få utvide shorts og t-skjortesesongen med en uke!

Janicke

lørdag 20. oktober 2012

Adios

Så mange har skrevet og snakket om Adidas Adizero Adios. Nysgjerrigheten min hadde med tiden vokst seg såpass stor at selv uprøvet stilte disse lettvekterne som sterke kandidater når de gamle maraton-traverne mine, Mizuno Wave Elixir 7, nå må legges på hylla (klarer ikke å kaste dem helt ennå).
Adios 2. 

På Löplabbet ble det kjærlighet ved første øyekast! Forelskelsen bredte videre om seg da de omsorgsfullt omfavnet føttene mine i sitt myke men faste grep. På mølla måtte kjærligheten testes. Skulle det bli oss? 

Ingen fare. Det var her vi for alvor fant tonen. Det måtte bli oss! 

Vi har inngått en pakt; Sammen skal vi løpe fort og langt. Nye distanser skal tilbakelegges, nye veier skal utforskes og nye barrierer skal brytes. Og ja, vi snakker definitivt om nye PB'er! Sub 40? Sub 1:30? Sub 3:30? Tiden vil vise.

Jeg skulle gjerne testet dem på Hytteplanmila i dag, men slik blir det ikke. Regner imidlertid med at det blir drøssevis av nye PB'er å lese om på diverse blogger senere i dag! Lykke til!

For Adios'ene og meg bærer det avsted på bryllupsreise, og hva passer vel bedre enn en treningsleiruke i Portugal?

Adios Noruega. (Muligens mer spansk enn portugisisk, men nære nok.)  

Janicke

onsdag 17. oktober 2012

Store sprang. Bokstavelig talt.

Forrige uke oppsummeres kort med følgende stikkord:
  • Solo- og samløping
  • Tredemøllas renessanse
  • Gjensyn med fysioterapeuten
  • Full fest med Bonds and babes
  • Tandemhopp (livsfarlig å fylle førti)
  • Plutselig Portugal
  • Exit Hytteplan
At uka ville bli både tettpakket og morsom skjønte jeg på forhånd. Prosjekter, både på jobb og privat, sørget for minimalt med pusterom og litt færre løpeturer enn ønsket, men når et av prosjektene er å feire egen inntreden i nytt tiår på glamorøst vis er det åpenbart verdt underskudd på både løping og pusting.

Forventningene til festen var skyhøye - og ble overgått. De fantastiske gjestene tok James Bond-temaet min med-jubilant og jeg hadde lagt opp til fullt ut. Det var kjekkaser i smokinger, skumle kjeltringer og lekre Bond-babes i glitter og stas. Dersom festen indikerer hvordan neste tiår blir er det helt greit å bikke over om en måneds tid!
Målrettet - klar for førtiåra!

Ja, om jeg faktisk får anledning til å fylle førti da. SkiLøperne synes tydeligvis ikke at horisontal forflytning er utfordrende nok lenger. Gaven fra dem var et tandemhopp! Full pakke med videodokumentasjon og bilder. Hvorvidt de er lei av løpemaset mitt og ønsker en spektakulær avslutning vet jeg ikke, men jeg har funnet ut at de færreste av dem hadde turt å hoppe selv. Tør jeg? Egentlig ikke, men jeg er en "sucker" for utfordringer... Vi får se.

Løpsmessig var det ingen minneverdig uke, men det ble fine turer både alene og sammen med andre og det sure høstværet sørger for at mølla omsider får noen runder igjen. Og så var det nesten en bursdaggave å få vite at det ikke er plantar facitt som tidvis plager den ene hælen min, bare en betent fettpute (elsker navnene på disse kroppsdelene som har en tendens til å bli betente; fettputer og slimposer). Litt teiping og ekstra fokus på forfotløping så skal ikke det by på problemer. Hurra!

For MYE løping skal det bli. Sist fredag ble jeg beordret på en jobbreise som krever nettopp det. En del ekstra logistikkarbeid måtte til på hjemmefronten, men førstkommende lørdag går turen til Springtimes Training Camp i Portugal. Verre kan man ha det...

Den eneste ulempen - løpsmessig - med denne plutselige reisen sydover er at planen om ny pers på Hytteplan faller i fisk. Hvorvidt pers, og ideelt sett sub 40, kunne vært innen rekkevidde anes imidlertid ikke. En dose skuffelse iblandet en liten klype lettelse; Hytteplanmila i fjor var knallhard. Å løpe fortere i år... au!
Mot mål og pers på mila i fjorårets utgave av Hytteplanmila. Så utslitt at 
indre følelse og ytre formidling av den er helt ute å kjøre... (foto: Silja S. Amundsen)

I dag er det onsdag, og det betyr ny SRM Hangout on Air sammen med de eminente herrer Heming Leira, Frode Klevstul og Andreas Gossner. I kveldens sending får vi besøk av kvinnen bak bloggen Silja i farta, og det blir som vanlig prat om løp som har vært, løp som kommer, gadgets, motivasjon og andre løpsrelaterte temaer. Sendingen kan følges live på sognsvannrundtmedsols.no fra klokken 22:00, og alle som vil kan delta i chatten, stille spørsmål og kommentere. Ses der?

Janicke

mandag 8. oktober 2012

Vakkert, vakkert, vakkert!

En uke alene hjemme! Resten av familien reiste på familiebesøk til Tyskland. For meg var det ikke rom for høstferie; det har blitt jobbet flesteparten av de våkne timer. Flesteparten, men naturligvis ikke alle. Uken har stort sett strålt gyldent og fargesprakende i sin beste høstdrakt, og løpeskoene har blitt tatt på minst én gang hver dag. For en frihet. For en lykke!
Vakkert i "gata mi".

Vakkert! Langtur med Knut Olav søndag før frokost. 

Mørket har igjen senket seg over SkiLøpernes tirsdagsøkter, men det er ingen antydning til surmuling av den grunn. Utstyrt med hodelykter begir vi oss ut i skogen og gamper over stokk og stein så fort vi klarer - eller tør.  Man holder uansett farten oppe såpass at man ikke mister de flakkende lysene fra resten av gruppa av syne. De tre settene med lysende elgeøyne et steinkast unna stien hadde nok vekket mer frykt om vi ikke var en gjeng.

All morsom løping de siste par ukene har bidratt til at post-maraton-tomheten har holdt seg unna denne gangen. Litt vakuum har det naturligvis blitt med fullbyrdelse av hovedprosjektet, men det står fortsatt et par løp igjen denne sesongen, og de to neste maratonløp (minst) er allerede plassert i kalenderen.

Men første ting først: På lørdag skal førtiårsdagen feires på storslått vis! Riktignok en drøy måned før tiden, men det legger neppe noen demper på stemningen. Det spørs om det blir løpetur på søndag...

Janicke