Min elskede iPhone var nok litt sliten. En uke før ferien fikk knappen på fronten (den ene) nedsatt reaksjonsevne. Med gjentatt, og til dels hard, trykking gikk det likevel på et vis. Fra leverandøren fikk jeg vite at det eneste de kunne gjøre ville være å sende den inn til reparasjon, og at det ville ta minst en uke. Minst en uke på reparasjon, og en uke til ferie... Det virket for risikabelt. Jeg bestemte meg bare for å leve med det selv om tvilen gnagde stadig hardere etterhvert som knappen ble tregere og tregere.
På morgenen den dagen vi skulle reise var det slutt. Knappen var død og iPhonen måtte slås av og på igjen for å veksle mellom apps. Oppdaget også at den ikke lenger kunne lades eller synkroniseres, og at både mikrofon og høyttaler tilsynelatende hadde "lagt på røret" for godt. Men på ferie bar det - med defekt telefon i vesken. Først i dag fikk jeg levert den til reparasjon - og krysser fingrene for at den kan reddes. Heldigvis har ferien vært så god og velfylt at jeg har kommet meg gjennom disse tre ukene uten altfor store angstopplevelser, men jeg kjenner at det er i ferd med å bygge seg opp...
Savner å ha iPhonen med på løpetur også, både for musikk, fotografering, mulighet til å ringe - og dels GPS. Langtur er langt, og over to timer alene med mitt eget hode kan bli i overkant. Spesielt ettersom det har blitt så mange løpeturer uten musikk i det siste. Det blir garantert en lykkelig gjenforening om en uke - eller to - håper jeg.
Lang langtur til tross - det ble en fin tur på asfalt og litt i skogen Beina fungerte, og farten var helt riktig i forhold til maraton-programmet for drømmemålet på 3:30. I dag er det to måneder igjen. Nå gjelder det å holde seg frisk og skadefri - så kanskje...
Janicke
mandag 26. juli 2010
søndag 25. juli 2010
Vær, klær - og 62 dager igjen
En av de tingene jeg elsker ved å være på Mallorca er forutsigbarheten; sol og varmt hver dag. Det må være en takknemmelig oppgave å være meterolog i middelhavsområdet om sommeren. I Norge er oppgaven mer utfordrende og det blir da også en del feil. Ved hjemkomsten på tirsdag fikk jeg inntrykk av at det skulle være sol og litt over 20 grader stort sett hele uka. Kanskje har temperaturen rundet tyve-tallet de fleste dagene, men det har bare vært såvidt. Det ble akutt gåsehud da jeg låste meg ut for morgenløpetur ved halv åttetiden på fredag i shorts og t-shirt. Jeg hadde ikke ventet at temperaturen kunne være så lav - 8 grader! Familien har ikke engang tenkt på å dra på stranden (mulig vi er litt bortskjemt), og det er så trist at man må trekke inn og lukke verandadøra tidlig på kvelden - om man ikke velger å ikle seg fleece og ullsokker. Det føles rett og slett som høst. Høst i juli? I så fall blir det en lang vinter. Nei, jeg får riste av meg pessimismen - både august og september kan være varme måneder (værsåsnillværsåsnillværsåsnill).
Etter mandagstreningen med Szalkai (kommer ikke helt over det, synes det var sååå kult) har det blitt både raske og rolige turer i tillegg til en Yasso 800-økt. Yasso'n måtte jeg ta alene denne gangen og det var litt kjedelig. Savnet å i det minste ha musikk til arbeidet, men iPhonen min med Spotify-musikk tok kvelden den dagen vi reiste på ferie. Må få levert den til reparasjon nå. Låner min eldste datters Sony Ericsson, og det er mildt sagt en helt annen telefon. Bruker en halv time på å skrive korte tekstmeldinger, og den fungerer ikke med Spotify. Savner iPhonen intenst!
I går stod langtur på planen, men dagen gikk så altfor fort. Startet med å beise en trapp ute, og etter frokost tok vi en tur på XXL etter å ha blitt fristet av tilbudsavisen som fulgte Aftenposten. Etter en drøy time forlot jeg butikken med to Craft-trøyer (har hatt lyst på disse lenge, nå var det halv pris), en knallgul Nike-trøye, en Nike-shorts (har hatt lyst til å prøve denne i hele sommer), to par Nike-løpesokker (hull på nesten alle løpsokkene mine), en Craft-løpejakke (trengte strengt tatt ikke denne - men flott jakke til halv pris), treningstøy til barna og ... en DBS City (nyyyyydelig sykkel).
Jeg tråkket fornøyd hjem og startet forberedelser til kveldens grillfest med gode venner. En drøy time før festens start kjente jeg at dagen ikke ville bli helt god uten en løpetur og - etter "ok" fra ektefellen og co-festarrangør - hoppet jeg i nytt løpetøy, syklet på ny sykkel til skogen og løp en rask 5,5 kilometerstur. Etterpå syklet jeg fullstendig lykkelig hjem igjen til en kjempehyggelig fest. Moralen er: Om man vil, får man det til. (c;
I dag er det 62 dager igjen til maraton i Berlin og jeg kjenner angsten komme smygende. Angstbehandling = langtur. Yr.no sier det skal regne kraftig i dag, så det kan bli en tøff affære. Ut skal jeg uansett!
Janicke
Etter mandagstreningen med Szalkai (kommer ikke helt over det, synes det var sååå kult) har det blitt både raske og rolige turer i tillegg til en Yasso 800-økt. Yasso'n måtte jeg ta alene denne gangen og det var litt kjedelig. Savnet å i det minste ha musikk til arbeidet, men iPhonen min med Spotify-musikk tok kvelden den dagen vi reiste på ferie. Må få levert den til reparasjon nå. Låner min eldste datters Sony Ericsson, og det er mildt sagt en helt annen telefon. Bruker en halv time på å skrive korte tekstmeldinger, og den fungerer ikke med Spotify. Savner iPhonen intenst!
I går stod langtur på planen, men dagen gikk så altfor fort. Startet med å beise en trapp ute, og etter frokost tok vi en tur på XXL etter å ha blitt fristet av tilbudsavisen som fulgte Aftenposten. Etter en drøy time forlot jeg butikken med to Craft-trøyer (har hatt lyst på disse lenge, nå var det halv pris), en knallgul Nike-trøye, en Nike-shorts (har hatt lyst til å prøve denne i hele sommer), to par Nike-løpesokker (hull på nesten alle løpsokkene mine), en Craft-løpejakke (trengte strengt tatt ikke denne - men flott jakke til halv pris), treningstøy til barna og ... en DBS City (nyyyyydelig sykkel).
Perfekt med en pakke Lätta på bagasjen; trallalalala lala la, trallalallalalala...
Jeg tråkket fornøyd hjem og startet forberedelser til kveldens grillfest med gode venner. En drøy time før festens start kjente jeg at dagen ikke ville bli helt god uten en løpetur og - etter "ok" fra ektefellen og co-festarrangør - hoppet jeg i nytt løpetøy, syklet på ny sykkel til skogen og løp en rask 5,5 kilometerstur. Etterpå syklet jeg fullstendig lykkelig hjem igjen til en kjempehyggelig fest. Moralen er: Om man vil, får man det til. (c;
I dag er det 62 dager igjen til maraton i Berlin og jeg kjenner angsten komme smygende. Angstbehandling = langtur. Yr.no sier det skal regne kraftig i dag, så det kan bli en tøff affære. Ut skal jeg uansett!
Janicke
torsdag 22. juli 2010
Het løping i tretti pluss
I tidligere løpeperioder har jeg hatt snille grenser for når løpingen med god samvittighet kan droppes:
- Kaldere enn minus 10 betyr fare for forfrysninger, og løping er dermed frarådelig.
- Vinterløping er risikofylt. Glatt underlag er direkte farlig.
- Varmere enn 20 pluss kan føre til overoppheting og dehydrering.
- Kraftig regn gjør det vanskelig å se og medfører livsfare ettersom risikoen for å bli påkjørt er overhengende (bilistene har jo dårligere sikt også).
- Kraftig vind er veldig demotiverende. Best å utsette løpeturen slik at man ikke ødelegger løpegleden for all fremtid.
Det er spennende å løpe på nye steder, se nye ting og bli kjent med omgivelsene. Ekstra herlig er det å løpe ved vann, og i Puerto Pollenca var det naturlig å følge bukten.
God plass på stranden på denne tiden av døgnet.
Long and not winding road, på vei mot Alcudia.
Uvante og eksotiske omgivelser for en innlandsløper - nydelig!
En ferie kan fort bli en tid hvor man også tar ferie fra treningen. Jeg tror det var iForm som nylig hadde en artikkel om forskjellen på ferie med og uten trening med hensyn til vekt og form. For min del har det nok ikke blitt vekttap i ferien - jeg har nytt rikelig av både mat drikke, is og snacks - men takket være treningen tror jeg det heller ikke har ført til stor vektoppgang (selv om jeg foreløpig holder meg unna kontrollveiing).
Bredo (bror), Dag (ektefelle) og Egil (pappa) på tur.
Vi var en gjeng som hadde leid villa sammen, og fem av oss trente jevnlig. Det ga positivt press for de som er lettpåvirkelige for slikt. Veldig mange av løpeturene ble gjort i grupper, så selv om vi ofte løp den samme turen/runden ble det ikke kjedelig.
Mange hyggelig (og tunge) kilometer ble løpt sammen med Hege.
Totalt ble det elleve varme treningsturer og 125,6 mer og mindre tunge kilometer (inklusive topptur til Puig de Massanella) på Mallorca i sommer.
Svett og blid på Mallorca.
Vi er allerede igang med å booke den samme villaen neste år også. Alle som var med i år vil gjerne gjenta suksessen. Det må kunne kalles en vellykket ferie.
Janicke
- på vei ut for å løpe 7 x Yasso 800 i kjøligere omgivelser
- på vei ut for å løpe 7 x Yasso 800 i kjøligere omgivelser
tirsdag 20. juli 2010
Topp trening med Anders Szalkai!
Det er ikke til å komme fra at det var spennende å treffe denne mannen hvis treningsprogrammer jeg har fulgt til både milløp, halvmaraton og maraton de siste årene. Ikke ante vi hvordan han var i "real life", og treningsopplegget visste vi ikke hvordan ville bli heller. For alt vi visste kunne det bare bli en teoritime. Det ble det ikke - og vår løpeguru var veldig hyggelig og en svært motiverende trener.
Kort om Anders Szalkai
Anders Szalkai vant Stockholm maraton i 2001 med tiden 2:18:17, og løp i år på sterke 2:26:51. Han har løpt i snitt 16 km per dag de siste 23 årene (!!) og har visstnok bare hatt én skade. Det er med andre ord vel verdt å lytte til denne superløperen. Han fortalte at han ikke gjør så mye personlig trening, så for oss føltes coachingen ekstra eksklusiv.
Egentlig var det pappa som fikk coachingtimer med Szalkai i 60-årspresang, men Hege (pappas kone og en viktig del av grunnfjellet i SkiLøperne) fikk lov til å bli med. Beklageligvis fikk pappa en løpshemmende betennelse for et par dager siden, så det ble Hege og jeg som fikk mest glede av denne første timen.
Treningsopplegget
Vi møtte Anders ved Stadion i Stockholm mandag ettermiddag, og etter en introduksjonsprat om den enkeltes målsetninger, treningsmengde og annet varmet vi opp i Liljanskogen. Oppvarmingen skulle egentlig være omlag tre kilometer, men ettersom vi hadde jogget til Stadion ble det totalt 4,5. Under oppvarmingen ble det mer prat, både om Anders og hans erfaring og planer og våre meritter.
Det er ingen tvil om at man gir litt ekstra når man løper sammen med andre, og spesielt når man løper sammen med en proff løper som coacher deg gjennom. Man vi jo vise seg fra sin beste (løps)side (ikke sammenfallende med fremtoningsmessig beste side). Det var kjempemotiverende å få høre: "Bra!", "Härligt", "Snabbt!", "Bara två runder kvar" og tider og hastighetsinformasjon underveis. Hege og jeg ga alt vi hadde og fikk maks utbytte av treningen.
Under praten i forkant av treningsøkten fikk jeg inntrykk av at Anders Szalkai var litt skeptisk til min (drømme)målsetning om å løpe Berlin Maraton på 3:30. Det gjorde meg derfor lykkelig at han etter gjennomført økt mente at det burde være fullt mulig. Utrolig kult for Hege og meg å høre at han synes det var tydelig at vi var gode løpere, at vi hadde bra holdning og løpestil. (((c:
Det er fantastisk morsomt å ha fått være med på denne timen. Nå vil pappa gjerne ha samme treningsopplegg på neste time med Szalkai (når betennelsen er borte) slik at han kan slå våre intervalltider. Lurer på hvor jeg har fått mitt konkurranseinnstinkt fra...
Lettbent og lykkelig
Janicke
Kort om Anders Szalkai
Anders Szalkai vant Stockholm maraton i 2001 med tiden 2:18:17, og løp i år på sterke 2:26:51. Han har løpt i snitt 16 km per dag de siste 23 årene (!!) og har visstnok bare hatt én skade. Det er med andre ord vel verdt å lytte til denne superløperen. Han fortalte at han ikke gjør så mye personlig trening, så for oss føltes coachingen ekstra eksklusiv.
Anders Szalkai og oss (etter endt økt).
Egentlig var det pappa som fikk coachingtimer med Szalkai i 60-årspresang, men Hege (pappas kone og en viktig del av grunnfjellet i SkiLøperne) fikk lov til å bli med. Beklageligvis fikk pappa en løpshemmende betennelse for et par dager siden, så det ble Hege og jeg som fikk mest glede av denne første timen.
Treningsopplegget
Vi møtte Anders ved Stadion i Stockholm mandag ettermiddag, og etter en introduksjonsprat om den enkeltes målsetninger, treningsmengde og annet varmet vi opp i Liljanskogen. Oppvarmingen skulle egentlig være omlag tre kilometer, men ettersom vi hadde jogget til Stadion ble det totalt 4,5. Under oppvarmingen ble det mer prat, både om Anders og hans erfaring og planer og våre meritter.
Tilbake på Stadion gjorde vi først fem minutter strekk og bøy-øvelser for å myke opp ledd og muskler. Jeg skal introdusere disse for SkiLøperne før kvalitetstreningene fremover. Mistenker at de har bidratt til at Anders Szalkai har unngått skader...
Strekk deg så laaaaang du kan bli.
Neste del var løpsskolning. Et utvalg øvelser som vi også (etter Szalkais oppskrift på marathon.se) har brukt på SkiLøperne: høy og lav skipping, travgang, sidehopp, hælkikk med mer. Gøy for Hege og meg å få vite at vi gjorde øvelsene riktig. Disse øvelsene gjør oss bedre teknisk, kan bidra til å unngå skader og eventuelt også spisse formen før konkurranser.
Stegringsløp. Et par 60-80-metere hvor vi starter rolig og øker farten etterhvert.
Szalkai, meg og Hege i fint driv.
Deretter var vi klare for hovedtreningen, en intervallstige:
- 1 x 2000 meter (denne løp vi på 9:05) etterfulgt av 2 minutter hvile
- 1 x 1000 meter (4:05) etterfulgt av 2 minutter hvile
2 x 500 meter (husker ikke tidene) 1 minutt hvile mellom, og 2 minutter etter den siste
5 x 200 meter (0:44, 0:44, 0:43, 0:43, 0:43) med 45 sekunders hvile mellom
"Bara två runder kvar! Bra!"
Det er ingen tvil om at man gir litt ekstra når man løper sammen med andre, og spesielt når man løper sammen med en proff løper som coacher deg gjennom. Man vi jo vise seg fra sin beste (løps)side (ikke sammenfallende med fremtoningsmessig beste side). Det var kjempemotiverende å få høre: "Bra!", "Härligt", "Snabbt!", "Bara två runder kvar" og tider og hastighetsinformasjon underveis. Hege og jeg ga alt vi hadde og fikk maks utbytte av treningen.
Under praten i forkant av treningsøkten fikk jeg inntrykk av at Anders Szalkai var litt skeptisk til min (drømme)målsetning om å løpe Berlin Maraton på 3:30. Det gjorde meg derfor lykkelig at han etter gjennomført økt mente at det burde være fullt mulig. Utrolig kult for Hege og meg å høre at han synes det var tydelig at vi var gode løpere, at vi hadde bra holdning og løpestil. (((c:
Det er fantastisk morsomt å ha fått være med på denne timen. Nå vil pappa gjerne ha samme treningsopplegg på neste time med Szalkai (når betennelsen er borte) slik at han kan slå våre intervalltider. Lurer på hvor jeg har fått mitt konkurranseinnstinkt fra...
Lettbent og lykkelig
Janicke
mandag 19. juli 2010
Lettbent i vakre Stockholm
Stockholm er en veldig vakker by. Avslutningen av to deilige uker på Mallorca blir mykere ved å tilbringe et par dager i et sommervarmt Stockholm. Idylliske omgivelser hever enhver løpetur, og de solglitrende rundene i Djurgården-traktene skal jeg ha med meg i tankene når høstmørket etterhvert senker seg over oss nordboere.
I ettermiddag får Hege og jeg være med pappa på coach-time med Anders Szalkai. Pappa fylte 60 i begynnelsen av måneden og som en ihuga løper fikk han tre coach-timer med Szalkai i gave fra kolleger. De siste årene har jeg fulgt flere av treningsprogrammene han har laget på marathon.se, og jeg har basert meg på mye av hans lære i opplegget for SkiLøperne, så det blir veldig spennende å møte mannen. Håper at også jeg kan få noen tips som jeg kan ta med meg i treningen mot Berlin maraton.
Nei, nå må jeg komme meg ut i Stockholmssommeren. Rapporterer fra møtet med Szalkai siden. (c:
Janicke
I ettermiddag får Hege og jeg være med pappa på coach-time med Anders Szalkai. Pappa fylte 60 i begynnelsen av måneden og som en ihuga løper fikk han tre coach-timer med Szalkai i gave fra kolleger. De siste årene har jeg fulgt flere av treningsprogrammene han har laget på marathon.se, og jeg har basert meg på mye av hans lære i opplegget for SkiLøperne, så det blir veldig spennende å møte mannen. Håper at også jeg kan få noen tips som jeg kan ta med meg i treningen mot Berlin maraton.
Nei, nå må jeg komme meg ut i Stockholmssommeren. Rapporterer fra møtet med Szalkai siden. (c:
Janicke
søndag 11. juli 2010
Treningsleir på Mallis
Vel, ikke egentlig en treningsleir, men jeg er i alle fall veldig fornøyd med treningsmengden. Det er drøyt 30 varmegrader så løpingen legges til morgen eller ettermiddag/kveld. Varmt uansett, men da er det i alle fall litt skygge underveis. Det blir stort sett en løpetur hver dag - alene eller med reisekamerater - både vanlige turer, Yasso 800 (syv x 800 i strålende sol og 32 plussgrader med snittid på 3:20 - meeeget imponert) og i dag slet vi oss gjennom en langtur:
Jeg var heeeelt tom på slutten, men alt er glemt når man umiddelbart etter stopp kan kaste seg i krystallklart og lunkent Middelhav.
Og neste uke skal jeg treffe Anders Szalkai - det blir kult!
Uten nett på huset blir det ikke mye blogging, men det blir bilder og beskrivelser senere.
Nyt sommeren!
Janicke
Jeg var heeeelt tom på slutten, men alt er glemt når man umiddelbart etter stopp kan kaste seg i krystallklart og lunkent Middelhav.
Og neste uke skal jeg treffe Anders Szalkai - det blir kult!
Uten nett på huset blir det ikke mye blogging, men det blir bilder og beskrivelser senere.
Nyt sommeren!
Janicke
torsdag 1. juli 2010
Endelig Yasso 800s
Planen var at den første Yasso 800-økten med fire repetisjoner skulle tas sist uke. Sist uke ble imidlertid veldig vanskelig treningsmessig og Yasso-treningen ble det ingenting av. I dag fikk jeg det endelig til, og hadde på forhånd bestemt meg for å ta fem repetisjoner selv om det ikke ble fire sist uke. Jeg har løpt 4x4 minutters intervaller på mølle i lang tid, og det er omtrent det samme som fire 800-metere.
Under oppvarmingen kjentes bena og kroppen tung - muligens på grunn av en litt for stor mengde pizza fra Don Pablos og brownies som min fantastiske mormor hadde servert et par timer tidligere. Vel fremme på idrettsbanen dukket to SkiLøpere opp, og de bestemte seg for å henge med på i alle fall noen av 800-meterne. Det endte med at de ble med på alle. (c:
1. 800-meter (882 m iflg Garmin) gikk på 3:32
2. 800-meter (820 m iflg Garmin) gikk på 3:25
3. 800-meter (818 m iflg Garmin) gikk på 3:22
4. 800-meter (819 m iflg Garmin) gikk på 3:21
5. 800-meter (843 m iflg Garmin) gikk på 3:31
Jeg hadde fint klart et par til på omtrent samme tiden i dag - det er jeg ganske så sikker på. Mulig pzza og brownies er bra treningsmat, hehe. Uansett, veldig spennende å endelig være i gang med Yasso. Fikser jeg dette burde maraton kunne gå på 3:30.
Første utfordring nå blir imidlertid å få trent nok i 30 graders varme...
Janicke
Under oppvarmingen kjentes bena og kroppen tung - muligens på grunn av en litt for stor mengde pizza fra Don Pablos og brownies som min fantastiske mormor hadde servert et par timer tidligere. Vel fremme på idrettsbanen dukket to SkiLøpere opp, og de bestemte seg for å henge med på i alle fall noen av 800-meterne. Det endte med at de ble med på alle. (c:
1. 800-meter (882 m iflg Garmin) gikk på 3:32
2. 800-meter (820 m iflg Garmin) gikk på 3:25
3. 800-meter (818 m iflg Garmin) gikk på 3:22
4. 800-meter (819 m iflg Garmin) gikk på 3:21
5. 800-meter (843 m iflg Garmin) gikk på 3:31
SkiLøperne Janicke, Berit og Mona - fornøyd med kveldens innsats.
Jeg hadde fint klart et par til på omtrent samme tiden i dag - det er jeg ganske så sikker på. Mulig pzza og brownies er bra treningsmat, hehe. Uansett, veldig spennende å endelig være i gang med Yasso. Fikser jeg dette burde maraton kunne gå på 3:30.
Første utfordring nå blir imidlertid å få trent nok i 30 graders varme...
Janicke
Abonner på:
Innlegg (Atom)