Skiftende stahet i snødrev

Lørdag. Ut i snødrevet. Langtur sto på planen og langtur skulle det bli. Men tretti kilometer er et stykke og denne lørdagen var det sørgelig lite motivasjon å grave frem. Den undertrykkede motviljen får ta skylden for at det hadde trukket langt ut på dagen før Garmin ble aktivert og peilet inn sine satellitter. Hjemme.

Det varslede snøværet hadde kommet godt i gang, og motviljen vokste med hvert snøfnugg som sammen med de andre fnuggene bygde et bremsende, styrkesugende og motivasjonsutfordrende lag. Ikke desto mindre var drikkebeltet fylt med vann og energibar. Hvor ofte har jeg vel ikke opplevd at det har gått greit etter en stund? Med litt tålmodighet. Det kunne jo være en slik dag denne lørdagen også.

Nederlag. Hjemme igjen var drikkebeltet like velfylt

av vann og energibar som da turen startet.

Akk nei. Snøen pisket i øynene, skoene (piggløse ettersom skoene i testen må testes "as is") spant i snøen og den forsiktige motvinden bremset fremdriften ytterligere. I Kråkstad svingte jeg mot Ski i steden for å fortsette mot Kroer. Tungt, tungt, tungt. Så hjemme igjen. Nedsnødd og sur.

En tur på 13,5 kilometer er vanligvis en helt grei tur, men når målsetningen er tre mil er 13,5 ingenting. Ikke halvvegs til halvvegs engang. Nederlagets bitterhet murret i meg resten av lørdagen.

Like nedsnødd men mye blidere.

(Anbefaler caps for å beskytte øynene mot piskende snø!)

Søndag. Alene med barna blir det alltid en del logistikk, og ettersom nye sko skal testes er det også flere forhold som skal håndteres. Jeg løper aldri langtur med helt nye sko! Med elleveåringen fraktet til venninne på Høvik og minstemor på sju installert foran tv'en hjemme bar det på ny ut i snøværet som forøvrig var ganske identisk som det småkornede, piskende snøværet - og den lette vinden - som dagen før.

Én runde på ti kilometer, hjemom for å sjekke at tv-titteren klarte seg bra og skobytte, og deretter ut igjen på runde nummer to. Det snødde tettere og tettere, og etterhvert vesentlig mer enn dagen før, men nå var det helt greit. Egentlig ganske gøy.

Etter totalt 21 kilometer var jeg hjemme igjen og avsluttet med ni raskere kilometer på mølla så minstemor skulle slippe å være alene i huset lenger. Tretti kilometer tilbakelagt og humøret var umiddelbart og fullstendig restituert. Det har blitt ytterligere en uke med mange kilometer (hundre av dem), men nå starter så smått nedtrappingen mot Bislett...

Garmin 310 har forøvrig oppført seg helt ypperlig etter resettingen til fabrikkoppsett. Rask å slå på, rask overføring til Garmin Connect og ingen tapte økter. Hurra!

Janicke

Godløping og Garmin-trøbbel

Når kulden tar grep og nekter å slippe taket må man benytte seg av alle muligheter til å tviholde tilsvarende hardt på løpegleden. Å løpe steder hvor man vanligvis ikke løper er vel verdt å ta med seg. Denne helgen testet jeg Djurgården i Stockholm i henholdsvis tolv og seks minusgrader.

Djurgården - iskald idyll.

Selv om det vokste frost i både øyenvipper og -bryn, fingrene vekselvis måtte krølles sammen og holdes i aktivitet inne i hanskene, og jeg innså at rumpa kom til å trenge lang tid på å tine, kunne jeg ikke annet enn å nyte; I den bitende kalde soloppgangen gikk løpeturen gjennom et ubeskrivelig vakkert hvitt og frostbitt drømmelandskap.

Flere som venter på varmere tider?

Egentlig burde jeg ha stoppet gang på gang og tatt bilder, men frykten for neglsprett og blærekatarr begrenset fotostoppene til et minimum. Lørdag er langturdag, og på såpass kalde dager må det løpes for å opparbeide - og etterhvert vedlikeholde - en akseptabel temperatur.

Kald var jeg fra start. Det sørget Garmin for. Den sørget også for at loggingen av turen som endte på 24,5 kilometer gikk opp i frostrøyk.

Ikke helt bestiser ennå...

Å erstatte gamle venner med nye er sjelden uproblematisk. Jeg så meg nødt til å avslutte det fem år lange forholdet til Garmin Forerunner 305 da faren for at den ville møte veggen før meg under maraton ble for stor. Garmin Forerunner 310 XT var den opplagte erstatter, men så langt har vi dessverre hatt et litt trøblete forhold:

• Ved oppstart blir oppstartsskjermbildet med Garminlogoen stående i flere minutter. Da er det ingen mulighet til å klikke seg til noe annet skjermbilde.
• Ofte tar det mer enn ti minutter på å overføre én treningsøkt til Garmin Connect.
• Dersom jeg ved endt økt trykker stop og deretter slår av klokken er økten borte neste gang klokken slås på. På 305 ble økten liggende - enten klokken var på eller av - inntil jeg trykket reset i tre sekunder eller overførte økten. 
• Alle økter i historikken på klokken ser ut til å ligge på "i dag" med sekunders mellomrom.

Er det andre som har opplevd/oppplever de samme problemene og har tips til quick fix?


Vel, nå har jeg resatt klokken til maskinoppsett, satt den opp på nytt og latt den peile inn satelitter. Krysser fingrene for at det hjelper. Ellers blir det en ny test av Garmin support.

Janicke

Bekjempelse av Bislett og Boston

I flere omganger, både til hel- og halvmaraton, har jeg fulgt Anders Szalkais treningsprogrammer. Tanken var å gå på en ny runde frem mot Boston, men ettersom veiene til suksess er mange og varierte fant jeg at det var tid for forandring.

Overordnet mål for Boston Marathon er å få en flott maratonopplevelse. Ingen harde tidskrav skal ødelegge for opplevelsen, men med god trening i forkant er det kanskje mulig å "få" i pose og sekk?

Mange anbefaler Marius Bakkens treningsprogram. Jeg er overbevist at min sikreste vei mot raskere maraton er å øke andelen kvalitetstrening og antakelig litt mer interesse for de forskjellige pulssoner. Samtidig er det en viktig balansegang mellom resultatorientering og løpsglede. Derfor lar jeg Marius Bakkens program ligge. I alle fall en stund til

Så hvilket program skal legges til grunn? Jeg spurte google, og som man googler får man svar: På Oslo Maratons sider ligger et maratonprogram som sikter mot 3:00 - 3:30, satt opp av überløpeheltinne Grete Waitz. Så da blir det slik.

Av en eller annen grunn ligger det ingen 50-kilometers økter i programmet, så litt justering måtte til for å gi rom for Bislett 50K Indoor Challenge, og det blir garantert noen tilleggsøkter her og noen justeringer der, men dette er basisen:

Uke 3
Dag 1: Distanse 14K, 5:20-fart.
Dag 2: Intervaller 5 x 5 min, 60 sek pause. 3K oppvarming og 3K nedjogg.
Dag 3: Distanse 14K. Drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile) mot slutten av økten.
Dag 4: Rolig langtur 25K.

Uke 4
Dag 1: Distanse 14K, 5:20-fart.
Dag 2: Intervaller 5 x 5 min, 60 sek pause. 3K oppvarming og 3K nedjogg.
Dag 3: Distanse 14K. Drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile) mot slutten av økten.
Dag 4: Rolig langtur 30K.

Uke 5
Dag 1: Distanse 14K, 5:20-fart.
Dag 2: Intervaller 5 x 5 min, 60 sek joggehvile. 3K oppvarming og 3K nedjogg.
Dag 3: Distanse 14K. Drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile) mot slutten av økten.
Dag 4: Rolig langtur 20K.

Uke 6
Tirsdag: Distanse 12K.
Onsdag: Rask distanse 8K (4:45-fart) med 2 - 3K oppvarming og 2 - 3K nedjogg.
Fredag: Distanse 10K. Drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile) mot slutten av økten.
Lørdag: Rolig langtur 15K.

Uke 7
Mandag: Lett distanse 10K.
Tirsdag: Fartslek 8K, drag på mellom ett og to min.
Torsdag: Lett distanse 8K
Lørdag: Bislett 50K Indoor Challenge

Uke 8
Dag 1: Distanse 14K.
Dag 2: Intervaller 6 x 4 min, 60 sek joggehvile. 3K oppvarming og 3K nedjogg.
Dag 3: Distanse 16K med drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile) mot slutten av økten.
Dag 4: Kvalitet 2K 5:30, 3K 4:45, 1K 5:30, 3K 4:45, 2K 5:30.
Dag 5: Rask distanse 10K eller rolig langtur 20K.

Uke 9
Dag 1: Distanse 12K.
Dag 2: Fartslek, 3K rolig, drag på 8-7-6-5-4 min, 3 og 2 min joggepause.
Dag 3: Distanse 14K.
Dag 4: Rolig langtur 30K.

Uke 10
Dag 1: Distanse 12K.
Dag 2: Fartslek, 2K rolig, drag på 8-7-6-5-4 min, 3 og 2 min joggepause.
Dag 3: Lett distanse 10K.
Dag 4: Rask distanse 10K (4:45-fart). 2K oppvarming og 2K nedjogg.
Dag 5: Rolig langtur 20K.

Uke 11
Dag 1: Distanse 14K med drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile).
Dag 2: Intervaller 3 x 10 min, 3 min joggepause. 2-3K oppvarming og 2-3K nedjogg.
Dag 3: Lett distanse 10K.
Dag 4: Distanse 12K med drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile).
Dag 5: Rolig langtur 32K.

Uke 12
Dag 1: Distanse 14K med drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile).
Dag 2: Rask distanse 15K (4:45-fart). 2K oppvarming og 2K nedjogg.
Dag 3: Lett distanse 10K.
Dag 4: Intervaller 6 x 5 min, 60 sek joggepause. 3K oppvarming og 3K nedjogg.
Dag 5: Rolig langtur 20K.

Uke 13
Dag 1: Distanse 12K.
Dag 2: Fartslek 12K, 6 drag på mellom to og fem min.
Dag 3: Rolig distanse 10K.
Dag 4: Intervaller 10 x 3 min, 60 sek joggepause. 3K oppvarming og 3K nedjogg.
Dag 5: Rolig langtur 34K.

Uke 14
Dag 1: Distanse 12K.
Dag 2: Tempo 8K (4:45-fart) med 2 - 3K oppvarming og 2 - 3 nedjogg.
Dag 3: Distanse 10K. Drag (6 x 30 og 30 sek joggehvile) mot slutten av økten.
Dag 4: Rolig langtur 15K.

Uke 15
Mandag: Distanse 8K.
Tirsdag: Distanse 10K.
Torsdag: Lett fartslek 8K, drag på mellom ett og to min.
Søndag: Lett distanse 5K.

Uke 16
Mandag: Boston Marathon 42,2K!

Tiden vil vise om dette er mirakeloppskriften for å "ta" både Bislett og Boston - jeg tror kanskje det.

I årets andre uke ble det ny personlig distanserekord både for en enkelt treningsøkt, og for samlet ukesdistanse. Disse rekordene blir sannsynligvsi stående en stund, men det blir rikelig løping i ukene fremover også. Blant annet testløping; Det passet meg helt ypperlig å hente to bæreposer fylt til randen med mengdetreningssko på Löplabbet nå.

Rene godteposene...

Asics Gel Nimbus, Asics GT2000, Mizuno Wave Rider 16, Mizuno Wave Inspire 9, New Balance 1260V2, Adidas Supernova Sequence, Adidas Supernova Glide og Hoka One One Stinson Evo - en fryd for øyet (og nesen for den løpeskosniffende), og forhåpentligvis for føttene også.

Og best av alt; vi er over halvveis i januar!

Janicke

Gratiskilometer og annen moro!

På tide å vrenge seg ut av sutremyra. Det går ikke an å klage over at det er tungt når man uten nevneverdige plager kan løpe totalt 45 treningskilometer (!) en strålende sol-lørdag i januar. Jeg tar herved meg selv i nakken og oppjusterer humøret.

Jeg meldte meg på Komfortsona IL, ved Epen Ringom og Christopher Aalholm, sine gratiskilometer på asfalt da invitasjonen kom på facebook. Jeg har blitt med på to slike økter tidligere og det er sosialt og gøy. Ettersom det har vært tungt å løpe i det siste vurderte jeg de siste dagene å stå over, men har man meldt seg på så føles det bindende. Heldigvis!

Jeg jogget den drøye kilometeren til Ski stasjon, tok toget til National og møtte en gjeng som til slutt talte oppunder tretti løpere i strålende sol ved Aker Brygge. Snart var vi igang.

Turen på tjue kilometer føltes virkelig som gratiskilometer. Når man løper og skravler med likesinnede glemmer man nesten at man løper. Å løpe sammen med så mange mennesker, kjente og ukjente - litt flere bekjente etterpå enn før - er rett og slett fantastisk hyggelig!

Bilde lånt av Espen, som har lagt ut mange flotte og beskrivende bilder på bloggen sin.

Tilbake ved Aker Brygge takket vi for turen og løperne forsvant til alle kanter. Selv tenkte jeg å løpe hjemover for å runde tretti kilometer, og ta toget til Ski fra Kolbotn. Før jeg startet på hjemturen fikk jeg i meg overpriset men god eplemost (33,- for 0,33 flaske - seriøst???).  Ettersom det var ti minusgrader da jeg dro fra Ski hadde jeg ikke tatt med drikke. Isblokker på ryggen er ikke noe særlig...jeg har prøvd.

Etter en stopp er det ofte litt hardt å komme igang, men med musikk på øret travet jeg i vei - gjennom kvadraturen, forbi operaen og langs Mosseveien ut av byen - og fant etterhvert rytmen. Det gikk i grunn forbasket greit og jeg måtte følge med på klokken for ikke å øke farten for mye; jeg vet at bakkene fra Hvervenbukta til Kolbotn krever sitt.

Men selv de 130 høydemeterne var grei skuring i dag. Ved Kolbotn stasjon viste Garmin 35 kilometer, men jeg var ikke "mett". Det gikk så lett at det føltes bortkastet å gi seg. "Greverud," tenkte jeg, tok en bit til av energibaren og løp videre.

Da jeg passerte Myrvoll stasjon fikk jeg med meg at det var 20 minutter til neste tog, og kalkulerte at jeg hadde god margin for å rekke lokaltoget fra Oppegård. Men på Oppegård ville beina av en eller annen grunn enda lenger. "Vevelstad?" Antakelig kunne jeg rekke toget fra Vevelstad. Om toget skulle komme meg i forkjøpet fikk jeg ringe hjem og be om å bli hentet - eller løpe hele veien hjem. Spørsmålet var egentlig ikke om jeg ville klare det, jeg var heller usikker på hvor klokt det ville være å løpe oppunder femti kilometer på en treningstur...

Det stod ventende på perrongen på Vevelstad og det avgjorde saken. Et halvt minutt senere sto jeg på toget og konstaterte at Garmin hadde talt opp hele 42,57 kilometer. Særdeles fornøyd - i den grad at jeg nesten ikke klarte å tørke av meg smilet - gumlet jeg i meg den siste biten av energibaren. Å klare å løpe så langt uten å være utmattet etterpå...for en herlig berusende følelse!

Den siste transportetappen hjem fra stasjonen var ikke like god - jaggu stivner man fort - men for en opptur denne treningsdagen ble. Ikke bare er det kult å ha løpt sin aller lengste treningstur, type ever, det er også særdeles beroligende; Jeg klarer 50K på Bislett om en drøy måned!

Slikt har ganske god effekt på humøret. (c;

Janicke

Biter. Litt.

Januar. En av årets to, eller kanskje tre, tøffeste måneder. Joda, dagene blir lysere, men det er mørkt og glatt og, vel... kjipt! Lysten til å løpe er ikke fraværende - og det har blitt flere fine turer så langt i år - men det er tyngre. Tyngre å komme ut. Tyngre å løpe. Generelt tyngre.

Men sutring fører sjelden (aldri?) noe godt med seg. Perioder som denne kan også styrke en som løper, så lenge man biter tennene sammen og kjemper seg igjennom. Det er det jeg gjør nå. Biter tennene hardt sammen og forsøker å glede meg over at:

• Temperaturen er velegnet for løping
• Det ikke er like glatt som det noen ganger er på denne tiden av året
• Jeg har mange å løpe sammen med
• Tredemølla er tilgjengelig når dørterskelen er for tøff å krysse
• Jeg er frisk og skadefri
• Det går mot lysere tider

Jeg vet at dette er en forbigående fase. Kanskje snus det tunge og mørke til friskt pågangsmot og ny ståpåvilje når jeg i helgen legger treningsplanen for ukene frem mot Boston. Kanskje hjelper det å lese diverse løpeblogger. Eller kanskje neste løpetur blir så god og lett at solen begynner å skinne igjen. Før eller siden gjør den nemlig det.

Det er bare å bite tennene sammen. Litt til.

Janicke