Luke 5 - Half (wo)man, half nutter
Det er ikke til å komme fra; Å løpe når vindstyrken ligger i de lavere enkel-sifrede sekundmeter, temperaturen mellom komfortytterpunktene og himmelen holder på vannet - enten det er i flytende eller fast form - er hyggeligst. Mange av årets dager har vi imidlertid værforhold som beveger seg godt utenfor det man anser som bra løpevær. Selv er jeg en utpreget godværsløper og trener heller i temperaturer godt over tyvetallet enn på den blå siden. Mengden trening hadde imidlertid blitt knapp dersom man hadde latt seg begrense av temperatur, vær og vind. I dag vil jeg slå et slag for "drittværsløpeturene".
Jo, det finnes definitivt dårlig vær, men det finnes heldigvis også gode klær
og nyttig utstyr.
Joda, det finnes visse grenser for hva som er forsvarlig. Om det virkelig stormer, eller om ekstremkulden har tatt isnende grep, er tredemølla et ypperlig alternativ. Jeg tror imidlertid mange lar seg stoppe mye tidligere enn nødvendig. Ofte ser det mye verre ut fra innsiden av vinduene enn når man har kommet seg ut og igang. Oppfordringen er derfor å test sine egne grenser og kle seg etter forholdene.
Også økten bør tilpasses forholdene. Blåser det heftig legger jeg løpeturen til lunere områder - blant bebyggelse eller i skogen - og unngår de åpne slettene. De faste rundene løper jeg om mulig "rett" vei i forhold til vindretningen. Ved lavere temperaturer enn ti kuldegrader sørger jeg for nok lag klær og nøyer meg med helt rolige, kortere distanseøkter. Ok, treningen blir kanskje ikke helt som ønsket, men trening - det blir det!
A run to remember!
De mest ekstreme løpeturene har en tendens til å bli de mest minneverdige. På den første dagen av årets Pippi og Proffen-eventyr ble vi overrasket av lyn og torden, heftig, kjølig regnvær og til slutt iskalde og smertefulle hagl som tvang oss til å søke ly i et busskur. Så mange kilometer som vi har løpt sammen; vi kommer aldri til å glemme akkurat disse!
Så godt som alle småbarn gjennom alle tider tar ikke feil - vanndammer ér gøy!
Folk flest er fascinert av ekstremvær. Å være ute i det, og å trosse elementene, gir oss beskyttede mennesker en viss følelse av deilig råskap. Eller moro. Selv finner jeg stor og barnslig glede i å plaske rett gjennom vanndammer og gjørme på løpeturer når bakken er bløt og grisete. Hvor ofte kan vi gjøre dét i voksen alder uten å bli sett på som komplett gale. Sånn på feil måte.
Kledd for drittvær i Stockholm Marathon 2015.
Så er det heller ikke dumt å trene under forhold vi faktisk kan møte i løpssammenheng. De to gangene jeg har løpt Stockholm Marathon (2012 og 2015) har det regnet, blåst og vært kaldt. I 2012 opplevde vi den kaldeste junidagen i Stockholm siden 1928. Legg vind og regn på det. Det var nokså mange av de påmeldte som ikke stilte på startstreken. For meg ble det utrolig nok den aller første gode maratonopplevelsen. Også i år ble både løpsopplevelse og resultat langt bedre enn forventet.
I dag skal jeg sloss mot vinden! Hva med deg?
Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar