Luke 24 - Tid for raushet
Så er dagen her. Kalenderens aller siste luke er åpnet, og hva passer vel bedre på julaften enn løpeturer som man gjør for flere enn seg selv?
Å løpe for veldedighet er ikke så utbredt i Norge, men nesten mer vanlig enn å ikke gjøre det i mange internasjonale løp. I London Marathon føler man seg nærmest egoistisk dersom man ikke har et veldedig formål på trøya. I Norge er Aktiv mot Kreft en organisasjon man som utøver i mosjonsløp og andre konkurranser kan støtte på tilsvarende vis.
En annen måte man kan bistå andre gjennom løpingen er å være ledsager. Det kan være forskjellige grunner til at noen trenger en eller flere til å følge og hjelpe seg gjennom løypene. Det vanligste er antakelig at synet er svekket, men spesielt i USA har jeg sett mange personer med veldig forskjellige handikap - som for mange ville betydd kroken på døra for løpingen - som fullfører maratondistansen, takket være gode hjelpere.
Å stille som fartsholder på forskjellige løpsdistanser, og forsøke å hjelpe andre til å sine mål er enda en måte. Eller bare å stille opp for en venn som trenger en løpekamerat for å komme i gang, og trosse den ofte så tøffe dørstokkmila.
Barna får jo skylde seg selv når de overlater juletrepyntingen til sin
maratonløpende og medaljeelskende mor...
Den 8. mai håper jeg å løpe for veldedighet i Stavanger. Det internasjonale løpet "Wings for Life World Run" er et spennende arrangement der hele startkontingenten går til forskning for å kurere ryggmargsskader. Løpet arrangeres mange steder i verden og starten går til samme tid hvor enn man starter. Midt på natta enkelte steder. Alle konkurrerer mot alle, uavhengig av hvor i verden man løper. I dette løpet er målstreken en bil som starter en stund etter at løperne har kommet seg avgårde (jeg har ikke funnet ut hvor lenge etterpå, eller hvilket tempo den holder) og etter hvert tar den igjen løperne. Når bilen - målstreken - har passert deg er du ferdig med løpet. Distansen varierer dermed for hver enkelt løper. Dette løpet bare må prøves. Håper å få det til!
I dag blir det ingen veldedighetsløpetur, men SkiLøpernes julejogg omfatter i alle fall noen andre av julens verdier; fellesskap og samhold. Nisseantrekket er på - nå skal julen løpes inn!
Dagens outfit. Med litt innsnurping og bearbeiding ble det "løpeskjørt" ut av nissens frakk.
Så får vi håpe barna ikke merker lukten av løpesvette av nissen i kveld...
Og her avsluttes julekalenderen like lettbent som den startet. Forhåpentligvis har jeg gjennom disse 24 lukene fått frem at løping er mye mer enn å gampe gatelangs; Det finnes et vell av muligheter! Kanskje har enkelte også latt seg inspirere til å ta en og annen kilometer.
Med ønske om en fredfull og fin julefeiring - Riktig god jul!
Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye med mange om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar