Reason to Run #12
Det indre barnet.
Noen eksempler på barnslige løpegleder:
- Å plutselig slippe løs og bare sprinte på alt man kan et stykke - fordi man føler for det. En så enkel lykke, men det ser unektelig merkelig ut om man ikke er i treningstøy.
- Å bli skikkelig møkkete.
- Å fosse rett gjennom små og store dammer så vann og søle spruter, og bare surkle ufortrødent videre.
For barn er det den naturligste ting i verden.
- Å se på enhver annen løper/jogger som beveger seg i samme retning som en konkurrent, enten det er i et løp eller under trening - og ta opp kampen.
Jepp, barnslig - og veldig gøy!
Janicke
3 kommentarer:
Så deilig å være barnslig:-)
Jeg hadde sykkel for en delk år tilbake siden og kunne alkdri la noen passere meg uten å "ta opp kampen". Dette gjaldt uansett om jeg trente eller bare skulle transportere meg med sykkel.
Det gjaldt også under løping.
En gang kom en rulleskilper forbi og jeg figthet hardt lenge for å holde følge.
Voksen glede og barnslig lyst?
For de som måtte føle det dumt. Tenk på det som naturlige intervaller. Helt i orden og å leke er bra!
Deilig - og sunt - å være barnslig av og til! Naturlige intervaller og fartslek er er jo et godt resultat av overdreven konkurranselyst, hehe.
Legg inn en kommentar