søndag 23. desember 2012

24 Reasons to Run - #23

Løping, og løpere, har fascinert og interessert meg så lenge jeg kan huske. Fra ung alder så jeg pappa både trene og konkurrere, og mamma bega seg ut på jevnlige joggeturer. Det tok imidlertid veldig mange år før egen drivkraft fikk nok styrke til gjøre meg til noe mer enn en halvhjertet periodeløper selv, men av grunner jeg bare delvis har oversikt over (og lenge før jeg hadde 24 av dem) har ønsket alltid ulmet i meg...

Reason to Run #23
Å være en løper.

Kanskje er det ringvirkningene forårsaket av mine foreldre. Kanskje skyldes det at den første store joggebølgen sammenfalt med viktige år i utviklingen, en periode man er ekstra mottakelig for løpspåvirkning. Kanskje var det Grete Waitz og Ingrid Kristiansens jevnlige opptredener på TV og et tidlig og grunnleggende ønske om å være slank og sprek. Det hadde i alle fall neppe noe med løpeklærne på 70-/80-tallet å gjøre.
Kanskje ble grunnlaget lagt allerede her. Brodern og jeg testet
medaljer fra pappas samling... og ble ferska!
(en løpekropp i utvikling, kremt)

Hvordan det nå enn henger sammen, så har ønsket - drømmen (!) - om å være en løper ligget der "alltid". At drømmen først ble realisert i siste halvdel av trettiåra er nok litt synd, men egentlig mest bra. Hadde jeg for alvor startet tidligere ville det ikke ligget en lang rekke PB'er innen rekkevidde nå.

Lille julaften. Det er tolv dager siden min forrige løpetur. Nok er nok! Nå ignoreres hostingen, og helbredelsesfokuset går over på mentalt velvære. Kanskje er det en løpetur som må til for å renske opp.

Janicke

3 kommentarer:

Unknown sa...

Jeg gleder meg til den dagen jeg også føler meg som en "løper" ;)

Anonym sa...

Kjenner meg igjen i det du skriver, har drømt om og bli en løper, men trodde ikke jeg kunne løpe p.g.a. KOLS, men startet og løpe i en alder av 39, utrolig deilig og kjenne at jeg bare kan løpe og løpe......

Kjedelig og høre at du fortsatt er syk, må du bli frisk fort...

lettbent sa...

Guro: Den kommer, om du virkelig vil. (c:

Anonym: Så fantastisk at du har kommet i gang tross KOLS!! Det er virkelig tøft gjort - imponert. En forkjølelse er bare småtteri naturligvis, men den sitter i. Det er vel en av de få grunnene til IKKE å være en løper: man blir gal og deppa når man ikke kan løpe... (c;

Fortsatt god jul!