Det er muligens merkelig, men "smalltalk" var faktisk én av grunnene til at jeg for alvor begynte å løpe:
Reason to Run #8
Noe å snakke om.
Egentlig var det en hobby jeg var ute etter. Noe jeg gjorde for egen glede og nytte. Når barn nummer to hadde ankommet, fire år etter den første, og det bar ut på ny runde med babymat, babysøvn, babyklær, babyvekt, babyhelse, amming og bleier begynte jeg å kjenne på at det var flere ting enn babyen som vokste. Usikkerheten: Hvem er jeg og hva vil jeg. Er dette alt?
Et år i barselpermisjon, fullstendig kontrollert av et lite knøtt (og et større barn) absolutt hele døgnet, gjør noe med en. Jeg følte meg isolert og fullstendig parkert! I møte med andre (voksne) hadde jeg bare min opplevelser fra babyboblen å snakke om. Et tema jeg selv var lei av. Da føltes det bedre å ikke treffe folk som man uansett ikke hadde noe å prate om med. Ytterligere isolasjon. En klassisk "ond sirkel".
Til poenget. Jeg fant ut at en hobby ville være løsningen; Noe annet å holde på med, og noe å snakke med andre om. Av forskjellige grunner (noen allerede nevnt i denne Reasons to Run-kalenderen, andre kommer i dagene fremover) var valg av hobby opplagt: Løping. Og etter hvert maraton.
Muligens litt enspora - men i alle fall ikke asosial.
Det har vært en lang vei, både bokstavelig talt og i overført betydning, men ønsket har blitt oppfylt. Og vel så det. Jeg har mer enn nok å snakke om (noe denne bloggen er et tydelig bevis på). Utfordringen nå er å begrense løpe-praten. I møte med nye mennesker, utenfor løps-sfæren, unngår jeg bevisst å være den som tar opp temaet. Ofte kommer det på merkelig vis opp uansett (det er tross alt løpebølge), og da er jeg naturligvis ikke vond å be...
Janicke
6 kommentarer:
Ja, merkelig nok er det ikke alle ikke-løpere som synes det er særlig interessant å diskutere løping! Men så synes ikke jeg det er særlig interessant å snakke om f eks håndarbeid heller...
Hehe, har i grunn full forståelse for at ikke alle er glade i løpeprat - som du sier har vi alle områder som man ikke har interesse av å prate om. Men heldigvis er det ganske mange som - på et eller annet nivå - har en interesse av løping. (c:
Kjenner meg igjen litt her. Jeg prater nok hull i hodet på de jeg treffer, men det er fordi vedkommende oppfordrer til det; de er nysgjerrige.. Men det er sikkert mange som også kjeder seg ihjel når jeg setter i gang.. Artig å lese om alle årsakene til hvorfor man løper:-)
da er det bra vi har løpebloggene.
Hva med en løpeprat etter Boston Marathon? Nesten like spent på hvordan det går med deg som meg etter å ha lest Bloggen. Jeg og kona skal løpe, passer med en øl og oppsummering etter løpet. Espen Wigaard. 99 32 07 87.
Hei Espen. Alltid artig å løpeprate og utveksle løpserfaringene etter en maraton. (c: Noterer meg nummeret. Mitt er 40 45 40 65. Lykke til med forberedelsene videre - både for deg og kona.
Legg inn en kommentar