lørdag 29. desember 2012

A Reason NOT to Run

Julekalenderen ble komplett; det finnes virkelig 24 forskjellige grunner som hver for seg motiverer meg til å løpe. Under produksjonen av kalenderen har det imidlertid blitt minimalt med løping. Andre halvdel av desember har rett og slett vært begredelig.

Viljen og motivasjonen har vært der, men først var det et jobboppdrag i Beograd, Serbia som hindret meg. Det vil si; jeg forsøkte en tur den eneste tidsluken det var mulig, men føret var rett og slett håpløst. Jeg testet ut parken rundt Kalemegdan-borgen, men det var bare is og hard glatt snø, løse hunder og hundelort.
Savas utløp i Donau ved Kalemegdan-borgen.

Mer sightseeing enn løping under denne økta.

Glatt is og hundelort kan fort bli en særdeles utrivelig kombinasjon, så både fart og distanse ble tilpasset forholdene (3,7 km i 7:30-fart, urk).

Etter fem dager uten løping i Beograd så jeg frem til å komme igang igjen. At stemmen nærmest var borte på hjemreisedagen antok jeg at skyldtes supporterinnsatsen under håndballfinalen som jeg var så heldig å få med meg i Beograd. Den gang ei; Det var starten på en seiglivet forkjølelse.

Desperasjonen vokste raskt, og etter tolv dager uten løping begikk jeg den klassiske tabben; å ta sjansen på en - eller faktisk to - løpeturer før formen var helt restituert. Det gikk som det antakelig måtte gå: Rykk tilbake til start, og se både distansemålet for 2012 gli utenfor rekkevidde, og ribbemaratonen som jeg gledet meg til hele desember gå i oppløsning.

Og det er her den eneste virkelig gode grunnen til ikke å løpe dukker opp: humørpåvirkningen som følger med perioder man ikke får løpt. Det er nesten flaut å skrive det, men alle tapte løpeturer har satt en vesentlig demper på hele julefeiringen. Det mest skremmende er hvor raskt nedstemtheten fører inn i selvsabotasje; i stedet for å spise mindre for å kompensere for den reduserte forbrenningen har det blitt mer. Av alt! Trøstespising og påfølgende frykt hvor tung den neste løpeturen vil bli. En frykt som sikkert blir dempet av litt mer trøstespising... Hvilken idioti!
Dags for morgentur i snøføyka i deilig løpelue fra løpeskjørt.no...

...med hull til hestehale. 

Vel, nok er nok. Jeg har svelget skuffelsen over tapt distansemål og ribbemaraton; Blikket er vendt mot 2013 - en ny begynnelse. De første stegene på veien mot kryssing av ultra-grensen i februar, herlig opplevelsesløping i Boston i april og oppnåelse av drømmemålet i Berlin i september (og mange andre mål og opplevelser) er tatt. Dette blir et knallår!

Janicke

13 kommentarer:

Silja sa...

God bedring! Etter en slik sjau så tipper jeg at det i alle fall ikke skal stå på motivasjonen fremover... ;-)

Unknown sa...

Hei! Tusen takk for motiverende blogg! Leser at du har influensa - god bedring! Men lurer på en ting: Blir du aldri skadet?? Selv løper jeg ca. halvparten av det du gjør og er omtrent like gammel som deg, men har hatt div. belastningsskader de siste årene. Lykke til med målene dine i 2013!

Løpemammaen... sa...

God bedring! Om ikke annet er en løpefri periode med dårlig form en påminnelse om hvorfor vi løper.

Anna sa...

Ah, så kjedelig med sykdom. Men heldigvis kun av den sorten som går over, omsider.
Og det du har puttet i munn nå får bokstavelig talt ben å gå på i januar.

Tone sa...

du skal se at både tvungen hvile og litt ekstra kaloriinntak har en vidunderlig effekt. Ta var på deg selv og nyt inngangen til et nytt og begivenhetsrikt år. Godt Nytt År!

lettbent sa...

Silja: Det er helt riktig, motivasjonen er virkelig på topp.

Sigrunn: Sykdom er virkelig kjedelige greier, men det minner en jo på hvor godt man har det når man er frisk. Nyter å være tilbake i slag nå. Når det gjelder skader har jeg vært veldig heldig. Forsøker å ikke kjøre de hardere øktene for tett, og besøker fysioterapeuten veldig kjapt om det er noen vondter ut over "det vanlige". Håper at jeg nå har holdt løpingen igang jevnt og trutt over såpass lang tid at beina har vent seg til det...men en skade kan jo komme så brått. Tar ingenting for gitt, men la oss satse på at 2013 blir ett fullstendig skadefritt år for oss begge. (c:

lettbent sa...

Løpemammaen: Ingenting motiverer som en sykdoms- eller skadeperiode. Dette jeg har hatt er jo bare peanuts egentlig. Bare litt vanskelig for å overbevise meg om at det ikke betyr noe som helst i den store sammenhengen.... (c;

Anna: Absolutt! Har fått tid til å motivere til enda tøffere satsning for året nå. Kommer til å angre, hehe.

Tone: Har faktisk trøstet meg med at dette har ført til en hvileperiode jeg neppe hadde tatt dersom jeg hadde vært frisk hele desember. Tross alt er dette den beste tiden for en hvileperiode. Så, uthvilt og motivert tar jeg fatt på nytt år. (((c:


Godt nytt år alle!

Lille søster sa...

Det kommer nesten alltid sykdom før eller i jula her i huset (og de fleste andre steder). Det er kjedelig.
Lua med hull til hestehalen var kul! Sparer nå til både lue og hestehale, og håper at det skal bli trygt å løpe ute igjen snart.
Godt nytt år!

Frk. Løpeskjørt sa...

Kul lue altså, også så kul logo den har! ;o)

Kjipt med sykdomsavbrekk, men må man så må man. God bedring!
Hadde ikke fått med meg at du også skal til Berlin i år? Det blir gøy! Jeg gleder meg! Tida får bare være, jeg bare håper og tror det blir en mye bedre opplevelse enn Oslo Maraton. :o)

Frk. Løpeskjørt sa...

Kan jeg bruke bildene av lua forresten? Litt her og litt der?

Anne-Brit sa...

Ja, akkurat slik er det: man spiser mer hvis man ikke løper og synes enda mer synd på seg selv!

Anonym sa...

Godt nytt år!

Her har det heller ikke blitt mye trening eller løping i desember. Tida går så fort til andre ting med juleforberedelser. Men som du sier, det er en fin tid å gi kroppen en hvileperiode. Jeg har også detonert diverse kaloribomber i det siste. Så nå er det tid for avfetting! Men det er helt håpløst glatt ute, så takke meg til tredemølla. I dag kjøpte jeg meg et par terreng/goretex-joggesko. Blir artig å prøve dem, om de "sitter" på vinterføre. Har sko med pigger, men syns ikke de griper så mye egentlig. Dessuten er de for store...

Håper du får mange fine løpeturer i vinter!

Hilsen
Anne Martha

Endorfinlykke sa...

Kjip slutt på året, men forhåpentligvis har du fått din dose med sykdom for lang tid framover. Nå er det bare å se framover på alt det morsomme som skal skje i 2013!