Reason to Run #10
Tungen på vektskålen.
Enten man alltid har vært litt "barokk", eller kiloene har sneket seg på over tid gjennom stillesittende hverdager, kommer svært mange til et punkt hvor de ønsker en renessanse; Et nytt, fysisk selv!
Reason to Run!
Vektreduksjon og slanking. Vi drukner i varianter av informasjon om hvordan kampen mot badevekten skal vinnes. Den reelle oppskriften er skrekkelig enkel og består av balansen mellom to komponenter:
- Energi inn (mat)
- Energi ut (bevegelse)
Energi inn og energi ut - Siste måltid før Göteborgsvarvet 2011.
Ved å spise litt mindre (eventuelt sunnere) og trene slik at man forbrenner flere kalorier enn det man spiser, *VIPS*, så blir man slankere. Det er så enkelt. Og så vanskelig. Er man glad i god mat og har en velutviklet "sweet tooth", må det trening med høy grad av kaloriforbrenning til.
Svangerskap og barselpermisjon kan ha skremmende effekt, og ved å bli en løper ønsket jeg å oppnå vektreduksjon og etter hvert vektkontroll. Dette var opprinnelig den tyngstveiende (pun intended) "Reason to Run". Heldigvis har så mange andre og mer langsiktig motiverende grunner til å løpe dukket opp på veien. Badevektens tyranni er fremdeles en "Reason", men det er ikke lenger den avgjørende drivkraften.
Janicke
5 kommentarer:
Jeg har lest omtrent alle innleggene på bloggen din og jeg synes du skriver svært gode og interessante innlegg. Tusen takk for en svært motiverende blogg:) Jeg er så enig med deg når det gjelder dagens tema. Det er ikke vanskeligere enn at energiinntak og bevegelse må balanseres. Siden jeg også nærmer meg førti og ikke vil redusere på den gode maten, så er det så enkelt som at jeg må løpe mer for å unngå at kiloene fester seg.
Uff, ja... Dessverre så er kroppene våres lagte slik.
Og dessverre for min del, så er "Reason" for meg denne badevekten som dominerer mest
Gro Anita: Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding! (c: Det er egentlig utrolig hvor mye rart man kan finne på for noe som egentlig er så enkelt. Så mange kurer og metoder, og så er det egentlig bare å være bevisst på hva man spiser og bevege seg mer. Men som skrevet, det er både enkelt og vanskelig, for i perioder (for eksempel desember) skal man jaggu trene mye om man skal kunne tillate seg alt man har lyst på uten å kjenne det på bukselinningen etterpå... Sc:
Guro: Det er veldig lærerikt å skrive blogginnlegg. Inntil jeg skrev dette innlegget trodde (fryktet?) jeg "ubevisst" at det var denne grunnen som var mest dominerende for min del også. Men etterhvert som jeg skrev innså jeg at det var feil. Hadde jeg plutselig fått "den perfekte kroppen" og den ikke krevde noe vedlikehold ville jeg uansett fortsatt løpingen. Men det ER deilig å - i alle fall i perioder - kunne spise litt ekstra uten å bekymre seg for vekten. Men jeg får vel innse at når det fremdeles er en issue som 40-åring, så kommer det nok til å fortsette en stund til også.
Å gå ned ivekt var tanken med løping før. Jeg ville løpe for å være lettere. Nå vil jeg være lettere for å løpe fortere. Det er ikke bare vekten, men generelt ..jeg løper for kroppen min, jeg er stolt av hvor god og stark den er blitt og beina mine er vardt sin tyngde i gull!
Så godt sagt Ania! Måtte bruke det i dagens reason! (c;
Legg inn en kommentar