tag:blogger.com,1999:blog-9045042720416074142024-03-19T09:47:15.970+01:00LettbentLettbente beretninger om jakten på hårete mål, berusende endorfiner og eventyrlige opplevelser. #løpeblogg #maraton @lettbentlettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.comBlogger533125tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-50627382936972101272020-09-06T09:59:00.015+02:002020-09-14T17:51:25.942+02:00Stavanger Marathon Special Edition - Aaah, det var sånn var det å løpe maraton ja... – Pappa, er dét jogging?<div>Den lille, blonde jenta forsøkte å balansere miniatyrsparkesykkelen sin samtidig som hun storøyd fulgte min fremferd nedover bakken, noen hundre meter unna en svært etterlengtet målgang.<br />
Pappaen til den lille jenta – hun var kanskje fire år – som forsøkte å manøvrere egen sykkel og samtidig sørge for at jentas rosa doning verken veltet eller skjente for langt unna, kikket kjapt opp på meg og bekreftet straks datterens antakelse: <div>– Ja. Dét er jogging!<br /><br />
Jeg var ekstremt klar for å slippe å bevege meg fremover i det hele tatt, men kunne ikke annet enn å smile.</div><div>– Så ser det altså så ille ut som det føles, tenkte jeg mens jeg kavet meg videre mot den store, hvite målportalen. </div><div><br /></div><div>Jeg hadde bare delvis kontroll over bena, mektig medtatt muskulatur i skinkene og en lei følelse av nederlag. Ved første passering av den samme portalen, etter halv distanse, var det en helt annen innstilling som dominerte. Speakeren annonserte at her kom første dame, med passeringstid på rundt 1:38. Det var hakket raskere enn planlagt, men kjentes allikevel som en kontrollert start. Steget var bra, kroppen sterk og tankene i vater. Jeg vet veldig godt hvor fort ting kan snu i maraton, men etter å ha blitt servert speakerens ord, tillot jeg meg selv å drømme både om seier så vel som en sluttid på rundt 3:16. Kanskje til og med 3:15! Så utrolig gøy det var å løpe løp igjen! <br /><br />PANDEMIPREGET<br /><br />
At løpegleden var stor skulle da også virkelig bare mangle. Ni måneder hadde gått siden forrige deltakelse i en ekte, ikke-virtuell maraton: Firenze i november 2019. Et herlig maratoneventyr i det store utland med gode venner. Lite visste jeg da, at det et knapt år senere skulle føles omtrent like spennende og eventyrlig å forflytte seg over fjellet fra Øst- til Vestlandet for å løpe en liten, koronatilpasset spesialvariant av Stavanger Marathon. Pandemier setter ting i perspektiv.
<br /><br />
Også valg av transportmiddel ble påvirket av viruset: Det fikk bli bil. Da det opprinnelige reisefølge måtte trekke seg få uker før løpet, så det derfor stygt ut for hele deltakelsen en liten stund. Å kjøre alene drøye syv timer hver vei i løpet av halvannet døgn var bare ikke aktuelt. Men så er jeg så utrolig heldig at jeg har flere gode venner som synes det å kjøre 100 mil for å løpe fire mil til er både naturlig og lystbetont, og lørdag 29. august klokken 06:30 ble jeg plukket opp av den spente medløperen. Et nytt maratoneventyr var i gang!
<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSC3k5LvTlpg5bmyIzmD6CIlCggFX74bX_vza2Is-9QwglW4qWcfJjYwLMdqTGIqnZRvAKXjrs09bhXWDxjx5uTCRCYM_UXDBW52KNC0oY2G12Jj1J5yisNBwGdRqaXKxKl1tTXIZ5jJI/s750/Stavanger+2020+-+Sauer.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="422" data-original-width="750" height="351" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSC3k5LvTlpg5bmyIzmD6CIlCggFX74bX_vza2Is-9QwglW4qWcfJjYwLMdqTGIqnZRvAKXjrs09bhXWDxjx5uTCRCYM_UXDBW52KNC0oY2G12Jj1J5yisNBwGdRqaXKxKl1tTXIZ5jJI/w625-h351/Stavanger+2020+-+Sauer.jpg" width="625" /></a></div><div><br /></div><div><div style="text-align: center;"><i>Google foreslo to veier fra Ski til Stavanger: En over fjellet og en annen via Kristiansand. Den over fjellet ble estimert til raskere enn Kristiansand-runden, og vi valgte deretter. Google tok neppe alle saktegående sauer med i sin reisetidsberegning, men for Børge og meg ble bilturen ble en strålende og naturskjønn start på eventyret. </i></div><br />
FORBEREDELSER
<br /><br />
Vel fremme i vest og ut mot havet, føltes det uvant å ta fatt på klassiske maratonforberedende rutiner. Det var så lenge siden sist! Startnummerhenting var av smittevernhensyn kun mulig på selve løpsdagen, men vi fikk oss både en lett, liten shakeout-jogg og solid pastalading. Til middagen hadde jeg avtalt å treffe Stavanger Marathon-ambassadøren <a href="https://www.instagram.com/run.wine.sleep/" target="_blank">Kay</a>. Det var takket være henne jeg hadde fått vite at det skulle bli en Special Edition i stedet for virtuell løsning som de fleste tyr til. Jeg har full forståelse for at arrangører gjør det, men da blir det ekstra stas med dem som tar jobben med å lage ordentlige, koronatilpassede, løp.
<br /><br />
Normalt har Stavanger Marathon start og mål i Stavanger sentrum med masse folkeliv, og løypa én stor runde som blant annet går rundt de tre vannene Mosvatnet, Stokkavatnet og Hålandsvatnet. Med maksantall på 200 blir det ikke aktuelt å stenge ned sentrumsgater, så i årets spesialutgave skulle det løpes to runder rundt de tre vannene – samme runde som utgjør novemberhalvmaratonen <a href="http://3sjoers.no" target="_blank">3-sjøersløpet</a> som jeg har hatt lyst til å løpe i flere år. To "fluer" i en smekk på sett og vis der altså. <br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxGqkc7IhQ-wXeXQHT10trg22ePGeWONZ_TVbeGP7DbQOqB76OGukDkJrKO_u0YM4tycB1oo9MJ94vaejb_ECv2nBEfkToMmPQiQ3_S0MyLGQgfFvorduDcdUuONQ245-dadoKsAJmKsc/s750/Stavanger+2020+-+Gjennomgang+av+l%25C3%25B8ypa+med+Kay.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="469" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxGqkc7IhQ-wXeXQHT10trg22ePGeWONZ_TVbeGP7DbQOqB76OGukDkJrKO_u0YM4tycB1oo9MJ94vaejb_ECv2nBEfkToMmPQiQ3_S0MyLGQgfFvorduDcdUuONQ245-dadoKsAJmKsc/w625-h469/Stavanger+2020+-+Gjennomgang+av+l%25C3%25B8ypa+med+Kay.jpg" width="625" /></a><br /><br /><div style="text-align: center;"><i>Nøye innføring i løypa - Kay hentet opp Strava-kart over løypa og forklarte del for del. </i><span style="text-align: left;"><i>Underlag, bakker, svinger, vindutsatte partier og plassering av drikkestasjoner ble nøye gjennomgått. Hun hadde selv løpt halvmaratonen der tidligere på dagen, og kunne by på dagsfersk førerapport. </i></span></div><br />Tagliatellerettene på tallerkenene våre var viktig føde for morgendagen, men det var vitterlig også alt Kay foret oss med av informasjon om arrangementet og traséen. Etter en riktig så hyggelig – og nyttig – middag, var det bare å sanke flest mulig timer med søvn og hvile.</div><div><br /></div><div>RACE DAY! <br /><br />
Løpsarrangører oppfordrer sjelden å ta egen bil til start, men dette er uvanlige tider som i enkelte tilfeller også gir riktig så komfortable utfall: Det tok oss syv minutter å kjøre det lille stykket til starten ved Stavanger Ishall, det var rikelig med parkeringsplasser og ingen køer å snakke om, verken for å hente ut startnummer eller de små avlukkene man typisk skal ha en ekstra tur innom før start.
<br /><br />
Selv om vi – i tråd med hva arrangør GTI Friidrett anbefalte – hadde beregnet lite tid i forkant av løpet som skulle starte klokken ni, rakk vi litt skravling. Flere kjente var på plass, men det skulle for så vidt også bare mangle også når det knapt arrangeres ekte løp. I tillegg til å gi oss råd om forsering av løpets bakker, fortalte GTIs trener John Nicolaysen om mye frivillig innsats og underskudd for å stable årets løsning med småskala lørdagshalvmaraton og søndagsmaraton på bena. De kunne naturligvis ha «gått virtuelt» her også, men valgte å lage et ordentlig løp. Hva hadde idretten vært uten slike ildsjeler?
<br /></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEju0acNB9MP95YJTFgbBr8P38bmF5cmfdbBe1jrnKAPQsD-H5Gd_IU5RdmwkXWnFlohDGaOm7QperA09p7_loinn0NfzxecCl8EKKDqblcU70HzZ0yVwRExr2GUDTozAPXV9S-Ewn2-8cE/s2048/Stavanger+2020+-+Startnummer+skjorte+og+medalje.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1717" height="781" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEju0acNB9MP95YJTFgbBr8P38bmF5cmfdbBe1jrnKAPQsD-H5Gd_IU5RdmwkXWnFlohDGaOm7QperA09p7_loinn0NfzxecCl8EKKDqblcU70HzZ0yVwRExr2GUDTozAPXV9S-Ewn2-8cE/w655-h781/Stavanger+2020+-+Startnummer+skjorte+og+medalje.jpg" width="655" /></a></div><div>
<br /><div style="text-align: center;"><i>Tidligere har jeg synes det er å forskuttere når man får utdelt finisher-trøye sammen med startnummeret. I Stavanger fikk vi til og med medaljen. Men slik får det nesten være i koronaens tid. </i></div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdnpy5ZGeG9k0qUvn7cqzClWqV1tQim1tDAOsE7VRvbHByI-fLcG2On6HWdhNiK4dpKOfX6QLp7wrG_0sHyFAzyDdRRgpMID7WzAbahVnaDgmDqgZTGm_2mxHzgPT1YZm5ROVB2kjXMGU/s750/Stavanger+20202+-+B%25C3%25B8rge+jeg+og+Tommy.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="710" data-original-width="750" height="593" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdnpy5ZGeG9k0qUvn7cqzClWqV1tQim1tDAOsE7VRvbHByI-fLcG2On6HWdhNiK4dpKOfX6QLp7wrG_0sHyFAzyDdRRgpMID7WzAbahVnaDgmDqgZTGm_2mxHzgPT1YZm5ROVB2kjXMGU/w625-h593/Stavanger+20202+-+B%25C3%25B8rge+jeg+og+Tommy.jpg" width="625" /></a></div><div></div><div><br /></div><div><div style="text-align: center;"><i>Tre spente løpere – Til tross for begrenset tid i startområdet rakk Børge, Tommy og jeg å diskutere våre slagplaner for dagen. Tommy møtte jeg første gang på en Springtime Training Camp i Portugal tilbake di 2015. Siden den gang har vi møttes i forbindelse med løpsdeltakelser rundt omkring i verden. Det skulle bare en pandemi til for å møte på hverandre hjemme i Norge. </i></div><br />
HVA LØPERE SIER DE SKAL GJØRE...
<br /><br />
Fordelen med lite tid på plass før start er at det er mindre tid å bli skikkelig nervøs. Spenningsnivået var uansett høyt nok da vi få minutter før ni stilte opp foran den hvite portalen, trygt plassert på hver vår av de hvite markeringen for startposisjoner i asfalten. Minst én meter unna løperen både foran, bak og til siden. Så ble de tjue i første startgruppe én sendt av gårde. Vi i gruppe to forflyttet oss til de fremre tjue hvite prikkene, og var i gang et minutt senere. Endelig en ordentlig maraton igjen! Nå gjaldt det bare å finne rett fart...
<br /><br />
Høstens (og mitt livs) desidert heftigste maratonmål er å karre meg under tre timer. Jeg er alt annet enn overbevist om at det kommer til å gå, men for å i det minste komme innen skuddhold følger jeg det samme opplegget som mot <a href="https://www.lettbent.com/2019/11/chicago-marathon-2019-fortspringende-og.html" target="_blank">3:07:50-løpet i Chicago i fjor</a>: Hanson’s advanced marathon training. Bare åtte uker ut i det 18 uker lange programmet var sub 3 eller pers ikke engang på menyen. Børge følger også programmet, men med mål om å løpe sub 2:50. På bilturen opp hadde vi funnet at drømmetidsmål pluss tjue minutter ville være fornuftig: 3:10 og 3:20. Det burde være fullt mulig, uten at treningen i etterkant ville måtte justeres altfor mye. Maraton koster liksom litt mer enn de rolige 16 kilometerne som egentlig stod i programmet denne søndagen. <br /></div><div><br />
I siste liten hadde jeg kommet på å sjekke hva 3:20 innebærer av fart, og de første kilometerne forsøkte å finne flyten rett i underkant av 4:45 minutter pr kilometer. Det var imidlertid lettere å finne flyten litt raskere, og hver gang klokken viste noe mellom 4:40 og 4:30 pr kilometer var jeg fornøyd. I retrospekt ser jeg at det ville vært langt klokere å holde seg til planen, men med rett over ti grader, delvis skyet himmel og forholdsvis lite vind, blide funksjonærer og andre heiene, idyllisk løype og naturligvis: aldri noen form for trengsel... Det føltes så bra! <br /><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74gsdNCcJZ04bfgU7odnaFOSQfN9I-fLPH8bDe43dpOV-nYhzRNZKT_L-Aa00c2wnPdsFm2YBQYhkCwxql83Z5TqafvpDaNppVUt2hdvdQix8JYWsxcWeuDKv2-Si0vyVayOn1_dCyWo/s750/Stavanger+2020+-+Smilende.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="750" data-original-width="528" height="625" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj74gsdNCcJZ04bfgU7odnaFOSQfN9I-fLPH8bDe43dpOV-nYhzRNZKT_L-Aa00c2wnPdsFm2YBQYhkCwxql83Z5TqafvpDaNppVUt2hdvdQix8JYWsxcWeuDKv2-Si0vyVayOn1_dCyWo/w439-h625/Stavanger+2020+-+Smilende.jpg" width="439" /></a></div><div></div><div><br /></div><div><div style="text-align: center;"><i> Endelig løp, og det i idylliske omgivelser og perfekte forhold i Stavanger - det blir løpeglede av sånt.<br /></i></div><div style="text-align: center;"><i>Foto: Øyvind Løvik/Stavanger Fotoklubb.</i> </div><br />
I små løp klarer jeg ikke å la være å følge med på damene og forsøke å få en viss oversikt over hvordan jeg ligger an plasseringsmessig. Det var to i min startgruppe, og jeg var ganske sikker på å ha sett én i første startgruppe. Fra start lå de to i min startgruppe rett foran meg. De så sterke ut, og tenkte det var greit nok å bli nummer fire etter de to samt kvinnen jeg mente å ha sett i startgruppe én. Jeg skulle bare løpe mitt eget løp og ha en god opplevelse. Om jeg skulle kunne klare å passere én av de to på den andre runden – målet er alltid negativ splitt – så hadde det naturligvis vært stas med pallplass.
<br /><br />
Til tross for den opplevde jevne og fornuftige farten, passerte jeg først den ene av de to, og litt senere den andre. Plutselig var spørsmålet om hvor mange damer det var i første gruppe mer aktuelt; hvilken plassering hadde jeg nå? Funderingene tiltok da jeg hørte et par funksjonærer spørre hverandre hvorvidt jeg var første dame. Et par møtende turgåere tente et gryende håp: </div><div> </div><div>– Du er første dame, heiet de. </div><div> </div><div>Jeg smilte og takket for heiingen, men våget ikke å stole på at de hadde full oversikt over deltakerne. Det var uansett ikke annet å gjøre enn å forsøke å løpe fornuftig. Alt føltes i alle fall bra. Fint og komfortabelt. Fortsett sånn.
<br /><br />
Etter hvert fikk jeg bekreftet at jeg faktisk var ledende dame. Håp. Og frykt! Tenk om jeg faktisk skulle få oppleve å vinne et maratonløp til! Jeg tenkte tilbake på den herlige opplevelsen i <a href="https://www.lettbent.com/2019/02/two-rivers-marathon-race-mode-on.html" target="_blank">Two Rivers Marathon i Nederland</a> i fjor. I det store bildet har det virkelig ingen betydning, men det er en besnærende følelse uansett. Å få gjenoppleve det... På den annen side følte jeg meg plutselig jaget. Hvor langt bak var egentlig disse to andre damene? Kunne det komme opp noen fra senere startgrupper? Andre kunne jo vinne på tid også, men de burde i så fall ha vært i de fremre startgrupper. Mange tanker, men jeg bestemte meg for i alle fall å nyte ledelsen når jeg nå hadde den.
<br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM4Xvl3AaIEIfrYEcuidsqyRzsm45gNgVknh2M1cofm96ryHWZGOU-1ya_-gC_7Z8MijrVTcR3oQUXxDeUbPqRgzeEwCKC-x0XOl6cmUON-SoTQ6nO7_e2k4J_FY-c-0ksKXlmP7NMXrk/s750/Stavanger+2020+-+Heiagjeng+Kay.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM4Xvl3AaIEIfrYEcuidsqyRzsm45gNgVknh2M1cofm96ryHWZGOU-1ya_-gC_7Z8MijrVTcR3oQUXxDeUbPqRgzeEwCKC-x0XOl6cmUON-SoTQ6nO7_e2k4J_FY-c-0ksKXlmP7NMXrk/w625-h416/Stavanger+2020+-+Heiagjeng+Kay.jpg" width="625" /></a></div><br /></div><div><div style="text-align: center;"><i>En hel heiagjeng helt alene - Imponerende innsats av Kay! For en herlig energi!!<br /></i></div><div style="text-align: center;"><i>Foto: Svein Erik Fylkesnes/Stavanger Fotoklubb
<br /></i></div><br />
Kay hadde passert et par ganger. Hun stilte seg opp på ulike plasser med flagg og musikk og heiet før hun syklet videre til neste post. Alene var hun en hel heiagjeng! Hun var på plass i løypa for en venninne, men heiet raust på oss andre også. Etter hvert rapporterer hun også om avstanden tilbake til nummer to og tre. Et par minutter. Etter hvert mer. Det bidrar til optimisme, men med et godt stykke igjen til halvmaratonpassering vet jeg godt at alt kan skje. </div><div> </div><div>– Bare ikke drit deg ut nå så kan dette gå, maner jeg meg selv. Ikke øk farten, ikke stress i bakkene, bare fortsett fremover. Jevnt og avslappet. Høyt, fint og lettbent. Det er din beste sjanse!
<br /><br />
Backingen fra tilskuere, funksjonærer, og ikke minst Kay, bidrar godt. Passering av målportalen ved halv distanse er nydelig og nå er det ingen tvil: jeg leder dette løpet! Speakeren rapporterer om passeringstid på 1:38-etellerannet. Så mange ganger som jeg forsøkte meg på 3:15 før jeg lyktes, husker jeg godt at 3:37:30 er den magiske halvmaratonpasseringen. Kan det være mulig her i dag?
<br /><br />
Men så er det som om noen stikker en nål i ballongen. Luften siver ut litt etter litt, og selv om matematiske kunnskaper svekkes skremmende kjapt under løping, regner jeg lett ut at det ikke skal så mye til for dame nummer to å ta meg igjen om jeg taper ti sekunder per kilometer. Det kan jo være at de andre får det tøft på andrerunden også...? Nå, i mer defensiv modus, tror jeg mer på at hennes mer konservative start betaler seg i form av positiv splitt og at hun om få kilometer kommer til å passere i noe som vil oppleves som rakettfart. </div><div> </div><div></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS9UOGofdbEHh02aiguZJ5gomDjRK-S9wTiXHzA5k91HJHgzVKERswez0ifc5o0Je2pMykbl9-UoMOP5k54sHfz6Cr1gt102YkfAK9gFERcfjl2lG-9hUjSHdsPWlfwIHb1YaiwV06NUQ/s750/Stavanger+2020+-+Ekorn.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS9UOGofdbEHh02aiguZJ5gomDjRK-S9wTiXHzA5k91HJHgzVKERswez0ifc5o0Je2pMykbl9-UoMOP5k54sHfz6Cr1gt102YkfAK9gFERcfjl2lG-9hUjSHdsPWlfwIHb1YaiwV06NUQ/w625-h416/Stavanger+2020+-+Ekorn.jpg" width="625" /></a><br /><br /><div style="text-align: center;"><i>Idyll! De dyktige fotografene fra Stavanger Fotoklubb fanget ikke bare mer og mindre medtatte løpere i linsene sine. </i></div></div><div style="text-align: center;"><i>Foto: Tor Helge Torgersen/Stavanger Fotoklubb<br /></i></div><div> <br /></div><div>Rakett-teorien slår til. Tidligere enn fryktet. Å henge seg på med mer enn en mil igjen... Ikke aktuelt. Beina blir bare tregere og tregere. Omsider gjør jeg som GTI-trener John anbefalte, og som jeg burde ha gjort fra start: Går de verste kneikene. Så passerer også den andre damen og nå føles tredjeplassen, som ville vekket riktig så gode følelser i starten av løpet, bare som et nederlag. Den indre dialogen forsøker febrilsk å korrigere. </div><div> </div><div>– Ok. Du slipper å føle deg jaget lenger da i alle fall. Og pall er fint det. Nå kan du bare kose deg den siste biten av dette flotte løpet som er det første ordentlige løpet på lang tid!!<br /><br />
Det om å kose seg er naturligvis bare tulletrøst. Av mine straks 53 maraton eller lenger kommer jeg ikke på et eneste ett der «kos» er en passende betegnelse for den siste mila. Herfra er det ren kamp. Lysten til å gå mer enn bare kneikene presser på. Seieren er tapt. Andreplassen er tapt. En slagen kvinne! Jeg vil gjerne beholde pallplassen, men kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg stort om en dame til passerer. Den beste motivasjonen for å holde bena løpende er at det vil ta enda lenger tid å bli ferdig om jeg går. Det motiverer også litt at jeg passerer tre-fire andre løpere (menn) i løpet av de siste tungbente og mentalt utfordrende kilometerne.
<br /><br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5kRHdgCW7gyxeRzf3hZCcPv-7UVY6NzFqhEz7736O7mfOn1TyIogeANZ7e_9EK5lsKJbNghP1K0ZtSfOXjl33b2y-lTCpw33M-r6_6k1O3KIOBtgBp1rEx2J_-dUWgQneR8evBgyuGig/s750/Stavanger+2020+-+Underveis.+pg.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5kRHdgCW7gyxeRzf3hZCcPv-7UVY6NzFqhEz7736O7mfOn1TyIogeANZ7e_9EK5lsKJbNghP1K0ZtSfOXjl33b2y-lTCpw33M-r6_6k1O3KIOBtgBp1rEx2J_-dUWgQneR8evBgyuGig/w625-h416/Stavanger+2020+-+Underveis.+pg.jpg" width="625" /></a></div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><i>Pust inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Senk skuldrene og slapp av i hendene - bortkastet energi. Høyt fint og lettbent, høyt fint og lettbent. Kjempe på, <u>ikke</u> gå! Fortsett å løpe, fortsett å løpe. <br />Den indre, nonsenspregede dialogen var i alle fall på høygir. <br /></i></div><div style="text-align: center;"><i>Foto: Tor Helge Torgersen/Stavanger Fotoklubb.</i></div><div><br />
Løypa er godt merket og med tydelige kilometermarkeringer hele veien. Lettelsen er stor når skiltet med 41 kommer til syne, og nå finnes det selvfølgelig krefter til å øke farten i alle fall litt igjen. En fart som riktignok ikke imponerer den lille jenta og faren hennes, men som tar meg raskere mot målportalen. Jeg absorberer all energi jeg bare klarer fra de heiende tilskuere langs de siste meterne.
Så...<br /><br />
Endelig der! </div><div> </div><div>Trykker stopp-knappen på klokken. Begynner å gå. Sliten! Oppfatter at speakeren omtaler meg som «litt av en legende i maratonsammenheng». Det er i grunn utrolig stas, men føles alt annet enn treffende.<br /></div><div> </div><div>– Nuvel, fnyser jeg av meg selv i en merkelig miks av målgangsglede og prestasjonsskuffelse. Tredjeplass <u>er</u> jo bra, men at tiden endte på nesten 3:23 sier sitt om gjennomføringen: Snakk om positiv splitt! Akkurat nå føles tredjeplassen mest som "andre taper".
<br /><br />
...OG HVA LØPERE EGENTLIG TENKER AT DE SKAL GJØRE
<br /><br />
Så er Børge der. Han har også gått «i vifta» som de ville kalt det i podkasten «I det lange løp». Det vil si; med sluttid på 3:04:39 har han løpt langt raskere enn de 3:10 han sa han hadde som mål. Problemet var bare at han gikk ut i fart som skulle gi sluttid på 3:00. Jeg kan ikke annet enn å le. Vi har altså hatt litt andre planer og/eller drømmer enn vi sa, begge to.
<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi52bz7h3fs9yoihXlsNv4XNWl5F6ElPlqxO89qLRj-JQBPXTE4lA06zPJ_sWGjzRg4RwExxbh-TAwPK9dRceSWJQRODTvSGF72OjFQQEExVLkTVZjiB6H2RKkX9TmM_GQUdeQiCNI2nqI/s750/Stavanger+2020+-+Sja%25CC%258Af%25C3%25B8r.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="469" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi52bz7h3fs9yoihXlsNv4XNWl5F6ElPlqxO89qLRj-JQBPXTE4lA06zPJ_sWGjzRg4RwExxbh-TAwPK9dRceSWJQRODTvSGF72OjFQQEExVLkTVZjiB6H2RKkX9TmM_GQUdeQiCNI2nqI/w625-h469/Stavanger+2020+-+Sja%25CC%258Af%25C3%25B8r.jpg" width="625" /></a><br /><br /></div><div style="text-align: center;"><i>On the road again - Ganske nøyaktig et døgn etter at forrige langtur ble avsluttet, var det bare å ta fatt på den neste. Denne gangen valgte vi den mindre saueutsatte Kristiansandruta. </i><br /></div><div><br /></div><div>
Som selvoppnevnt reiseleder hadde jeg planlagt et after run-burgermåltid før hjemreisen, men Børge var såpass sliten og uggen at restaurantbesøk ikke var aktuelt. Bedre da å ta fatt på veien hjem slik at han kunne hvile og fylle på med cola i passasjersetet, mens jeg tok rollen som sjåfør. Heldigvis kviknet han raskt til, og mye av bilturen gikk med til å utveksle tanker om mulige årsaker til de svake avslutningene våre: <br /></div><div><ul style="text-align: left;"><li>Utgangsfarten – Alt tyder på at vi begge var i overkant optimistiske.<br /></li><li>Grusunderlaget – Mulig det suger mer kraft enn vi trodde på forhånd.<br /></li><li>Skoene – Begge løp med Nike Vaporfly Next%. De hadde ikke det beste
grepet på grusen, men vi var enige om at skovalget var rett uansett. <br /></li><li>Bakkene – Jo, vi burde antakelig ha gått dem fra start som anbefalt. Å løpe dem "veldig rolig" var ikke forsikring god nok i alle fall.<br /></li><li>Energiinntak underveis – Børge fylte på med Maurten gels, men tar vanligvis også energidrikk på drikkestasjonene. Av koronahensyn var det kun vann å få underveis i Stavanger. Jeg drikker aldri energidrikk, men burde nok ha fått i meg mer en de to små Bounty-biter jeg fant det for godt å dytte i meg. Det frister liksom så lite med inntak når man løper. <br /></li><li>Mangel på langturer - Vi slet begge med å komme på når vi hadde tatt vår siste ordentlige langtur...</li></ul><p>Antakelig er svaret: en kombinasjon av flere ting. Og konklusjonen: Det må trenes mye mer for å nå drømmemålene, vi må ha ordentlige planer for energiinntak, og ikke starte raskere enn tidsmålet tilsier fordi "det føles så lett". Jeg burde virkelig ha lært dette nå... <br /></p>Litt før klokken ti låste jeg meg inn hjemme. Pakket ut av kofferten, og krøp etter hvert til køys. Bittelitt skuffet, men aller mest takknemlig for at GTI Friidrett gjennomført dette strålende arrangementet. Happy med å ha fått oppleve atter et nytt maratoneventyr – og i klassisk teflonånd: med Stavanger Marathon lagt i kalenderen den siste helgen i august 2021! <br /><br />
Janicke</div></div>lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0Stavanger, Norge58.9699756 5.733107430.659741763821152 -29.4231426 87.280209436178836 40.8893574tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-48635382645067482162020-02-23T08:15:00.003+01:002020-02-23T08:17:28.313+01:00Snipp, snapp, snute. På tide å anse sub 3-eventyret som ute?Det er langt mellom gangene det blir publisert noe annet enn race reports på denne bloggen. De siste årene har det dessuten ikke engang blitt skrevet race report for hvert race. Selv noen av de aller største løpsopplevelsene mine gjennom tidene, som Tvers over Norge i 2018 og oppnåelsen av en helt sinnsyk halvmaratonpers i Drammen i fjor, har ikke blitt gjenopplevd og foreviget gjennom engasjert knatring på tastaturet. Årsakene har vært ulike. Den eventyrlige treukersturen sammen med Jon Ilseng og Kim Johannesen, fra svenskegrensen til Utvær fyr, ble bare for stor for ord. Den måtte fordøyes først. Når det gjelder drømmeoppfyllelsen i Drammen var det mest tidsklemmeproblematikk (og jeg fikk skrevet litt om den i Runner's World-spalten min).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxzKttY_9NeHUCsSAyk037636nXBo4WOZaDMuW2SeU8RDCQkoDP77becajM44UYd84Dg0BPuqpBG74i7tKHaGgc2BXG1pX1Gw-4fGvMAcrMlfXwjulXJd2LXL8JAf0xe8J9XVOgyYKuIk/s1600/Kondis+og+RW.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="562" data-original-width="750" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxzKttY_9NeHUCsSAyk037636nXBo4WOZaDMuW2SeU8RDCQkoDP77becajM44UYd84Dg0BPuqpBG74i7tKHaGgc2BXG1pX1Gw-4fGvMAcrMlfXwjulXJd2LXL8JAf0xe8J9XVOgyYKuIk/s640/Kondis+og+RW.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Avslutningen av en maratonkarriere? I så fall en verdig en, med både spalte i Runner's World (min siste foreløpig) og hele syv sider pluss "cover girl" i Kondis - Norges to viktigste magasiner. :cD</i><br />
<br />
Denne gangen har jeg definitivt ikke noe race å rapportere fra. Det er høyst usikkert når det blir. Jeg skulle ha løpt Two Rivers i Zaltbommel, Nederland, for to uker siden. En retur til løpet som ble et herlig eventyr i fjor. Helgen ble tilbrakt hjemme. DNS by hamstring.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGpao-_uonPl4hCjcwkiz3i6kwnalaqT9cOQO8TC1Ag8ePLK0uF40N-ihdZT2KUxAnf3LOUzJQsamndu72o1Siovw9O3fXsLwY0JYWwLUfgDDrVzMO7glm963_3eo_Z4pdl9y1k-YwmNQ/s1600/Two+Rivers+2020+-+DNS.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGpao-_uonPl4hCjcwkiz3i6kwnalaqT9cOQO8TC1Ag8ePLK0uF40N-ihdZT2KUxAnf3LOUzJQsamndu72o1Siovw9O3fXsLwY0JYWwLUfgDDrVzMO7glm963_3eo_Z4pdl9y1k-YwmNQ/s640/Two+Rivers+2020+-+DNS.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Sørgelig å måtte stryke ut første (og andre) punkt på det som skulle bli et stort maratonår...</i></div>
<br />
Jeg har startplass i Los Angeles Marathon om to uker, men det blir en ny DNS. Fysioterapeuten var klar; det ville ikke hjelpe å være "litt flink" en kort periode med denne skaden. Denne gang var jeg lettere å overbevise enn før, ettersom jeg måtte gi meg etter 2,8 ubehagelige kilometer ved siste løpsforsøk. Til tross for minimalt med løping i over en måned, og absolutt <i>ingen</i> løping de foregående syv dagene.<br />
<br />
Fallhøyden var så stor. Fra å løpe maraton på rett over tre timer i Chicago (3:07:50 - <a href="https://www.lettbent.com/2019/11/chicago-marathon-2019-fortspringende-og.html" target="_blank">Fortspringende og grensesprengende</a>) og bra prestasjon i Firenze (3:11:30) i høst, 500 kilometer i desember og runding av 4.000 km med god margin i 2019, til å ikke kunne løpe tre skarve kilometer engang. Selv om fjoråret var et så godt som skadefritt år, har det jo blitt noen skadeperioder etter hvert. Burde man nå kanskje innse at:<br />
<ol>
<li>kroppen ikke har så godt av all denne løpingen</li>
<li>alder begynner å bli en faktor </li>
</ol>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAE4TnbJd41CQ23OpkKbrmOX1h9F_nzyKI-8Dx2rIgdr8iR5a8jzYq0BWdssqxWcTi_79BSfyUdMJC1VFZAdc2sQv_lQz_2ziYgchB92oSeGWSgyw2CgZgylAlrgElDegZRgjguoPCfso/s1600/Two+Rivers+2020+-+Cancelled.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAE4TnbJd41CQ23OpkKbrmOX1h9F_nzyKI-8Dx2rIgdr8iR5a8jzYq0BWdssqxWcTi_79BSfyUdMJC1VFZAdc2sQv_lQz_2ziYgchB92oSeGWSgyw2CgZgylAlrgElDegZRgjguoPCfso/s640/Two+Rivers+2020+-+Cancelled.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Stormfullt i hodet og stormfullt vær i inn- og utland. Til syvende og sist ble Two Rivers Marathon avlyst på grunn av uvær. Hadde jeg vært løpbar innen rimelig tid kunne jeg ha løpt distansen hjemme og fått medaljen. Det ville jeg jo garantert gjort.</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>#fortheloveofmedals </i>😁</div>
<br />
Det var så opplagt, men allikevel skikkelig tungt å ta avgjørelsen om å stryke Two Rivers fra 2020-planen. Kan hende jeg har fortrengt noe, men så langt jeg kan huske var forrige maraton-DNS helt tilbake i 2010. Før jeg ble en maratonløper! Det var så altfor lett å tolke det som et symbolsk veiskille. Fra å ha brutt en nydelig ny barriere i Chicago og få den drømmeaktige tretimersbarrieren på skuddhold <i>denne våren</i>, til... ingenting. Bråstopp. Fastkjørt.<br />
<br />
Det hadde allerede blitt flere uker med knapt noe løping. Muskler og kondisjon er ferskvare, og jeg synes alternativ trening er ulidelig kjedelig. Dessuten tar det mye lenger tid. Jeg vil ikke. Jeg orker ikke å skvise inn enda mer i et allerede presset tidsskjema! På tide å kaste inn håndkleet!<br />
<br />
Det var skremmende lett å resignere. Godt nok, og nok er nok, og det føltes deilig lettende. Bortsett fra det ferske tretimersmålet er samtlige hårete maratonmål nådd; hvorfor fortsette dette evige "jaget". Oppriktig talt er sannsynligheten for at <i>jeg</i> skal klare sub tre timer på maraton nærmest lik null uansett. Done!<br />
<br />
Men så dukket en resultatbok opp i postkassa. Det har gått fire måneder siden tidene i denne boken ble levert, men timingen kunne ikke vært bedre: På selve resignasjonsdagen serveres en nydelig påminnelse om hva denne lite maratonaktige og fullstendig gjennomsnittlige kroppen faktisk har oppnådd. Som manna fra himmelen og alt det der...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Mh4pye3OtTY9F_aEoke8f3uvDNiSiqEEPW1YNShQlC9VtM2NUWWRhZlW2MrDdoLF1-3jOzLM9bCSc9a2DlLbM5qFmr7U1o5HlT3IblTpfLS13ezq4HrKcISLBfwj3XcI0KWt16ZOs1w/s1600/2020-02+-+The+Result+Book+from+Chicago.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="314" data-original-width="750" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Mh4pye3OtTY9F_aEoke8f3uvDNiSiqEEPW1YNShQlC9VtM2NUWWRhZlW2MrDdoLF1-3jOzLM9bCSc9a2DlLbM5qFmr7U1o5HlT3IblTpfLS13ezq4HrKcISLBfwj3XcI0KWt16ZOs1w/s640/2020-02+-+The+Result+Book+from+Chicago.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Klipp fra filmklassikeren "Mail from Chicago" – Å finne eget navn nesten øverst på den andre av totalt 67 sider med damenes resultater: Nøyaktig rett input på nøyaktig rett dag!</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Den motiverende filmen er publisert i sin helhet på <a href="https://www.instagram.com/p/B8S1jdDgc2P/" target="_blank">@lettbent på Instagram</a>.</i></div>
<br />
Skuffelsen og resignasjonen som hadde stukket så dypt og virket så endelig, var med ett i bevegelse igjen. Vaklende mellom motvilje til å gå <i>all in </i>for alternativ trening og gjøre den jobben som en eventuell beslutning om å opprettholde drømmen om sub tre timer innebærer, og fristelsen til å akseptere at maratontoppen er nådd og for alvor senke skuldrene, lente jeg meg mot ytre påvirkning for å finne fotfeste: Strava-pepp, oppbyggende meldinger og insta-motivasjon. Det er tross alt viktig å velge kilder med omhu - de som gir deg det svaret du allerede egentlig har bestemt at du vil ha.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDdZJJmnOYCQ1KTGxls-yZMzbIi6HJkcqOJzdWYqJujJMKwpRFZaKDbeCxoEiPQHejRn-oUt6ZPpo5fYoeiLpriSA35GEpan06D9A3INYAFtEUKxM6zvyzgNR2XJi_On6z0sWscyklItc/s1600/2020-02+-+Alternativ+trening+II.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDdZJJmnOYCQ1KTGxls-yZMzbIi6HJkcqOJzdWYqJujJMKwpRFZaKDbeCxoEiPQHejRn-oUt6ZPpo5fYoeiLpriSA35GEpan06D9A3INYAFtEUKxM6zvyzgNR2XJi_On6z0sWscyklItc/s640/2020-02+-+Alternativ+trening+II.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Nymotivert! Two Rivers-DNS, men ikke trenings-DNS. Bare å stålsette seg </i><i>for mange timer i treningsrommet på jobben fremover.</i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaHkvMGEvXHg4iKXw5yjBXKyaCSP2EA9LOrtl7XDrjNK3he4RFQ9ft-3JU6-WKRpI3Hw_MDAP3haX1h18w5kZdvp2qGQoFwR-bRhUPiqlT19OAvfXC6RKL5TrP2pWzxaRpTwDDl28CCUg/s1600/2020-02+-+Alternativ+trening.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaHkvMGEvXHg4iKXw5yjBXKyaCSP2EA9LOrtl7XDrjNK3he4RFQ9ft-3JU6-WKRpI3Hw_MDAP3haX1h18w5kZdvp2qGQoFwR-bRhUPiqlT19OAvfXC6RKL5TrP2pWzxaRpTwDDl28CCUg/s640/2020-02+-+Alternativ+trening.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Ellipse - det nærmeste man kommer løping uten løpingens belastning. Det blir mange timer og mye svette på denne typen maskiner fremover. </i></div>
<br />
Så: Sorry Frk. Lettbent! Det <i>blir</i> mer slit, svette og melkesyre, grusomt frynsete nerver og kjip skuffelse. Men det blir også mye gøy og oppbyggende opplevelser! Kanskje – k a n s k j e – blir det dessuten oppnåelse av det mest hårete maratonmålet jeg noen gang kommer til å sette meg.<br />
<br />
For det er jo faktisk bare én eneste ting som er etthundre prosent sikkert når det kommer til den vilt hårete tretimersdrømmen: Om jeg ikke forsøker, så får jeg aldri vite om jeg kunne ha klart det!<br />
<br />
Lettbent - not quite done yet!lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-88692986479211901012019-11-17T14:16:00.001+01:002019-11-17T21:35:25.538+01:00Chicago Marathon 2019 - Fortspringende og grensesprengende!Helgen 12. - 13. oktober 2019 ble et tidsskille i maratonløpingens historie. Først ble den magiske totimersgrensen ble brutt da Eliud Kipchoge tilbakela de 42.195 maratonmeterne frem og tilbake mellom to rundkjøringer i Wien. Han var godt hjulpet av et omfattende apparat med ledebil som holdt nøyaktig fart, harer som sørget for minst mulig vindmotstand i en V-formasjon hele veien, servering av energi fra sykkel, og på føttene hadde han prototypen på den neste versjonen av Nikes Vaporfly-sko hvis teknologi det nå hersker liten tvil om at har effekt. Tiden 1:59:40 regnes ikke som offisiell rekord, men faktum er uansett at maratondistansen ble løpt fortere enn to timer for aller første gang.<br />
<br />
I Chicago nøyde ikke Brigid Kosgei seg med å ta Paula Radcliffes løyperekord på 2:17:18, med tiden 2:14:04 smadret hun også Paula Radcliffes verdensrekord på 2:15:25 fra London Marathon 2003. Det noteres at også Brigid bar Nike-skoene, om enn i en versjon som finnes (relativt) tilgjengelige i butikkene, men for en maratonhelg!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQiBvV4D1RHHngVHz3B7S_bnfzyn_YQZW_a5R4bDmMNmv0pI_VNqxOyOHG7pzE1pmVPDF4E5yRWsvyJjo3H2wZN2Kz1VIR_MwrbC4CHW4I7qYVUIe-u-N_wgcKYhVhs5cjcSBguSNwyfg/s1600/Chicago+Marathon+-+Kipchoge+Ineos+159.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQiBvV4D1RHHngVHz3B7S_bnfzyn_YQZW_a5R4bDmMNmv0pI_VNqxOyOHG7pzE1pmVPDF4E5yRWsvyJjo3H2wZN2Kz1VIR_MwrbC4CHW4I7qYVUIe-u-N_wgcKYhVhs5cjcSBguSNwyfg/s640/Chicago+Marathon+-+Kipchoge+Ineos+159.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Du vet du er lnøpenerd når du våkner kl 01:58 og den første tanken som slår deg er: </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>"Nå løper Kipchoge, og det vises på NRK!"</i></div>
<br />
Samme dag som Eliud brøt totimersgrensen, ble det en maraton-DNS for meg på det som egentlig skulle være min femtiende "maraton eller lenger". Selv om jeg hadde gledet meg til Göteborg Marathon lørdag den 12. oktober, var den lett å ofre da Springtime halvannen måned før løpshelgen ringte og lurte på om jeg hadde lyst og mulighet til å være reiseleder på deres tur til Chicago Marathon.<br />
<br />
Ok, så tror jeg at tilfeldigheter bare er nettopp tilfeldigheter, men noen ganger kobles disse tilfeldighetene på en måte som gjør det vanskelig å ikke handle som om sammenfallet hadde en større betydning. For eksempel:<br />
<ul>
<li>Chicago Marathon var <i>den</i> av de seks World Marathon Major'en jeg har hatt mest lyst til å løpe igjen.</li>
<li>Göteborg og Chicago Marathon arrangeres henholdsvis 12. og 13. oktober, så treningen for å løpe raskt nettopp den helgen var godt i gang.</li>
<li>Drammen halvmaraton, kort tid før henvendelsen, gikk langt over forventning, og begge kvalitetsøktene uken forespørselen fra Springtime kom signaliserte at formen var god.</li>
<li>Jeg hadde i flere omganger vurdert å finne et annet, mer PB-vennlig løp enn Göteborg, men det føltes for råflott å skulle ta atter en utenlandsreise (lenger enn Gbg) rett etter høstferie i Spania.</li>
<li>Chicago er et perseløp.</li>
<li>Jeg hadde nok av feriedager å ta av, og synes det var bittelitt trist at 2019 lå an til å bli det første året siden 2012 uten USA-besøk.</li>
<li>Jeg har sagt fra meg mye av det løpsrelaterte i livet mitt i det siste. Først jobben i Springtime for halvannet år siden, og nå blant annet spalten i Runner's World og plassen i Kondis' redaksjonsråd. Selv om beslutningene kjennes riktige og nødvendig er det også vemodig. Enda et steg bort fra deler av løpsmiljøet på noe vis.</li>
</ul>
Og så kom altså muligheten servert på et lekkert, blankpusset fat, som i tillegg var dekket med muligheten til å treffe hyggelige gamle og nye bekjentskaper.<br />
<br />
Göteborg, Chicago... Göteborg, Chicago?<br />
<br />
Jeg digger Göteborg, men til syvende og sist var det ikke så mye å lure på.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicowp0__n0ckShCbytuoiVG9eUVhRsNwu5HCpZf59FaBMDOb0xr-L1METsYml9nTRsx1KerglPFOoVivEJUBz3fE7zf3tplBBkMZ0EUcFoP26w21tVYtqrV5vo5CvQ5jtTqDUwjk5Uhl4/s1600/Chicago+Marathon+-+Springtime+under+the+bean.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="755" height="476" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicowp0__n0ckShCbytuoiVG9eUVhRsNwu5HCpZf59FaBMDOb0xr-L1METsYml9nTRsx1KerglPFOoVivEJUBz3fE7zf3tplBBkMZ0EUcFoP26w21tVYtqrV5vo5CvQ5jtTqDUwjk5Uhl4/s640/Chicago+Marathon+-+Springtime+under+the+bean.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Herlig, stor Springtime-gjeng i Chicago, og det var en bra skokk som ble med på morgenjogging og start-/målområde-rekognosering. Gruppebilde ved "the bean" hører med!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEix6Qf4bljZJIus2-w3epk_YAyPjoNia2tH04b-au1dPicw38iZfYrRm4RYb7N6DkuVVoM_3W6NrrNRH3Pu6tvzJ5jHt-uxx1Nh_C8wfWI86TIzkFsQQc78zVSppHpoiFVY5f3XB7OCeXA/s1600/Chicago+Marathon+-+Selfie+under+the+bean.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEix6Qf4bljZJIus2-w3epk_YAyPjoNia2tH04b-au1dPicw38iZfYrRm4RYb7N6DkuVVoM_3W6NrrNRH3Pu6tvzJ5jHt-uxx1Nh_C8wfWI86TIzkFsQQc78zVSppHpoiFVY5f3XB7OCeXA/s640/Chicago+Marathon+-+Selfie+under+the+bean.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Gøy med bean-selfie!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Den mentale bagasjen til Chicago omfattet forventning, glede, undring, takknemlighet – og for første gang <i>noensinne </i>før en maraton: en behagelig, trygg ro basert på gode forberedelser og tro på at formen var der den skulle. Maratonmotivasjonen min har en tendens til å bygge seg skyhøy mens det ennå er trygg avstand til løpet, for så å rase som et overivrig og ustabilt bygget korthus når dagen nærmer seg. Denne gangen var fundamentet bygget sterkere, og da Eliud klokket inn 1:59:40 et døgn før jeg selv skulle i maratonilden, kunne det like godt blitt satt et flagg på toppen. Det var dags for å bryte min egen barriere!<br />
<br />
Tretrinns-målraketten var klar:<br />
1. Sub 3:07:30 - fordi det er nærmere 3:00 enn 3:15. Dette var det jeg håpet på.<br />
2. Sub 3:10 - bryting av en ny barriere.<br />
3. Pers (under 3:11:07) - fordi det ikke er lov å sutre over en PB.<br />
<br />
I ærlighetens navn ble det lekt med drømmer videre ned mot tretallet. I følge <a href="http://mcrunapp.com/" target="_blank">appen McRun</a> skal man være kapabel til å løpe maraton på 3:03 om man løper halv på 1:27 som jeg gjorde i Drammen. Om alt klaffet liksom. Men det var bare drømmer.<br />
<br />
Foreløpig.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnwKDh8_qqKeWOf9U4t2Wjd_XGmluxMNgbhdVpo4z76X7nxMZlBSWE7fZUznCOtokC3CHVyK5I-D5UFHj5uRzMtHIt8PgSIX_4PysydlDTomnIahO2wR-fCRFgJnLnFvLkM6aVDz28u6Y/s1600/Chicago+Marathon+-+L%25C3%25B8ve+utenfor+Art+Museum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnwKDh8_qqKeWOf9U4t2Wjd_XGmluxMNgbhdVpo4z76X7nxMZlBSWE7fZUznCOtokC3CHVyK5I-D5UFHj5uRzMtHIt8PgSIX_4PysydlDTomnIahO2wR-fCRFgJnLnFvLkM6aVDz28u6Y/s640/Chicago+Marathon+-+L%25C3%25B8ve+utenfor+Art+Museum.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Opp som en løve...? Mektig portvakt utenfor The Art Institute of Chicago.</i></div>
<br />
Til alle som spør meg om Chicago Marathon beskriver jeg at den er en nydelig miks av New York og Berlin: Amerikansk storby, ulike bydeler og entusiastisk publikum med kreative plakater som i New York. Alt det, kombinert med enkel logistikk, flat løype og herlig avslapping i parken etter løpet som i Berlin.<br />
<br />
Jeg står ved den beskrivelsen fremdeles. Løpet har vokst betraktelig siden den forrige deltakelsen i 2014, men alt av organisering og logistikk fungerte like strålende som jeg kunne huske det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJP96jwQtpRzyJt6oy_nvNOQj3gapAjxG7Eqo5HD6bC_wWnxROQpusM5oxTcvyMD3RvgXjdKsVZc-PMVdKV60jrTYLdEAW0Dax52v1AY4oF8_KWx_xosafoj1ubzV47bfw6Nx8m_AqFRw/s1600/Chicago+Marathon+-+Windy+LEGO.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJP96jwQtpRzyJt6oy_nvNOQj3gapAjxG7Eqo5HD6bC_wWnxROQpusM5oxTcvyMD3RvgXjdKsVZc-PMVdKV60jrTYLdEAW0Dax52v1AY4oF8_KWx_xosafoj1ubzV47bfw6Nx8m_AqFRw/s640/Chicago+Marathon+-+Windy+LEGO.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Været er alltid et populært tema før maraton. I the "windy city" Chicago er vinden et større spenningsmoment enn ellers. </i></div>
<br />
Selv om målraketten var rigget, var jeg veldig usikker på utgangstempoet. Skulle jeg sette ut i 4:30-tempoet som kreves for 3:10 og satse på negativ splitt, eller 4:26-tempo for å gå for 3:07:30 fra start. At fire sekunders pr kilometer gir hodebry virker smått latterlig, men etter 49 maraton vet man litt for godt hvor avgjørende slike beslutninger kan være.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTPxh5DMY295F39Ros2sxNCa7dqzr3n6bIvoIAcqngqbvLBTmRVBmVA6hco-Jx-_2eU65Uxs5wY5cKZwFv1r5dcZuTZjgQerAqRtR9Nz-wymyW3B4__LVWzaw7zfsbcywTleNVHExoiwE/s1600/Chicago+Marathon+-+Pace+band.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="725" data-original-width="750" height="618" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTPxh5DMY295F39Ros2sxNCa7dqzr3n6bIvoIAcqngqbvLBTmRVBmVA6hco-Jx-_2eU65Uxs5wY5cKZwFv1r5dcZuTZjgQerAqRtR9Nz-wymyW3B4__LVWzaw7zfsbcywTleNVHExoiwE/s640/Chicago+Marathon+-+Pace+band.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Når man vet hvilke mellomtider man skal ha ved kilometer- eller mile-passeringene, </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>er det ingen sak å holde god kontroll på fremferden i løpet. </i></div>
<br />
Til syvende og sist ble beslutningen tatt for meg. Av meg selv, men av meg selv en uke eller to før avreise. Jeg hadde bare laget ett pace band - tempoarmbånd - med kilometertidene. Et nyttig verktøy i de fleste maraton, og ekstra nyttig i Chicago. De høye bygningene gjør GPS-signalet ekstremt unøyaktig, så om man baserer tempoet på informasjonen fra GPS-klokken er faren for å mislykkes minst like høy som byens mektige skyskrapere!<br />
<br />
Tempobåndet jeg hadde forberedt var for 3:07:30. Da fikk det bli slik.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgT0hkiCX2NvSwBZ0Z7qtE8UJlA6m4O7sIrjzSK0SkAQRq7ki_MWzFc1OxGrpSdg20qweNlUDWPxCLTONwdYSOS-C4iZEyQvsqw65uJFBoY74tel_2xfbnGbU-Wom0ppqS2eLz16LMKr0I/s1600/Chicago+Marathon+-+Fontene+i+soloppgang.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgT0hkiCX2NvSwBZ0Z7qtE8UJlA6m4O7sIrjzSK0SkAQRq7ki_MWzFc1OxGrpSdg20qweNlUDWPxCLTONwdYSOS-C4iZEyQvsqw65uJFBoY74tel_2xfbnGbU-Wom0ppqS2eLz16LMKr0I/s640/Chicago+Marathon+-+Fontene+i+soloppgang.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Sentralt startomårde i Chicago - Buckingham Fountain i Grant Park i nydelig soloppgang.</i></div>
<br />
Springtime-gjengen på Best Western Grant Park forlot hotellet i samlet flokk, men etterhvert som porter inn til startområdene merket med bokstaver for de forskjellige startgruppene ble passert, ble lykkeønskninger utvekslet og flokken stadig mindre. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxrRvK4x_l9uJba9NPNJqAuqclOK9kxD_tICXEfChxFuBlKI5FV7Q4B5Z6Ca2XARHbl717gxio4IyXx7qH2k8rPPr66mMRWSflpej_Zb1M24k23H70jrqaD6TVN0Zyd7vFbIJiy7W87vE/s1600/Chicago+Marathon+-+Start.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxrRvK4x_l9uJba9NPNJqAuqclOK9kxD_tICXEfChxFuBlKI5FV7Q4B5Z6Ca2XARHbl717gxio4IyXx7qH2k8rPPr66mMRWSflpej_Zb1M24k23H70jrqaD6TVN0Zyd7vFbIJiy7W87vE/s640/Chicago+Marathon+-+Start.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Sjukt å stå så nære startseilet! Rett der fremme stiller Mo Farah, Brigid Kosgei og Galen Rupp opp. Heftig!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Snart befant jeg meg alene i startgruppe A. Som vanlig fyltes jeg av ærefrykt, litt helt vanlig frykt og også litt vantro stolthet av å stå så tett på startseilet der eliten snart skulle stille opp. Jeg, her, med alle disse spreke folka, liksom? Denne gangen følte jeg meg imidlertid ikke fullt så malplassert som jeg som oftest gjør. Jeg skulle jo faktisk i mål på mindre enn tre timer og ti minutter. Dette var vitterlig riktig gruppe!<br />
<br />
Etter å ha fått kjent litt på en annen type ubehag enn den maratondeltakelse vanligvis fører med seg, under fremføringen av den amerikanske nasjonalsangen (ingen enkel nasjonalsang å synge fikk vi erfare), var vi endelig igang!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHCOVZboCRXEwjpjANBhxNYzBx12nPeybCPUafKfPBwjlCZrB27pgdD0JvjSqaUXXzFIrsRhJPsxb5o0bmsf_xxpSJt5YsFMBwPT8pE8CUT2cnxKS1cmXKAVqqX3B9KlIrlF1NeOQLxO4/s1600/Chicago+Marathon+-+Start+MarathonPhoto.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="499" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHCOVZboCRXEwjpjANBhxNYzBx12nPeybCPUafKfPBwjlCZrB27pgdD0JvjSqaUXXzFIrsRhJPsxb5o0bmsf_xxpSJt5YsFMBwPT8pE8CUT2cnxKS1cmXKAVqqX3B9KlIrlF1NeOQLxO4/s640/Chicago+Marathon+-+Start+MarathonPhoto.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Here we go! </i></div>
<br />
Da jeg løp i Chicago for fem år siden var det med en helt annen innstilling fra start. Chicago Marathon var det fjerde av fem maraton på ti uker, jeg hadde perset i Berlin to uker tidligere og var helt enkelt rimelig lei maraton. Jeg følte meg tom og umotivert og måtte – mentalt – plassere opptil flere velrettede spark bak for å ta inn hvor rått det var å stå ved den heftige starten i Grant Park med skyskrapere på flere kanter og skulle løpe mitt femte World Marathon Major-løp.<br />
<br />
Denne gang krevdes ingen "boostende# tiltak; opplevelsen av å være med på noe stort var solid plantet og jeg sugde til meg alle inntrykk. Dette skal jeg huske!<br />
<br />
Det viste seg at jeg husket en del fra sist gang også, og det ga en viss trygghet å kjenne seg igjen i løypa. Nå gjaldt det bare å finne rett tempo. Allerede etter et par hundre meter befant vi oss mellom høyhus og skyskrapere, og gjeldende tempo på klokken var opplagt fullstendig ute og kjøre! Tempoarmbånd er et strålende verktøy, men det hjelper lite for å sette rett tempo fra start, og det er så skrekkelig lett å la seg rive med når den motiverte massen maratonløpere setter seg i bevegelse.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1PbC4JTyPzAH6Jn7EWd_fPrfJc3MrpsyQYg8_-G4aowXZZNi5MzfcicANu8ukvxYiWw_TQ2wTORBhTX0NEP2g5Ssdsv1TH-M-yt-jCKMUyluFSMwMiBmdkA_ziVRNo8APqV4LBFlQT8c/s1600/Chicago+Marathon+-+Brol%25C3%25B8ping+MarathonPhoto.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="738" data-original-width="750" height="628" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1PbC4JTyPzAH6Jn7EWd_fPrfJc3MrpsyQYg8_-G4aowXZZNi5MzfcicANu8ukvxYiWw_TQ2wTORBhTX0NEP2g5Ssdsv1TH-M-yt-jCKMUyluFSMwMiBmdkA_ziVRNo8APqV4LBFlQT8c/s640/Chicago+Marathon+-+Brol%25C3%25B8ping+MarathonPhoto.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>På jakt etter rett tempo.</i></div>
<br />
For å være helt ærlig ble jeg mer overrumplet av å ikke ha noe å styre etter, og at jeg ikke hadde en plan for å håndtere det, enn jeg burde ha blitt. Jeg hadde latt det faktum at jeg stort sett alltid løper veldig jevnt bli en sovepute, og glemt at det tar noen kilometer å finne flyten.<br />
<br />
Da jeg oppdaget redningsbøyen, i form av to fartsholdere, grep jeg den. På det lille flagget festet i toppen av de lange pinnene hver av de to holdt stod det 3:05. Ikke optimalt, men det finnes ikke fartsholdere på 3:07:30.<br />
<br />
<i>- Og det kan jo faktisk hende...</i><br />
<br />
Værvarselene for løpsdagen hadde variert enormt den siste uken. Sol. Skyet. Regn. Mye regn. Kraftig vind. Mindre vind. Temperaturen lå imidlertid ganske stabilt på rundt 10 grader på alle varslene. I bagasjen fantes klær for nesten all slags vær, men da siste varsel anga ni grader, overskyet, opphold og en vind som skulle starte på 5 m/s og øke med en sekundmeter hver time, kunne jeg gå for det antrekket jeg hadde ønsket: Skjørt og singlet, løse ermer som eventuelt kunne brettes ned, hansker og to buffer.<br />
<br />
Fullklaff: Buffene dro jeg av meg ganske tidlig. Surret dem rundt håndleddene. Ermene fikk bli oppe, men hanskene tok jeg av og på et par ganger. Av og til, når vinden var ekstra kald, trakk jeg buffene over fingrene for ytterligere beskyttelse.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlDpTPRZDV1i13PjWm8uIXCTnLZuDdrwetXIjpOX5C26afTHZYrr49QcZ04zLUjF9z2ijhWRGIUIFdDKEVAdGzRH2Zz-tS-xx3W6rdizz3zdvzHvQeoWjMPiweKGWgEtyvFF-OKZypdtE/s1600/Chicago+Marathon+-+FotoShoot+underveis+MarathonPhoto.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlDpTPRZDV1i13PjWm8uIXCTnLZuDdrwetXIjpOX5C26afTHZYrr49QcZ04zLUjF9z2ijhWRGIUIFdDKEVAdGzRH2Zz-tS-xx3W6rdizz3zdvzHvQeoWjMPiweKGWgEtyvFF-OKZypdtE/s640/Chicago+Marathon+-+FotoShoot+underveis+MarathonPhoto.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Veldig spent på om hammeren ville falle, men ved godt mot ved ca 25 km!</i></div>
<br />
Det kjentes greit å henge med 3:05-gjengen, og jeg vekslet mellom å ligge side ved side med dem, og litt bak i gruppen. Grunnen til at jeg sjelden bryr meg om fartsholderne er at de har en tendens til å løpe langt mer ujevnt enn jeg foretrekker, men så lenge man slår seg til ro med at at avstanden kan variere litt - at det er en form for tøyelig strikk mellom seg selv og fartsholderen - så er nok de fleste fartsholderne i disse store løpene ganske dyktige på å komme i mål til rett tid.<br />
<br />
Ved å tillate meg selv denne fleksibiliteten kunne jeg flyte frem i egen jevn driv, se på omgivelsene, publikum og alle fantasifulle plakater, la tankene fly i relativ forvissning om at farten var omtrent der den skulle. Litt mer fokus hadde imidlertid vært lurt, for bare en mil inn i løpet begikk jeg en tabbe som kan ha kostet meg et trinn på målraketten.<br />
<br />
Jeg løp side ved side med "mine" fartsholdere, da fartsholderne for 3:00 fra startgruppen etter vår gled opp på siden av oss. De utvekslet noen ord og en stund var våre to grupper fullstendig blandet. Da de to fartsgruppene splittet opp, som en slags menneskelig celledeling, var jeg sikker på at jeg var med i den riktig "cellen". I flere kilometer var jeg sikker på det, for det var ikke så lett å se tidsangivelsen på det bittelille fartsholderflagget som ofte var i feil vinkel. Spesielt ikke når det ikke var noen spesiell grunn til å sjekke.<br />
<br />
Høyst sannsynlig var det disse kilometerne med 3:00-gjengen som straffet seg på slutten, men jeg kan ikke annet enn å for en sjelden gangs skyld være takknemlig for å være utstyrt med begrenset tro på egen kapasitet. Da en fyr som så ut som en særdeles seriøs løper gled forbi meg i en sving, kikket anerkjennende på meg og sa "Good pace!" var min første tanke "Shit, jeg løper for fort!". Deretter tok jeg et nærmere blikk på det lille fartsholderflagget. Joda, der stod det 3:00! Bare å slippe opp og løpe mitt eget løp, helt uten fartsholdere, og håpe på at tabben ikke ville få for store konsekvenser.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr86p2XGEa3YoE_5GPDmzLzQRX0q1B9hn6wy-yXque46j7pn4IEJDrj4MRFuGAuoYCJaQfMaPrrklk5uygaE0HHQ0ZlIa9i-rUgRbry29U9UT_20SI5Ujqeb-sEmacgVyNdnxYMs83wiI/s1600/Chicago+Marathon+-+Sightseeing+MarathonPhoto.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgr86p2XGEa3YoE_5GPDmzLzQRX0q1B9hn6wy-yXque46j7pn4IEJDrj4MRFuGAuoYCJaQfMaPrrklk5uygaE0HHQ0ZlIa9i-rUgRbry29U9UT_20SI5Ujqeb-sEmacgVyNdnxYMs83wiI/s640/Chicago+Marathon+-+Sightseeing+MarathonPhoto.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Viktig å benytte muligheten til sightseeing - det ble tross alt bare </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>et ganske kort besøk i denne fascinerende byen også denne gang.</i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
I løpsinformasjonen for Chicago Marathon stod det at det skulle være markeringer for hver mile og hver femte kilometer. Hver femte kilometer var det tidtakermatter, som i tillegg til å sikre at alle faktisk løper hele distansen, forsyner trackingløsningen med passeringsdata slik at interesserte kan følge med på fremferden på appen.<br />
<br />
Det viste seg at det også var markeringer hver kilometer, men jeg holdt meg til planen om å bare kontrollere status hver femte kilometer. Det er en nydelig bingo-følelse hver gang man kommer opp mot en 5K-klokke, sjekker tiden mot den passeringen som står på fartsbåndet og det faktisk stemmer. Det er noe fint å la tankene spinne rundt underveis, og den positive passeringsopplevelsen forsterkes ytterligere av å tenke på at de der hjemme får se at man er i rute. Man får plukke ekstra motivasjon der man kan.<br />
<br />
Etter dansen med 3:00-gjengen ble halvmaraton passert på 1:32:36, ganske nøyaktig et minutt foran skjema. Tanken på 3:06:30 vekket både boblende forventning og fatalistisk frykt. Med 49 "maraton eller lenger" i erfaringssekken er jeg tross alt brutalt innforstått med at maraton begynner først ved 30-35 kilometer. Etter tabben var tempoet stabilisert rett for 3:07:30, men spørsmålet var om det var for sent og at 4:26-tempo kanskje var for fort.<br />
<br />
Akkurat som fryktet begynte det å røyne på fra tretti-kilometersmerket. Beina ville ikke fortsette som før og det kjentes som farten stupte. Kontrollen ved 35 viste at det ikke var så dramatisk som fryktet, men med 5-6 sekunder saktere pr kilometer de siste fem og med de syv tøffeste kilometerne i ethvert maraton igjen, skulle det ikke mye hoderegning til for å skjønne at minuttet jeg hadde tatt i starten fort kunne gå tapt.<br />
<br />
I slike situasjoner glimter lysten til bare å kaste inn håndkleet opp. Det kommer så brått på, og lysten til å gi etter er så sterk, at man fort kan finne seg gående før man får tenkt seg om. Det er da man må skru på hodet og gå i krigen mot seg selv. Forsøk på å dra på litt igjen funket dårlig, så det handlet mest om å forklare for meg selv at så lenge jeg ikke begynte å gå så ville jeg nå et helt vilt mål: maraton på under 3:10!<br />
- Drit i 3:07:30, sub 3:10 betyr kryssing av en ny barriere som du ALDRI har sett for deg å ta! Sub 3:10 er sykt fort!!!<br />
<br />
Som værvarselet hadde meldt tiltok vinden, og på slutten slo den iskaldt imot på flere av de lange åpne strekningene. Ut på en spesielt lang strekning helt på slutten kom den både i reell og overført betydning som et slag i trynet:<br />
- Seriøst, utbrøt jeg høyt, og slo oppgitt ut med armene.<br />
Jeg hater motvind i maraton, og det har en ekstremt dårlig effekt på viljestyrken. Nå var det ingen tvil om at det gikk saktere, men jeg konsentrerte meg om å gjøre mitt beste i stedet for å henge meg opp i hva klokken og fartsarmbåndet fortalte. Det var bare to ting som gjaldt: Å holde beina i gang og å fikse sub 3:10!<br />
<br />
Den siste lille stigningen før man tar inn i Grant Park mot målportalen var igjen akkurat så bratt og lang og tung som jeg hadde beskrevet for Springtime-gjengen på morgenjoggeturene basert på 2014-opplevelsen. De hadde flirt litt mistroisk av det da, men jeg antok at pipa deres fikk en annen lyd denne dagen. Selv jeg hadde ikke trodd den skulle være fullt så ille!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj27VWs6np1Z24Ngl5LtkTbM9j-BjBajyoWJOFjVv1ysZAGnpkCF2hbGlsbPqiJ1ZaddgBjHwZ1hxRGQx9itEyFiqoc-P9CDNqhvyYwZhGBS6b9NhEIreCxAJJrVdfYIgwQJKE7WeTT7lQ/s1600/Chicago+Marathon+-+Ma%25CC%258Algang+MarathonPhoto.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="481" data-original-width="750" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj27VWs6np1Z24Ngl5LtkTbM9j-BjBajyoWJOFjVv1ysZAGnpkCF2hbGlsbPqiJ1ZaddgBjHwZ1hxRGQx9itEyFiqoc-P9CDNqhvyYwZhGBS6b9NhEIreCxAJJrVdfYIgwQJKE7WeTT7lQ/s640/Chicago+Marathon+-+Ma%25CC%258Algang+MarathonPhoto.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Tenk at man skal få oppleve å komme i mål før den offisielle klokken som startet med eliten bikker 3:10! </i></div>
<br />
Inn på oppløpet, på god avstand, så jeg klokken på målseilet vise 3:09-noe. Kunne det stemme? Ettersom jeg krysset startmatten om lag to minutter etter at klokken ble startet måtte det bety at 3:07-tallet var innen rekkevidde! Det var ikke mye saft eller futt i beina, men jeg ga det jeg klarte.<br />
<br />
Fra å tenke at forskjellen mellom 3:09:59 og 3:07:30 var ubetydelig da det røynet på, føltes plutselig forskjellen mellom 3:08:00 og 3:07:59 helt avgjørende!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPgqv-pGGUD9VBzxz4sEPO3ry7sCbNmqf9WcxvxzrrFbeMbmBpxK6-vTfFEL_wCzbNC-C6Vl32yC3S47q_QWKoZBKJw8vc_hyQ0Q7J7Nf9i_rB6YM-qCkJ4pPP3c18e33FINPBnGLTZcE/s1600/Chicago+Marathon+-+Resultat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="514" data-original-width="750" height="438" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPgqv-pGGUD9VBzxz4sEPO3ry7sCbNmqf9WcxvxzrrFbeMbmBpxK6-vTfFEL_wCzbNC-C6Vl32yC3S47q_QWKoZBKJw8vc_hyQ0Q7J7Nf9i_rB6YM-qCkJ4pPP3c18e33FINPBnGLTZcE/s640/Chicago+Marathon+-+Resultat.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Ny barriere brutt - med god margin. Med tiden 3:07:50 ble det også finfine plasseringer: Nr 319 av ca 21.289 kvinner, nr. 11 av de 2.620 i aldersklassen, samt nr 2.903 av nesten 46.000 totalt. Sinnsykt!</i></div>
<br />
Det gikk!<br />
<br />
3:07:51 på egen klokke! Jeg noterte at jeg bare var 21 sekunder unna toppnivået på målraketten, men skjøv det bort og lot meg rive med av lettelsen og gleden over å ha nådd enda et nytt og hårete mål! Det ble en "nær vegg opplevelse", men jeg klarte å unngå noe stort krasj! Jeg blir sjelden emosjonell etter målganger, men denne gangen kjente jeg øynene bli blanke og en liten stund knøt det seg litt i halsen. Om enn langt mindre enn da jeg et par netter tidligere så Kipchoge fikse sub 2.<br />
<br />
En annen umiddelbar tanke som dukket opp, og som mine forsøk på å skyve bort ikke helt lykkes med, var hvor nær 2:59:59 nå er...<br />
<br />
Hvorfor kan man ikke bare nyte suksessen uforbeholden en stakket stund?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZswGeSsASr8Oe4bT2YU-V0oSPz0KQxNF5wWW-rsiYjan4UySQXOCJXvU8w0tWfGiWKk2az9B8ZzePSc0JNAEBzV79mcX0NwQ5a6vIEC343PlXcpppNMnskn283cS2Bgm-ZqjPhpG5s5k/s1600/Chicago+Marathon+2019+-+I+ma%25CC%258Al+med+Andreas+og+Sondre.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZswGeSsASr8Oe4bT2YU-V0oSPz0KQxNF5wWW-rsiYjan4UySQXOCJXvU8w0tWfGiWKk2az9B8ZzePSc0JNAEBzV79mcX0NwQ5a6vIEC343PlXcpppNMnskn283cS2Bgm-ZqjPhpG5s5k/s640/Chicago+Marathon+2019+-+I+ma%25CC%258Al+med+Andreas+og+Sondre.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Etter å ha diskutert strategi for løpet og maraton generelt de to siste middagene før løpet, var det herlig å møtes igjen i målområdet. Andreas ikke helt fornøyd med sin rå tid på 2:34:51 (alt er relativt), mens Sondre og jeg var superfornøyde med våre deilige perser på henholdsvis 3:02:22 og 3:07:40! Jepp, det ble bobler også!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Til en viss grad klarte jeg heldigvis å legge sub 3-tanken bort, og bare nyte å ha lykkes i mitt 50. maraton, der jeg subbet avgårde for å hente posen med skiftetøy. En av de virkelig store fordelene med å løpe relativt fort er at det er relativt få som har kommet i mål. Man glir igjennom alle sluser og slipper køer - og har generelt godt med plass. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det er også lett å finne folk, og det ble mye hyggelig skravling i målområdet før vind og nedkjøling tvang oss til hver våre hotellrom - og badekar. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiIExA5govwk2y11Nxk8mTOQRhC45-FABjul6fmcYb3iDavDltTIVJek_WD2FAYjz5EjUEY2IcIuz-4jorztlgF5e4BEV1Mea6fa8thegHqlDFgHSMdq3r4kjxHymGS1FCjYQEI5ol2r8/s1600/Chicago+Marathon+-+Medalje+startnummer+og+pace+band.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="586" data-original-width="750" height="500" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiIExA5govwk2y11Nxk8mTOQRhC45-FABjul6fmcYb3iDavDltTIVJek_WD2FAYjz5EjUEY2IcIuz-4jorztlgF5e4BEV1Mea6fa8thegHqlDFgHSMdq3r4kjxHymGS1FCjYQEI5ol2r8/s640/Chicago+Marathon+-+Medalje+startnummer+og+pace+band.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Suksess! Bommet riktignok med 20 sekunder på tempobåndets angitte sluttid, </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>men det føltes til syvende og sist fullstendig irrelevant. </i></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifiPU0q-IZg_jAUNj8gnSMPvIxopRJUTriRMqUAPTi3o4__ksmvUbPk-4qqXJHnU0X5Kf0TCd8rmTJui52dGPtY68UmaxCknmgyoVRs1f7BtwW3jVxb-AfMqA2dj_jd99z6i0OCvXRHLE/s1600/Chicago+Marathon+-+Finishers.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifiPU0q-IZg_jAUNj8gnSMPvIxopRJUTriRMqUAPTi3o4__ksmvUbPk-4qqXJHnU0X5Kf0TCd8rmTJui52dGPtY68UmaxCknmgyoVRs1f7BtwW3jVxb-AfMqA2dj_jd99z6i0OCvXRHLE/s640/Chicago+Marathon+-+Finishers.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Det har sine fordeler å ha blitt en raskere løper – Etter halvannen times skravling på 27th mile post marathon party i Grant Park, gåtur tilbake til hotellet, en god stund i badekaret samt forberedelser til feiring, viste utsikten fra hotellrommet at det fremdeles var horder av løpere på vei opp "den brutale bakken" mot oppløpet og målgangen.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwYq4UKO5WNGeS4-vvsBQxmGDo3ZdXAt3bBzErT0dpb5W5Ef3wrmcLb6U_SjdjC2BgiWLdg4NiKr-mFQ6uBppWLn7OjNWKUXJ0AHSo0FMpfTRj-Xxj5Ne66aPgSq1YDgLgqHXPpB5GJBs/s1600/Chicago+Marathon+-+Post+marathon+dinner.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="562" data-original-width="750" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwYq4UKO5WNGeS4-vvsBQxmGDo3ZdXAt3bBzErT0dpb5W5Ef3wrmcLb6U_SjdjC2BgiWLdg4NiKr-mFQ6uBppWLn7OjNWKUXJ0AHSo0FMpfTRj-Xxj5Ne66aPgSq1YDgLgqHXPpB5GJBs/s640/Chicago+Marathon+-+Post+marathon+dinner.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Først litt feiring sammen med en annen gjeng, deretter var det duket for after run-middag med Springtime-gjengen.</i></div>
<br />
Feiring er en viktig del av maratonløping. Det gjelder uansett resultat, men det er klart morsommere når man er fornøyd. I Chicago ble det feiret i flere omganger den ettermiddagen og kvelden, sammen med en horde fine folk! Det var mange som hadde perset i de gode forholdene. Enkelte hadde løpt sin sjette World Marathon Major og fått ikle seg den lekre bonusmedaljen. Kort sagt: stemningen var på topp!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKI9a1y4EhXNy84XOZ0MH-GKfYtPWJ3Ej2lzDeFuEZPmh1Qq8PV5MAt5wXRGTi4Qw_8AOZP06aZnnLGDb7eXdTDouytPofBMr4tEh1EDm59jxpsWtYiEh-VcraqJaFiNwrctHltWm2UtY/s1600/Chicago+Marathon+-+Dagen+derpa%25CC%258A.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKI9a1y4EhXNy84XOZ0MH-GKfYtPWJ3Ej2lzDeFuEZPmh1Qq8PV5MAt5wXRGTi4Qw_8AOZP06aZnnLGDb7eXdTDouytPofBMr4tEh1EDm59jxpsWtYiEh-VcraqJaFiNwrctHltWm2UtY/s640/Chicago+Marathon+-+Dagen+derpa%25CC%258A.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>"Dagen derpå" i Chicago... Helt innafor! Mange folk med medaljene, t-skjorta og </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>andre finisher-bevis! Love it!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw1SWZitRlkIsg3drN0nR5Cqk5aV4cQR6PV45OZBr8OVW1OLZ8iX8A_HL9ofj-mZTQzt1dp5aR5SoMebqDrT1zJZsFkoJrlal_xPQsAd0OshSEnyG3CH6-s-9QBYHfMfC3ZhFuGxJvYmk/s1600/Chicago+Marathon+-+Med+medaljen+MarathonPhoto.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="577" data-original-width="750" height="492" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw1SWZitRlkIsg3drN0nR5Cqk5aV4cQR6PV45OZBr8OVW1OLZ8iX8A_HL9ofj-mZTQzt1dp5aR5SoMebqDrT1zJZsFkoJrlal_xPQsAd0OshSEnyG3CH6-s-9QBYHfMfC3ZhFuGxJvYmk/s640/Chicago+Marathon+-+Med+medaljen+MarathonPhoto.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Nummer 50 i boks, og det til pers i et WMM-løp og første gang sub 3:10! </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Ble faktisk bittelitt rørt en liten stund der. </i></div>
<br />
I tiden etter at jeg brøt min lille barriere i Chicago har det kommet overveldende mange gratulasjoner og hyggelige meldinger i diverse kanaler. Med veldig mange av dem følger også antakelsen... eller la oss kalle det "utfordringen", ettersom det er slik jeg tar det, om veien videre. Knapt noen ser 3:05 som et naturlig neste steg etter å ha beseiret 3:15 og 3:10 i rask progresjon. Forventningene handler om den virkelige magiske 3:00-barrieren, og som vanlig er jeg en "sucker" for løpsutfordringer.<br />
<br />
MEN, maraton på under tre timer er sjukt fort! Sannsynligheten for at det nå er snakk om en for meg uoverkommelig barriere er veldig stor. Slik er det bare. Men når jeg nå har kommet så nær er jeg topp motivert for i alle fall å forsøke.<br />
<br />
Og skulle jeg klare dét... Hjelpes... DA vil jeg anse meg som virkelig lettbent og aldri sikte høyere.<br />
<br />
Skrev hun.<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-10946400219552794002019-06-01T10:42:00.002+02:002019-06-01T13:32:18.970+02:00Edinburgh Marathon 2019 - Tatt av vinden, eller...Vakre omgivelser, lettskyet, rundt 15 grader, herlig stemning, og stort sett flat asfalt. Kilometerne tikket unna, og ubehaget fra betennelsen hadde roet seg etter de første fem kilometerne. Om det fortsatte slik kunne det fort bli en tredje sub 3:15-maraton! Det var bare én hake: Snart skulle løypa vende 180 grader... Jeg visste at den tiltagende vinden som så vennlig hadde skjøvet oss frem til 30-kilometersmerket snart skulle transformeres til en skummel, motarbeidende kraft, som en naturens Dr. Jekyll & Mr. Hyde. Men i hvilken grad? Hvor stor effekt har egentlig medvind og motvind i maratonløp?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVRJGS7l33bqYjjQk7FNmnKKcSjnccnVRklPII_WnvmCuk2y7HdKUBkngVQGffbx7h6XmpLhzsGd3ZyPZVofU_7etBfTqyZtQfwQEYSAKGVzrDfoZoT8Gg-nTf4uplo0BBTdVNbdJmqmg/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Pippi+og+Proffen+i+Edinburgh.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVRJGS7l33bqYjjQk7FNmnKKcSjnccnVRklPII_WnvmCuk2y7HdKUBkngVQGffbx7h6XmpLhzsGd3ZyPZVofU_7etBfTqyZtQfwQEYSAKGVzrDfoZoT8Gg-nTf4uplo0BBTdVNbdJmqmg/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Pippi+og+Proffen+i+Edinburgh.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Alltid en lettelse å få bekreftet at man har ankommet rett by. </i></div>
<br />
Noen ganger må man ty til plan B og bare gjøre det beste ut av situasjonen. I dag skulle vi egentlig ha løpt den siste av fem firemilsetapper Tvers over Skottland, etter først å ha løpt Edinburgh Marathon. Slik ble det ikke. Triste omstendigheter gjorde at Mette måtte befinne seg i Sverige allerede mandag morgen. Heldigvis valgte hun allikevel å bli med på mikromaratontur til Edinburgh.<br />
<br />
Det var lite Pippi & Proffen over stemningen i bilen da vi forlot Ski ved halv ni-tiden lørdag morgen. Begge slitne og gretne fra hvert sitt, og Pippi hadde attpåtil forsovet seg. Ingen god start, men det er sjelden en langsiktig tilstand i dette partnerskapet. Vi skulle tross alt på tur!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsgQFpTImFVZQjC_3a-56dKJ2-Xc3ArG6LMi0o6XzL70aW6i9M3YhMB1WJhU1Ff-qiwn4XZ4uHPkVCYrqrwKXffYP_sB1G-x7q_f5foN78OXJEF5c3x8kKxOsRsOuGaHSmUF5qRiTOS8g/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Off+bilde+Edinburgh.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsgQFpTImFVZQjC_3a-56dKJ2-Xc3ArG6LMi0o6XzL70aW6i9M3YhMB1WJhU1Ff-qiwn4XZ4uHPkVCYrqrwKXffYP_sB1G-x7q_f5foN78OXJEF5c3x8kKxOsRsOuGaHSmUF5qRiTOS8g/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Off+bilde+Edinburgh.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Vakre Edinburgh! </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Offisielt Edinburgh Marathon Festival-foto, Marathon Photos.</span></i></div>
<br />
Vi ankom Edinburgh ca kl 12 lokal tid og sjekket inn på hotellet. Deretter bar det avgårde for å hente startnummer og å se litt av byen. Og for en flott by! I utgangspunktet hadde jeg vurdert å bli igjen alene til tirsdag, men slo det fra meg. Nå var det nesten så jeg angret.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4Faa0WWeY_rqWK0-8kJW5Km0qOjzHU1aLJv5LX7QAqDkq2AQIAI5GUKD4UEUOrEOAYOsax-oDmcwKZ7tw8fiMcsvRJtxxqB6DsItexZR0SAhylCxrYVv5Nw6ai7Q0NP8K636BEZLcxs8/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Add+Gin.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4Faa0WWeY_rqWK0-8kJW5Km0qOjzHU1aLJv5LX7QAqDkq2AQIAI5GUKD4UEUOrEOAYOsax-oDmcwKZ7tw8fiMcsvRJtxxqB6DsItexZR0SAhylCxrYVv5Nw6ai7Q0NP8K636BEZLcxs8/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Add+Gin.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>When life gives you lemons - Det føltes ganske passende at det eneste ledige bordet på den gamle, koselige pub'en var ved denne "dekorasjonen". </i><i>Vi tok den likegodt på ordet og delte et glass. </i></div>
<br />
<b>Omvendt maratonhelg</b><br />
Etter å ha tråkket rundt noen timer var det duket for oppladingsmiddag. Fish & Chips på en real pub (stort sett fylt med turister) var et naturlig, lokalt valg, og når livet har tatt sine krumspring er det på sin plass å velge andre veier enn man normalt sett gjør. For eksempel en miniversjon av after run-feiring ettermiddagen <i>før </i>løpet. Vi skulle ta hvert vårt fly den påfølgende kvelden, og med bilen på Gardermoen var mulighetene for større feiring etter løpet begrenset.<br />
<br />
Forberedelsene til Edinburgh Marathon var totalt sett et godt stykke unna anbefalingene, men vi var i alle fall godt fornøyde med dagen da vi slukket lyset ved 23-tiden - og sovnet momentant!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSeZKc5efxMG3V6N4ReZh-X0ulrXrk2YWRoXYrM_cmKNBb4SS9yIfc1afBPJ9RMA-ydcKi7I-FCIY40GqN6jzGhI9wQDUrJQ7Bm2HQheUPJvKsCKMKv7Kc4FxZugjgHEMp6Z3N5eJ623k/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+L%25C3%25B8ype+og+profil.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="496" data-original-width="750" height="422" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSeZKc5efxMG3V6N4ReZh-X0ulrXrk2YWRoXYrM_cmKNBb4SS9yIfc1afBPJ9RMA-ydcKi7I-FCIY40GqN6jzGhI9wQDUrJQ7Bm2HQheUPJvKsCKMKv7Kc4FxZugjgHEMp6Z3N5eJ623k/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+L%25C3%25B8ype+og+profil.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Først bratt, så flatt - Løypeprofilen for Edinburgh Marathon var en viktig grunn til at jeg umiddelbart etter den gode opplevelsen i Paris begynte å drømme om pers nettopp her. </i></div>
<br />
<b>Fullføre, sub 3:10 eller sub 3:15?</b><br />
En løpers mål må nødvendigvis være litt dynamiske og fleksible. Da planen om å løpe Edinburgh Marathon som innledning på turen Tvers over Skottland ble lagt for et halvt år siden, var målet å fullføre uten å slite for mye på bena. Maraton nummer 48 skulle sikres, og kroppen måtte være klar nye fire mil bare halvannet døgn senere.<br />
<br />
Etter en overraskende lettbent opplevelse i Paris i april, slo drømmen om pers og sub 3:10 rot. Formen var opplagt god, og den lettløpte Edinburgh-løypa virket å være en gylden mulighet. Beina pleier ikke å være så ille etter maraton uansett...<br />
<br />
Hovmod står for fall sies det. Bare et par uker senere fikk en betennelse og noen rupturer i et senefeste på hoftekammen meg på andre tanker. Ikke store greiene, men en solid brems for løping generelt, og en effektiv stopper for målrettet maratontrening. Plutselig var det usikkert om det ville bli løping i Skottland i det hele tatt, men halvannen uke før avreise besluttet jeg å i alle fall forsøke.<br />
<br />
To dager senere ble det ble klart at tversoverløpingen måtte avlyses av helt andre årsaker, og når det plutselig bare stod om en "skarve" maraton var innstillingen igjen "all in". Hofta fikk "bære eller briste". Pers trodde jeg ikke lenger på, men en ny sub 3:15 hadde vært gull!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw3nyqygzq3SmiK88GO_vfGWw3wyJXeasYoIpMYDlV6hHslsJglb1xnxdtepTBAHp0E230WpYGgNkG5LQuLs5yOt5kegyoCBtWixKhc6YWcF-Ry_KUjVj_BgRBBAghOqrwj95YIqVYQK4/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Startomra%25CC%258Adet+-+Walking+sticks.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw3nyqygzq3SmiK88GO_vfGWw3wyJXeasYoIpMYDlV6hHslsJglb1xnxdtepTBAHp0E230WpYGgNkG5LQuLs5yOt5kegyoCBtWixKhc6YWcF-Ry_KUjVj_BgRBBAghOqrwj95YIqVYQK4/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Startomra%25CC%258Adet+-+Walking+sticks.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Kjekt å vite hvor det finnes Walking Sticks i byen når man har en irritabel hofte og skal løpe maraton. Koselige "kulisser" i startområdet i Edinburgh! </i></div>
<br />
<b>Nedpå og koselig</b><br />
Med i overkant av 7.000 deltakere på full maratondistanse, drøyt 10.000 på halvmaraton, nær 3.500 på milløpet, i tillegg til både maratonstafett og diverse barneløp, er <a href="https://www.edinburghmarathon.com/" target="_blank">Edinburgh Marathon Festival</a> et relativt stort løpsarrangement. Når løpene fordeles over to dager, og startene går til ulike tider, blir maratonopplevelsen allikevel ganske nedpå og...vel, koselig. Søndag morgen var det bare å tusle inn i startområdet mellom gamle bygninger midt i byen, eventuelt levere bagasjen (i den type pose, sekk, bag eller du selv ønsket) i en av trailerne som stod oppstilt rett ved startpuljene. Deretter kunne man gå rett inn i puljen, uten noen som helst form for kø eller kontroll. Ekstra kudos også for tidenes beste "bajamajaer" med både nedtrekks- og håndvaskmulighet (pumpevariant).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYESzVj3fB94bKscIZMRPjcyjmOT_8LjPAiEBuw4H61XH08-O-eNrXurfdjfMNQw1g2VMot2aL00CcIzhEToK9sxT7HPnIZVp9qLc-6Ji8yE6Cz6RC8QtVVg9ssM1I-CqJKs4LAaHhU0U/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Pippi+og+Proffen+f%25C3%25B8r+start.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYESzVj3fB94bKscIZMRPjcyjmOT_8LjPAiEBuw4H61XH08-O-eNrXurfdjfMNQw1g2VMot2aL00CcIzhEToK9sxT7HPnIZVp9qLc-6Ji8yE6Cz6RC8QtVVg9ssM1I-CqJKs4LAaHhU0U/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Pippi+og+Proffen+f%25C3%25B8r+start.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>En kjapp selfie før man går til hver sin startgruppe hører med. </i></div>
<div>
<i><br /></i></div>
I følge yr.no skulle det regne frem til start, og deretter bli opphold med muligheter for sol resten av dagen. Temperaturen skulle holde seg mellom 12 og 15 grader. Ganske perfekt egentlig, så lenge man ignorerte vindvarselet. Med de siste åtte kilometerne i Two Rivers Marathon (<a href="https://www.lettbent.com/2019/02/two-rivers-marathon-race-mode-on.html" target="_blank">Two Rivers Marathon - Race mode: ON</a>) fremdeles friskt i minne, var det umulig å gjøre nettopp det. Så langt jeg kunne skjønne var det snakk om omtrent samme vindstyrke i tilsvarende åpent lende og over en fire kilometer lenger strekning. Men hva kan man gjøre, annet enn å håpe at det ikke blir så galt allikevel. Ofte gjør det jo faktisk ikke det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6MHtLn1gLjyyko8JF_dvPWo0lwl9-fjVS-rQboMNZ6bHnpo3SAcKUQCpXep74v0FMOCSUYRr3HRiJnTjLmTKy_IpeU3Fj7btIBLYqyVnuZ9UBgcHRYdJp1OEOcMXlBF8JYxqq-layaxI/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Startomra%25CC%258Adet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6MHtLn1gLjyyko8JF_dvPWo0lwl9-fjVS-rQboMNZ6bHnpo3SAcKUQCpXep74v0FMOCSUYRr3HRiJnTjLmTKy_IpeU3Fj7btIBLYqyVnuZ9UBgcHRYdJp1OEOcMXlBF8JYxqq-layaxI/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Startomra%25CC%258Adet.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Relativt avslappet stemning 20 minutter før start. </i><br />
<br />
Først ti minutter før start, fylte startområdet seg opp med løpere. I motsetning til de store arrangementene var det ingen eim av tigerbalsam eller nervøs svette - men det kan også skyldes rundene med regnskyll vi fikk i løpet av ventetiden.<br />
<br />
<b>Off we go!</b><br />
Et par minutter over ti krysset jeg tidtakermattene og trykket start på Garmin. I det samme kom jeg på at jeg skulle ha slått av kilometer-varslingen. Sub 3:15 var målet, men jeg ville løpe på følelse. Da passer det dårlig at klokken piper hver kilometer og avslører farten. Ikke noe å gjøre med nå, jeg fikk bare kjempe imot dragningen mot å kikke på klokken ved ethvert varsel. Vi var i gang!<br />
<br />
Én kilometer senere ble to bekymringer bekreftet:<br />
<ol>
<li>De velbrukte Nike Vapor Fly 4 %-ene var akkurat så glatte som fryktet på regnvåt asfalt og brostein. Det var tidvis skummelt i de ganske bratte utforkilometerne og brå svingene. </li>
<li>Betennelsen... Etter en kilometer var det såpass plagsomt at jeg lurte jeg på om det ville være klokest å hoppe av. Ikke risikere å ødelegge noe for lang tid fremover. Men pokker heller; jeg hadde ikke reist på 30-timers tur til Edinburgh for DNF, og det var uansett flere måneder til neste løp av betydning. Jeg ville i alle fall avvente beslutningen til 5-10 kilometer ut i løpet. Kanskje det bare handlet om å måtte bli varm.</li>
</ol>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-TRVnuMg58tMN9O8IAbpOlZgKO4OOJcGrlmPNT3tFp1gVxfQzU_Wqvp2CVrVQ4vC5w3zAWblmLnQRTJJ-V3LcA48swjTDXcdB-fhPzRgOihI0ZdEcfEfsXiVZ1Td2kMVcWYMQ4r-Wuf8/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Underveis+-+i+byen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-TRVnuMg58tMN9O8IAbpOlZgKO4OOJcGrlmPNT3tFp1gVxfQzU_Wqvp2CVrVQ4vC5w3zAWblmLnQRTJJ-V3LcA48swjTDXcdB-fhPzRgOihI0ZdEcfEfsXiVZ1Td2kMVcWYMQ4r-Wuf8/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Underveis+-+i+byen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Den første delen av løypa går rundt om inne i selve byen, deretter bærer det ut - og ned - til kysten.</i><br />
<br />
Helt i tråd med løypeprofilen jeg hadde kikket på bar det stadig nedover, fra de ca. 40 meter over havet ved Edinburgh Castle til havnivå ved kysten nær Leith, om lag fem kilometer senere. Passende nok, om man kjenner til Proclaimers-låten <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Iesps9w4HFw" target="_blank">Sunshine on Leith</a> som er hymne for Edinburgh fotballlag, kikket solen frem nettopp der<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Forøvrig et gåsehudfrembringende YouTube-klipp enten man er fotballfan eller ei: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=M3b_lw7t2TE" target="_blank">Fansen synger Sunshine on Leith i 2016 etter å ha vunnet den skotske cupen for første gang på 114 år</a></i></div>
<br />
Jeg lot blikket sveipe fremover langs kysten, og pustet lettet ut. Løypa så ut til å være nettopp så flat som løypeprofilen tilsa, og hofta virket mer tilfreds når det ikke lenger gikk nedover. Bare å fortsette!<br />
<br />
Det var relativt tett med folk på vei ned og ut av byen, men feltet strakk seg snart ut og man kunne løpe stort sett som man ønsket. Selv om jeg hadde stilt meg relativt greit til i 3:15-startpuljen følte jeg at jeg hele tiden gled forbi løpere, og at bare veldig få passerte meg. Alltid en god følelse, om man ikke slipper til frykten for at man har startet for hardt. Følelsen var ikke like lett og god som i Paris, men absolutt ikke gal. Under rådende forhold skulle dette kunne holde! Troen var på plass, og jeg fokuserte på motivasjonsaktiviteten som har fungert så bra i det siste: Jage damer! Altså, i form av plasser på resultatlisten.<br />
<br />
<b>Tynt med distansemarkering</b><br />
Stort sett klarte jeg å la være å se på klokken når den pep til, men jeg visste at farten lå på rundt 4:30 min/km, og således godt innenfor 3:15. Sannsynligvis ville det bekreftes ved passering halvmaraton, ettersom planen var å ta en avsjekk da. Det var påfallende få distansemerker underveis, og kun miles, men jeg tok for gitt at det ikke ville være noe tvil knyttet til passering av halvmaratonpunktet og unnlot resolutt å se på distanseangivelsen på klokken. Da den pep til for hva jeg bare måtte anta var 22 eller 23 kilometer, og forbi halv, klarte jeg ikke dy meg og tok en sjekk.<br />
<br />
Joda, Garmin viste 23 kilometer, og det var vanskelig å avgjøre om lettelse eller skuffelse var den sterkeste følelsen. En liten stund forsøkte jeg å beregne om tiden som hadde gått over 1:37:30 (nødvendig passering halv for 3:15) stemte med den tiden jeg kunne ha brukt på de om lag to kilometerne siden halvmaratonpasseringen - men det ble for mange usikkerhetsmomenter. For alt jeg visste kunne distansemålingen på klokka være flere hundre meter feil. Dét, kombinert med en løpers begrensede evne til hoderegning underveis... Det var bare å fortsette på følelse. Greit nok. Jeg nøt de vakre omgivelsene og rekken av fargekledte løperne som strakk seg fremover i det duse kystlandskapet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9gc1-p_QCrTTH309loDxjXaq8Hx8CY459AXRxT3RqIF9LszK4XTgM_9L2CEZH7I-duptXqwjgUfp_VG-sptqlewkCHOhgOWlAcoCGafHXQ02q5ibtzO-OU3O1jVbM09BPiJPlZPBnYyI/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Underveis+-+langs+kysten.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9gc1-p_QCrTTH309loDxjXaq8Hx8CY459AXRxT3RqIF9LszK4XTgM_9L2CEZH7I-duptXqwjgUfp_VG-sptqlewkCHOhgOWlAcoCGafHXQ02q5ibtzO-OU3O1jVbM09BPiJPlZPBnYyI/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Underveis+-+langs+kysten.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Fantastisk vakkert - og veldig åpent. Fortsatt fin form mot vendingspunktet ved 30K, men spent på hvordan 10 sekundmeter ville slå ut på farten de siste 12 kilometerne når den skulle komme midt i mot. </i><br />
<br />
<b>"Brysomme" medløpere</b><br />
I en lang periode mellom 20 og 30 km opplevde jeg usedvanlig mye heiing der det fantes folk langs løypa, men det var opplagt at de ikke heiet på meg. Noen gjorde det også - stort sett med "Go Jackie!" - men det var VELDIG mye heiing. Det viste seg å være en fyr i (ekte) kilt som skapte engasjementet. Tøft gjort å løpe med et slikt plagg, og artig å få med seg gleden han vekket, men det var ganske deilig med roen som senket seg da han slapp også.<br />
<br />
Så var det duket for dagens virkelig store spenningsmoment: Vending! Det var liten tvil om at vi hadde vinden med oss på vei østover, men var den egentlig så sterk? Hvor ille ville den bli når den kom imot?<br />
<br />
Jeg behøvde ikke lure lenge. Svaret var "ille"! I det samme den oransje markeringskjeglen var rundet var det som om noen trakk i brekket.<br />
<br />
Vind altså! Bortsett fra islagt underlag er vind det verste!<br />
- Jeeez! Er det virkelig nødvendig, tenkte jeg mens pågangsmotet ség av meg ekstremt mye raskere enn isbreer og poler smelter.<br />
- 12 kilometer med dette???<br />
<br />
Hver gang jeg så en treklynge eller bebyggelse litt lenger frem håpet jeg at de ville ta av for vinden, men ble skuffet hver gang. Farten gikk akutt ned, og bare en kort stund klarte jeg å holde liv i 3:15-drømmen. Jeg forsøkte å fortelle meg selv at en drøy mil ikke er så forferdelig langt, og at jeg tross alt holdt stand i feltet, for overraskende nok gled jeg fremdeles forbi løpere. Optimismen var uansett båst bort, og den ledige plassen den etterlot seg ga rom for negative tanker og til og med irritasjon over andre løpere...<br />
<br />
Ikke minst gjaldt det den slitne hosteren, som åpenbart hadde bestemt seg for enhver pris å ikke "slippe" meg, og stadig var rett i nærheten enten jeg forsøkte å øke eller senke farten for å komme unna. Det begynte virkelig å røyne på med kreftene, og jeg var redd for å dra på så mye som jeg innså måtte til for å kvitte meg med ham. Samtidig holdt jeg på å klikke av den fæle hostingen hans, og etter et par kilometer så jeg ingen annen utvei. Jeg ventet til han nettopp hadde gjort et av sine merkelige innhentingsdrag og med det pådratt seg et nytt hoste-/harkeraid, før jeg iskaldt økte tempoet og dro fra. I alt slitet var det en enorm lettelse. En stund.<br />
<br />
Litt senere kom en eldre skotsk fyr kom opp på siden og begynte å skravle. Ut over at han kommenterte vinden, fortalte at det var hans 76 maraton og den fjerde på ni uker, forstod jeg bare halvparten av hva han sa. Litt høflighet hadde jeg igjen, så jeg nikket og smilte, men uten å prate tilbake. Ville bare at han skulle la meg være i fred.<br />
<br />
<b>Kjellergraving</b><br />
Seks kilometer igjen, og nå hadde det blitt virkelig mørkt. Jeg følte at beina vinglet, subbet og måtte slepes frem, og nå gjorde vel egentlig hofta ganske vondt igjen også. Kanskje jeg burde gå litt? Selvsabotøren i hodet var i ferd med å takontroll, men til min glede var det fremdeles noe som kjempet i mot:<br />
- Skjerp deg! Hofta er ikke nevneverdig vondere, du forsøker bare å finne unnskyldninger. Desto saktere du løper, desto lenger tar det før du er i mål. Kjør på!<br />
<br />
To ganger ga jeg etter og gikk et par slakke bakker der motvinden stod på for å hente meg inn. Jeg hatet meg selv for det, så det ble ikke lange bitene. Jeg gravde dypere enn jeg har gjort før, og lettelsen var enorm da musikk og lyd fra hva jeg måtte anta var målområde traff øregangene. Men var det ikke litt tidlig? Kunne det være at Garmin hadde målt en hel kilometer for kort? Løypa bar inn i en bygate med masse publikum, dunkende musikk og en speaker som pratet uavbrutt over anlegget. Kunne det virkelig være mål! Løpere rundt meg økte farten, og jeg kjente hvordan det faktisk var mulig å dra opp tempoet en del. Nesten der, nesten der!<br />
<br />
Opplevelsen av å se at jubelområdet ikke munnet ut i en målgangsportal, at det faktisk gjenstod et godt stykke (alt er relativt), er vanskelig å beskrive. Plutselig var det slutt på tilskuerne, mens veien fortsatte, uten noe som indikerte en nært forestående målgang.<br />
- Herregud, NÅ orker jeg ikke mer!<br />
Men beina fortsatte sin alt annet enn lettbente ferd. Fremover, fremover. Det kunne ikke være langt igjen, og kanskje, kanskje, kanskje kunne det i alle fall bli sub 3:20.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLtu-IAD-0-K1FsBFaJRxg8Nq0DB3GIZI0gKpFxYCvVuZJDGs5MANO6p7erV4ytwOnSIEOHj9avgfmNzSophjhWu8MxJUhyHwUUnhb6Ew09tFQPAKcSSKLdTXmbYFYghh5IhsbIUPl6d8/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Sliten+Lettbent+i+ma%25CC%258Al.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLtu-IAD-0-K1FsBFaJRxg8Nq0DB3GIZI0gKpFxYCvVuZJDGs5MANO6p7erV4ytwOnSIEOHj9avgfmNzSophjhWu8MxJUhyHwUUnhb6Ew09tFQPAKcSSKLdTXmbYFYghh5IhsbIUPl6d8/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Sliten+Lettbent+i+ma%25CC%258Al.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>What do we say to the god of DNF? Not Today! Sliten, litt skuffet (joda, vet at det er tåpelig) men aller mest lettet over at hofta holdt!</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Det ble ikke det. 3:20:56. Skuffelsen lå imidlertid mer i å ikke ha klart 3:15 enn de 56 sekundene over 3:20. Umiddelbart var dog det eneste som betydde noe at lidelsen var over. Mer sliten ved målgang enn jeg kan huske å ha vært noen gang, kanskje bortsett fra debuten, ville jeg bare hvile.<br />
<br />
Sedvanlig høytidelig mottak av medalje samt en liten eske med litt næring, en finishertrøye og annet fra flinke unge frivillige, fantes det heldigvis krefter til, men deretter var det en befrielse å kunne synke krøkkete og smertefullt ned inntil et gjerde i visshet om at jeg kunne bli sittende der en stund, og vente på Pippi.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHzhn2fFeYhG-2qnODWv_SStH3sxCaxy-ZoIH1RGWiI8do4r6O3jat7wDyeSHmyav1x5b4NlCP_kNm0131Zt4HS_QARh3I1LkJyIBedcTCAmA24e7DlpW51-8ByInIpPR6RVdBjc4NT1Y/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Pippi+og+Proffen+med+medaljer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHzhn2fFeYhG-2qnODWv_SStH3sxCaxy-ZoIH1RGWiI8do4r6O3jat7wDyeSHmyav1x5b4NlCP_kNm0131Zt4HS_QARh3I1LkJyIBedcTCAmA24e7DlpW51-8ByInIpPR6RVdBjc4NT1Y/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Pippi+og+Proffen+med+medaljer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Pippi og Proffen reunited! Pippi hadde god følelse hele veien og var godt fornøyd med både arrangementet og eget løp!</i></div>
<br />
Etter gjenforeningen gikk det slag i slag. Buss tilbake til Edinburgh der hotellet lot oss bruke spa-garderobene selv om vi hadde sjekket ut på morgenen. Vi rakk også en god burgermiddag med en særdeles velsmakende lokal øl på uteservering i byen før det bar tilbake til flyplassen og hvert vårt fly. Skarve 33 timer etter ankomst så jeg Edinburgh krympe og bli borte langt der nede.<br />
- Maratonweekend på speed, rakk jeg tenke før utmattelsen tok overhånd.<br />
<br />
<b>Hvor mye betyr vinden, sånn EGENTLIG?</b><br />
I dagene etter løpet har jeg lurt på hvor mye vind egentlig påvirker prestasjon i løp. Etter Two Rivers var jeg overbevist om at jeg hadde klart sub 3:15 om det ikke hadde vært for vinden de siste åtte kilometerne. Etter Edinburgh fryktet jeg at det var formen som hadde forfalt. Greit nok at vi hadde motvind de siste 12, vi hadde da også tilsvarende medvind fra fem til tretti kilometer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp4xvEfc8l9GAGqE3b8TtdfXOFJ0RumWX4bLJuPIVf5axQDU9BgjXey93wrozyc9wFTY_BNpK2-nSGvnTvE-hFq_t38b71VEJe0r7ILs17by0NFM8MClqbrpQYIi7CBidG2oTmGRb-9Jw/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Resultatdashboard.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="438" data-original-width="750" height="372" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp4xvEfc8l9GAGqE3b8TtdfXOFJ0RumWX4bLJuPIVf5axQDU9BgjXey93wrozyc9wFTY_BNpK2-nSGvnTvE-hFq_t38b71VEJe0r7ILs17by0NFM8MClqbrpQYIi7CBidG2oTmGRb-9Jw/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Resultatdashboard.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Oppløftende lesing for den skuffede maratonløper. Selv på slutten, da det føltes som jeg stod stille, passerte jeg mer enn dobbelt så mange løpere som passerte meg. Og selv om tiden ble svakere enn håpet, er plass 32 av 2.532 damer, og 436 av 7.300 deltakere totalt klart godkjent. </i></div>
<br />
De fleste svar finnes på internett, så jeg googlet og fant fin, skuffelsesdempende informasjon på nettsiden runnersconnect.net. I artikkelen <a href="http://How Much Will Running in the Wind Slow You Down?" target="_blank">How much will running in windy conditions slow you down?</a> står følgende:<br />
<blockquote class="tr_bq">
"While a tailwind does aid performance significantly, you only “get back” about half of what you put into a headwind when you turn around and run with it at your back."</blockquote>
<blockquote class="tr_bq">
"For example: If you are running 6:00 mile pace with a 10mph tailwind, a tailwind equivalent would increase your performance by about 6 seconds per mile. However: The equivalent headwind (6-minute miles into a 10mph wind) would slow you by about 12 seconds per mile."</blockquote>
I følge statistikk-dashboardet fra arrangøren var vinden på 36 mph. Om det blir riktig å gange de 12 sekundene med 3,5-ish, så er det snakk om rundt 40 sekunder ekstra pr mile. Det kan stemme ganske bra med mine kilometertider.<br />
<br />
Neida, det betyr ikke så mye egentlig, men da vet jeg at formen trolig fremdeles er god og at grunnlaget for å bygge videre mot sub 3:10 til høsten er på plass. Det er motiverende!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTEI24NXHProw83Qugtg48jeEAQGSs5jWf9NZAdhocAgWNb5-Nh42kxAvNEe35G38BlkLikRVr4bImBwjxaqnF4JNWezRPB_bjvCCWbHMPGZBgweq9pTpFW5ZE1xIEcvUJRYX7xHuwtHQ/s1600/Edinburgh+Marathon+2019+-+Great+things+never+came+from+comfort+zones.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTEI24NXHProw83Qugtg48jeEAQGSs5jWf9NZAdhocAgWNb5-Nh42kxAvNEe35G38BlkLikRVr4bImBwjxaqnF4JNWezRPB_bjvCCWbHMPGZBgweq9pTpFW5ZE1xIEcvUJRYX7xHuwtHQ/s640/Edinburgh+Marathon+2019+-+Great+things+never+came+from+comfort+zones.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>I bunn og grunn enig, men en del bra ting kan man helt klart oppleve godt inne i komfortsonen også. Spesielt post-maraton. Å sitte i solen på en uteservering, diskutere dagens opplevelser og nyte lokalt, gyldent brygg. For eksempel. </i><br />
<br />
Inntil for et par dager var det fem måneder til neste maraton: Göteborg i oktober. Om det er frykten for at formen skal glippe, ønsket om å bli ferdig med å runde femti maraton nå som det er så nære - eller bare ren avhengighet av denne vanvittige miksen av selvplaging og endorfiner - er ikke godt å si, men den 15. juni blir det igjen maratonstartnummer på skjorta. Tefloneffekten er tydeligvis sterk "in this one" for tiden: sykt nok gleder jeg meg til 42,2 tøffe kilometer i Nordmarka Skogsmaraton!<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-74934599457498562992019-04-20T09:43:00.003+02:002019-04-20T19:29:39.596+02:00Paris Marathon 2019 - Klok, feig og gladIdeelt sett skulle jeg ha skrevet innlegget "Slik løper du maraton på under 3:15" og delt gulloppskriften med alle som er interessert. Det kan jeg dessverre ikke, for hvorfor det nå, etter så mange mislykkede forsøk gjennom flere år, har blitt <i><b>to</b></i> solide sub 3:15-maraton står for meg som et eneste stort mysterium. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpUR6HuffKZ9cVR9OytxTHL8gdRLArQtEsMRXrezhCR1pHnU-qgmAzcCqBBwhaJPkSi4awAYZQptHoUvFr9vjT9u3Q5MVr9xInaHM3O9jASgX7gm4NAHFKbY8abf8WU5cSl1IPMZJ6e00/s1600/Paris+Marathon+2019+-+Post+race+-+Gruppebilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="566" data-original-width="765" height="472" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpUR6HuffKZ9cVR9OytxTHL8gdRLArQtEsMRXrezhCR1pHnU-qgmAzcCqBBwhaJPkSi4awAYZQptHoUvFr9vjT9u3Q5MVr9xInaHM3O9jASgX7gm4NAHFKbY8abf8WU5cSl1IPMZJ6e00/s640/Paris+Marathon+2019+-+Post+race+-+Gruppebilde.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Til Paris med Schneider Electric – Man skulle tro det var slutt på jobb-maratonreiser når man forlater løpsreiseaktør Springtime til fordel for elektrogrossist Berggård Amundsen, men med navnesponsoren for Paris Marathon som viktigste leverandør dukket det opp en gylden mulighet. Knall, innholdsrik tur med kunder, et par kollegaer, samt representanter fra Schneider og konkurrent Elektroskandia - finfine folk og herlig miks av debutanter og mer erfarne maratonløpere. God stemning!</i><br />
<br />
<b>KLOK?</b><br />
For noen uker siden var det kringkastede målet for Paris Marathon å løpe sub 3:10 (<a href="https://www.lettbent.com/2019/02/peppet-for-pers-i-paris.html" target="_blank">Peppet for pers i Paris</a>). Om jeg skal være helt ærlig fantes også et ikke fullt så kringkastet mål på 3:07:30. Hva kan jeg si; optimismen blomstret etter hyggelig suksess i forrige maraton (<a href="https://www.lettbent.com/2019/02/two-rivers-marathon-race-mode-on.html" target="_blank">Two Rivers Marathon - Race mode: ON!</a>). Så skjedde det som så ofte skjer når man blir ivrig: skade! En jevnlig tilbakevendende plage i høyre skinke meldte seg allerede under den første intervalløkta i treningsprogrammet som skulle ta meg til nye høyder. Det gikk å løpe, bare ikke fort, så programmet ble forkastet. Skinka og eget forgodtbefinnende fikk styre treningen.<br />
<br />
Klok av skade (pun intended) ble også målet justert, så det var en tretrinns-målrakett av det mer defensive slaget jeg hadde med til starten på Champs-Élysées den kalde men strålende vakre maratonsøndagen i Paris:<br />
<ol>
<li>En god opplevelse! Rette opp den forferdelig tunge turen i 2015, da jeg siktet mot 3:15 og endte på 4:01 (<a href="https://www.lettbent.com/2015/04/paris-marathon-motvilje-motivasjon-og.html" target="_blank">Paris Marathon - Motvilje, motivasjon og medalje</a>)</li>
<li>Sub 3:20</li>
<li>Sub 3:15 </li>
</ol>
Selv om forventningen lå på en sluttid rett under 3:30 bestemte jeg meg for å forsøke å gå ut i 4:40-tempo - farten som må til for å løpe på 3:15 – og så vurdere form og strategi ved passering halvmaraton. Selv om man forsøker å være klok er det lov å drømme, og det <i>kunne </i>jo hende at det ville holde hele veien inn. Selv om treningen ikke hadde blitt som ønsket, så fantes det nok av positive faktorer å fokusere på:<br />
<br />
<b>Vær og antrekk: </b>Gradestokken viste bare to grader, men med klar blå himmel og uten nevneverdig vind var forholdene optimale. Med vanter, løse ermer og buff som kunne hives underveis var jeg trygg på at t-skjorte og skjørt var perfekt løpsantrekk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbUBN5pqsRpoDMmTHvUMUp6tJgb_ysAjGe82SV4zNClFPEaVj7zAiJczNE1msD89hGHFbdgWNSy-JUDBLzCCGFhwdpqGA_tHlrZe1lH-C6dq8havjExHa41YyoLxqGRnJSPS8mdkgLDGQ/s1600/Paris+Marathon+2019+-+Garmin+om+kondisjon+og+l%25C3%25B8psberegning.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="492" data-original-width="750" height="418" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbUBN5pqsRpoDMmTHvUMUp6tJgb_ysAjGe82SV4zNClFPEaVj7zAiJczNE1msD89hGHFbdgWNSy-JUDBLzCCGFhwdpqGA_tHlrZe1lH-C6dq8havjExHa41YyoLxqGRnJSPS8mdkgLDGQ/s640/Paris+Marathon+2019+-+Garmin+om+kondisjon+og+l%25C3%25B8psberegning.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>I følge Garmins kondisjonsberegning er formen bedre enn noen gang – til og med bedre enn ved persen i Berlin. Tilliten til Garmins beregninger er riktignok laber; på løpsberegning påstår den at jeg skal kunne løpe maraton på sub 2:40, men for kondisjon vises utvikling over tid. Det kan kanskje bety noe. </i></div>
<div>
<br /></div>
<b>Kondisjon og trening: </b>Det har blitt godt med kilometer i år, så selv om treningsprogrammet og de viktige nøkkeløktene for fartsmessig utvikling måtte ofres, så fryktet jeg ikke distansen. Flere uker med over hundre kilometer, og også noen lengre turer med litt fart. I tillegg hadde jeg trappet godt ned den siste uken, og satset på at det korrigerte for at det ble over 130 km den nest siste uken. At det ble 25 kilometer på beina dagen før (frokostløp-relatert pluss gåing fra butikk til butikk) var kanskje ikke så smart, men det fikk så være.<br />
<br />
<b>Utgangspunkt: </b>Tidlig start,<b> </b>oppstilt et godt stykke frem i 3:15-gruppen og trygg på at det ikke ville være trangt i løypa lenge. Det er et viktig poeng som jeg har dummet meg ut på tidligere, ettersom jeg har en tendens til å tenke at alle andre i startbåsen er raskere enn meg. Det koster ekstra når man må løpe slalåm for å holde rett tempo. Paris er et av verdens aller største maratonløp med nær 50.000 deltakere, og selv om avenyene stort sett er brede er det noe man bør ta med i betraktningen.<br />
<b><br /></b>
<b>Dagsform: </b>Alle pre-maratonrutiner hadde gått som vanlig/ønsket. Bortsett fra at jeg ikke fikk tak i rødbetejuice, hadde mat- og væskeinntak både dagen før og på morgenen vært i henhold til plan (helt vanlig mat og drikke fordelt ut over døgnet på normalt vis), og jeg hadde en rimelig nøytral følelse i bein, mage og ikke minst hode. Erfaringsvis er det det beste. Bare dumt å kaste bort energi på unødvendig triggede nerver eller overdreven iver.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4PQ5Zj-oUPyKiRGtyQ3UYQFpR8jaQcX9-8FbOL3NEP8rK5Lo8KFHE4vzL34DA_2CX6Gr093hnxg40LNw6AIhXqvyA5uZS_JLeRTAbv4H9ZmIa_MCK08V_h2mI8aQbwsxRAjES17vmcDM/s1600/Paris+Marathon+2019+-+R%25C3%25B8dbeter.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4PQ5Zj-oUPyKiRGtyQ3UYQFpR8jaQcX9-8FbOL3NEP8rK5Lo8KFHE4vzL34DA_2CX6Gr093hnxg40LNw6AIhXqvyA5uZS_JLeRTAbv4H9ZmIa_MCK08V_h2mI8aQbwsxRAjES17vmcDM/s640/Paris+Marathon+2019+-+R%25C3%25B8dbeter.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Betterave Rouge er det franske navnet på rødbete fant jeg ut. Jus de Betterave fant jeg imidlertid ikke, til tross for iherdig leting. Ettersom jeg har drukket rødbetejuice før alle mine siste vellykkede maraton, skulle jeg gjerne fått på plass den brikken også – rødbetens naturlige nitrat som visstnok forbedrer oksygenopptak i blodet – men å spise en pakke rødbeter var ikke aktuelt. </i><br />
<br />
<b>Sko: </b>Gullsko! Nike Vapor Fly bar meg til 3:11:07 i Berlin. Jeg er overbevist om at de har en god del av æren for min første sub 3:15, spørsmålet er bare hvor mye. I Two Rivers Marathon løp jeg bra med New Balance Zante, så noe av jobben gjør jeg jo selv også, men når Vapor Fly'ene sitter på føttene velger jeg uansett å utnytte overbevisningen om skoenes fortreffelighet til fulle. Placebo-effekt er også effekt!<br />
<br />
<b>Motivasjon: </b>Det er liksom ikke noe å lure på; blikket er festet på å runde femti maraton i løpet av året, og da må hver maraton på veien fullføres. Dessuten begynte det å føles lenge siden forrige løp og medalje. Bare å kaste seg i det!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipzbGkJJzJweenzwy1-cnVlhyxCn8RbrJ8JS4l7juaDvwAgjLBQFLnbNgKR91jreF6vccoSXvR7qyxIs3PsPNtUH8CHrerWh-e_oQ09JRtqJVBdANXIaFxbboShsMGkcJFGttl6KUiqas/s1600/Paris+Marathon+2019+-+Medaljen+pa%25CC%258A+messen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipzbGkJJzJweenzwy1-cnVlhyxCn8RbrJ8JS4l7juaDvwAgjLBQFLnbNgKR91jreF6vccoSXvR7qyxIs3PsPNtUH8CHrerWh-e_oQ09JRtqJVBdANXIaFxbboShsMGkcJFGttl6KUiqas/s640/Paris+Marathon+2019+-+Medaljen+pa%25CC%258A+messen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Medalje i monter på messen – Aldri feil med en påminnelse om hva som venter i andre enden!</i></div>
<i><br /></i>Så er det alltid nok av ting som kan trekke selvtilliten ned, men ikke noe som ikke jeg balet med før Berlin også. Ergo: ikke noe å henge seg opp i.<br />
<br />
Nok trening eller ei, mentalt var jeg i alle fall godt rustet da startskuddet gikk!<br />
<div>
<br /></div>
<b>FEIG?</b><br />
Paris Marathon altså! En skikkelig "Tour de Paris", med løype som viser frem veldig mange av byens fantastiske bygninger og områder: Start på selveste Champs-Élysées med Triumfbuen ruvende bak, rundt Place de la Concorde, forbi Louvre og rundt Place de la Bastille, gjennom skogen Bois de Vincennes før man kommer tilbake til hjertet av Paris og følger Seinen, under Pont Neuf, forbi Trocadéro ved Eiffeltårnet og så inn i Boulogne-skogen før målgang på Avenue Foch (nær Triumfbuen).<br />
<br />
Jeg elsker når start og mål er omtrent samme sted, logistikken blir så mye enklere!<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiDuJAhkai8D22uhXE-st7v_xuhkwLj6xWnCs-pcnVkZFW-hyVU6G3zmlDQ5MtarJPj_66aAxcrxjRuNdhizYf2CQ2q7lO79scuLEZ1VOn9Gjr78O1kSlpQD8PW4oTLHGQYlZMQVyxMpU/s1600/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Glad+underveis.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiDuJAhkai8D22uhXE-st7v_xuhkwLj6xWnCs-pcnVkZFW-hyVU6G3zmlDQ5MtarJPj_66aAxcrxjRuNdhizYf2CQ2q7lO79scuLEZ1VOn9Gjr78O1kSlpQD8PW4oTLHGQYlZMQVyxMpU/s640/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Glad+underveis.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Paris om våren – Strålende forhold for maratonløping.</i><br />
<br />
Søndag 14. april var virkelig en god dag for løping i Paris! Som forventet var den lave temperaturen fin å løpe i, og det gikk greit å finne omtrent rett fart. Etter å ha kontrollert de første kilometerne mot klokken bestemte jeg meg for i større grad å løpe på følelse. Det gamle 3:15-pace-armbåndet satt på armen, og etter de første ti kilometerne så jeg kun på klokken ved passering av hvert femte kilometerskilt, og sjekket tiden mot båndet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn1AoQT7vLlf2A95R2f6N6P5wFTStBgB5D9h1KNYpuQx8puNMbsf2OLv0c3PM_eHpzuNFG0aNKffXzBP5g_kqoGOG71-497WH8xWwIuvJpi0yPWRhQAdSVP4oNWtudwrYuuc0YZinHzfc/s1600/Berlin+Marathon+-+Pace+band+315.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn1AoQT7vLlf2A95R2f6N6P5wFTStBgB5D9h1KNYpuQx8puNMbsf2OLv0c3PM_eHpzuNFG0aNKffXzBP5g_kqoGOG71-497WH8xWwIuvJpi0yPWRhQAdSVP4oNWtudwrYuuc0YZinHzfc/s640/Berlin+Marathon+-+Pace+band+315.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Pace band - Strålende verktøy for maratonløping om man som meg sliter med å huske tall/regne underveis i maraton. Ettersom GPSen ofte ender på bærtur, er det dessuten den sikreste angivelsen på hvordan man ligger an i forhold til målet. Bare å sjekke passert tid på klokken mot båndet ved passering av kilometermarkeringer i løpet. </i><br />
<br />
Det ante meg allerede etter den første mila, men ved passering halv fikk jeg mistanken bekreftet. Garmin viste 1:37:23, syv sekunder raskere enn 1:37:30 som fartsbåndet angir. Med andre ord i god rute for 3:15. Det var liten tvil om at både bein og hode spilte på lag.<br />
<br />
Så hva nå?<br />
<br />
Øke tempoet og gå for solid negativ splitt og pers? Dytte visiret ned, knytte nevene, bite tennene sammen og gi gass for det som potensielt kunne bli en durabelig negativ splitt og vanvittig oppnåelse av målet som ble satt opprinnelig? Satse alt, og risikere å løpe knallhardt og kjepprett inn i veggen, få en ny fæl Paris-opplevelse og muligens også en tid laaaaangt over 3:15?<br />
<br />
Eller velge den feigere men langt koseligere opsjonen, og fortsette å løpe på følelse og høyst sannsynlig <i>komfortabelt</i> plukke min andre 3:15-maraton?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfmA2ygr33UgZoL39Z-awf3aXY4k_j2nAozkvt4PWLrhcq1zgvPcpSyPBHxA6xrVdh49sCSZYk1xLTqNtgNy6_PG2qzDVN_Dq9FPZsveKwqWJhXlmOIWkptFjK9r20nUMW9t-ZEbAuAwQ/s1600/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Med+Pierre.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1125" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfmA2ygr33UgZoL39Z-awf3aXY4k_j2nAozkvt4PWLrhcq1zgvPcpSyPBHxA6xrVdh49sCSZYk1xLTqNtgNy6_PG2qzDVN_Dq9FPZsveKwqWJhXlmOIWkptFjK9r20nUMW9t-ZEbAuAwQ/s640/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Med+Pierre.jpg" width="426" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Synkronløping? Franskmannen skrev i ettertid på Strava at han hadde fulgt meg et stykke. Jeg merket ikke noe til det underveis i løpet, men byr naturligvis på en jevnløpt rygg om noen har glede av det. (c: </i></div>
<br />
For å gjøre en lengre, indre debatt kort, så valgte jeg den "feige" løsningen. Det har vært mye stress og jag de siste månedene, og jeg hadde ikke lyst til å trekke det inn i maratonløpingen også. Å kunne løpe "fort nok" på godfølelse ble for forlokkende. Så fikk det stå til at valget eventuelt innebar å skusle bort det som senere kan komme til å vise seg å ha vært min eneste sjanse til å løpe sub 3:10.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Jeg koste meg med beslutningen! På turen videre kikket jeg på folk, jaget damerygger (plasseringer), ga en og annen high five, beundret Seinen, broene og Eiffeltårnet, svarte med et smilende "merci" til den søte, lille gutten som ropte "Bonne course madame" og andre som heiet på forskjellig vis, tok noen slurker vann på et par av drikkestasjonene og forsøkte å puste mest mulig gjennom nesen, et tips jeg fikk fra <a href="https://podcasts.apple.com/no/podcast/maratonl%C3%B8peren-janicke-br%C3%A5the/id1450188629?i=1000430570043" target="_blank">Captare</a>-podkaster Marius Hauge da jeg var gjest der tidligere i år. Verdt et forsøk når jeg nå hadde såpass god kontroll på pusten. Jeg var også veldig bevisst på å løpe på opplevd intensitet – roligere i motbakkene og raskere på flatene og nedover.<br />
<br />
Det kjentes som om det gikk i samme driv som før, men jeg opplevde å flyte forbi løpere hele veien, og kontrollene mot fartsbåndet hver femte kilometer viste at klaringen til 3:15 stadig økte. Feigt valg til tross, farten var definitivt skrudd opp – og det kjentes helt nydelig!<br />
<br />
<b>GLAD!</b><br />
Ingen vegg! Ingen kjellergraving! Den indre dialogen ble riktignok noe mer hektisk den siste delen av Boulogne-skogen, de siste tre kilometerne mot mål, men det skulle da bare mangle!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR5OisGa2hjsWFKhr2W1JBvw7HDwzdA7WG36wgj8BWeAx_ovQpcM_Yv46oLdCHgAkfJn_noj5xtXn6PidOG0zdHoB48lI_ZHYCKVlC2CD1pZwiph25A6f2Mn0Ry-lB7em8bV9vFXje-_w/s1600/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Glad+f%25C3%25B8r+ma%25CC%258Al.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR5OisGa2hjsWFKhr2W1JBvw7HDwzdA7WG36wgj8BWeAx_ovQpcM_Yv46oLdCHgAkfJn_noj5xtXn6PidOG0zdHoB48lI_ZHYCKVlC2CD1pZwiph25A6f2Mn0Ry-lB7em8bV9vFXje-_w/s640/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Glad+f%25C3%25B8r+ma%25CC%258Al.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Glad! Veldig, veldig glad!</i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0ATj8yDrEMlvxC1rEMC1yr-bt6OIHoNfQ2S2Qw4ZoKsO7UK1e5PjrPvtgUwEcrQFsnAC8TxJtAmXryq7e39LoyapvR-wo7Qu9M7-4yBgNL5CHZaE6udUtnxh8pxcXzLelyC800I1DJf8/s1600/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Malgang.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="561" data-original-width="750" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0ATj8yDrEMlvxC1rEMC1yr-bt6OIHoNfQ2S2Qw4ZoKsO7UK1e5PjrPvtgUwEcrQFsnAC8TxJtAmXryq7e39LoyapvR-wo7Qu9M7-4yBgNL5CHZaE6udUtnxh8pxcXzLelyC800I1DJf8/s640/Paris+Marathon+2019+-+MP+-+Malgang.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<i>I mål og konstaterer smått vantro en ny sub 3:15-maraton. </i></div>
<i><br /></i>
Å stoppe klokken på 3:12:06 etter en komfortabel maraton er ellevilt! Spesielt når man ikke evner å finne noen god forklaring på hvorfor sub 3:15 føles så lett nå, når rekken av seriøse forsøk gjennom flere år ikke kom i nærheten. Er skoene virkelig "magiske"? Sitter effekten av turen <a href="https://www.kondis.no/blogg-da-vi-loep-tvers-over-norge.6156638-127676.html" target="_blank">Tvers over Norge</a> i fjor sommer fremdeles i? Er det greit å ikke løpe intervaller?<br />
<br />
Så er det naturligvis lett å tenke at knappe halvannet sekund raskere pr kilometer ville gitt pers, og at tre sekunder raskere pr kilometer ville betydd sub 3:10. Kanskje hadde det gått. Kanskje ikke. Jeg angrer uansett ikke på beslutningene underveis. Jeg trengte en god opplevelse i Paris, og det fikk jeg til gangs!<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4M0xxUvw5WxkpKKC-DWmwByc7HITew4Gl-r47wlacv4SqUp7tP4rkc8Pqhn-5zF9nQ3yG7EOANdsgvNh4jbCxvhsPn5LCE9FOavW2vwJ5byLAz0OxFP1bTOsTzBzWF-Z77CpdyYzXukY/s1600/Paris+Marathon+2019+-+Resultat+og+bilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4M0xxUvw5WxkpKKC-DWmwByc7HITew4Gl-r47wlacv4SqUp7tP4rkc8Pqhn-5zF9nQ3yG7EOANdsgvNh4jbCxvhsPn5LCE9FOavW2vwJ5byLAz0OxFP1bTOsTzBzWF-Z77CpdyYzXukY/s640/Paris+Marathon+2019+-+Resultat+og+bilde.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<i>Triumf i Paris - Var utgangstempoet klokt eller feigt? Negativ splitt på nesten tre minutter vitner vel egentlig om det siste... Glad uansett da. </i><br />
<br />
Selv etter den kjipe opplevelsen sist skrøt jeg av Paris Marathon. Ikke overraskende står jeg for anbefalingen også etter dette: Flott runde, godt arrangement, herlig by på den beste tiden av året, greit å få tak i startplass, kort reise, samme tidssone - rett og slett et ypperlig valg for en innholdsrik storbymaratonhelg!<br />
<br />
Med to sub 3:15-maraton i beltet, og visshet om at Berlin ikke bare var en freak-/engangshendelse – at formen faktisk er ganske god – er det uunngåelig å ikke tenke et hakk videre. Edinburgh Marathon om fem uker skulle egentlig være en "kosemaraton". Å ta det rolig er jo det eneste fornuftige ettersom det skal løpes 200 km tvers over Skotland den påfølgende uken.<br />
<br />
Hmmm...<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-40824120079507012622019-02-23T09:54:00.000+01:002019-02-24T20:30:38.953+01:00Peppet for pers i ParisÅ glede seg over oppnåelsen av mål er en viktig del av den målrettedes reise. Måloppnåelsen er destinasjonen, og når man vel har ankommet skal man pakke ut, senke skuldrene og nyte at man er fremme. En del ankomne erfarer imidlertid at roen er kortvarig. Det viser seg at destinasjonen allikevel ikke er endestasjonen, men bare er et midlertidig stoppested. For så vidt hyggelig, men ikke <i>helt</i> dit man skulle.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3ZA6v07XC5cOJWjPs1CuuLF5l7YfSkNNfwuWZUghJjw06tNHv5HT1e1oBWFqjVDe64qijC4gzeOhSSTprci2VYZsxStFKY9w6OoOoP11FUobqcLhxtOs7rqc41CtNVqCuS7dFghCzQnY/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Nyte+resultatet+II.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3ZA6v07XC5cOJWjPs1CuuLF5l7YfSkNNfwuWZUghJjw06tNHv5HT1e1oBWFqjVDe64qijC4gzeOhSSTprci2VYZsxStFKY9w6OoOoP11FUobqcLhxtOs7rqc41CtNVqCuS7dFghCzQnY/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Nyte+resultatet+II.jpg" width="640" /></a></div>
<i>Berlin Marathon 2018 - Jakten på 3:15 og en mange år lang og krevende reise var endelig over. Eller...</i><br />
<br />
Trangen til å fortsette en avsluttet reise og legge ut på ny kan skyldes flere ting. For mange er det bare slik at oppnåelsen av ett mål automatisk genererer et nytt. Som et målenes babushka-dokke.<br />
<br />
Kanskje er den manglende evnen til å tenke "godt nok" en nødvendig egenskap hos en viss andel mennesker. Det er det som har drevet menneskeheten fra huler til hus og fra landjord til verdensrom.<br />
<br />
På den annen side: kanskje denne mangelen bare er en mental dysfunksjon. Eller en ubevisst respons på manglende selvtillit, kjedsomhet eller tøff barndom.<br />
<br />
For noen er nok veien - reisen - helt enkelt det egentlige målet.<br />
<br />
Hva det nå enn skyldes: Jeg vil videre! Ikke kjempelangt, til dét er realisten i meg for sterk, men <i>litt</i> til. Idéen er ikke ny. Den dukket opp som en uunngåelig følge av den forrige store måloppnåelsen. Det hadde knapt gått et kvarter etter målgangen på 3:11:07 i Berlin Marathon i fjor, da jeg ble konfrontert med spørsmålet "Hva nå?". Det automatisk genererte svaret - fordi jeg visste at det var det klokeste svaret:<br />
<i>- Det skal ikke settes noen nye mål nå,</i><br />
<br />
På sett og vis var det ektefølt. Jakten på 3:15 ble mange år lang, og var tidvis både tung og vond. Jeg var ufattelig lei og i ferd med å gi opp før Berlin! Lettelsen over å endelig og uventet lykkes var ubeskrivelig. Jeg burde benytte anledningen til å nyte de velsmakende fruktene.<br />
<br />
Det var bare ikke mulig å holde tilbake oppfølgingen, avslutningen på svaret. Det tvang seg frem som om det hadde sin egen vilje:<br />
<i>- Men 3:10 er besnærende nære da... </i><br />
<br />
Hver gang jeg tenker tilbake på den situasjonen, ser jeg for meg Homer Simpson som slår seg til pannen: "DOH!". De øverste, deilige toppene av lykkefølelsen ble effektivt kappet; reisen var - <i>er</i> - altså ikke over.<br />
<br />
Jeg kunne ha påstått at beslutningen om sub 3:10-målet ble utsatt på ubestemt tid. At det skulle få synke inn. Det ville vært en løgn. Når slike idéer først har dukket opp, er det vanskelig å gi slipp, og i den ferske beruselsen etter Two Rivers Marathon hopper jeg i dét:<br />
<br />
HVA<br />
Sub 3:10 på maraton<br />
<br />
NÅR<br />
14. april 2019<br />
<br />
HVOR<br />
Paris Marathon (for en nydelig revansje etter forrige gang dét ville vært - "<a href="http://www.lettbent.com/2015/04/paris-marathon-motvilje-motivasjon-og.html" target="_blank">Paris Marathon 2015 - Motvilje, motivasjon og medalje</a>")<br />
<br />
HVORDAN<br />
Syv uker god og fokusert trening etter <a href="https://www.amazon.co.uk/gp/product/1937715485/ref=ox_sc_act_title_2?smid=A3P5ROKL5A1OLE&psc=1" target="_blank">Hansons Marathon Method</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2zqJjnbD_uN8MKqtsG2sKkbFoiWzOz0pt7n1KTJp2CF1iu76a2f91iNCHvIV0hT2YoLtyq0-e3eLQqSihg9d2dQO0WEBO7KwQXTiO7DbpmPEUgcfxqEfiTXMjSuxtmHJ3p-apfw38tz0/s1600/Paris+Marathon+2015+-+Dont+crack+under+pressure.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="593" data-original-width="750" height="506" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2zqJjnbD_uN8MKqtsG2sKkbFoiWzOz0pt7n1KTJp2CF1iu76a2f91iNCHvIV0hT2YoLtyq0-e3eLQqSihg9d2dQO0WEBO7KwQXTiO7DbpmPEUgcfxqEfiTXMjSuxtmHJ3p-apfw38tz0/s640/Paris+Marathon+2015+-+Dont+crack+under+pressure.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>#CrackedUnderPressure i 2015. Tid for revansje i 2019!</i><br />
<br />
Ett forbehold: Den første intervalløkten jeg kastet meg over fra Hanson-programmet satt en støkk i meg. Økten ble brutt under den fjerde av seks 1.600-meterne i ca 4:25-tempo. At det opplevdes langt tyngre enn det burde var én ting - og egentlig årsaken til at jeg brøt - men en tiltakende murring i skinke/bakside lår er bakgrunnen for forbeholdet. Det var verre etter økten og kan fremdeles anes. Muligens har jeg, atter en gang, gått for litt for mye litt for fort etter maraton, men forhåpentligvis er det bare en nyttig påminnelse. I så fall er jeg "all in", men skadefrihet er alltid viktigere enn tidsmål.<br />
<br />
Gitt at treningen går bra, men jeg allikevel ikke klarer målet? Vel, dét gjør faktisk ingen verdens ting. Mitt hårete drømmemål er langt over hva jeg noen gang trodde jeg skulle klare, og langt etter både Norges- og verdenseliten. Oppnåelse - eller mangel på oppnåelse - vil ikke på noe vis sette noen form for spor. Jeg har skikkelig lyst på dette men kan fint leve et fullverdig, lykkelig liv uten å ha løpt maraton raskere enn jeg allerede har gjort. Det jeg imidlertid kan komme til å angre på senere, er om jeg ikke forsøker.<br />
<br />
Et langt bedre spørsmål enn "hva om jeg ikke klarer målet" er antakelig: Hva om jeg faktisk klarer det?<br />
<br />
<u>Det</u> tør jeg ikke tenke på.<br />
<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-33455899070443188892019-02-16T19:55:00.001+01:002019-02-17T08:03:46.349+01:00Two Rivers Marathon - Race mode: ON!Det var to gode (etter egen mening) grunner til å føre opp det nokså ukjente Two Rivers Marathon i den lille, og tilsvarende ukjente byen Zaltbommel i Nederland, på årets maratonliste:<br />
<ol>
<li>Når man skal løpe minst fem maraton i løpet av ett år er det en fordel både tids-, løps- og opplevelsesmessig - og ikke minst økonomisk - å spre dem litt utover. For å nå målet om å runde maraton nummer femti i Firenze i november "trengte" jeg en maraton i februar, en periode det ikke så mange løp å velge blant. Two Rivers dukket opp gjennom omfattende googling. </li>
<li>Det nyere målet som går ut på å løpe en maraton i alle europeiske land. Å løpe i Nederland ville gi meg et nytt land på "løpt"-listen. </li>
</ol>
Det bidro godt at løpets hjemmeside fortalte om kobling mot Two Oceans Marathon (som de er godkjent kvalifiseringsløp for) og Comrades i Sør-Afrika. Både Two Oceans og Comrades er løp som står høyt på min ønskeliste. I tillegg så Two Rivers ut til å være drevet av genuine entusiaster. Mer skal ikke til; jeg var jeg solgt!<br />
<br />
Samtidig innså jeg at denne maratonreisen var såpass sær at det ikke var noe poeng å forsøke å få med andre. Greit nok, det har sine fordeler å reise alene også.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIu75hWY-KO_3QB6WbyPR1GMJaQ2_3rzoWYH6BC7LG1BUOdDmaxOnH8YLOWp6dj4zwABvOw_2yY64H3FgaNMUQXR2r60ElOB9w8Hevrg5qqeZZQYcnEKjjG-NjmORI_DVLMEptBQ_hgsw/s1600/Two+Rivers+2019+-+Race+ready.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1440" data-original-width="1600" height="576" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIu75hWY-KO_3QB6WbyPR1GMJaQ2_3rzoWYH6BC7LG1BUOdDmaxOnH8YLOWp6dj4zwABvOw_2yY64H3FgaNMUQXR2r60ElOB9w8Hevrg5qqeZZQYcnEKjjG-NjmORI_DVLMEptBQ_hgsw/s640/Two+Rivers+2019+-+Race+ready.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i>"Race ready" for maraton i mye vind, mye regn og ca 8 grader - men på herlig snøfritt føre. </i></div>
<br />
Avreisedagen, dagen før løpet, var jeg fullstendig avslappet. Gledet meg til å reise! Løpet skulle jeg alltids klare å fullføre, og fullføring var i utgangspunktet det eneste målet jeg hadde for Two Rivers. Det vil si, etter at en bekjent satt meg på idéen om at det kunne være mulig med god plassering i et såpass lite løp, var jeg litt sugen på det. I fjor ble kvinneklassen vunnet på 3:20, noe som også var løyperekord, så på en virkelig god dag skulle det teoretisk sett være mulig å vinne hele løpet. Men fjorårets tider sier lite om hva årets vinner kommer inn på, så en eventuell mulighet til å klatre opp på et av trinnene på pallen fikk bli en hyggelig bonus.<br />
<br />
Det blir fort uforholdsmessig mange timer på reise på slike korte maraton-helger, men det er ganske fint å være "underveis" også. Tid til å tenke, skrive, lese, høre på podcast eller bare se på folk og omgivelser. Jeg slappet godt av, og ni timer etter at jeg lukket døra hjemme, åpnet jeg døra til det komfortable hotellrommet i Zaltbommel.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGjAQf4GyHBZRetux7yFhcw4BAzgxIja7_tOxaxNfdGBqe2jMc4NNzwbPl4evnBpE7nIskbfosuYMhktb6qb1I-4b62ooGS9d52H2K5lL6fImSnAVOACn9MPZbpHEO9RLcHCQ6NgI8NQA/s1600/Two+Rivers+2019+-+Flytur.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="750" height="384" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGjAQf4GyHBZRetux7yFhcw4BAzgxIja7_tOxaxNfdGBqe2jMc4NNzwbPl4evnBpE7nIskbfosuYMhktb6qb1I-4b62ooGS9d52H2K5lL6fImSnAVOACn9MPZbpHEO9RLcHCQ6NgI8NQA/s640/Two+Rivers+2019+-+Flytur.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i><i>Aldri feil å reise fra grått og vått til grønt og tørt. Landingen bar preg av den kraftige vinden som jeg også skulle få smake i løpet. Det er sjelden jeg ser passasjerer ta kapteinen i hånden når de går av flyet, men heldigvis var mine egne nerver fullstendig fraværende. Verken nært forestående løp eller solid turbulens hadde nevneverdig effekt. </i></i></div>
<br />
Fordelen med små byer er at avstander er overkommelige. Etter å ha slappet av litt på rommet, tok jeg bena fatt og gikk de to kilometerne til åstedet for startnummerutdelingen. Jeg timet det sik at jeg rakk en liten sightseeing i gamlebyen også, før pastapartyet som jeg hadde vært så heldig å bli invitert til som takk for at jeg lot meg intervjue til en artikkel noen uker før løpet. Two Rivers er et lite løp, men har deltakere fra hele 14 nasjoner, og arrangøren synes det var spesielt artig at det i år var med deltakere fra så langt nord som Norge og så langt syd som Sør-Afrika (<a href="https://tworiversmarathon.nl/noord-en-zuidkaap" target="_blank">From North and South Cape to Two Rivers Marathon</a>).<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDyG3bqrLb44hJJJj_1VJMWYs9CPmqT8Grm3HnDhuYQGteSRK-7MuQ9SZkFn5k7Hq5k4ojM5dWKT06V08P2RtLrLnoIfblF_dKxcVrCL5HDde7yC0DhDFNWivAX_Xm4okdTaMdq0Ra3BQ/s1600/Two+Rivers+2019+-+Jip+og+Janneke.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDyG3bqrLb44hJJJj_1VJMWYs9CPmqT8Grm3HnDhuYQGteSRK-7MuQ9SZkFn5k7Hq5k4ojM5dWKT06V08P2RtLrLnoIfblF_dKxcVrCL5HDde7yC0DhDFNWivAX_Xm4okdTaMdq0Ra3BQ/s640/Two+Rivers+2019+-+Jip+og+Janneke.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i>Sightseeing kvelden før dagen var ikke så dumt. Det var oppløftende å gjenkjenne denne broen, </i><i>bare fra den andre siden, når det nærmet seg målgang. Den søte skulpturen i front er av barnebokfigurene Jip og Janneke. Ganske fint navn forresten. (c;</i></div>
<br />
Å reise alene liker jeg godt, men å gå på happenings som pastapartyer uten å kjenne noen, er å bevege seg et stykke ut av komfortsonen. Behovet for praktiske avklaringer trumfet imidlertid den «sosiale angsten», for rett etter løpet skulle jeg ta toget tilbake til Amsterdam, og trengte et sted å oppbevare bagasjen. Ikke bare den ordinære posen med skiftetøy, men kofferten og vesken med pass og PC - full pakke. Det var bare å utnytte muligheten til potensielt å finne en egnet løsning.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjs_kRmPZF-u8ioq-P6wA3Tl4y7NyI6c8a1bhHUWfvAuOnHtVx-EJQH98u4WxqUl6QcKecs5xOmM7mZ9OJEkWSY4k2BVkhM5Oeczj2dwc7EpliszUBD1NXnsoNpvEbS8MCsrtE8-Ddm88s/s1600/Two+Rivers+2019+-+Kirke+og+nummerlappsutdeling.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjs_kRmPZF-u8ioq-P6wA3Tl4y7NyI6c8a1bhHUWfvAuOnHtVx-EJQH98u4WxqUl6QcKecs5xOmM7mZ9OJEkWSY4k2BVkhM5Oeczj2dwc7EpliszUBD1NXnsoNpvEbS8MCsrtE8-Ddm88s/s640/Two+Rivers+2019+-+Kirke+og+nummerlappsutdeling.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i><i>Zaltbommel (det er noe så sjarmerende med det navnet) ligger omtrent midt i krysset om du tegner en strek fra Amsterdam til Eindhoven, og en fra Rotterdam til Arnhem. Det er virkelig en liten plass. I forhold til en relevant kommune å sammenligne med, Ski, snakker vi om ca 3.000 færre innbyggere på nesten halve arealet: 28.000 innbyggere på 80 km2 land. Selve byen har bare 12.000 innbyggere, mot 19.000 hjemme i Ski (tall fra Wikipedia). Startnummerutdelingen foregikk i "de poorterij" til høyre i bildet, mens kirken i bakgrunnen - Sint Maartenskerk - ble brukt som skiftesone, som åsted for den Sør-Afrika-inspirerte after run-festen "brai en beer" og prisutdeling. </i></i></div>
<br />
Det kan komme mye godt ut av å riste av seg begrensende komfortsoner. Ikke bare ble bagasjeutfordringen løst, jeg fikk halvannen svært hyggelig time i artig passiar med maratondebutanten Olivier fra Belgia, Two Rivers-arrangøren Marco (som jeg hadde vært i kontakt med i forkant) samt nederlandske Guy som skulle løpe sin 15. maraton og var der med sin kone og et vennepar. I tillegg fikk jeg skyss tilbake til hotellet <i>og</i> avtale om skyss til starten neste morgen. Bagasjen skulle få ligge i bilen til Belgieren under løpet. Strøkent!<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqm38oE3KbgJo2Jkiwd-TTUXuJ2HMxHmTt7NZp14DJDIlvsdUuyy597B0ph7J6uFMnxFck027XZCEn7oZBA7Qg-HZavWOwn1AvR2oDlnHZ3he9SY-0JFPY3dQBtmplE_1Cry5PDAoAlik/s1600/Two+Rivers+2019+-+Startfeltet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="521" data-original-width="750" height="444" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqm38oE3KbgJo2Jkiwd-TTUXuJ2HMxHmTt7NZp14DJDIlvsdUuyy597B0ph7J6uFMnxFck027XZCEn7oZBA7Qg-HZavWOwn1AvR2oDlnHZ3he9SY-0JFPY3dQBtmplE_1Cry5PDAoAlik/s640/Two+Rivers+2019+-+Startfeltet.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i><i>Så står man der igjen. Første gang i Zaltbommel og Two Rivers, men det har blitt noen "rett før start"-opplelvelser etter hvert. Skuldrene satt fremdeles lavt, men fordi løpet startet så sent </i><i>som kl 11 rakk jeg å begynne å kjenne på en slags sitring. Kroppen, og spesielt beina, </i><i>kjentes </i><i>lette og fine; kunne det være en god dag for maratonløping? </i></i><br />
<i>Foto: Gijs van Tuijl </i></div>
<br />
Startfeltet bar preg av at det er vanskelig å kle seg når de er meldt åtte grader, mye vind og perioder med regnskurer. Antrekkene varierte fra det relativt minimalistiske til den andre enden av skalaen, hvor jeg også befant meg. Man lurer nok alltid på om man har bommet, men de femten minuttene frem til start var det i alle fall godt å ha nok klær.
<br />
<br />
Under pastamiddagen fortalte Marco at de, inspirert av starten for Comrades, spiller Sør-Afrikas "andre nasjonalsang" <a href="https://open.spotify.com/track/5TLHldW6DX6C0lG7igcpmQ" target="_blank">Shohozoloza</a> før starten i Two Rivers. Jeg har hørt så mye om denne Comrades-starten og hvor magisk det er når nettopp Shohozoloza spilles og tusenvis av spente løpsdeltakerne stemmer i. Det er én av grunnene til at jeg har lyst til å løpe Comrades. Zaltbommel er verken Durban eller Pietermaritzburg som Comrades veksler på å starte fra, men å få servert nettopp den musikken før startdet ble uansett litt eksotisk og inspirerende for en norsk maratonløper på tur. Enda et smilefjes i boken for Two Rivers!<br />
<br />
Jeg har etter hvert lært meg å ignorere at det føles helt feil for en kvinnelig hobbymosjonist som bare har blitt litt ivrig, å stille opp langt fremme og midt i flokken av menn som ser langt raskere ut enn jeg føler meg. Poenget er naturligvis å unngå å bli hindret av løpere som tar det mer med ro. I noen tilfeller gir det dessuten også en god oversikt over de andre løperne. Altså, de andre <i>kvinnelige</i> løperne! Jeg overrasket meg selv ved å tenke taktisk allerede fra første meter, til tross for at jeg inntil startskuddet smalt virkelig trodde at fullføring var eneste mål. Rent selvbedrag. Lettbent var i race mode!<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhI76Ujqj8FB2924kFwA4GVIp3j89_U5o-OD-8cGWO1kYkC18Zv80c1LPjMCwDNVQKyrdhmWwh10fU5eZAPBDDY_obKZkTBPwj7jVYHwagOGdSe5gFJh8oSKPNa4ns6FRAmvrdoGmzHwl0/s1600/Two+Rivers+2019+-+Starten+i+gang.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhI76Ujqj8FB2924kFwA4GVIp3j89_U5o-OD-8cGWO1kYkC18Zv80c1LPjMCwDNVQKyrdhmWwh10fU5eZAPBDDY_obKZkTBPwj7jVYHwagOGdSe5gFJh8oSKPNa4ns6FRAmvrdoGmzHwl0/s640/Two+Rivers+2019+-+Starten+i+gang.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i><i>Ian, Sør-Afrikaneren fra intervjuet, tok oss gjennom bakgrunnen for "Shohozoloza" </i><i>før selve avspillingen, og avfyrte deretter startskuddet. Vi var igang! </i></i><br />
<i>Foto: Gijs van Tuijl </i></div>
<br />
De første kilometerne i maratonløp handler primært om å avklare dagsform og å finne en flyt. Oppvarming. Samtidig som jeg fulgte med på Garmin for å ikke løpe for fort - forsøkte å stabilisere et sted rundt 4:40 pr kilometer - benyttet jeg anledningen til å få oversikt over de øvrige løperne. Damene. Det er gjerne ikke så mange av oss såpass langt fremme, og dermed lett å identifisere. Etter fem-seks kilometer så jeg bare én dame. Hun var ca 300 meter foran meg, og jeg antok at hun var lederen. Jeg sto imot fristelsen til å dra opp tempoet for å ta henne igjen. Nå gjaldt det å være smart! Alt jeg behøvde var å løpe jevnt i gjeldene fart, så ville jeg passere henne etter hvert.<br />
<br />
Som tenkt så gjort. Om lag syv kilometer ut i løpet gled jeg forbi henne. I det samme innså jeg at å være første kvinne har sine ulemper. Nå visste jeg jo ingenting om hva hun foretok seg! Hang hun seg på? Tok hun det bare med ro og ville gå til angrep senere? Jeg følte meg med ett jaget. Nå måtte jeg for enhver pris ikke vise svakhet. Ikke snu meg, og ikke fremstå som et skadet dyr som kunne nedkjempes. Samtidig måtte jeg stå imot fristelsen til å dra på for å vise styrke. Jeg har lært av dyrekjøpt erfaring at få sekunders fartsøkning pr kilometer har en lei tendens til å straffe seg. Tempoet var allerede såpass bra at sluttiden - gitt at det holdt - ville bli rundt 3:15 og i så fall min nest beste maratontid.<br />
<br />
Ca fire kilometer etter passeringen, og i forbindelse med at løypa svingte nitti grader, våget jeg et blikk bakover. Jeg angret umiddelbart, for hun var der, ca 500 meter bak, og hun så at jeg snudde meg. Tidligere i løpet, da rollene var omvendt og hun snudde seg og oppdaget meg, tenkte jeg fornøyd at det nok stresset henne. Nå var det hennes tur til å tenke det samme om meg. Instinktivt rettet jeg meg opp; ingen svakhet her, nei!<br />
<br />
Jeg så meg aldri tilbake igjen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0mk8AMOH64LPjo84H3ml5-CK9KwPdIL6zTu8tvD9xsDdhcrAZbEUcv6R2sPh5IEA09C5slvIAnRkFmb_pO3axLBkyXvnebu5vMG42_xX1EfUl-QmNY0Nkrs8R2OkqPm6EK5yhcSyfTBA/s1600/Two+Rivers+2019+-+L%25C3%25B8ypa.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="957" data-original-width="1500" height="408" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0mk8AMOH64LPjo84H3ml5-CK9KwPdIL6zTu8tvD9xsDdhcrAZbEUcv6R2sPh5IEA09C5slvIAnRkFmb_pO3axLBkyXvnebu5vMG42_xX1EfUl-QmNY0Nkrs8R2OkqPm6EK5yhcSyfTBA/s640/Two+Rivers+2019+-+L%25C3%25B8ypa.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Flat og idyllisk runde - Store deler av løypa går i vakkert landskap langs elvene Waal, det </i><i>største sideløpet til selveste Rhinen, og den 925 km lange Maas, som strekker seg fra </i><i>Frankrike, </i><i>gjennom Belgia og Nederland, hvor den renner ut i Nordsjøen ved Rotterdam. </i><i>Selv </i><i>om det </i><i>stort sett var grått, fuktig og vindfullt, rangerer jeg dette som et av de tre </i><i>landskapsmessig vakreste maratonløypene jeg har løpt.</i></div>
<br />
Two Rivers-løypa er én stor runde, og - igjen inspirert av Comrades - bytter de retning fra år til år. 2019-utgaven gikk mot klokka, noe som viste seg å være litt uheldig ettersom det også var mot vinden. De 8-9 sekundmeterne kom fra syd-vest i starten, og vendte etter hvert til å komme rett fra vest. Når løypa i tillegg er flat som en pannekake (66 meter stigning på hele runden) er man rimelig utsatt - spesielt når man løper alene på en forhøyet trasé gjennom i det vakre, åpne landskapet. Tidvis var vinden så sterk at det var en kamp å komme fremover. Jeg valgte å ikke være så opptatt av farten i de periodene, men heller sikte mot samme opplevde intensitet. Det var tross alt tidlig i løpet.<br />
<br />
En periode løp jeg i en gruppe med seks-sju menn. Den første av dem kom opp på siden og la seg inn rett foran meg, så jeg nesten snublet i bena hans. Jeg var i ferd med å bli irritert, vi hadde da vitterlig all verden av plass her på disse slettene! Så innså jeg at han gjorde det for å skjerme for vinden og at jeg var integrert i en gruppe. En av dem viste seg å være Guy, som jeg hadde pratet med på pasta partyet dagen før. Vi hadde begge snakket om sluttid på 3:30, og her løp vi altså i fart som innebar sub 3:15 begge to. Hva løpere sier og hva løpere gjør…<br />
<br />
Noen få herlige kilometer drev vi frem som en enhet og byttet på å ta unna luftmotstanden. Det var oss mot både vinden og maratondistansen, og jeg håpet at det skulle fortsette lenge. Da løypa svingte på ny, og vinden slapp opp litt, økte gruppa imidlertid farten til nær 4:20 min/km. Jeg vurderte om jeg burde henge meg på og få med meg fordelen av vindskjermingen i senere partier, men tok ikke sjansen. Det gikk allerede fort nok! Jeg lot gruppen gli sakte avgårde uten meg, og selv om jeg flere ganger senere lurte på om det var en tabbe, spesielt når vinden igjen slo imot for fullt, så ante det meg at det var det eneste kloke. Erfaring fortalte meg dessuten at sannsynligheten for å se noen av karene igjen senere i løpet var overhengende.<br />
<br />
Her og der langs løypa var det små og større grupper av folk som heiet ivrig. Flere ganger hadde jeg ment å høre "erste dame" blant alle de nederlandske ordene. Jeg hadde jo ant det, men å høre folk si at jeg var første dame... Skulle det virkelig være mulig å vinne et "ordentlig" maraton? Jeg kjente iveren boble og lysten til å kjempe var sterk, men tok fremdeles forbehold: Det kunne jo være at de tok feil.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeEAIYQkPcqpy7j2DBVeTGRikEotWN_RNQAC7UfUKTTKlj3-kozI6NzxvWzzNhu3PDaZhkFLhXm2ZHBRq1nMzOBenEKbq2w1wVmC6LY8jHXJYgPl_401EJADFnbPygdfaIFTysGbPETm4/s1600/Two+Rivers+2019+-+Levende+musikk+halvveis.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeEAIYQkPcqpy7j2DBVeTGRikEotWN_RNQAC7UfUKTTKlj3-kozI6NzxvWzzNhu3PDaZhkFLhXm2ZHBRq1nMzOBenEKbq2w1wVmC6LY8jHXJYgPl_401EJADFnbPygdfaIFTysGbPETm4/s640/Two+Rivers+2019+-+Levende+musikk+halvveis.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Alltid herlig med musikk langs maratonløper, og det fikk vi flere steder i Two Rivers Marathon. Blant annet som her, ved passering halvmaraton. God stemning!</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Foto: Gijs van Tuijl </i></div>
<br />
Ved halvmaraton ble det imidlertid bekreftet. I tillegg til individuell maraton har Two Rivers en duo-variant der lag på to deler på distansen. Dermed var halvmaraton et offisielt vekslingspunkt med masse folk, levende musikk, energistasjon og speaker som annonserte løperne som kom. Å få høre de gyldne ordene «erste dame» etterfulgt av eget navn og "Norway" over speakeranlegg, og bli tiljublet som en vinner av de ventende duo-løperne… For en sinnssykt deilig og berusende følelse! Da er det kanskje ikke så rart at man lar seg rive med. Garmin viste 4:20-tempo.<br />
<br />
<i>- Ro ned, ro ned! Halvveis, men fremdeles halvparten igjen!</i><br />
<br />
Halvveis betyr 21 tilbakelagte kilometer, men det betyr også 21 gjenstående kilometer. Et klassisk punkt for statussjekk og ofte påfølgende knekk. Men ikke i dag! Beina føltes bra. Ingen vondter noe sted. Jeg følte meg sterk, og det faktum at jeg så godt som utelukkende har trent ute i all slags vær og på krevende føre i vinter ga meg selvtillit. Jeg vet jeg gjerne presterer godt i dårlig vær. At formen er god fikk jeg bekreftet på årets speilglatte ribbemaraton, og det har blitt godt med styrketrening av kjernemuskulatur de siste par månedene. Skoene, New Balance Zante Pursuit, satt godt og ga som forventet herlig, lett og responsiv løpsfølelse. Det er alltid noe risiko forbundet med å velge sko man ikke har løpt noe særlig med, men ettersom jeg har likt tidligere versjoner av Zante anså jeg det som rimelig trygt. Nike Vaporfly 4 %-ene lå igjen hjemme, ettersom det var meldt vått vær og de fort blir glatte. Den ene gangen jeg har løpt sub 3:15 (3:11:07 i Berlin i fjor) var det med Vaporfly'ene. Det hadde vært utrolig kult å subbe 3:15 med "vanlige" sko.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_50I1snq9y1aELyTYMwdvW9PeE_DMD_BqvqCSY_YPDBbNgpRCXMQYi2N07uTOMqkzx0SDOZKTePVJujI60aEY0IXlwlkyCquqgDGWxqLiBXP6MqvNW4lfwzgLUNlKndbPfpI0szhvqbc/s1600/Two+Rivers+2019+-+I+uv%25C3%25A6ret+II.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_50I1snq9y1aELyTYMwdvW9PeE_DMD_BqvqCSY_YPDBbNgpRCXMQYi2N07uTOMqkzx0SDOZKTePVJujI60aEY0IXlwlkyCquqgDGWxqLiBXP6MqvNW4lfwzgLUNlKndbPfpI0szhvqbc/s640/Two+Rivers+2019+-+I+uv%25C3%25A6ret+II.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Alene mot elementene, men "on a mission"! </i><br />
<i>Foto: Gijs van Tuijl</i><br />
<div>
<i><br /></i></div>
</div>
Statussjekken ved halvløpt løp var positiv, og jeg nøt en herlig følelse av å være i "race mode": Hele tiden se etter optimal linje, kjenne kroppen jobbe som et velsmurt og effektivt maskineri, fokusere på oppgaven og bygge opp hodet for tøffere tider. Two Rivers kunne muligens bli min aller første - og sannsynligvis siste - maratonseier, og så godt som alle steder hvor det stod folk ble jeg heiet frem som ledende kvinne. I tillegg hadde jeg nå begynt å passere enkelte løpere. Har man disponert kreftene godt, gjør man gjerne det etter passering av halvmaraton. Det er nok dem som opplever å få et litt tyngre resultat av den tidligere nevnte statussjekken. Som forventet gjenkjente jeg et par, tre stykker fra gruppen tidligere i løpet. Dessverre også Guy, men heldigvis var han ved godt mot.<br />
<br />
Two Rivers-runden går stort sett i åpent naturlandskap, men det var en fin avveksling de gangene vi passerte gjennom små, sjarmerende steder. Jeg koste meg stort sett hele veien og konstaterte lykkelig at ledelsen fremdeles var min etter tretti kilometer. Skulle dette faktisk holde?<br />
<br />
Fallhøyden er stor og brutal i maraton. Skarve fire kilometer senere ble det klart at avslutningen kom til å bli en real kamp! Løypa svingte så godt som rett vest, og da motvinden traff av full kraft - i den grad at jeg måtte krøke meg sammen for å komme fremover - lurte jeg på om det samme gjaldt seieren min. Avstanden fra optimisme til kapitulasjon er skremmende kort, men denne gangen hadde jeg forberedt meg:<br />
<i><br /></i>
<i>- Husk at værforholdene er like for alle! Du har ikke kjørt deg tom, det går bare saktere. Ikke push men ikke begynn å gå heller. Så lenge du fortsetter å løpe kan dette holde. Ikke snu deg! Om det er noen der mister du bare motet, og det er ikke sikkert at den eventuelle jegeren klarer å løpe fortere heller. </i><br />
<i><br /></i>
<i>- Men jeg er så drittlei denne vinden!</i><br />
<i><br /></i>
<i>- Det er snakk om noen veldig få kilometer, og kjemper du på nå kan du få din aller første maratonseier! Hallo! Seier!! Det er da for pokker verdt noen vonde kilometer. Dette har du gjort før. Det er bare snakk om en kort løpetur. Såpass kort at du vanligvis nesten ikke synes det er å regne for en løpetur. Høyt, fint og lettbent, fortsett å løpe, fortsett å løpe, don't stop me now... </i><br />
<br />
Og slik fortsatte den nokså idiotiske indre dialogen.<br />
<br />
Spredningen på deltakerne var stor i denne delen av løpet, men fire-fem kilometer fra mål ble jeg passert av en mann som la seg inn foran meg. "Erste dame", gjentok han flere ganger mellom en rekke andre nederlandske og for meg uforståelige gloser, mens han fulgte med på at jeg lå i vindskyggen hans. Han forsøkte å hjelpe, og jeg ble så takknemlig og rørt at jeg virkelig forsøkte å overtale de nå døde beina mine til å skjerpe seg. Det var bare å innse: Han løp akkurat litt for fort og jeg var akkurat litt for sliten. Neste gang han snudde seg for å se etter meg, forklarte jeg etter beste evne at jeg ikke orket og at han bare måtte kjøre på.<br />
<br />
Bare tre kilometer igjen, men nå forsøkte hjernen for alvor å ta kontroll og stoppe denne galskapen. Lysten til å gå var påtakelig, men jeg terpet på at dette ikke bare handlet om en skarve medalje. Nesten der! Jo, det kunne godt hende at det kom damer rett bak - jeg turte fremdeles ikke snu meg for nå var jeg virkelig et svekket og lettfelt bytte - men jeg skulle virkelig ikke gi opp uten kamp!<br />
<br />
Men, den vinden!! Var det virkelig nødvendig?<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDzvf4TeoL2y6QInibH5yoDqBnjvYuYFYUa0EJZ8yhuNwcPSschLozJ8PyR1lXBb5BCRbPve4x9gLj1ReQPiFVBxNJxc4lQnwCvFyWmhipKFhtz2QZMKyM29pIXPMxu5lqgLjB95vl1do/s1600/Two+Rivers+2019+-+Mot+ma%25CC%258Al.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDzvf4TeoL2y6QInibH5yoDqBnjvYuYFYUa0EJZ8yhuNwcPSschLozJ8PyR1lXBb5BCRbPve4x9gLj1ReQPiFVBxNJxc4lQnwCvFyWmhipKFhtz2QZMKyM29pIXPMxu5lqgLjB95vl1do/s640/Two+Rivers+2019+-+Mot+ma%25CC%258Al.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i>Så er man pokker meg der igjen. Som om ikke nært forestående målgang og sannsynligvis seier var stort nok, tok kirkeklokkene til å ringe i det samme jeg kom inn i gamlebyen. Helt tilfeldig naturligvis, men effekten var nydelig - og så: målportalen!</i><br />
<i>Foto: Gijs van Tuijl</i></div>
<br />
De to siste funksjonærene langs løypa vekslet mellom å peke og heie, og så rundet jeg det siste hjørnet. Omsider avskåret fra vinden, og med bare 150 meter slak nedoverbakke til den nydelige grønne målportalen, var det fullstendig surrealistisk å høre speakeren annonsere ankomsten av første dame, Janicke Bråthe fra Norge og bli jublet frem som en vinner av tilskuerne som trosset været og stod langs oppløpet!<br />
<br />
I mål. Herregud. Jeg klarte det!!!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOIKgx-bTzipqKdJ3MhoMUeunpkZouXJEMTYTihgFlLmtz-p0k6mMsucpX8OyEC9U8-mGYPtSICIaNMY_8V2_BpYRxSM4uiAY6snKNSFeqEghkcRxUO_tWjh4uKQnN2dnAXw6tnRGEC5E/s1600/Two+Rivers+2019+-+Vinner.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1125" data-original-width="1500" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOIKgx-bTzipqKdJ3MhoMUeunpkZouXJEMTYTihgFlLmtz-p0k6mMsucpX8OyEC9U8-mGYPtSICIaNMY_8V2_BpYRxSM4uiAY6snKNSFeqEghkcRxUO_tWjh4uKQnN2dnAXw6tnRGEC5E/s640/Two+Rivers+2019+-+Vinner.jpg" width="640" /></a><br />
<div style="text-align: center;">
<i>Sammen med medaljen ble et bånd med en lapp heng rundt halsen min. Ganske herlig at premieseremonien ble holdt i kirken, spesielt når premien er deilig Prosecco (skulle tro de kjente meg). </i></div>
<br />
Marco var der og ga high five, gratulerte med både seier og løyperekord, og journalisten jeg hadde hatt kontakt med i forbindelse med artikkelen noen uker tidligere, tok umiddelbart fatt på seiersintervjuet. Egentlig hadde det vært godt å få ta en pust i bakken, men her var det bare å henge med på alt som fulgte med en seier når den nå var her. Jeg besvarte spørsmålene som best jeg kunne, med aller siste rest av luft fra lungene.<br />
<br />
<span style="text-align: center;">Nå er Two Rivers Marathon er et forholdsvis lite løp, men det er så absolutt stort nok til at både det å få oppleve å lede et maratonløp stort sett hele veien, og ikke minst å vinne, føltes (og fremdeles føles) som en fantastisk deilig, personlig seier. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhanj5L0TtEApU94W8PSlsn0mqvV6FUn8A7RkP_XTHrBCyQvu_6ANiRJ9oSwy4CIhUUbSbGOpOkpwe1JzMRYOhYMRxqfJPhdEl77MdlZvHEacWvzwYGvbrQXq3jfwsB3CHDIRSugzwknWA/s1600/Two+Rivers+2019+-+Mottar+premie+s.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhanj5L0TtEApU94W8PSlsn0mqvV6FUn8A7RkP_XTHrBCyQvu_6ANiRJ9oSwy4CIhUUbSbGOpOkpwe1JzMRYOhYMRxqfJPhdEl77MdlZvHEacWvzwYGvbrQXq3jfwsB3CHDIRSugzwknWA/s640/Two+Rivers+2019+-+Mottar+premie+s.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Gjennombløt og sliten, men i den syvende himmel! </i><i>Ed og Marco, de to grunnleggerne av Two Rivers, delte ut premiene. </i><i>Belgiske Debby Gabriels (til venstre) som tok andreplassen var ikke mer enn et drøyt minutt bak meg, mens nederlandske Karin Verheijden kom i mål på 3:26:59. </i><br />
<i>Foto: Gijs van Tuijl </i></div>
<br />
Så får det være at drømmen om 3:15 uten Vaporfly glapp. Sluttiden ble <a href="https://www.strava.com/activities/2136817192/overview" target="_blank">3:17:53</a> og det er tross alt min tredje beste maratontid. I ett år fremover er jeg til og med innehaver av løyperekorden i et maratonløp. Både seier og løyperekord - begge deler ting jeg har ansett som såpass hårete at de ikke engang har kommet med på listen over maratonmål. Interessant å både kunne føre opp og krysse av punkter som overgår drømmene. <br />
<br />
Heldigvis klarte jeg å beholde det meste av godfølelsen også en times tid senere, da telefonen forsvant til Belgia i bilen til mitt nye bekjentskap, etter at han hadde skysset meg til togstasjonen. I stedet for å få meg en dusj, få på tørre, sivile klær og nyte kvelden, gikk de neste par timene med til å løpe fem kilometer gjennom pøsende regnvær (ingen taxier å finne, og telefon hadde jeg jo ikke), trekkende på en dårlig trillekoffert og med veske og skiftepose over skulderen, i jakt på en mulighet til å kontakte belgieren (uten hell). Det kunne fort ha trukket ned dagens opplevelser, og det bød helt klart på en god del utfordringer både under resten av oppholdet i Nederland og i ettertid hjemme, men det var jo ikke til å komme unna at dette kom til å bli veldig god historie. Den får jeg imidlertid ta en annen gang.<br />
<br />
Janicke<br />
<br />lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-28474984807479638852018-11-25T20:38:00.000+01:002018-11-25T22:41:40.817+01:00Athen Marathon 2018 - Endelig en maratonløperEgentlig burde man gjort som den unge, nederlandske historielæreren som satt i setet ved siden av meg på bussen ut til starten. Han skulle løpe sitt aller første maratonløp, og hadde valgt å starte med det autentiske. Det<i> originale maratonløpet</i> som går fra byen Marathon til Athen, og har gitt navn til denne besnærende distansen! Et modig valg vil jeg si, ettersom Athen Marathon regnes som det tøffeste av de større maratonløpene, men udiskutabelt også egentlig det opplagte valg for den genuint historieinteresserte løper.<br />
<br />
Athen Marathon har stått på ønskelisten i flere år. Enkelte mener at man ikke kan kalle seg en virkelig maratonløper uten å ha løpt nettopp denne. Dessuten har jeg lest og hørt mye positivt om løpet, og virkelig hatt lyst å følge i legenden Pheidippides fotspor. Athen Marathon går imidlertid tidlig i november, og så lenge jeg jobbet i Springtime måtte dette ikoniske løpet vike for et annet ikonisk løp: New York City Marathon. Å ikke løpe selveste NYCM når jeg var så ufattelig heldig å ha muligheten var uaktuelt. Men som man sier: når en dør lukkes, åpnes en annen: Da jeg måtte takke nei til å være reiseleder i New York i år fordi det klaffet så dårlig med min nye jobb, øynet jeg muligheten for å sette enda et nytt kryss i listen over løpsdrømmer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMz5gqzLb8Dw8Mn-4KXvPtPFVSmNdFFff4vinj8WEdDnwtm9NXnjKiGB9O2PdvrNQ90XH_hafn62AES1jaZyzhkmIR5NVXftpg6QzBgPWePmqWgD40Yx43fukOv1C9d-z2HuLVp6no6kI/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Atletenes+ed.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMz5gqzLb8Dw8Mn-4KXvPtPFVSmNdFFff4vinj8WEdDnwtm9NXnjKiGB9O2PdvrNQ90XH_hafn62AES1jaZyzhkmIR5NVXftpg6QzBgPWePmqWgD40Yx43fukOv1C9d-z2HuLVp6no6kI/s640/Athen+Marathon+2018+-+Atletenes+ed.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Først et minutts stillhet for de 99 ofrene etter den ekstreme skogbrannen i det lille stedet Mati som vi snart skulle løpe gjennom, deretter atletenes ed. </i><br />
<br />
Knappe 20 timer etter ankomsten til Athen stod jeg med høyre hånd i luften og lyttet til atletenes ed foran startportalen i Marathonas. Eden ble først lest opp på gresk - litt ukomfortabelt å stå med hånden i luften for å bekrefte ord som rett og slett var som gresk for oss tilreisende - deretter på engelsk:<br />
<br />
<i>In the name of all the competitors I promise that we shall take part in these games, respecting and abiding all the rules
which govern the sport, in the pure sport of sportmanship, for the glory of sport and the honor of our teams and our countries.</i><br />
<br />
Kort tid etter gikk startskuddet, og til de noe urovekkende tonene av "Mission Impossible" bar det avgårde. Nervene var på historisk lavt nivå. En positiv følge av stormløpet i Berlin, er at skuldrene endelig har sunket. Om jeg aldri løper fortere enn i Berlin i år, så er det helt greit. 3:11:07 er "way beyond" hva jeg trodde var mulig for meg noensinne. Her i Athen skulle jeg bare nyte opplevelsen og fullføre, for så omsider å bli en vaskekte maratonløper. Timer og minutter var uten betydning, men jeg anslo et komfortabelt løp ville ende på en tid rundt 3:30.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV9ncH5fnllFviEnvpQ4x_PgdcL3E3smFderZ2qtRv9Q09ozHcdSsWPBig_SFCs2booXV_EEQiw3s5iwJ2xpknYmLFqjfHCDVzUdlrRsiFPX2U1Dia_eHdZ07extn6z8kTTazUqdh9L-8/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Race+outfit.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV9ncH5fnllFviEnvpQ4x_PgdcL3E3smFderZ2qtRv9Q09ozHcdSsWPBig_SFCs2booXV_EEQiw3s5iwJ2xpknYmLFqjfHCDVzUdlrRsiFPX2U1Dia_eHdZ07extn6z8kTTazUqdh9L-8/s640/Athen+Marathon+2018+-+Race+outfit.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Race outfit. Deilig å kunne trekke i kort og de raske skoene igjen, men jeg var ikke forberedt på hvor varmt det faktisk skulle bli. Ikke minst skulle jeg komme til å savne solbrillene som ble liggende igjen på rommet ettersom det var meldt overskyet. </i><br />
<br />
Så var det denne triggende kombinasjonen av startnummer og startskudd da. Ikke hjelper det at føttene er godt oppsnørt i et par Nike Vapor Fly heller... I mitt 44. "maraton eller lenger" gjentok jeg atter en gang den klassiske fadesen, og la av gårde i høyere tempo enn planlagt. Langt høyere tempo! I stedet for å følge planen, ca fem minutter pr kilometer, bar det i vei i 4:30-fart.<br />
<br />
Det var ganske trangt ut fra start, men på tross av slalomløping, oppbremsing når luker jeg siktet mot lukket seg, og gassing for å komme rundt, gikk den første kilometeren på 4:42. Derfra åpnet feltet seg, og det var bare å gli frem med gruppen de påfølgende, farlig lettløpte kilometerne: 4:28 - 4:31 - 4:29 - 4:28 - 4:31 (her måtte jeg faktisk hoppe til side på grunn av en møtende, stor, rund og skrekkslagent brekende sau. Eksotisk!) - 4:29 - 4:30.<br />
<br />
Hele tiden formante jeg meg selv om å slakke av. Det funket dårlig, og jeg visste hvorfor. Selv om jeg påstår, og egentlig tror jeg mener oppriktig, at tid er uten betydning, så bor det en sterkt kontrollerende – og ofte saboterende – drømmer dypt inne i hodet mitt: <i>Tenk for en personlig triumf det ville være å subbe 3:15 en gang til? Å fikse det <b>her</b>, i den krevende Athen-løypa, ville vært en nydelig bekreftelse!</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-u8CFXgr7g4smoAO4MW2Y-O-dS_4PqMc6fUraYuyEMqsgRLqVA5qTsIBhmSZah02hwxJ0_bWbJi45kOKjKXU7dgYRJhyphenhyphenovyvleTMLobOnJqS-ZiyWiTREboRTTDpxvpwTcuWvMo1AXTU/s1600/Athen+Marathon+2018+-+L%25C3%25B8ypekart+uten+h%25C3%25B8yde+Strava+750px.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="504" data-original-width="750" height="430" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-u8CFXgr7g4smoAO4MW2Y-O-dS_4PqMc6fUraYuyEMqsgRLqVA5qTsIBhmSZah02hwxJ0_bWbJi45kOKjKXU7dgYRJhyphenhyphenovyvleTMLobOnJqS-ZiyWiTREboRTTDpxvpwTcuWvMo1AXTU/s640/Athen+Marathon+2018+-+L%25C3%25B8ypekart+uten+h%25C3%25B8yde+Strava+750px.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<i>I Pheidippides fotspor - Løypa følger ruten som det Athenske sendebudet Pheidippides i følge myten fulgte da han løp fra Marathon til Athen med budskap om seier over Perserne for 2.500 år siden. Målgang for løpet er dessuten på fødestedet for de moderne olympiske leker, Athen Olympiske Stadion. Jeg håper den ekstra løkken som dagens maratonløpere følger </i><i>fra fem til syv kilometer,</i><i> ikke skyldes at Pheidippides rotet med retningen, men er lagt til senere, for å få korrekt maratondistanse. </i><br />
<br />
Etter den berusende lette starten, var jeg litt spent men grunnleggende optimistisk for fortsettelse. Beina er sterke, og selv om jeg ikke er noen motbakkeløper tåler jeg da noen høydemeter.<br />
<br />
Trodde jeg.<br />
<br />
Tidlig, altfor tidlig og i altfor slakk motbakke, begynte å lårene å kjennes stinne. Solen hadde klatret et godt stykke opp på himmelen og kastet varme stråler mot oss. Hva skjedde med det varslede skylaget? Pulsen steg, og svette rant ned ryggen. Urovekkende, ettersom jeg generelt svetter lite. Jeg savnet solbrillene som ble lagt igjen på hotellrommet, og den grønne buffen som alle løpere ble oppfordret av arrangøren til å bære på hodet eller rundt halsen for å skape en "runners' forrest" var plagsomt varm. Jeg rev den av meg og tvinnet den rundt håndleddet i stedet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii8MifiLDnwkDedvDBMzH3SQfJ1tpjWYdfvhnlNzVPlhizvl4lGcHw_i11hNDVIN53Uat0ickDCu8llUZqlU1odk-893K5OUMzqKTzS27p1_wLjLE32VUAWkLgupIU1m8TvaBIVjxUNEM/s1600/Athen+Marathon+2018+-+V%25C3%25A6rvarsel+hjemmefra.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii8MifiLDnwkDedvDBMzH3SQfJ1tpjWYdfvhnlNzVPlhizvl4lGcHw_i11hNDVIN53Uat0ickDCu8llUZqlU1odk-893K5OUMzqKTzS27p1_wLjLE32VUAWkLgupIU1m8TvaBIVjxUNEM/s640/Athen+Marathon+2018+-+V%25C3%25A6rvarsel+hjemmefra.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Jeg måtte flire litt da denne værmeldingen dukket opp på klokken, der jeg satt i den tidlige Maraton-solen og ventet på start. Fliret forsvant ettertrykkelig, sammen med svetten som rant ned ryggen, et par timer senere. </i><br />
<br />
Ikke lenge etter måtte den imidlertid på igjen. Løypa passerte gjennom det lille stedet Mati, der så mange som 99 mennesker omkom i forbindelse med den ekstreme skogbrannen i sommer. Rett før vi ankom området løp vi gjennom en grønn portal, der vi av en innlest, elektronisk stemme ble oppfordret til å ta på oss våre grønne buffer. Slik skulle vi danne en "Runner's Forrest" til støtte for ofrene og de etterlatte.<br />
<br />
Ikke lenge etterpå var vi omgitt av svarte rester av trær og hus. Å løpe gjennom det svartbrente, avsvidde området ga et avbrekk fra tåpelige, selvopptatte tanker. Heiagjenger holdt bannere med "I will not forget" og "99 victims" på gresk og engelsk. Sorte ballonger fløy i luften, og enkelte sortkledde publikummere holdt bilder av kjære de hadde mistet. Tross sorgen heiet og motiverte de løperne. Sterke inntrykk!<br />
<br />
Det var godt å ha lagt Mati bak seg. Det er ubehagelig å komme så tett på andres lidelse, det setter ens egen idiotiske sutring over å være sliten i et maraton i brutalt perspektiv. Allikevel tok det ikke lang tid før tankene motvillig forsvant innover igjen når bakkene tiltok. Det høres antakelig ikke så voldsomt ut, men de tretti meterne opp den 16. kilometeren slet hardt på moralen. Én ting var den kilometerlange, seige bakken isolert sett; jeg visste så altfor, altfor godt at den bare var småtteri i forhold til resten av løypa. Det skulle jo gå oppover i praksis hele veien frem til 31-kilometersmerket. Hva i all verden hadde jeg begitt meg ut på denne gang?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEemHgFfM4dOT8aycycNaDYVzK_B560h0T2VzTgDqpKHjBgXqEkYgKUOAtWbsqSv5yEhyphenhyphenVd-5IKqgF_guIsIWYsFPqlD-5lbqt-b9-ASlq2m-GZd5iSFcVXDRP1vVDsmJDpvkFdXpH3ts/s1600/Athen+Marathon+2018+-+H%25C3%25B8ydeprofil+Athen+vs+Berlin+750+px.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1036" data-original-width="1500" height="442" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEemHgFfM4dOT8aycycNaDYVzK_B560h0T2VzTgDqpKHjBgXqEkYgKUOAtWbsqSv5yEhyphenhyphenVd-5IKqgF_guIsIWYsFPqlD-5lbqt-b9-ASlq2m-GZd5iSFcVXDRP1vVDsmJDpvkFdXpH3ts/s640/Athen+Marathon+2018+-+H%25C3%25B8ydeprofil+Athen+vs+Berlin+750+px.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Løypeprofil for Athen (øverst) vs Berlin - Spørs om ikke også Pheidippides hadde foretrukket Berlin.</i><br />
<br />
Heldigvis gikk det godt nedover igjen rett etter bakken ved 16, og til min glede responderte bena godt. Men så begynte den virkelige stigningen. Ikke så bratt egentlig, men derfra gikk liksom løypa bare kontinuerlig oppover. Og pulsen steg med den. Jeg har alltid slitt med bakkene i Boston, men i forhold til dette... <b>Newton Hills; eat your heart out! </b><br />
<br />
Svetten rant, og jeg fylte på med vann langt oftere enn normalt. Jeg både drakk og helte de avkjølende dråpene ned under trøya. Svamper, mettet med herlig kjølig vann, ble delt ut ved mange av drikkestasjonene, og jeg tok grådig imot. Det ble en fast rutine å klemme ut så mye som mulig under trøya både foran og bak, før jeg la svampen mot ansiktet for å utnytte siste rest av kjøling.<br />
<br />
Lysten til å gå vokste seg stadig sterkere, men å begynne å gå før man er halvveis... Tanken på hvor lang tid det ville ta, motiverte meg til å fortsette løpingen. En stund. Det hodt til kilometer 24. Stigningen som da åpenbarte seg så ikke ut til å ha noen ende og med det ble den siste stusselige kvisten av pågangsmot felt med motorsag. Kilometertid: Åtte og et halvt minutt!<br />
<br />
Hver gang jeg sliter i maratonløp tenker jeg på den engelske komikeren Eddie Izzards ord om løping, uttalt etter å ha løpt 27 maraton på 27 dager: Løping er 90 % mentalt, resten sitter i hodet. Teknisk sett stemmer det naturligvis ikke, men det beskriver på herlig vis hvor ufattelig viktig det er å ha rett tankesett. På tross av den skyfrie himmelen, hang en plagsom (men ikke skyggegivende) gråværssky over hodet mitt der jeg tuslet opp bakken, mens den ene etter den andre løperen passert meg.<br />
<br />
Jeg skulle til Athen for å bli en ekte maratonløper. I hvilken grad kan man anse seg selv som en maratonløper om man har gått flere kilometer av løpet? Når jeg tenkte på det innså jeg at jeg i grunn har gått deler av veldig mange av maratonløpene jeg har deltatt i. Ikke helt i Haruki Murakami-ånd. Jeg husker det stakk litt å lese i "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping" at han på sin gravstein ville ha "At least he never walked." Det kan jeg definitivt ikke skrive på min gravstein.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgPnBIP_f_WB-8Z3TcVD5h9-XETf-AKXAoPhYreQtI_7uBpA89XF57OtRd3i0jrkdDkNHM7vS7s1lE4X1LOsvL4XQM1p3LVxt9Tq4NaLp5kWwXQuwKFSpatelVilVvXxjr6zXQ4eX0EtY/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Motbakke.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgPnBIP_f_WB-8Z3TcVD5h9-XETf-AKXAoPhYreQtI_7uBpA89XF57OtRd3i0jrkdDkNHM7vS7s1lE4X1LOsvL4XQM1p3LVxt9Tq4NaLp5kWwXQuwKFSpatelVilVvXxjr6zXQ4eX0EtY/s640/Athen+Marathon+2018+-+Motbakke.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Bakker ser ikke så "bakkete" ut på bilder, men det tok jo aldri slutt! </i><br />
<br />
Av en eller annen grunn dukket stemmen til parterapi-Maiken opp i hodet mitt, og for én gangs skyld var de lavmælte utbruddene hennes fullt berettiget:<br />
<i>- Oh my gooooood! Du behøver jo ikke lage noen stor greie av dette da. Det er bare noen bakker. Litt oppover liksom. Get over it!</i><br />
<br />
Å ikke fullføre var aldri aktuelt, så det var bare å gjøre det beste ut av det. Jeg besluttet å gå i de tydeligste stigningene, og løpe på flatene. Det finnes tross alt langt verre ting enn å gå i lette klær under Athen-solen i november – attpåtil med heiende publikum – når regnet høljer ned hjemme.<br />
<br />
Det 31. kilometermerket er ikke et punkt jeg tenker spesielt mye over i maratonløp, men her i Athen hadde det en helt spesiell betydning. Løypas toppunkt. Ferdig med bakkene! Herfra skulle det bare gå nedover! Det var en lettelse å se kilometerskiltet, men jeg tøylet entusiasmen. Helt siden jeg syklet Birken på nittitallet (joda, jeg har syklet ritt også) har jeg tatt den slags "løfter" med en raus klype salt. "Seks mil opp og tre mil ned", sa de om Birken, og jeg gledet meg til å bare rulle ned og la den utrente kroppen min få etterlengtet hvile. Skuffelsen da jeg oppdaget at det faktisk var en og annen motbakke også de tre siste milene tok nesten knekken på meg. Tårene rant! Etter det har jeg funnet det best å ta forbehold om at denslags løfter ikke nødvendigvis er helt korrekte.<br />
<br />
Helt unødvendig, skulle det vise seg. Det var nesten komisk hvordan løypa endret profil. På toppunktet vekslet jeg igjen fra gange til løping, og til min store lettelse responderte bena like positivt som før. Det var bare å rulle på. Nedover, nedover og atter nedover! Litt prøvende først, men etterhvert som beina virkelig viste seg å være så velvillige som det kjentes, økte farten mer og mer. Det var slutt på at andre løpere passerte meg. Nå var det jeg som passerte dem. I hopetall!<br />
<br />
Farten var tilbake på persenivå, og selv om det var i nedoverbakke og persemuligheten for lengst var tapt, tikket kilometerne lett unna og det føltes som Berlin 2019 <i>all over again!</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwJS3kZnNbAK8AcbISWI6z4Dz9lAVu17-TIIKtKSFpLzwLDXUBkq3t-FTe3z4zDaDcBV9g54ASYP1DelqoG54G20nqsUCvu8H8q2H-La6999O117j50CUKJFXOP3-kGW00G_jbnJa8GyE/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Panathinaiko+Stadium.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwJS3kZnNbAK8AcbISWI6z4Dz9lAVu17-TIIKtKSFpLzwLDXUBkq3t-FTe3z4zDaDcBV9g54ASYP1DelqoG54G20nqsUCvu8H8q2H-La6999O117j50CUKJFXOP3-kGW00G_jbnJa8GyE/s640/Athen+Marathon+2018+-+Panathinaiko+Stadium.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Panathinaiko Stadion - den eneste i verden bygget primært i marmor, fødestedet for moderne tiders olympiske leker og ikke minst: åsted for målgang i Athen Marathon. </i><br />
<br />
Forundret over denne nye, snodige maratonopplevelsen begynte jeg å regne på hva slags tid det ville bli snakk om. Etter en kilometer med "avansert hoderegning" kom jeg frem til ca 3:30, men at<b> sub</b> 3:30 ville kreve noe nær 4-blank-fart de siste kilometerne. Ikke aktuelt, spesielt ettersom det å komme inn på rundt 3:30 etter å ha fryktet å måtte gå halve løpet føltes fantastisk!<br />
<br />
Én skarve kilometer før mål takket bena for seg, men den siste kilometeren klarer man alltid! Snart hadde jeg det lekre, svarte tartarndekket på Panathinaiko-stadion under skoene. Gresk Zorba-aktig musikk og jubel fra publikummet på marmortribunen drev meg frem, og så: Målgang!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqqX-MPAHLVenLOFuCBKDu0HVggP0JUUfXmlAdJI56RSjpcoZV74tUdhGpAUKyWqfb2BLYtDhDmayfqB8J9-u3vifzPWAdk4Y8-7Yoen4Qc9aoCudWgATPf0QrFMB5K7O5z70oY6KKkiA/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Med+medalje+etter+l%25C3%25B8pet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqqX-MPAHLVenLOFuCBKDu0HVggP0JUUfXmlAdJI56RSjpcoZV74tUdhGpAUKyWqfb2BLYtDhDmayfqB8J9-u3vifzPWAdk4Y8-7Yoen4Qc9aoCudWgATPf0QrFMB5K7O5z70oY6KKkiA/s640/Athen+Marathon+2018+-+Med+medalje+etter+l%25C3%25B8pet.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Nikomen! Endelig en ekte maratonløper, og i motsetning til stakkars Pheidippides overlevde jeg. Men så skal det sies at Pheidippides i forkant av turen fra Marathon til Athen også hadde løpt tur/retur Sparta, ca 240 km på to dager. </i><br />
<br />
Forundret tuslet jeg tilbake til hotellet. <i>Så</i> mange tilbakelagte maraton, og så er det fremdeles mulig å få en fullstendig annerledes opplevelse. Selvplagingen rundt hvorvidt jeg kunne kalle meg en maratonløper eller ei var som blåst bort. Jeg hadde tross alt levert bra de ti første og de ti siste kilometerne, og endorfinene var på plass. Nå gjaldt det å utnytte og nyte timene jeg hadde igjen i Athen til fulle: Akropolis og et ørlite festmåltid stod på planen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcclsqXUZB-wFZw5uT2alnm8NDVDZP9e7BMWm-_aW6qt-Nh5xuSj2pb-Nfkg-74nfKt_MUIREeCd4puXwyAXJHWEWeIaJjbyT8h2wu5KAh6rSxmX_T5dd39KY9m8M77q50VdbkyCjkzKE/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Billett+til+Akropolis.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="751" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcclsqXUZB-wFZw5uT2alnm8NDVDZP9e7BMWm-_aW6qt-Nh5xuSj2pb-Nfkg-74nfKt_MUIREeCd4puXwyAXJHWEWeIaJjbyT8h2wu5KAh6rSxmX_T5dd39KY9m8M77q50VdbkyCjkzKE/s640/Athen+Marathon+2018+-+Billett+til+Akropolis.jpg" width="638" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4-3BrXa7vyGcm_rSRTEVcnOA0Pxqyj2AUwCTkW5gdMtXGvx2b9vk8bXEZD8d6NQ5gikxH0WT-Ml-9DOXlZbe25ui4xz0XwFj2QOjzR1Bs9DhrLP_4YubjXsPHAi4Kb7_x_eVhAVqq334/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Utsikt+fra+Akropolis.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4-3BrXa7vyGcm_rSRTEVcnOA0Pxqyj2AUwCTkW5gdMtXGvx2b9vk8bXEZD8d6NQ5gikxH0WT-Ml-9DOXlZbe25ui4xz0XwFj2QOjzR1Bs9DhrLP_4YubjXsPHAi4Kb7_x_eVhAVqq334/s640/Athen+Marathon+2018+-+Utsikt+fra+Akropolis.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Imponerende utsikt over Athen fra Akropolis. Og NÅ kom skyene...</i><br />
<br />
Selv om jeg av og til lurer på om det er fordi jeg ikke tar meg godt nok ut i disse lange løpene, er jeg veldig glad for å ha bein som raskt glemmer hva de har vært utsatt for. Det var null problem å ta turen opp til fascinerende Akropolis selv om jeg hadde skiftet til "høydroppskoene", og det ble en særegen opplevelse å vandre rundt blant ruinene fra tiden for opprinnelsen for løpsopplevelsene som i praksis har endret livet mitt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPcsgh9Fc3na70aNur780B3-E2v1Cmb5qKNYnnF45lU8P-518EwSicZW_JXTxkUN9eCaQJ3cKrvbXJWKkdCzbvBWG9Je9-ROdg1NnvrDmtDoPLOSdwOP3byKXIJOOjaJuChWy7n12XOic/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Feiringsma%25CC%258Altid.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="916" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPcsgh9Fc3na70aNur780B3-E2v1Cmb5qKNYnnF45lU8P-518EwSicZW_JXTxkUN9eCaQJ3cKrvbXJWKkdCzbvBWG9Je9-ROdg1NnvrDmtDoPLOSdwOP3byKXIJOOjaJuChWy7n12XOic/s640/Athen+Marathon+2018+-+Feiringsma%25CC%258Altid.jpg" width="524" /></a></div>
<br />
<i>Feiring hører med! Ny, stilig og tung medalje, et nydelig måltid, ditto nydelig sprudlende drikke og strøken utsikt til selveste Akropolis. Helt innafor!</i><br />
<br />
Det er vel bare andre gang jeg har vært på en slik type tur helt alene, men jeg må si det ga mersmak. Å kunne fokusere på sitt eget pre-løpsopplegg, og ikke behøve ta seg av - eller ta hensyn til - andre, var gull! Og så er det den avgjørende forskjellene på "alene" og "ensom". Det er noe med løpere og maraton; er man åpen for det er det latterlig lett å komme i kontakt med andre. Det ble rikelig med skravling underveis: et par svensker på flyet, en greker i forbindelse med messen, nederlenderen på bussen til starten, et par nordmenn rett før og rett etter løpet (i tillegg til en av mine svenske flybekjentskaper igjen) og ikke minst en tysker og en Sør-Afrikaner som satt seg ved sidebordet da jeg nøt mitt lille festmåltid. Hele ni ganger hadde Sør-Afrikaneren løpt det ni mil lange Comrades, det eneste ultraløpet jeg har plan om å gjøre, og nå har jeg stående invitasjon til å ta kontakt når jeg skal nedover i 2020 for å krysse også det punktet av "listen".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMQCQtgEqal-2AZLeS5Ss3t8ZSHauKW-IigjNFX86b9sYI9GUE2bXxCsKSSFKhs4bZYNlWMP4jS8SVtvnMcLrUkmE7cb3emCEfENjCTq2ZPUEbVuChR-CMglWc-wS9SuBxZU9B0pbbMOM/s1600/Athen+Marathon+2018+-+Startnummer+olivenkvist+og+medalje.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMQCQtgEqal-2AZLeS5Ss3t8ZSHauKW-IigjNFX86b9sYI9GUE2bXxCsKSSFKhs4bZYNlWMP4jS8SVtvnMcLrUkmE7cb3emCEfENjCTq2ZPUEbVuChR-CMglWc-wS9SuBxZU9B0pbbMOM/s640/Athen+Marathon+2018+-+Startnummer+olivenkvist+og+medalje.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>På tross av at den kom laaaangt ut i maratonrekken ble "den originale" en svært så original maratonerfaring!</i><br />
<br />
For meg er det ganske utrolig at jeg nå kan krysse av et fjerde punkt på listen dette året som begynte så traurig. Athen blir årets finalekryss etter:<br />
<ul>
<li>B2B Challenge (<a href="http://www.lettbent.com/2018/04/boston-marathon-2018-vatt-vindfullt-og.html" target="_blank">Boston </a>og <a href="http://www.lettbent.com/2018/05/big-sur-marathon-2018-stahetens.html" target="_blank">Big Sur</a>)</li>
<li>Tvers over Norge (som er for stort til at jeg foreløpig har klart å skrive et blogginnlegg om det)</li>
<li>Oppnåelsen av <a href="http://www.lettbent.com/2018/09/berlin-marathon-2018-gnistrende.html" target="_blank">Chewbacca-maratonmålet i Berlin</a>. </li>
</ul>
Det skal innrømmes at forholdet mellom antall reisetimer og antall timer på reisemålet gjør at svippturen til Athen nok kan anses som litt på den løpsnerdete siden. Når det er sagt finnes det alltid andre som er "verre"; de to svenskene på flyet nedover skulle reise hjem rett etter løpet! Andel reisetid til tross, jeg hadde en knalltur: Nesten 48 timer i Athen, flere nye bekjentskaper, spennende historiske severdigheter og en helt spesiell maratonopplevelse! Dessuten er det ikke lenger noen susikkerhet for min del: Jeg <i>er </i>en maratonløper!<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-23434726497056647002018-09-22T21:28:00.002+02:002018-09-23T06:43:18.872+02:00Berlin Marathon 2018 - Gnistrende solskinn for et bekmørkt sinnTilbake på Strasse des 17. juni for syvende gang. En dyster løper i den store horden som forsøker å finne rett tempo på den lange, rette strekningen til og forbi søylen midt i Berlins store, grønne lunge, Tiergarten. På toppen av Siegesseule – seierssøylen – nærmest svever den gullkledde gudinnen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1tGVvm_pvcdEQMUDG-qhBsAmoJF01cGUEMcVKIkaGsVGni27KaaeKKBrdE3UrLo8i2ir-dY04tQlavOeCNDrqtnZvMyqIlnAq9hs4kgB8Nvej8EjzG_-SYE5QYD8tkL28FyR5BQTsQdM/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Siegesseule.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="750" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1tGVvm_pvcdEQMUDG-qhBsAmoJF01cGUEMcVKIkaGsVGni27KaaeKKBrdE3UrLo8i2ir-dY04tQlavOeCNDrqtnZvMyqIlnAq9hs4kgB8Nvej8EjzG_-SYE5QYD8tkL28FyR5BQTsQdM/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Siegesseule.jpg" width="640" /></a></div>
<i><span style="color: #666666;">Seiersgudinnen. Vanligvis et så yndet syn, men ikke i dag. I alle fall ikke ved første møte...</span></i><br />
<div style="font-weight: normal; letter-spacing: normal; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<div style="font-style: normal; margin: 0px;">
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<div>
Hun er vanligvis et yndet syn, men i barnslig trass ignorerer jeg henne i dag. Det føles mest som et hån at hun står der. Dagen jeg endelig, etter fem år, skulle innkassere Chewbacca-maratonmålet på 3:15, men som nå bare vil tilføre <i>enda </i>en maraton på rundt 3:30. Om jeg er heldig! Om jeg i hele tatt fullfører. Det var bare såvidt jeg gadd starte... Dypt skuffet over at jeg ikke klarte å holde fokuset de skarve fem siste ukene, når alt egentlig lå til rette for måloppnåelse, føltes et nytt mislykket forsøk som det ultimate nådestøtet. Alt håp var ute. Heldigvis! </div>
<div>
<br />
Ja, 'heldigvis', for selv om det ikke anbefales å begi seg ut på maraton med bekmørkt sinn, så finnes det en oppside: Når man har gitt opp, så finnes det ikke lenger noe å tape.<br />
<br />
<div>
De første kilometerne kikker jeg hyppig på klokka. Motviljen mot hele deltakelsen underbygges. Det burde stå 4:40, eller 4:35, men Garmin nekter å krype ned fra 4:50. </div>
<div>
<i>– Det er ikke uvanlig at det tar litt tid å komme dit, slapp av,</i> maner jeg meg selv, og begynner febrilsk å saumfare hjernen etter noe som kan motivere. Jeg ser meg knapt rundt, ut over det som må til for å ikke løpe på andre, men en hvit trøye med stort norsk flagg på ryggen fanger blikket. Luis! Jeg løper bort og vi prater litt, men med ulike tidsmål glir vi snart fra hverandre igjen. </div>
</div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;">
<img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZri5iMFDVuAU0GS4zzbL4X71pZ3MV5xYkdxr1JEg1ei9RETfiJgIjZzEwTu6HjDpAeaNXP6b0peCV2HnPKlqY08Fwf4nYCZoQWEb3rmES-cLwmrW4naalQrEUpQ-EUAXvyg4mNx3eiUo/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Fra+siden+tidlig.jpg" style="color: #0000ee; text-align: left; text-decoration: underline;" width="640" /></div>
<i><br /></i>
<i><span style="color: #666666;">Motvillig, men det ble i alle fall ikke DNS. Så får tiden vise om det blir DNF.</span></i><br />
<span style="color: #666666; font-size: x-small;"><i>Foto: Sportograf.com</i></span><br />
<br />
Slalomløpingen fortsetter, og jeg innser tabben: Startgruppe E var for løpere mellom 3:15 og 3:30, og i pessimismens navn stilte jeg meg bakerst. Når jeg nå forsøker å komme opp i tempo for 3:15, så er det noen tusen løpere å pløye seg forbi. Jeg tar det med fatning. Det har liten betydning denne dagen. ingen grunn til å plage seg selv over det også.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i>– Motvilje mot DNF? Skal jeg nå liksom begynne å bryte bare fordi jeg gjorde det én gang, på Bislett i februar? Medalje? Stemningen underveis? Oppløpet på Unter den Linden, da? For ikke å snakke om den klassiske og så herlig leskende Erdinger Alkoholfrei og hyggelige skravlingen med andre løpere på gressplenen foran riksdagsbygningen?</i> </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg innser at jakten på noe – <i>hva som helst</i> – som kan motivere til å beholde startnummeret på, går bytteløst mot slutten.<br />
<i>– Skal jeg virkelig bryte</i>, spør jeg meg selv, men oppdager i det samme en fartsholder med 3:15 på flagget som glir rolig forbi med "saueflokken" sin. Djevelen på den ene skulderen hvisker "Yes, yes, rub it in!", men overraskelsen over at flagget ikke for lengst er langt foran i løypa, løsner mirakuløst tankefloken i hodet mitt. Hva om jeg hiver meg med? Prøver å holde rett fart i et minste frem til maraton. Det skal ikke være noen sak. Og så kan jeg heller bryte der. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Beina piskes i gang for å ikke miste saueflokken, og jeg legger meg tett i rygg på gjeteren. Garmin melder om 4:25-fart. Burde jeg ta kontakt og høre hvordan han har tenkt å legge opp løpet? Jeg slår det fra meg. Det er ikke viktig. "So what" om det viser seg å bli for hardt? En skarve halvmaraton i dette tempoet skal gå greit.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBHfp-dasWQVef7GCtAKiDfiiAZ7ZhIwn7TY_HMIPISxhPOb11BJiA_uHhleIzefKG1buSWAhAEguGg21TQZE5i1nszS3_w6G5F2wNlS30WnrH8mvAGeNw9xnWw7OETfE-3tE9AibzFV0/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Underholdning+i+l%25C3%25B8ypa.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBHfp-dasWQVef7GCtAKiDfiiAZ7ZhIwn7TY_HMIPISxhPOb11BJiA_uHhleIzefKG1buSWAhAEguGg21TQZE5i1nszS3_w6G5F2wNlS30WnrH8mvAGeNw9xnWw7OETfE-3tE9AibzFV0/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Underholdning+i+l%25C3%25B8ypa.jpg" width="640" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<i><span style="color: #666666;">Man skal være rimelig dyster for å ikke glede seg i alle fall litt over stemningen langs løypa i Berlin. </span></i><br />
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i><br />
<br />
Ved passering ti kilometer sjekker jeg for første gang pace-armbåndet, som jeg med et skjevt smil om munnen tok på meg før avgang til start. Jeg følger 3:15-flagget som burde tilsi en snittfart på rundt 4:37, men Garmin sier 4:28. Jeg vet svært godt hvor brutalt det kan bli om man bare løper noen få sekunder for fort pr kilometer. Nesten ti sekunder er i praksis å be om bråk. Men jeg vet også at distansen på klokken og reell distanse kan avvike en del, og ved passering av ti-kilometersmerket noterer jeg at det er snakk om nær hundre meter. Hoderegning er bare å glemme, så armbåndet blir fasiten. For å klare 3:15 må mila passeres på 46:13. Garmin viser 45:45, et halvt minutt foran. Litt raskere enn jeg og min forkjærlighet for negativ splitt ville lagt opp til, men greit nok.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7GfH1tR0ZIc7U2d9wynLBQTx67R7BXMVgvIfs0SPlGz5_Js40K7eDWRTvMn24UkNZ-FpenSIFzgKg8Pc9c-bn5XRpQAFgJFSNzV7x79WLcQS6sfJsrq3XhdPcNrYSlEiZ1lJBROHFkBg/s1600/Berlin+Marathon+-+Pace+band+315.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7GfH1tR0ZIc7U2d9wynLBQTx67R7BXMVgvIfs0SPlGz5_Js40K7eDWRTvMn24UkNZ-FpenSIFzgKg8Pc9c-bn5XRpQAFgJFSNzV7x79WLcQS6sfJsrq3XhdPcNrYSlEiZ1lJBROHFkBg/s640/Berlin+Marathon+-+Pace+band+315.jpg" width="640" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<i><span style="color: #666666;">God hjelp i tempobånd! Ofte avviker distansen på klokka og reell distanse i løypa nokså mye, og da blir både tempoangivelse og resterende distanse feil. Ved å forholde seg til kilometerskiltene og sjekke medgått tid på klokka mot aktuell tidsangivelse på pace båndet, slipper man kjipe overraskelser. Man kan naturligvis skrive tidene direkte på armen også, men min erfaring er at penn eller tusj og svette ikke er noen god kombinasjon...</span></i></div>
<div>
<br />
Fartsholderen virker imidlertid ikke å være fornøyd med et halvt minutts klaring. Så snart jeg er sikker på å ikke snuble, verken i andre løpere eller mattene som registrerer tiden på fem-kilometerspasseringene, sjekker jeg klokken igjen ved 15 kilometer. I følge armbåndet skal medgått tid være 1:09:19 – et tall jeg for øvrig har gjentatt for meg selv, om og om igjen, de siste kilometerne, men allikevel har måttet både dobbelt- og trippelsjekke Løping og mental kapasitet... Uansett, Garmin viser 1:08:18. Et helt minutt raskere nå. Jeg tar meg i å synes litt synd på mine medløpere i saueflokken. Fartsholderen kunne like godt ha ledet dem rett mot et stup. Om han opprettholder denne farten blir jo sluttiden 3:13-et-eller-annet. Det tar et halvt sekund før betydningen av den tanken for alvor synker inn...</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i>– Herregud</i>! <i>Om jeg klarer å holde denne farten inn, så klarer jeg 3:15. Med god margin!</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg forsøker å snakke meg ut av optimismen: Det er langt igjen, alt kan skje, maraton begynner ved 30-35 kilometer og jeg har bommet på dette mange ganger før. Men tenk om... Jeg har haugevis av kilometer i beina etter Tvers over Norge-prosjektet i sommer, og jeg vet at de 660 kilometerne med sekk på ryggen har hatt en positiv effekt på formen. Jeg har ingen vondter, ei heller noen form ubehag. Farten føles grei og på føttene har jeg sko en verdensmester verdig!<br />
<br />
I et slags kompromiss bestemmer jeg meg for å holde meg til planen om å vurdere hvordan ting føles ved halvløpt løp, men innerst inne vet jeg at nå er det alvor: Berlin Marathon 2018 er et seriøst forsøk på det seiglivede 3:15-målet!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0xTMPZVJhtSORzbDQWNq1Kn5t6zlXBGqSSe8MZ35g5ZnrnKLe_Jy87RjVW-1_dtQbfNKZ5jctTgNlvjQEpATGIIdFnop95m6Bd5csI_77yHvenHNW4brbpM0r-MlXL7jvYx0fY_C5uD4/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Nike+Vapor+Fly+4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0xTMPZVJhtSORzbDQWNq1Kn5t6zlXBGqSSe8MZ35g5ZnrnKLe_Jy87RjVW-1_dtQbfNKZ5jctTgNlvjQEpATGIIdFnop95m6Bd5csI_77yHvenHNW4brbpM0r-MlXL7jvYx0fY_C5uD4/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Nike+Vapor+Fly+4.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i><span style="color: #666666;">Nike Vapor Fly 4 % - sko en verdensmester verdig. Placebo eller faktisk effekt? (ikke sponset)</span></i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Med en tydelig oppgave å jobbe med, går veien videre i en lett beruset "race mode"-boble. Det er litt mindre slalomløping nå, og jeg holder meg unna publikum, inn mot de blå stripene i asfalten og følger med på avstanden til 3:15-flagget. Avstanden varierer, men jeg mistenker at det er fartsholderen og flokken som løper ujevnt. Selv har jeg funnet et cruisetempo som tydeligvis – over tid – passer, selv om de andre tidvis glir fra og kommer nærmere, som en merkelig, fargerik og hyppig skiftende tidevannsbølge.<br />
<br />
Jeg blir etter hvert kjent med ryggene til de andre i flokken som fremdeles henger på. Han høye, tynne franskmannen som har datterens navn på ryggen. Hun lille, lettkledte amerikanske som svetter så mye og som har pers på 3:15:11 (hun spurte hva mitt mål var). De to kameratene fra Brasil som ikke lenger prater så ivrig med hverandre og fem-seks andre. Om noen forsøker å snakke med meg svarer jeg så kort som mulig, og glir unna. Vil ikke kaste bort krefter på prat nå. <br />
<br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjb71yvATAinw0quCSCPQWH5ShQkMKxTyWjffCqu9cQlN8xdkjxHYOSU6eeSIzk_Tv5oHR4qM34LMeCsgRjb0lc3JBjbHqXmzNvIIpU-Be1Hw5ePkTBdFozR1MY-jlkjiReb8CY6Bih_M/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Boligomra%25CC%258Ade.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjb71yvATAinw0quCSCPQWH5ShQkMKxTyWjffCqu9cQlN8xdkjxHYOSU6eeSIzk_Tv5oHR4qM34LMeCsgRjb0lc3JBjbHqXmzNvIIpU-Be1Hw5ePkTBdFozR1MY-jlkjiReb8CY6Bih_M/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Boligomra%25CC%258Ade.jpg" width="640" /></a></div>
</div>
<br />
<i><span style="color: #666666;">Lett vantro, men veldig fokusert!</span></i><br />
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i></div>
<div>
<br />
Berlinløypa er så godt som paddeflat. Kun to steder er det noe man kan kalle bakker, men jeg er bevisst på å heller ikke pushe der hvor det bare såvidt er stigning. Kontrollert og "billig" løping absolutt hele veien. Nyte været, stemningen langs løypa, og all musikken. Det er MYE musikk langs løypa i Berlin! Band av ulike slag, trommegrupper, enkeltmusikanter, folk i leiligheter langs løypa som (hvert år) spiller musikk fra sine anlegg. Et sted går det fast i Rammstein. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Halvmaraton passeres på 1:35:56, over halvannet minutt foran skjema, og ved 25 kilometer har vi plukket ytterligere tjue sekunder. Når jeg passerer matten som registrerer og kringkaster mellomtiden, lurer jeg litt på hva de som følger løpet virtuelt tenker. At jeg antakelig har startet for hardt (igjen) og snart kommer til å krasje? At det kanskje kommer til å holde denne gangen? At de kjenner på en viss spenning på mine vegne, og heier meg frem hjemmefra, motiverer meg ytterligere. Samtidig råder en merkelig ro. Jeg vet overhodet ikke at dette kommer til å gå, men jeg begynner for alvor å tro. Og ikke bare på 3:15, men utrolige 3:13. Kanskje...?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWAyVz-YaQ1WG-n6EivZn4BGt6DLcZod37YIMRZWEIc4bOSQLZGudWOk6xSogyMNcTN5GHkWPSpmIahVM7g6RHtJw3zplbRjkg3aeZ9gc-dHn9j3cFzp2kuSET8xr9s3rCtKGgByMONBM/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Trommer+og+SkiLoper.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="499" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWAyVz-YaQ1WG-n6EivZn4BGt6DLcZod37YIMRZWEIc4bOSQLZGudWOk6xSogyMNcTN5GHkWPSpmIahVM7g6RHtJw3zplbRjkg3aeZ9gc-dHn9j3cFzp2kuSET8xr9s3rCtKGgByMONBM/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Trommer+og+SkiLoper.jpg" width="640" /></a></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i><span style="color: #666666;">God motivasjon i taktfaste trommer. Kult også at en SkiLøper har sneket seg med på dette offisielle bildet fra Sportograf, som forøvrig imponerer med valg av omgivelser for løper-fotografiene sine. </span></i><br />
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i><br />
<br />
Solen skinner, men temperaturen er helt fin. Av og til får vi lett motvind som kjøler akkurat passe. Jeg digger det når vi passerer taktfaste trommer. Perfekt for jevn, maskinaktig løping. Flere ganger hører jeg noen rope navnet mitt, oppfatter et "Norge" eller "Norway", og ser kjente så vel som ukjent ansikter. Takknemlig smiler og vinker jeg tilbake. Også blant de andre løperne hilser jeg på en og annen bekjent, men fokus er stort sett utelukkende på eget løp. Jeg lar meg ikke påvirke mer enn nødvendig av det som foregår rundt, eller andre løperes tempo. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
28 kilometer. Løpsmønstreret i flokken har forandret seg. Fra å ha variert avstanden ganske mye, er fartsholderen nå stort sett bare rett foran meg. Jeg må liksom holde igjen for å ikke passere ham. Har han senket sitt tempo, eller har jeg skrudd opp mitt? Halvt på spøk gir jeg meg selv tillatelse til å løpe forbi ham dersom jeg føler meg like sterk ved passering tretti kilometer, men trekker den raskt tilbake. Ikke før 35! Jeg har krasjet ved 35 før, og nå vil jeg virkelig ikke ødelegge dette. </div>
<div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1GEqSYwX57paerzx5t4SxCDT7wk4JjomHM031ogPgz2Uldn7J4eM2ow1CqfrBDQQxEwx4UjzllY0_njfjcHq7U9zBOWv3xRbRny7rXQCYyrPVxDAzc4VBMT5rShTnXus0M8On0tJUmeg/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Grafitti.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="519" data-original-width="750" height="442" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1GEqSYwX57paerzx5t4SxCDT7wk4JjomHM031ogPgz2Uldn7J4eM2ow1CqfrBDQQxEwx4UjzllY0_njfjcHq7U9zBOWv3xRbRny7rXQCYyrPVxDAzc4VBMT5rShTnXus0M8On0tJUmeg/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Grafitti.jpg" width="640" /></a></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i><span style="color: #666666;">Race mode: On! </span></i><br />
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Tretti kilometer passeres to minutter og tjue sekunder foran skjema. Jeg begynner å bale med beregningen av hva det konkret vil si i sluttid. På drikkestasjonen som dukker opp, peiler jeg inn første åpne mulighet, plukker løpende med meg en kopp vann fra den utstrakte hånden til min utvalgte funksjonær og lirer av meg et smilende "Danke!". Uten å miste for mye fart sluker jeg et par, tre slurker fra de upraktiske plastkoppene for fjerde gang på turen, slipper koppen på bakken og gjenopptar "race pace". Vantro innser jeg to ting:</div>
</div>
<div>
<ol>
<li>Gjennom drikkestasjonen har jeg passert fartsholderen</li>
<li>Om dette holder inn blir det SUB 3:13!</li>
</ol>
</div>
<div>
Gåsehuden melder seg og øynene blir blanke. Det kan da virkelig ikke være mulig - kan det? Uansett må jeg nå være smart. Et øyeblikk vurderer jeg å sakke av og plassere meg bak fartsholderen igjen, men bestemmer meg i stedet for å bare følge godt med, slik at jeg ikke løper<i> </i>fra ham. Farten må for enhver pris ikke skrus opp for høyt. Plutselig har jeg ALT å tape, og det er nå løpet for alvor begynner. Bare å holde inn. Joda, jeg kommer sikkert til å bli sliten etter hvert, men da har jeg disse magiske skoene til hjelp. Bare 12 kilometer igjen; dette må da holde? Dette SKAL holde!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBkl1HKUmPADMM_nbytOfIT2oDPhOCM5GAZFkeoXzS8KUg0AeG3k_-7g2YXriQPzyPqhb36r1G229jtJcc-k6OxcMAZYofvp7POro5Mo8OxmpZeaM5AYxVcsEWJsaBPMQ-r7Ephp8Wx8Y/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Kudamm.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBkl1HKUmPADMM_nbytOfIT2oDPhOCM5GAZFkeoXzS8KUg0AeG3k_-7g2YXriQPzyPqhb36r1G229jtJcc-k6OxcMAZYofvp7POro5Mo8OxmpZeaM5AYxVcsEWJsaBPMQ-r7Ephp8Wx8Y/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Kudamm.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i><span style="color: #666666;">Forsiktig optimisme ned shoppinggaten Kurfürstendamm, med den istykkerbombede Gedechtniskirche som karakteristisk bakteppe. </span></i><br />
<span style="color: #666666; font-size: x-small;"><i>Foto: Sportograf.com</i></span><br />
<br />
<div>
</div>
35 kilometer passeres på 2:38:52, godt foran de 2:41:45 som armbåndet angir. Stikk i strid med planen har jeg tilsynelatende løpt fra fartsholderen, og nå lurer jeg på om det kjennes mikroskopisk tråere. Over en periode sjekker jeg Garmin med jevne mellomrom for å se om snittfarten taper seg. Men nei, den står uendret.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
På den syvende turen gjennom Berlin Marathons løype, har jeg full kontroll på de fleste områder og svinger. Det litt kjedelige området etter folkelivet på Ku'damm. Den lille stigningen før passering av Kulturhuset og Potsdamer Platz. Den lange strekningen på Leipziger Strasse før vi omsider og endelig tar av mot venstre, samt nøyaktig hvor langt det er fra den flotte Gendarmenmarkt-plassen til Unter den Linden og det – etter min mening – uovertrufne oppløpet! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er knapt til å tro. To små kilometer igjen og det føles fremdeles tullete bra. Jeg oppdager et par damer foran meg og lurer på om jeg skal tenke plassering, men med 3:15 og rå pers i sikte, kjennes det uviktig. På merkelig vis siger jeg allikevel forbi og jubler litt innvendig kort tid etterpå. Noen ganger blir jeg virkelig overrasket over hvor dårlig jeg kjenner meg selv. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;">
<img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwZ_VdAP9fKi1FlYNKwJfdFeAM1L4c1ti_64FF37ssJm8t8fHb0K-jccYul83Mf41fYxNSDW2CiNa_Ax7e-wo2VNlp_ZnojZ0qcuh8A6aj2Cl2X-ErkkE6UCMQGOg29Y_vVqcSJ4W_Mck/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Gjennom+Brandenburger+Tor.jpg" style="color: #0000ee; text-decoration: underline;" width="640" /></div>
<span style="color: #666666;"><i><br /></i>
<i>Bilder kan fortelle mer enn tusen ord – og vise ting man ikke fikk med seg der og da. Blant annet at enkelte hadde en lang tøffere reise enn andre. Heldigvis får han god hjelp av rause med-deltakere. Forhåpentligvis kom han helt i mål. </i></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
</div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHOZIYx0voJblifczHaOK9Z7oMvG8RUOGlU4QW7jG1iwwlyQB3IVufNZCKOl0bP9z3X5E5onvJmoBu0RKFvJTGqLMkZvMlLMK9Zs94GGaEnAuV-ScItADITXZdAlf4AVCwVTVkaXOcp8E/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Opplopet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="820" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHOZIYx0voJblifczHaOK9Z7oMvG8RUOGlU4QW7jG1iwwlyQB3IVufNZCKOl0bP9z3X5E5onvJmoBu0RKFvJTGqLMkZvMlLMK9Zs94GGaEnAuV-ScItADITXZdAlf4AVCwVTVkaXOcp8E/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Opplopet.jpg" width="584" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #666666;">Verdens beste følelse på verdens beste maratonoppløp!</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i></div>
<br />
Brandenburger Tor! Jublende flyr jeg mot og gjennom den mektige portalen mens jeg tar et kikk på klokka for å forsikre meg om at dette virkelig skjer. Sjokkert innser jeg at dette ikke bare blir sub 3:15 eller sub 3:13. Det blir sub 3:12, og med den innsikten kommer jeg på sms'en jeg fikk fra en løpbuddy da jeg stod i startfeltet i mitt grimme humør noen timer tidligere. Han ønsket meg lykke til og ga meg tillatelse til å ta persen hans. Da jeg fikk meldingen ble jeg nesten irritert. Å tulle med at jeg kunne få ta hans pers på 3:11:09 når jeg atter en gang skulle mislykkes med 3:15... Nå fortoner det seg veldig annerledes, og jeg gasser på i et forsøk på å utnytte hans vennlige tillatelse.<br />
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMZzVvVbI-VL4SLuszWcNzntsflUpPuM68BV3NgqLmX61e03JI_LfAKuIKo7IxT3D7dvx6Uc9aAeINjdFJRaYhDYKcF8SCwVUOIO3BnE9pLP3m7MfGdIShGQ_aQVkcI6EMEPjpdbxo4-g/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Ma%25CC%258Algang.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMZzVvVbI-VL4SLuszWcNzntsflUpPuM68BV3NgqLmX61e03JI_LfAKuIKo7IxT3D7dvx6Uc9aAeINjdFJRaYhDYKcF8SCwVUOIO3BnE9pLP3m7MfGdIShGQ_aQVkcI6EMEPjpdbxo4-g/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Ma%25CC%258Algang.jpg" width="640" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<i style="background-color: white;"><span style="color: #666666;">Chewbacca!!! Ikke 3:22:20 som den offisielle klokken viser, men elleville 3:11:07! Avviket skyldes at startgruppe E startet ti minutter etter den første, offisielle starten, og ettersom jeg stod bakerst i gruppen tok det drøyt et minutt før jeg (motvillig) kom frem til, og krysset, startstreken.</span></i><br />
<i style="background-color: white;"><span style="color: #666666; font-size: x-small;">Foto: Sportograf.com</span></i><br />
<br />
Så er det gjort. Offisiell tid 3:11:07 og pers med over seks minutter! Jeg er lamslått. Fem år og over tretti maraton (riktignok bare syv reelle forsøk) etter at 3:15-målet ble satt, nettopp her i Berlin. Hele seks minutter raskere enn jeg noen gang har løpt, og så føles det som mitt letteste maraton noensinne... Maraton altså!<br />
<br />
Få meter fra målstreken blir jeg intervjuet av en nærgående reporter med mikrofon og kameramann. Jeg svarer ekstatisk på spørsmålene, og utbroderer hvilket strålende arrangement Berlin Marathon er. Gudene vet hvor det intervjuet endte opp.<br />
<br />
Videre. Jeg har los på medaljene og får raskt blikkontakt med en av dem som deler ut. En eldre dame. </div>
<div>
<i>– This is the best moment</i>, sier jeg til henne og lener meg frem. Hun smiler og legger medaljen høytidelig rundt halsen min. Når jeg takker henne for at hun og de andre funksjonærene bidrar til å gjøre dette løpet så fantastisk, trekker hun meg resolutt til seg og jeg får en skikkelig bamseklem før jeg, sterkt og deilig endorfinruset, rusler videre mot enda mer av det som gjør Berlin til mitt favorittmaraton: Stemningen på gressplenen foran riksdagsbygningen og alle samtaler med kjente og ukjente der, solen (nesten alltid), den tradisjonsrike alkoholfrie sponsorølen. Og aller mest: den sanseløst gode smaken av en vanvittig etterlengtet pers.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5TE7q_PTMx2POX7GKC1tame47xxBDcn4c5eyHLn0wHZrCe1aLdQzse4LyeZwGpjYqUxDJQjyr8x8QGGdi2qZny9nscXeRn2wZ_M1APdEv93ZW6QfhIXglzD7D76u4ZCKzBJR3lSWfPqM/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Medaljen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5TE7q_PTMx2POX7GKC1tame47xxBDcn4c5eyHLn0wHZrCe1aLdQzse4LyeZwGpjYqUxDJQjyr8x8QGGdi2qZny9nscXeRn2wZ_M1APdEv93ZW6QfhIXglzD7D76u4ZCKzBJR3lSWfPqM/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Medaljen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i><span style="color: #666666;">Enda en av disse nydelige Berlin Marathon-medaljene, og årets utvalgte medaljeprofil kunne ikke passet bedre...</span></i></div>
<div>
<div style="text-align: start; text-indent: 0px;">
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: -webkit-standard; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0px; text-decoration: none; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="separator" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); clear: both; color: black; font-family: -webkit-standard; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; text-align: center; text-decoration: none; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOBF7FbU2iRDrASF1EKqi2_3ZMQtVZOgwMTjgPXes78mewrkpb6XV8ugUAIi-satYFE8kgU_-l1ObdT0abc8njX7wRKqTZiQ1BYGecCbSFSTWyRFLunr4VUjdIaehxIkJ2_inzXafeS3Q/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Ny+verdensrekord+Kipchoge.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOBF7FbU2iRDrASF1EKqi2_3ZMQtVZOgwMTjgPXes78mewrkpb6XV8ugUAIi-satYFE8kgU_-l1ObdT0abc8njX7wRKqTZiQ1BYGecCbSFSTWyRFLunr4VUjdIaehxIkJ2_inzXafeS3Q/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Ny+verdensrekord+Kipchoge.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: -webkit-standard; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0px; text-decoration: none; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="color: #666666;"><i style="font-weight: normal; letter-spacing: normal; text-decoration: none; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">...for sannelig ble den sympatiske Eliud Kipchoge ny verdensmester. Han hadde p</i><i>å forhånd meddelt at han skulle gå for pers, så verdensrekord var forventet, bare ikke med så rå margin. Gjett hvilke sko han løp med. (c;</i></span></div>
<br />
Hvordan er det mulig? Hva er det som gjorde meg i stand til å løpe 3:11 denne dagen, når jeg har slitt så lenge med 3:15? Flere har spurt om det kan være et resultat av de 660 kilometerne Tvers over Norge i sommer. Svaret er ja. Det er hevet over enhver tvil! Ingenting annet kan forklare en så stor forbedring.<br />
<br />
I tillegg er jeg rimelig sikker på at skoene bidro. Noe placebo-effekt, definitivt, men jeg kan ikke huske å ha vært så lite sliten i beina på slutten av et maratonløp tidligere. Det gikk fint å jogge umiddelbart etterpå, og den påfølgende dagen var det ingenting som tydet på at beina hadde løpt maraton i det hele tatt. Det er riktignok sjelden jeg er særlig plaget med vonde ben etter lange løp (med mindre jeg er skadet), men dette var spesielt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMQCrCx4ZiyVxmqZAIV6uNW6Td1QAO2E8p06sWgoTPOcLIZ9X4tLpPUaphn8f718aZlKDI86oG65eygOq0sH6bgn37r4HW3YaeLbH27wK1NsYpubrcLA9X_CFZGhW6a20fhZBZR272I4A/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Resultat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1500" height="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMQCrCx4ZiyVxmqZAIV6uNW6Td1QAO2E8p06sWgoTPOcLIZ9X4tLpPUaphn8f718aZlKDI86oG65eygOq0sH6bgn37r4HW3YaeLbH27wK1NsYpubrcLA9X_CFZGhW6a20fhZBZR272I4A/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Resultat.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i><span style="color: #666666;">Det er opplagt en del å utsette på mental instilling, men svært lite å utsette på gjennomføringen. Som min far beskrev det: "Jevnt som en klokke". Nå, en uke senere, kan jeg fremdeles knapt tro det! 3:11 er fort, og å bli 223 av 12.329 damer totalt, og 22 plass av 1.992 i aldersklassen - og også nummer 2.911 av de 40.781 menn og kvinner som fullførte totalt... Vel, det er bare helt hinsides!</span></i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
En annen ting jeg gjorde for første gang og kommer til å gjenta, selv om det antakelig ble for halvhjertet til å ha effekt, er inntak av rødbetsaft. Jeg fikk ikke i meg mye av det – det smaker jo virkelig pyton – men inntil et par desiliter ble det kanskje med frokosten den morgenen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglmGoaLQkhM-mjpTgvHTSKBRUUqW3Y5xJxcPk71Y56NYqVAuXL2OOOItVfSff0NHLHroBNUZqgWZ_Fynh75JLMiElSXGUAS96V9c52xHkXVZOM6jLw7oR5iCMQim354C7Jm5kJXB45iaE/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Gjengen+foran+riksdagsbygningen+II.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglmGoaLQkhM-mjpTgvHTSKBRUUqW3Y5xJxcPk71Y56NYqVAuXL2OOOItVfSff0NHLHroBNUZqgWZ_Fynh75JLMiElSXGUAS96V9c52xHkXVZOM6jLw7oR5iCMQim354C7Jm5kJXB45iaE/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Gjengen+foran+riksdagsbygningen+II.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i><span style="color: #666666;">Det er alltid veldig mange kjente som løper Berlin, så også i år. Hjembygdinger, andre SkiLøpere, folk som man har blitt kjent med på andre reiser og løp. Ikke minst virker det som Tromsø løpeklubb er representert i de fleste utenlandske løp. Etter målgang ble det ble noen timer med skravling. Ikke minst med denne gjengen: Helga, Mona, Anja (som også perset stort), Sharon, Eline og Luis. </span></i><br />
<br /></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiC6SGakWKPBLrOqfr4un2arLrwT7E2O2Cr8_-PLCZ2cX2z7jqdMFa6fdHhyphenhyphendxqagsvETCQ2AYcRt4QOY6Ftt-WICwHgN6SY4-IJv3hYjDTx4jI-TZ9Zp52x5ne6OFG0q2CogPZ980DhlI/s1600/Berlin+Marathon+2018+-+Mona+Eline+og+meg+foran+riksdagsbygningen+II.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiC6SGakWKPBLrOqfr4un2arLrwT7E2O2Cr8_-PLCZ2cX2z7jqdMFa6fdHhyphenhyphendxqagsvETCQ2AYcRt4QOY6Ftt-WICwHgN6SY4-IJv3hYjDTx4jI-TZ9Zp52x5ne6OFG0q2CogPZ980DhlI/s640/Berlin+Marathon+2018+-+Mona+Eline+og+meg+foran+riksdagsbygningen+II.jpg" width="640" /></a></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i style="background-color: white;"><span style="color: #666666;">Kanskje hjalp det også litt å være på egen tur, og ikke ha reiseleder-ansvar for en bøling andre løpere. Det hersker i alle fall liten tvil om at reisefølget, Mona og Eline, bidro positivt. Ikke minst Eline, som på humoristisk, militært vis forsøkte å korrigere innstillingen min (kommanderte meg til å - med overbevisning - si at det kom til å gå bra) da hun rett før løpet oppfattet hvor elendig den var. Tusen takk for en herlig og morsom tur! </span></i><br />
<br />
Å stå på startstreken så motvillig som jeg gjorde denne dagen var virkelig ikke bra, men i ettertid tenker jeg at det egentlig var utrolig flaks. Dersom jeg hadde hatt nogenlunde normal innstilling og satset seriøst på 3:15, ville jeg aldri våget å holde tempoet som krevdes for å henge med den fortløpende fartsholderen, og som var nødvendig for å innkassere denne deilige, nye persen.<br />
<br />
Det er mulig at Berlin Marathon 2018 blir stående som mitt livs maratonhøydepunkt, det får tiden vise, meen selv om jeg rett etter målgang utbasunerte at jeg aldri mer skal sette så tøffe mål, så er drømmen om å oppleve noe lignende igjen (naturligvis) godt etablert.</div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
Janicke</div>
</div>
</div>
</div>
lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-51921124704178899372018-05-21T09:20:00.001+02:002018-05-21T09:33:45.498+02:00Big Sur Marathon 2018 - Stahetens skakkjørte triumfDet er mye sjelero å finne i en beslutning. Etter to uker med svevende og ubehagelig skal/skal ikke og bør/bør ikke-vurderinger uten fasitsvar, var det godt å skjære gjennom og bestemme seg for å starte og heller bruke energien på langt mer konkret og oppbyggende strategi-planlegging – selv om den involverte uvant utnyttelse av makstiden:<br />
<i>- Seks timer. Kan man GÅ en maraton på seks timer? </i><br />
<br />
Big Sur Marathon. California. Ferie! Etter hjemkomsten fra Boston, tok det bare et par dager før jeg pådro meg et sjeldent, men ganske så påtakelig tilfelle av reisefeber. Boston-medaljen var sikret, og 13 dager senere skulle "Boston 2 Big Sur Challenge" fullføres. Samme land, motsatt kyst. Da jeg for halvannet år siden bestemte meg for å gjøre B2B-prosjektet så jeg begge reisene som soloprosjekter. Det er ikke til å komme bort fra at gruppen mennesker som prioriterer å reise så langt to ganger på to uker, og bruke så mye penger for å løpe et par maraton, er begrenset. Samme hvor ikoniske og vakre løpene er. Boston ble imidlertid etter hvert et Springtime-reiselederoppdrag, mens Big Sur-deltakelsen ble en del av en herlig omfattende California-uke sammen med pappa. B2B-opplegget kunne knapt blitt bedre, hadde det ikke vært for en ørliten hake: Skade!<br />
<br />
Boston-medaljen var sikret, men den hadde kostet en hoven og slarkete ankel i tillegg til den bakenforliggende plantar fascitten. Risikoen for årets, og løpekarrierens, andre DNF var nærmest overhengende når maraton (eller lenger) nummer 42 stod for tur. Allikevel virket det komplett usannsynlig at jeg ikke skulle klare å karre meg over målstreken. Om jeg så måtte gå...<i> </i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja9-bbY55pJ9-88_5uM5iHciVrf-eSxNaNUAmh3RDfNxyUB9-Vm3DHghPdLmWErI88xi5CtHwn8xFlbpOQYZHQlifnW5WG0pdkW9o1tAevEzbH8MClslikpyQ_tGszWFcwPwfBteBRhWM/s1600/Big+Sur+2018+-+Skilt+-+Walking.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja9-bbY55pJ9-88_5uM5iHciVrf-eSxNaNUAmh3RDfNxyUB9-Vm3DHghPdLmWErI88xi5CtHwn8xFlbpOQYZHQlifnW5WG0pdkW9o1tAevEzbH8MClslikpyQ_tGszWFcwPwfBteBRhWM/s640/Big+Sur+2018+-+Skilt+-+Walking.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Big Sur byr på mile-markeringshumor langs løypa. Ved mile syv sammenfalt temaet med mitt store dilemma. </i><br />
<br />
Jo, solen skinte stort sett strålende og sterk fra den vide Californiske himmelen, men det lå en dis av uggen usikkerhet over dagene frem mot løpet. For en utålmodig sjel er tanken på gå en hel maraton ikke spesielt givende, men med beslutningen tatt var det var makstiden som bekymret. Vanligvis kan man håpe på litt slack, men her virket tidsbegrensningen nådeløs:<br />
<i><br /></i>
<i>"A six hour pace is the hard and fast, we-really-mean-it time limit (13:45 minutes-per-mile)." </i><br />
<br />
Fullt forståelig ettersom løypa går på en vei som er eneste tilgang til en nesten 150 kilometer lang del av kystlinjen.<br />
<br />
Maraton på seks timer innebærer en snittfart på 8:30 min/km. Det er ikke superlangt unna fokusert og rask gange, men tanken på å kjempe seg gjennom nesten hele veien, ofre foten, og så bli plukket opp av oppsamlerbussen 15-20 minutter før målgang og ikke få medaljene... Jo, det ville uansett være flott å se den vakre strekningen som fotturist, men det var bare ikke godt nok. Jeg hadde to brikker å hente til B2B-puslespillet mitt, og et kryss å sette på "listen".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD1c-a14JYg9WM-tZQseld81cXlNeg39b3mReAYJyyW0BYSuKspTmF6gfyRLw_nVqg8fxiRGCRyNeiKSurfj1rA4TtHQvh3XlR0ZkzTKL_I9G9M82wlfjTfzzglGkg4ACCHa9eJQ3eGXY/s1600/Boston+2018+-+En+av+tre+medaljer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD1c-a14JYg9WM-tZQseld81cXlNeg39b3mReAYJyyW0BYSuKspTmF6gfyRLw_nVqg8fxiRGCRyNeiKSurfj1rA4TtHQvh3XlR0ZkzTKL_I9G9M82wlfjTfzzglGkg4ACCHa9eJQ3eGXY/s640/Boston+2018+-+En+av+tre+medaljer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Dags for å komplettere samlingen!</i></div>
<br />
Big Sur International Marathon er et virkelig spektakulært løp! Arrangøren selv omtaler det som verdens vakreste, og så langt har jeg ikke fått med meg at noen har utfordret påstanden. Veistrekningen er i seg selv ansett som en av de vakreste, med Stillehavet og det herlige, ville kystlandskapet som kulisse.<br />
<br />
Løpet er også kupert. Fra basen for løpet, den lille kystbyen Monterey, busses løperne sydover langs kysten til Big Sur Station. Et "middle of nowhere"-sted mellom grønne åser og redwood-trær. I starten av løpet bærer det nedover. Lenge! Men som kjent må alt som går ned før eller siden komme opp (eller var det motsatt?). Etterhvert som skogen tynnes ut og landskapet åpner seg bølger løypa seg frem i omgivelser som virkelig kan ta pusten fra en. Luft er det imidlertid nok av, og da ofte i form av en jevn og kjølende motvind. Ikke minst når man kommer til løypas høyeste punkt og runder Hurricane Point. Navnet er ikke tilfeldig. Herfra belønnes man imidlertid også med det første skikkelige synet av et av California-kystens mest berømte landemerker: Bixby Creek Bridge. En superstjerne i filmsammenheng. For tiden aktuell blant annet i introen til serien Big Little Lies.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCOgzQu3aSzfY8mcO01FjRUXW8Wt2BZFkAJzMXfpOlX6PAbJdDTLY5pbDfvgGgIiSpJbCa9iobF1q4zcFvvzjbpmTH3vFXOjLWYjffGidlA4XCqUDVsu8wUEqY4DmffPcP-lDQGUyMOOQ/s1600/Big+Sur+2018+-+Course+map.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCOgzQu3aSzfY8mcO01FjRUXW8Wt2BZFkAJzMXfpOlX6PAbJdDTLY5pbDfvgGgIiSpJbCa9iobF1q4zcFvvzjbpmTH3vFXOjLWYjffGidlA4XCqUDVsu8wUEqY4DmffPcP-lDQGUyMOOQ/s640/Big+Sur+2018+-+Course+map.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<i>Usedvanlig vakker løype! Pacific Coast Highway fra avsidesliggende Big Sur Station til Carmel, Clint Eastwoods sjarmerende, lille by.</i></div>
<br />
Det var ikke bare broens berømmelse som gjorde Bixby Bridge så sentral i min løpsstrategi. Når man krysser den 218 meter lange og spektakulære broen, 85 luftige meter over bakken, er man også halvveis! Strategien ble å løpe etter beste evne til broen. Om jeg klarte det på under to timer ville det være tid til å gå – eventuelt halte – resten. "Take it to the bridge", som James Brown ville sagt! Derfra og til mål... Det var bare å innstille seg på at seig stahet ville bli en langt viktigere egenskap enn den godt utviklede utålmodigheten som vanligvis er bra når det er antall timer, minutter og sekunder som står i fokus.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoO3ABBoOgV3_v0OuAVY9OGOl1sQKgVe521f-COWNG64X0-x68X0YsM4xBpjeNEEdDz2u7WcF6pNp62gbX8BCqvg5A_I-AqZqNl3gK6FXYjcwDmSPKra1F8_yvFcJkSeZovlgVghqWkTU/s1600/Big+Sur+2018+-+RW+VIP-telt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoO3ABBoOgV3_v0OuAVY9OGOl1sQKgVe521f-COWNG64X0-x68X0YsM4xBpjeNEEdDz2u7WcF6pNp62gbX8BCqvg5A_I-AqZqNl3gK6FXYjcwDmSPKra1F8_yvFcJkSeZovlgVghqWkTU/s640/Big+Sur+2018+-+RW+VIP-telt.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>Kontraster - Fra det gigantiske, kalde og overfylte teltet i Boston til det oppvarmede, romslige og komfortable VIP-teltet til Runner's World i Big Sur... Joda, hadde betalt for luksusen, men det kjentes som vel investerte tusenlapper denne morgenen! </i><br />
<i><br /></i>
Som i Boston Marathon fraktes løperne til startområdet i gule skolebusser. Fordi jeg ikke tok sjansen på å få plass i lotteriet om startplassene i Big Sur Marathon, benyttet jeg muligheten til å betale en del ekstra for en Runner's World VIP-plass. Der var det "bare" først til mølla, og jeg er ganske god til å nå den slags møller først når jeg har bestemt meg for noe. Når VIP-startplassen var betalt, tenkte jeg ikke stort mer over det, men det var hyggelig å erfare at VIP-prisen ga VIP-goder. I tillegg til at vi fikk både fin Asics treningsjakke og sekk og en langt mer komfortabel buss til startområdet, hadde vi oppvarmet telt, tilgang til egne VIP-toaletter og superenkel innlevering av skiftetøy (bare å droppe asics-sekken når man forflyttet seg fra varmeteltet til startstreken).<br />
<i><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixcAHOZZoR6g4-5Wt2528uD-H9l8rNwshQh0YIm9UQlf_TPww8-46F8dyfMJpWbZMRX0oZ82a9ufTKMfFgYzJVKZ5SiIsRbAS_4jjEkj9ATdg7UPTueWrV6uBameLCwbNQ70_V1Kil0Os/s1600/Big+Sur+2018+-+Richard+og+jeg+f%25C3%25B8r+start.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixcAHOZZoR6g4-5Wt2528uD-H9l8rNwshQh0YIm9UQlf_TPww8-46F8dyfMJpWbZMRX0oZ82a9ufTKMfFgYzJVKZ5SiIsRbAS_4jjEkj9ATdg7UPTueWrV6uBameLCwbNQ70_V1Kil0Os/s640/Big+Sur+2018+-+Richard+og+jeg+f%25C3%25B8r+start.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Både Richard og jeg synes det var riktig så komfortabelt med Runner's Worlds VIP-opplegg.</i> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Ettersom starten for Big Sur Marathon går kl 06:45 og det tar inntil et par timer for bussene å ta løperne frem til startområdet på den smale og svingete veien, måtte jeg forlate hotellet allerede før 03 på morgenen. Gåturen fra mitt hotell til bussene var bare ca 20 minutter, men det gir litt ekstra kribling å gå på ukjente steder i tussmørket. Underveis kjørte en bil opp til siden av meg og tilbød skyss.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>- Are you going to the marathon? Do you want a lift, </i>spurte mannen som satt i bilen. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Big Sur Marathon er en stor happening i området, så iført løpeskjørt, kompresjonsstrømper og treningsjakken fra Runner's World var det ganske opplagt. Jeg var på nippet til å takke ja av høflighet, men valgte å avslå og flirte litt av tanken på at transport til maraton i grunn er et langt bedre lokkemiddel enn godteri, dersom noen skulle ønske å få meg inn i en bil. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDYqI8pLglR9AdyqSmYAv0dzaQAWr8kiBYS6fRum3Mh7T0Z7ZzzMSTFA465M_JqI43eKYFLcbyvKFN545PhuFaCxadP6fKPdQaDBdTfOntoVblV3nWL1gBNwYL-Bnx1-gCMwDheUq5EZ4/s1600/Big+Sur+2018+-+Starten.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDYqI8pLglR9AdyqSmYAv0dzaQAWr8kiBYS6fRum3Mh7T0Z7ZzzMSTFA465M_JqI43eKYFLcbyvKFN545PhuFaCxadP6fKPdQaDBdTfOntoVblV3nWL1gBNwYL-Bnx1-gCMwDheUq5EZ4/s640/Big+Sur+2018+-+Starten.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Middle of nowhere? Det var riktig så landlig og grønt ute ved Big Sur Station. </i><br />
<br />
Busser fylt med rundt 3.300 maratonløpere kjørte i lang kolonne sydover på den samme veien som vi snart skulle løpe tilbake. Det var stummende mørkt, så omgivelsene ble ikke avslørt på turen, men takket være lyset fra en kulerund måne som av og til kikket frem mellom skyer ante vi Stillehavet på vår høyre side. <br />
<br />
Akkurat som i Boston ble bussturen et vendepunkt for magefølelsen. Gleden over å skulle være med på dette eventyret tok overhånd, og frykten for å ikke komme til mål forsvant. Klart jeg skulle klare det. Big Sur liksom... Litt smerte skulle jeg tåle, og det kom til å bli en fantastisk opplevelse uansett! Jeg skulle gjøre akkurat det som en løpsansvarlig oppfordret oss til:<br />
<br />
– <i>Nip the marathon like it's a fine wine!</i><br />
<br />
Richard som hadde et maraton ferskt i bena, og både maraton og ultraløp helg på helg etter Big Sur, hadde mål om å komme inn på under fire timer, og vi stilte oss begge ved 3:45-ballongen. Det kunne jo være at foten var medgjørlig, og da var det en ganske realistisk tid. Og dersom jeg nå måtte gå store deler av løpet, så ville den tidlige starten gi meg rundt 10 minutter ekstra, ettersom makstiden på seks timer gjelder fra siste løper krysser startstreken.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsZJLpdDywEWoQMeNj2ZNKI-Regcj4N9D8mfxV9mG-fRaUhznPlq1KDMb0zuc98AVbTwLzJhYvXn2A-wPw6XIV3jXNBO1tGZsi2sMilfhanY4XyX90b03El8VDUzG8ULVYsztReCOyVVY/s1600/Big+Sur+2018+-+H%25C3%25B8ydeprofil.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="229" data-original-width="750" height="194" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsZJLpdDywEWoQMeNj2ZNKI-Regcj4N9D8mfxV9mG-fRaUhznPlq1KDMb0zuc98AVbTwLzJhYvXn2A-wPw6XIV3jXNBO1tGZsi2sMilfhanY4XyX90b03El8VDUzG8ULVYsztReCOyVVY/s640/Big+Sur+2018+-+H%25C3%25B8ydeprofil.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Ikke helt som i Berlin...</i><br />
<br />
Kanskje ble jeg i overkant ivrig av å stå der, tidlig på morgenene mellom grønne åser og trær, og høre den amerikanske nasjonalsangen bli sunget på høytidelig vis, for når startskuddet gikk og startmatten var krysset bar det nedover i et langt høyere tempo enn planlagt. Foten funket og det kjentes så lett, selv om kjappe blikk på Garmins pulsangivelse var litt urovekkende. Tanken om å gjøre som i Boston, og holde pulsen under 140 så lenge som mulig, var bare å glemme. Selv om det gikk nedover. Vel, bare å ta det på feelingen da...<br />
<br />
Og feelingen var tross alt god i utforløpingen mellom redwood-trærne: Tidlig. Stille. Eksotisk. Spennende. Løpende føtter mot asfalt. Småprat mellom enkelte av løperne. Det var rett og slett litt andakt over det hele. Her og der stod det små ansamlinger av mennesker. Stort sett vakter for løpet: brannmenn og klassisk amerikanske "rangers" i cowboy-aktig hatter. En av dem ropte muntert til oss:<br />
<i>- You'll get your beer before I'll get mine!</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6DK-rCe3p-Net0Y92xdvd83OPLdlAJPE_DT6GQu_uUbLsIhv3hS7VcYThIldjsxl3JBLJs1B1s-GQi4f-vjWoN9IugWh2F5X5b7LEednR-tt6LmbQt9Ox7L8YJRreO04d-0DiO5uHZLo/s1600/Big+Sur+2018+-+Gr%25C3%25B8nne+omgivelser+underveis.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6DK-rCe3p-Net0Y92xdvd83OPLdlAJPE_DT6GQu_uUbLsIhv3hS7VcYThIldjsxl3JBLJs1B1s-GQi4f-vjWoN9IugWh2F5X5b7LEednR-tt6LmbQt9Ox7L8YJRreO04d-0DiO5uHZLo/s640/Big+Sur+2018+-+Gr%25C3%25B8nne+omgivelser+underveis.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Etter et antall kilometer nådde vi bunnen av bakken og kom ut av skogen. </i><br />
<br />
Skadet eller ei, gleden over å løpe på den "frynsete kanten av den vestlige verden" (ragged edge of the western world) som Big Sur-arrangøren omtaler det boblet i meg. Stillehavet, kystlinjen, strendene, de irrgrønne engene og åsene som her og der var dekket av blomster. Og asfaltstripen som skar igjennom landskapet. Temperaturen var perfekt, og selv om vi fikk et par uventede regnskyll og hadde noe motvind hele veien, var det gjennomgående bra. Milevis fra Boston, på alle mulige måter.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPAK6bS58JpUEbUP5cd1-RHEcggUeicG5LgqiKUZHtPrhlHdEs3e9DEGEAeQ57pY__e5OYU5UvsWCpOJPk57_HlMkRq-YEPeQvOODI-1F54ofAGDFy-45slV0p-qZtVa7vQtFBAXgC7Ow/s1600/Big+Sur+2018+-+Hurricane+Hill.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="580" data-original-width="750" height="494" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPAK6bS58JpUEbUP5cd1-RHEcggUeicG5LgqiKUZHtPrhlHdEs3e9DEGEAeQ57pY__e5OYU5UvsWCpOJPk57_HlMkRq-YEPeQvOODI-1F54ofAGDFy-45slV0p-qZtVa7vQtFBAXgC7Ow/s640/Big+Sur+2018+-+Hurricane+Hill.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Endelig!! Den lange stigningen opp til Hurricane Point starter litt nedenfor veien til høyre i bildet, og ender i Hurricane Point oppe til venstre.</i><br />
<br />
Normalt sett vil ikke synet av en motbakke på 3,5 kilometer, med jevn stigning fra null til 150 meter over havet, vekke jubelen i meg, men når jeg nå begynte å ane at det snart kom til å vanke to vakre medaljer, var det en deilig blanding av lettelse og forventning å beskue hele den lange motbakken opp til beryktede Hurricane Point der fremme. Ankelen verket litt, spesielt når det gikk nedover, men det gikk foreløpig greit å løpe og nå var jeg snart halvveis.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRFQmabJWSgvjznuzaOAlMTjSjXfkiAhI1S8Wm5VC0w96Een0nUNuoCYZXixHQeQcLmVfvV9NJlN7n4BuRPlUrNxaaqxxlK3st0e6ksuPaSMEfDzM9j7qp8r7J7pDq47aPc0BlNJgFjOA/s1600/Big+Sur+2018+-+Hurricane+Hill+-+Going+up.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRFQmabJWSgvjznuzaOAlMTjSjXfkiAhI1S8Wm5VC0w96Een0nUNuoCYZXixHQeQcLmVfvV9NJlN7n4BuRPlUrNxaaqxxlK3st0e6ksuPaSMEfDzM9j7qp8r7J7pDq47aPc0BlNJgFjOA/s640/Big+Sur+2018+-+Hurricane+Hill+-+Going+up.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Going up?</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNW7_DkTJF90IHDrNJQ_YWSHVxKYe1-1Sev0y4X_ReRo88BLZ1rEMKar3pVvv-joKXxFhXh-EWCxPwIx5OPJdnTqYPlgMVA4OXxK5KSsVFG4eqMzoA1TIcSlQWH-XbivDuc67_imm-3oM/s1600/Big+Sur+2018+-+Blid+opp+bakken.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNW7_DkTJF90IHDrNJQ_YWSHVxKYe1-1Sev0y4X_ReRo88BLZ1rEMKar3pVvv-joKXxFhXh-EWCxPwIx5OPJdnTqYPlgMVA4OXxK5KSsVFG4eqMzoA1TIcSlQWH-XbivDuc67_imm-3oM/s640/Big+Sur+2018+-+Blid+opp+bakken.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div>
<i>Uvant motbakkeglede!</i></div>
<br />
Garmin viste - naturlig nok - at farten gikk ned i stigningen, men også at pulsen gikk høyt. Svært høyt! Faktisk høyere enn makspulsen jeg fikk målt i forbindelse med Vo2-maks-test for et par år siden. Ettersom det ikke føltes som om pulsen var i ekstrem sone tok jeg det med knusende ro. Bare å trippe videre til topps, så var jeg snart ved broen!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh30Oq7knqPI7mKnxN9wFX_1KYQdVCSSUeHPAXmgBHJvoJaVHx-ySdSVpFnRlNIy360F_CF9idGK2T2wfurT4P_dsldBUrvY9b2SeRvXEGg-Q60uqO5o9rxZEVqi7Higf1TT983blYAnHw/s1600/Big+Sur+2018+-+Bixby+Bridge+selfie-plakat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh30Oq7knqPI7mKnxN9wFX_1KYQdVCSSUeHPAXmgBHJvoJaVHx-ySdSVpFnRlNIy360F_CF9idGK2T2wfurT4P_dsldBUrvY9b2SeRvXEGg-Q60uqO5o9rxZEVqi7Higf1TT983blYAnHw/s640/Big+Sur+2018+-+Bixby+Bridge+selfie-plakat.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Time to selfie! (Jada, tok en selfie jeg også)</i><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Bixby Bridge! I halvannet år var det å løpe over den vakre, gamle broen symbolet for hele Big Sur-eventyret. Nå var jeg her! Fra drømmeopplevelse til virkelighet, og fra usikkerhet knyttet til fullføring til visshet.<br />
<br />
I alle fall nesten. Strategien om å komme halvveis på under to timer var nådd (1:52:25), men i den lange nedoverbakken fra Hurricane Point til broen ble det tydelig at ankelen var i ferd med å bli mektig lei av kjøret. Vanligvis kan jeg slippe opp og cruise forbi mengder av løpere i utforløping (på asfalt, absolutt ikke i terreng). Her måtte jeg holde tilbake og hele tiden forsøke å justere foten, både inne i skoen og hvordan den traff asfalten. Det kjentes både som om skoen hadde blitt altfor trang og som om <i>noe</i> i ankelen kunne komme til å knekke, ryke – eventuelt eksplodere (hva vet vel jeg) – når som helst.<br />
<br />
Men så lenge jeg var fokusert gikk det fremdeles å løpe...<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4stKdw5xd_-lUu3g5odFabTEKDYFf9ywaF5q-QR9FM4LuaHCHjN_DkBHjI7N2R1-UjDAlRKpML9m71CoD3WIza_cVN8sb_rrTXAe_ZjqpjV-254NgihZ-QgMfoQMSmsSH20kOo_4UqgY/s1600/Big+Sur+2018+-+T-Rex.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4stKdw5xd_-lUu3g5odFabTEKDYFf9ywaF5q-QR9FM4LuaHCHjN_DkBHjI7N2R1-UjDAlRKpML9m71CoD3WIza_cVN8sb_rrTXAe_ZjqpjV-254NgihZ-QgMfoQMSmsSH20kOo_4UqgY/s640/Big+Sur+2018+-+T-Rex.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Tilskuere er det ikke mange av i Big Sur Marathon ettersom det stort sett er forbudt å bevege seg langs den smale veien til fots, men her og der fikk vi ulike former for underholdning.</i><br />
<br />
Big Sur har flere distanser, og et stykke etter Bixby passerte vi startområdet for 11 miles-løpet der pappa deltok. 21 miles er også en opsjon, i tillegg til å løpe maraton-distansen i form av stafett med seks etapper.<br />
<br />
Selv om jeg gledet meg over mye også i andre halvdel av løpet, ble det mindre fokus på omgivelsene og langt mer på å løpe riktig, hva nå enn det var. Oppover gikk greiest, bortover var ok, men nedover ble stadig vondere, spesielt i de mange delene der veien skrår brutalt sidelengs.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcLsuHQGMgSDzPL6Ivile_pSuwothphAPHMflMut_mKC9BZUzX2p8PD9MY79X8Fandf4QsBDIrb4Uah9yZCUmNWsN_ikd3zMdf4zSUeL8WTLu3NL08GwxBJrucR2cCxHqkNWyxURzPYG4/s1600/Big+Sur+2018+-+Skra%25CC%258Al%25C3%25B8ping.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="561" data-original-width="750" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcLsuHQGMgSDzPL6Ivile_pSuwothphAPHMflMut_mKC9BZUzX2p8PD9MY79X8Fandf4QsBDIrb4Uah9yZCUmNWsN_ikd3zMdf4zSUeL8WTLu3NL08GwxBJrucR2cCxHqkNWyxURzPYG4/s640/Big+Sur+2018+-+Skra%25CC%258Al%25C3%25B8ping.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Skråløping til besvær! Når jeg ser på bildene av andre løpere forstår jeg godt at min allerede plagede ankel fikk (skakk)kjørt seg.</i><br />
<br />
De humoristiske mile-skiltene ga dobbel glede hver gang. Ennå en mile jeg hadde klart å holde løpingen i gang, men litt etter det 22. skiltet (ca 36 kilometer) var det slutt. Richard hadde akkurat passert meg i godt driv og flirende ropt at han trodde jeg ville komme meg i mål innen makstiden. Jeg lo tilbake. Hadde jeg klart å løpe resten ville jeg sannsynligvis ha kommet i mål på rundt 3:45 eller 3:50, men vi var inne i en tilsynelatende evigvarende nedoverbakke der veibanen skrånet kraftig. Smerten i ankelen, og frykten for å påføre den en skade som ville ta svært lang tid å helbrede, ble for intens, og med en halvhjertet lovnad til meg selv om at jeg kunne løpe igjen så fort det ikke gikk nedover lenger og veien forhåpentligvis flatet ut også sidelengs, begynte jeg å gå. Kraftig haltende.<br />
<br />
Det ble gjort flere forsøk på å gjenoppta løpingen, men til slutt var det bare å innse at jeg ikke er særlig god til å takle smerte. Selv om jeg trodde jeg hadde vært forberedt på å gå en langt større del av løpet enn de siste 5-6 kilometerne, kjente jeg en viss irritasjon over å tape så mye tid når jeg tross alt hadde kommet så nær. Det var bare å svelge unna og fokusere på at medaljene uansett ikke var kjempelangt unna. Jeg kom til å klare det!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2dKFA1PV2U93i2UzVLWiCEGlPw0XITzGY2vxUZUQ8uVmoyoiyi4wNI9SacBtmIAK4-O1_ZV0W-eKSuCZ27_UZuICubHpgskJWmjQfG3LqSRwSUqy6V9nrQrOSSGANIj3XMtWm13gZUb8/s1600/Big+Sur+2018+-+Mile+26.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2dKFA1PV2U93i2UzVLWiCEGlPw0XITzGY2vxUZUQ8uVmoyoiyi4wNI9SacBtmIAK4-O1_ZV0W-eKSuCZ27_UZuICubHpgskJWmjQfG3LqSRwSUqy6V9nrQrOSSGANIj3XMtWm13gZUb8/s640/Big+Sur+2018+-+Mile+26.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<i>Hallelujah indeed! </i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYfLKC-Wf02yHSeBPv_YTZtP4s1pWUhtbhhNgWWQWLJ5-o1x8kQSsMjiJEMwMdWnb4mVtJOKqF2SXHt83esbm-2uLolisOwoTNQBGBxmysVkIVVO-kfiMzFvSggPWTpZNSd9Jqm5P6oR0/s1600/Big+Sur+2018+-+Snart+i+ma%25CC%258Al+med+vondt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYfLKC-Wf02yHSeBPv_YTZtP4s1pWUhtbhhNgWWQWLJ5-o1x8kQSsMjiJEMwMdWnb4mVtJOKqF2SXHt83esbm-2uLolisOwoTNQBGBxmysVkIVVO-kfiMzFvSggPWTpZNSd9Jqm5P6oR0/s640/Big+Sur+2018+-+Snart+i+ma%25CC%258Al+med+vondt.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Det føltes for galt å krysse målstreken gående; bare å bite tennene sammen for noen siste løpesteg!</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKsBFl84c38OSgUJ48ZqHRTdgTrwwt70h20cCF4w7DZDkiAhOcdzO4dD9qw-F97rZ2V-_lDMCeA1XrzyF_H5fGWniVYfytanpN7DZzDgbOn0N6o5z4CvEaa-FtWRGPgAjL84VAGj2wlmw/s1600/Big+Sur+2018+-+Medaljen+sikret.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKsBFl84c38OSgUJ48ZqHRTdgTrwwt70h20cCF4w7DZDkiAhOcdzO4dD9qw-F97rZ2V-_lDMCeA1XrzyF_H5fGWniVYfytanpN7DZzDgbOn0N6o5z4CvEaa-FtWRGPgAjL84VAGj2wlmw/s640/Big+Sur+2018+-+Medaljen+sikret.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>B2B-medalje nummer to: Vestkysten! Så spesielt. </i><i>Så vondt. </i><i>Så verdt det!</i><br />
<i><br /></i>
Sluttiden var jo uten betydning, men med 4:08 kunne jeg slå fast at oppsamlerbussen aldri kom i nærheten. Og når man nå er litt opptatt av slikt, så kunne jeg ikke annet enn å glede meg over forholdsvis god plassering på tross av all gåingen:<br />
<ul>
<li>Nummer 314 av 2.270 kvinner</li>
<li>Nummer 922 av 4.398 deltakere totalt</li>
</ul>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9Cz6jcSW49ztL4oeC7rkq0AgtlX5EenmgK4ykJG5ZKv5CmLaZzSMu7qFo7If0sYlBPSUQjh2y9HXAUUk6o5g-QrZvoVrLEtI_5hQpO9cgiJYx_3RsJs-KpHRXVKN2Pj6ENQJnQ1pfZ4s/s1600/Big+Sur+2018+-+Pappa+jeg+og+Richard+med+medaljer+og+%25C3%25B8l+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9Cz6jcSW49ztL4oeC7rkq0AgtlX5EenmgK4ykJG5ZKv5CmLaZzSMu7qFo7If0sYlBPSUQjh2y9HXAUUk6o5g-QrZvoVrLEtI_5hQpO9cgiJYx_3RsJs-KpHRXVKN2Pj6ENQJnQ1pfZ4s/s640/Big+Sur+2018+-+Pappa+jeg+og+Richard+med+medaljer+og+%25C3%25B8l+2.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Medaljer og feiring med pappa og Richard!</i><br />
<br />
Med både B2B-deltakelse og Runner's World VIP-startplass hadde jeg tilgang til to VIP-telt i målområdet, og om det er én gang VIP-opplegg var på sin plass, så var det denne! Først haltet jeg til B2B-teltet for å komplettere medaljesamlingen og plukke opp B2B-jakken. Det var også der jeg hadde avtalt å møte pappa som til min store glede hadde hatt en super opplevelse i sin 11-miler.<br />
<br />
Derfra forflyttet vi oss til Runner's World-teltet som var hakket mer "eksklusivt" med bare rundt hundre VIPs mot de 400 B2Berne. Her var det enda mer og bedre mat og drikke, og pappa, Richard og jeg kunne oppdatere oss på våre tre ulike opplevelser. Ankelen fikk jeg lagt is på, og med VIP-hurtigtilgang benyttet jeg meg for første gang av massasje-muligheten. Det var ingen grunn til å haste hjem til hotellet.<br />
<br />
Vel, bortsett fra at medalje-nerden i meg gledet seg vilt til å gjenskape bildet som var én av flere faktorer som trigget til deltakelsen i B2B Challenge i utgangspunktet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPreV7FkhwVzf5SViXLu9hko6Mx5YK-_o79j-OT-s_-zonk0q0n4sRRdHqUrcLx_ooGVrUGyAjiXQddDLUJon9ac6RiRCSYTxPvW4fafNszGb239hLSt8noePSwtJ_26ynmDhffoMmUC4/s1600/Big+Sur+2018+-+Ma%25CC%258Alet+og+medaljene.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPreV7FkhwVzf5SViXLu9hko6Mx5YK-_o79j-OT-s_-zonk0q0n4sRRdHqUrcLx_ooGVrUGyAjiXQddDLUJon9ac6RiRCSYTxPvW4fafNszGb239hLSt8noePSwtJ_26ynmDhffoMmUC4/s640/Big+Sur+2018+-+Ma%25CC%258Alet+og+medaljene.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Drøm det, gjør det! Medaljepuslespillet komplett!</i><br />
<div>
<br /></div>
Det har gått tre uker siden den heftige ferden langs Californias kyst. Det er fremdeles en liten hevelse i ankelen, men den "overdøver" ikke lenger plantar fascitten. Jeg har så vidt gjenopptatt forsiktig løping, men stod over helgens Göteborgsvarv. Nå er det kun å bli bra til sommerens prosjekt, <a href="http://www.lettbent.com/2017/07/tre-uker-rett-vest-en-lpsopplevelse-for.html" target="_blank">Tvers over Norge</a>, som betyr noe. Jeg misliker usikkerheten, og regelrett hater å ikke vite når jeg er fullt løpbar igjen, men i en tid uten mulighet for oppnåelse av farts-relaterte mål oppleves tilfredsheten over å ha krysset av et heftig punkt på bucket list'en herlig lindrende. Jeg kunne ikke valgt annerledes.<br />
<br />
Og verdens vakreste? Ettersom jeg ikke har løpt dem alle kan jeg ikke uttale meg om riktigheten i arrangørens påstand, men Big Sur inntar i alle fall en soleklar førsteplass på min liste og det blir garantert en ny ferd langs 'California State Route 1' en gang i fremtiden. Som Californias tidligere guvernør ville sagt:<br />
<i>– I'll be back!</i><br />
<br />
Men da (sannsynligvis) som standalone-prosjekt, og forhåpentligvis uten skade.<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-38319792087917465232018-04-28T16:17:00.001+02:002018-04-28T18:31:15.910+02:00Boston Marathon 2018 - Vått, vindfullt og veldisponert!Hanskene var dyvåte. Selv ved bare lett sammenklemming av hånden kjente jeg hvordan vann strømmet mellom fingrene og ut gjennom stoffet. Skulle jeg kvitte meg med dem? Nei, så lenge jeg ikke frøs fikk det bare være. Våt til skinnet, men med ull innerst, ny løpejakke og Gore-vest – som begge skulle beskytte noe mot både vann og vind – ble såkalt ikke-eksisterende dårlig vær utlignet med ikke-dårlige klær.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLaxqbDqWjQrordKhgpmeu2OZ5MmFQdikICaR2jl7BzxFO9v7meLEc8cbP6lGPSaRrRWcsBIjwqUrdccPO2RCFWyIrKbvWbMgwLm5O4dQhlyy7C4S4HtllG9WsE_NmAggpK1Gkvv4SUxk/s1600/Boston+2018+-+I+p%25C3%25B8sregn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="586" data-original-width="750" height="500" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLaxqbDqWjQrordKhgpmeu2OZ5MmFQdikICaR2jl7BzxFO9v7meLEc8cbP6lGPSaRrRWcsBIjwqUrdccPO2RCFWyIrKbvWbMgwLm5O4dQhlyy7C4S4HtllG9WsE_NmAggpK1Gkvv4SUxk/s640/Boston+2018+-+I+p%25C3%25B8sregn.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Neeeeida, ikke dårlig vær. Ei heller dårlige klær. Vinn, vinn? </i><br />
<br />
Ut over de tre lagene på overkroppen, bar jeg caps hvis brem beskyttet øynene mot regnet, samt lue utenpå capsen for å unngå at det samme regnet skulle føles kaldt mot hodet. Nedre halvdel av kroppen var beskyttet av lang tights over uvant vinter-løpeboxer. Hendene var altså bløte men holdt i alle fall ok temperatur i hanskene med overtrekk. Det omfattende antrekket ga absolutt ingen assosiasjoner til fart, men jeg var godt fornøyd. At en såpass stor andel hadde kledd seg som for "normale" forhold – korte shortser og t-skjorte eller singlet – var, vel... sjokkerende!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHzvTn2LxW6qI4pYqRMt6CydL1PlvwK63xvoG0n9rZEF96QWfZHNdibltTriwJXAyg-IZfRkeLkpI508TdtXmPl5DpNk6PoB2Tg0ZAle3ypFMwop1LdhU465gqGyAC6EGPA9pn5DGVXpE/s1600/Boston+2018+-+Den+bla%25CC%258A+stripen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHzvTn2LxW6qI4pYqRMt6CydL1PlvwK63xvoG0n9rZEF96QWfZHNdibltTriwJXAyg-IZfRkeLkpI508TdtXmPl5DpNk6PoB2Tg0ZAle3ypFMwop1LdhU465gqGyAC6EGPA9pn5DGVXpE/s640/Boston+2018+-+Den+bla%25CC%258A+stripen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Boston-oppløpet, med den ikoniske målstreken langt der fremme. Mine to mål for dagen var 1) å komme helt hit, og følge den blå markeringen helt til mål, og 2) for én gangs skyld ikke være komplett utslitt på denne sjarmøretappen, men kunne nyte opplevelsen. </i><br />
<br />
Været er ALLTID et yndet samtaletema før løp. Det er tross alt en svært viktig faktor som i aller høyeste grad kan påvirke prestasjonen, og også få alvorlige følger, enten det går den ene eller andre veien. I Boston havnet nok 'vær', og det naturlige oppfølgingstemaet 'klær', enda høyere opp på listen over "trending topics" enn før noe annet maraton jeg har løpt. Slik sett er det overraskende at så mange som 2.785 løpere (!) måtte få medisinsk behandling, hovedsakelig for nedkjøling. Løperne i Boston er jo ikke debutanter heller, ettersom så godt som alle må kvalifisere seg på tid for å komme med. På den annen side er det – heldigvis – ikke så mange som har løpt maraton i nærheten av så ruskete forhold.<br />
<br />
Stockholm Marathon i 2012 var frem til Boston min tøffeste maraton-krigshistorie værmessig. Den opplevelsen ga meg to nyttige erfaringer:<br />
<ol>
<li><b>Når det er under fem plussgrader, blåser og regner så blir det kaldt selv om du løper!</b> I Boston var jeg tillegg usikker på om jeg kom til å klare å løpe hele veien på grunn av plantar fascitt. Beslutningen var enkel: Kle deg godt!</li>
<li><b>Dårlig vær behøver ikke å bety dårlig opplevelse!</b> Stockholm 2012 var min fjerde maraton, men det ble – mot alle odds – min første <i>gode</i> maratonopplevelse. New York, Berlin og London hadde alle budt på finfine forhold, men da lå også forventningene til egen prestasjon høyt. For høyt! Det ble et slit og i alle de tre første løpene endte jeg med å gå mye i andre halvdel. I Stockholm føltes det som en prestasjon å stille til start på det som visstnok var den kaldeste junidagen siden 1928. Tid var uvesentlig, her skulle det bare fullføres. Ikke bare fullførte jeg min første maraton helt uten å gå, det ble min aller første negative splitt! (<a href="http://www.lettbent.com/2012/06/eufori-i-stockholm.html" target="_blank">Eufori i Stockholm</a>)</li>
</ol>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuV1_y0RNFNdSn4645MNyMmnMnqNJEOrYLX63D6JPjI63_1b4h6nUraE7R62Qnqoc9_Mv3eS3jdgrXfWzzwEih7hr9acOLD9sfCi0H4scdG58_o0XNtqQmobaeV02G3s9E61e2MlE47pY/s1600/Boston+2018+-+Kledd+for+ventetid.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuV1_y0RNFNdSn4645MNyMmnMnqNJEOrYLX63D6JPjI63_1b4h6nUraE7R62Qnqoc9_Mv3eS3jdgrXfWzzwEih7hr9acOLD9sfCi0H4scdG58_o0XNtqQmobaeV02G3s9E61e2MlE47pY/s640/Boston+2018+-+Kledd+for+ventetid.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i>Å holde seg varm underveis i løpet er én ting. Å holde seg varm under ventetiden frem til start er vel så viktig. Intet mindre enn syv lag dro jeg på meg denne morgenen (ulltrøye, løpejakker, vest, ny ulltrøye, ny løpejakke, fleeceponcho fra New York og regnponcho) og jeg var takknemlig for hvert eneste ett!</i></div>
<br />
Været i Boston var meldt enda et hakk bløtere enn i Stockholm, men hvor mye regn er egentlig 25-30 mm i forhold til 7-8 mm? Det var uansett ikke noe å gjøre med, og å ikke starte ble aldri vurdert. Boston var tross alt bare den første brikken i Boston 2 Big Sur Challenge, og dét puslespillet skulle ikke saboteres før det var påbegynt!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjev5I4OB8yU1hxNPu-RTQISmgkFknPVczM1H-geiZJ5WRkHsKyZT8H_YTsv5FBIwts9qdZce4DHgATRGCOcGghCtz0x3scYe9XKuUTb0pMdrDLnWN2bo-VcPnyqYpgsSojb7lpK55dhgU/s1600/Boston+2018+-+Plan+for+skoskift.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjev5I4OB8yU1hxNPu-RTQISmgkFknPVczM1H-geiZJ5WRkHsKyZT8H_YTsv5FBIwts9qdZce4DHgATRGCOcGghCtz0x3scYe9XKuUTb0pMdrDLnWN2bo-VcPnyqYpgsSojb7lpK55dhgU/s640/Boston+2018+-+Plan+for+skoskift.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Egentlig har man bare lov til å ha med en liten, gjennomsiktig spesialpose med plass til litt mat og annet småtteri til startområdet. Den store spesialposen ment for skiftetøy må leveres inn ved målområdet før man reiser til starten. Dagen før løpet kom det e-post fra arrangøren med informasjon om at det på grunn av værforholdene ville være lov å ha med en ekstra (gjennomsiktig) pose for ekstra sko. Jeg pakket med både sko og sokker. Atter et gyldent valg! Selv om føttene ble pakket i plast i skoene var både sko og sokker gjørmete og gjennombløte da jeg byttet om rett før start. Skoene jeg ofret var utslitte, men de av skoene som var i god stand samlet funksjonærer inn for veldedighetsformål i startlandsbyen. Smart!</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIaVm2vxRtRJnopLfWblNaScUPFhrinnWnAV83pJeum9N1CiWSWW7BSLAFVoQ42s-ky5d2H56JXfKB3Ca6H7DFgPhcC79mTcAV06NEs9k9mnt7rQxYD4JmiHPROHDTTFsUS1lhN9etYkA/s1600/Boston+2018+-+Buss+til+start.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIaVm2vxRtRJnopLfWblNaScUPFhrinnWnAV83pJeum9N1CiWSWW7BSLAFVoQ42s-ky5d2H56JXfKB3Ca6H7DFgPhcC79mTcAV06NEs9k9mnt7rQxYD4JmiHPROHDTTFsUS1lhN9etYkA/s640/Boston+2018+-+Buss+til+start.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Buss til starten - En studie i avlagte klær, varmefolie og regnponchoer...</i><br />
<br />
Starten for Boston Marathon er i den lille byen Hopkinton, ganske nøyaktig en maraton fra målstreken i Boylston Street inne i Boston, og løperne transporteres dit i de klassiske, gule og kasseaktige skolebussene. Her råder lav komfort, høy luftfuktighet, komplett tilduggede vinduer, ingen sikkerhetsseler - og en herlig internasjonal og spent stemning. Reiser man alene skal det mye til å ikke komme i prat med noen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEqfxMv3rduQV_kVyF_kON3-ulptq9SteTxqQEQs8P61uCL9Q8nfKxdGiG6lH6kEVU36R3_ymVl_iO8_l0xT1R9aEAsRXw7J8pAUgq7gAJ2k0MuhYIiaC5xbalQm_IDgGkYxalEkh7lBs/s1600/Boston+2018+-+Grisev%25C3%25A6r+ved+start.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEqfxMv3rduQV_kVyF_kON3-ulptq9SteTxqQEQs8P61uCL9Q8nfKxdGiG6lH6kEVU36R3_ymVl_iO8_l0xT1R9aEAsRXw7J8pAUgq7gAJ2k0MuhYIiaC5xbalQm_IDgGkYxalEkh7lBs/s640/Boston+2018+-+Grisev%25C3%25A6r+ved+start.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Nope. Ikke dårlig vær...</i><br />
<br />
Halvannen time før start for wave 2 – min startgruppe – var jeg på plass i den gjørmete og ufyselige start-landsbyen. I et av de enorme teltene, som var fylt til randen med sittende og stående, hutrende mennesker kledd i fleece, plast og folie, stilte jeg meg ved ytterveggen, trakk meg inn i fleece- og regnponchoen som en skilpadde i skallet – og ventet.<br />
<br />
Det regnet, sluddet og blåste jevnt, og av og til kom vindkast, som var nær ved å få teltduk-veggen til å dytte meg over ende, og de andre i teltet til å hvine av kulde og fascinasjon mens de klamret seg fast i piskende og blafrende plastponchoer. Jeg er egentlig ingen katastrofe-tenker, men var glad for å stå nær teltåpningen fremfor midt inne i folkemassen...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGt8SE2Q_0oisuhSzu5h-uxq63bO37Iatk975j8kOWNmOy13b8bYDeO2NwAl0PPfc_OR6DpelgVGtoXTLGNoVcqXx-fwC85t_gkPj5XDdbCoPuYg5XnuIi4_W700SqfaZTqPravFMvyKw/s1600/Boston+2018+-+Det+store+teltet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGt8SE2Q_0oisuhSzu5h-uxq63bO37Iatk975j8kOWNmOy13b8bYDeO2NwAl0PPfc_OR6DpelgVGtoXTLGNoVcqXx-fwC85t_gkPj5XDdbCoPuYg5XnuIi4_W700SqfaZTqPravFMvyKw/s640/Boston+2018+-+Det+store+teltet.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>Privilegert folk i snø, gjørme, heftige vindkast og regn.</i><br />
<br />
Det er rart hvordan tankene surrer når man står slik alene i sin egen lille og selvvalgt isolerte verden blant mange andre; absurd nok ga oppholdet i teltet assosiasjoner til helt andre steder og situasjoner enn en startlandsby for maratonløp. Samtidig var kontrasten til oss ressurssterke mennesker, som var her fullstendig frivillig for en stakket stund, så enorm at jeg midt i alt bare følte meg ufattelig privilegert. Tenk at jeg skulle løpe Boston Marathon igjen! <br />
<br />
I tiden frem til speakeren annonserte at gruppe to skulle trekke mot starten tygde jeg i meg min medbrakte niste, en dobbeltdekker-skive med peanøttsmør og syltetøy, og grunnet over dagens slagplan. Plantar fascitt-skaden var allerede mer irritert enn den hadde vært de foregående par ukene. Det hadde blitt mye gåing i forbindelse med rollen som reiseleder, og jeg hadde også ledet et par morgenjoggeturer - men det behøvde ikke å bety noe. Målet var uansett bare å fullføre, og under dagens forhold var det enda lettere å ofre alle tanker om tid. Samtidig hadde jeg tro på at det, med et fornuftig opplegg og om skaden ikke ble for plagsom, ville være mulig å komme i mål på under 3:45.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOt10ScXMcTSTbsuWedvsWvBsu35F7lyzxLuOLF1ej1hiutcd1j5HISP3sgIbHJgW9X21GvYjAjandlRxWmjrxXk05dygj6wbnoJvexz-BJDJPdXpxm9LJWwnzwDmVWrzIvBFiX4Nnnds/s1600/Boston+2018+-+Skobytte.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOt10ScXMcTSTbsuWedvsWvBsu35F7lyzxLuOLF1ej1hiutcd1j5HISP3sgIbHJgW9X21GvYjAjandlRxWmjrxXk05dygj6wbnoJvexz-BJDJPdXpxm9LJWwnzwDmVWrzIvBFiX4Nnnds/s640/Boston+2018+-+Skobytte.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Veldig godt med skoskift før start!</i><br />
<br />
Optimistisk bestemte jeg meg for å løpe utelukkende på puls og følelse. Om jeg holdt pulsen nede på maks 140 slag i minuttet, som for meg er akkurat overgangen mellom sone to og tre, ble det jo faktisk som en litt lang langtur. I bakkene skulle jeg tillate meg å gå opp ytterligere ti slag, men ikke mer. Dersom det var krefter igjen, og foten ikke hadde...vel... <i>satt ned foten</i> (hehe), før den tid, så kunne jeg dra på etter Newton Hills, de fire fryktede bakkene mellom 26 og 34 kilometer. Hvilken ironi det ville være om jeg på denne rufsete dagen, mitt fjerde Boston-forsøk, mot alle odds kunne triumfere ved å forsere alle bakkene uten å ende opp utslitt og slukøret kanossagang-tuslende på den andre siden av Heartbreak Hill. Kanskje kunne til og med den svake Boston-persen på 3:38:14 (over 20 minutter etter gjeldende maraton-pers) stå for fall...<br />
<br />
Når man først har begynt å glede seg over å endre på ting, er det lett å dra på med flere justeringer. Ved passering ti kilometer var jeg fremdeles mett etter dobbeltdekkeren før start, og bestemte meg for å vente litt med iverksetting av energiinntaks-planen jeg vanligvis følger:<br />
<ul>
<li>Inntak første gang ved 10 kilometer</li>
<li>Deretter hver 5. kilometer</li>
<li>Et par slurker vann ved første drikkestasjon etter energiinntak</li>
</ul>
<br />
Opplegget har blitt en autopilot-greie, men hvorfor ikke prøve noe annet denne annerledesdagen? Om jeg holdt pulsen bare rett over sone to ville dette maratonløpet i praksis bli som en lang langtur. Langturer løper jeg ofte før frokost og uten vann og drikke underveis. Nå hadde jeg spist både grytidlig frokost pluss lunsj; trengte jeg egentlig påfyll av noe som helst? Lommene bugnet av Bounty-lignende mini-sjokolader og energi-chews, så om jeg skulle begynne å føle meg tom var det bare å revurdere. Og vann... Å bli dehydrert på en dag som denne måtte nesten anses som en prestasjon!<br />
<br />
Vel, som tenkt, så gjort; 10, 15, 20, 25. Kilometerne tikket unna, og det bar fra by til by - Ashland, Framingham, Natick, Wellesley - i silregnet. Tidvis løp jeg langs kanten for å gi noen high fives og la meg motivere av tilskuerne, men ved hver drikkestasjon trakk jeg vekk fra bordene og cruiset rett forbi både dem og mine tørstere medløpere.<br />
<br />
Cruise forbi andre løpere var ellers noe jeg gjorde lite av. Med start i wave to basert på 3:17-PB'en fra Berlin i høst, og mål om fullføring i Boston på 3:45, må man tåle å se en jevn strøm av løpere flyte forbi. Trøsten var at dersom opplegget mitt fungerte, så ville det jevne seg ut fra 25-30 kilometer, når de aller fleste begynner å "få det". I min optimistiske tilstand så jeg ikke bort fra at strømmen til og med kunne "snu".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIYcgH4DXSF_xM1EG43D8liSlr2W3F-dzrYkQBYfOTdXsmaAPKExcYH0ol4H1wNg1WvEpLR1UpKAdyG3_FLzfcCHTSNdKo8uT-D9xXVYfJuNJQtQbEm1IMD0RmyqOR6OZCStBexlJUEts/s1600/Boston+2018+-+Heiende+hun+Spencer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIYcgH4DXSF_xM1EG43D8liSlr2W3F-dzrYkQBYfOTdXsmaAPKExcYH0ol4H1wNg1WvEpLR1UpKAdyG3_FLzfcCHTSNdKo8uT-D9xXVYfJuNJQtQbEm1IMD0RmyqOR6OZCStBexlJUEts/s640/Boston+2018+-+Heiende+hun+Spencer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Terapihunden Spencer var på plass og heiet. Bilde hentet fra en liten filmsnutt på <a href="https://www.instagram.com/p/Bho5cozhaQf/" target="_blank">@thehentrystudio - I</a></i><i><a href="https://www.instagram.com/p/Bho5cozhaQf/" target="_blank">nstagram</a>.</i><br />
<br />
Å løpe i kaldt regn og vind er én ting. Å heie på folk som løper i slikt vær er vel så tøft. Jeg så det som naturlig at det normalt så omfattende og ivrige Boston-publikummet denne gangen hadde meldt pass. Det hadde mange av dem også gjort, men lydmessig fylte de som var på plass opp for langt flere enn den imponerende værharde kjerne faktisk utgjorde. Selv scream tunnel'en ved jente-colleget Wellesley var intakt. Imponerende! For meg som har løpt Boston tre ganger før, alle ganger under publikumsvennlige forhold, var kontrasten allikevel enorm, men i etterkant av løpet var nettopp tilskuerne noe som førtstegangs-Bostonløperne trakk frem som heftig og imponerende. Ja, vi har virkelig MYE å lære her hjemme.<br />
<br />
Frem mot Newton og byens – og Boston Marathons – sagnomsuste bakker observerte jeg klissbløte kvinner og menn i alt fra vinteraktig bekledning med luer og regnponchoer til minimalistiske race outfits. Det hendte jeg lurte på om jeg hadde valgt feil alternativ, men synet av gåsehuddekkede bare skuldre og armer på lettkledte løpere fikk meg til å senke mine egne, langt varmere skuldre – også på det området. Og med mine varme, supersenkede skuldre tok jeg, med hyppige kontroller av pulsangivelsen på klokken, trippende og selvsikkert fatt på den første bakken.<br />
<br />
Det ble som håpet: strømmen snudde! Når jeg nå passerte den ene etter den andre løperen som fikk sine tøffe møter med the Newton Hills klarte jeg ikke å unngå å leke med kalkuleringen av mulighet for Boston-pers. Jeg var absolutt ikke sliten, usikkerhetsmomentet bestod i skaden. Den hadde ikke vært plagsom i seg selv, men etter to mil hadde det begynt å verke i både skinke, hamstring, ytterside av leggen, og aller mest ankel. Antakelig følgefeil som skyldtes omlegging av løpesteget på grunn av plantar fascitten. Det tiltok etter hvert som kilometerne tikket unna, men med bare en mil igjen regnet jeg med å få med beinet hele veien til mål, og med en ørliten tempoøkning etter bakkene kunne dette bli et resultat over all forventning!<br />
<br />
På toppen av den tredje bakkene, ved ca 33 kilometer og med bare Heartbreak Hill igjen, la jeg merke til en løper som virket ustø. Bevegelsene minnet mer om å trå vann. For så vidt passende på en dag som denne, men ganske så foruroligende. Etter å ha fulgt med på ham under passeringen løp jeg opp på siden av ham:<br />
– Are you okay?<br />
Han så på meg med et forvirret blikk, men bekreftet relativt kjapt og klart, samtidig som det så ut til at han løp normalt igjen. Jeg kikket meg litt rundt, vurderte om jeg skulle løpe videre, men holdt meg ved hans side litt til. Snart var løpsbevegelsene hans like merkelig overdrevet og nærmest uten fremdrift igjen. Da han så ut til å skulle miste balansen og få overvekt bakover tok jeg tak i armen hans og konstaterte, like mye for meg selv som for ham:<br />
– You are not okay!<br />
<br />
Ustøtt gående, med armen hans over skuldrene mine, mens han utførte sine luft-løpesteg og stønnet både "thank you" og "I'm fine" og lidende "oooh" om hverandre, var det nå veldig tydelig at han var alt annet enn "fine", og flere kom til. Snart var vi to til å hjelpe den utmattede og sannsynligvis nedkjølte mannen i sin lette "racing outfit", flere publikummere pekte fremover og ropte til oss at det var et "medics tent" litt lenger frem, en annen løper tok ansvar for å løpe dit og gi beskjed, og andre publikummere tilbød vannflasker. Da jeg, lett hektisk over hele situasjonen, forsøkte å berolige den stakkars, sjanglende og stønnene løperen med at han snart ville få hjelp og påfyll av energi slik at han kunne fullføre løpet, kom jeg på at mine egne energi-lagre var intakte. Jeg gravde ut en Bounty-aktig minisjokolade fra lommen, rev av papiret med tennene og stappet den inn i munnen hans. I det samme jeg så sjokoladen forsvinne, kom jeg på at det var en mandel i denne varianten. Den andre hjelperen kunne ikke annet enn å flire av det skrekkslagne utbruddet mitt:<br />
– Oh, there's a nut in there. You don't have nut allergy, do you?<br />
Jeg fikk ikke svar, men det var lite annet å gjøre enn å fortsette ferden mot medics-teltet. Det kunne da ikke være langt igjen nå!?<br />
<br />
Endelig kom en medics-representant syklende mot oss, tok min plass under løperens venstre arm mens han informerte om løperens startnummer i walkie talkie. Jeg tilbød meg løpe tilbake for å plukke opp sykkelen hans og ta med den, men skjønte på det snodige blikket at det ikke var forventet av en løpsdeltaker. Det var ikke mer for meg å gjøre, så etter å ha sett den utslitte løperen i øynene og, om enn tvilende, forsøkt å trøste ham med at han bare måtte hvile litt, så kunne han fortsette mot mål, gjenopptok jeg løpingen - og beseiret Heartbreak Hill!<br />
<br />
For mens Raphael fra California dessverre ikke fikk sin Boston-målgang (jeg måtte jo sjekke) kunne jeg for første gang nyte den siste etappen av Boston Marathon.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKF3PkKL7UVVw594Qcud_uOHiy2Nqyqk_ug-teJCP4D9Xp7p_eIyovslUJbRry3dTmybZOaAQXdQHEv2osOwcM0BykVO6WNUbnVtxThh8GLuH_8NSsBHNnlyjEeki1VPgXKib8hHISKcY/s1600/Boston+2018+-+Ved+CitGo+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKF3PkKL7UVVw594Qcud_uOHiy2Nqyqk_ug-teJCP4D9Xp7p_eIyovslUJbRry3dTmybZOaAQXdQHEv2osOwcM0BykVO6WNUbnVtxThh8GLuH_8NSsBHNnlyjEeki1VPgXKib8hHISKcY/s640/Boston+2018+-+Ved+CitGo+1.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Det store Citgo-skiltet varsler Bostons løpere om at målgang nærmer seg. Årets utgave er det første løp av noe slag jeg har opplevd at folk – og ganske mange av dem – har beholdt regnponcho og lignende på helt frem til mål. </i><br />
<br />
Selv om det nå skulle mye til å nå Boston-pers ble tempoet forsøkt økt. Forsiktig, ettersom det kjentes ut som om noe kunne komme til å smelle til skikkelig i enten ankel eller hamstring. Krefter hadde jeg nok av, men jeg tok ikke sjansen på å pushe skaden(e) mer enn nødvendig.<br />
– Drit i tiden, bare NYT dette nå, instruerte jeg meg selv, og gjorde nettopp det!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioRR_mTV595lianuwoa-aFYEEyE8j94NJJRZV6bMSC7DSipJ7kkZbWYzKtDFp_y92Cfs5BjChKIociFGCR5xP06o2H4C_5rQI4I7VbKynWjJMn5hTFJASLQV_memi0nvJaWFq6_4aU21I/s1600/Boston+2018+-+Puls+og+pace.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="389" data-original-width="750" height="330" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioRR_mTV595lianuwoa-aFYEEyE8j94NJJRZV6bMSC7DSipJ7kkZbWYzKtDFp_y92Cfs5BjChKIociFGCR5xP06o2H4C_5rQI4I7VbKynWjJMn5hTFJASLQV_memi0nvJaWFq6_4aU21I/s640/Boston+2018+-+Puls+og+pace.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Endelig et strøkent løpsopplegg i Boston! Jevn fart, jevn puls (bortsett fra det klassiske feil-hoppet i starten) og jevn kadens, kun brutt noen få minutter ved 33 km på grunn av en med-løper i nød.</i><br />
<br />
Det ble ingen Boston-pers, men 3:41:56 var absolutt godkjent. Usigelig lettet, med den første av de tre Boston 2 Big Sur-medaljene rundt halsen, haltet jeg tilbake til hotellet og mottok gledesstrålende de hyppige gratulasjonene som vanker på alle poncho-innpakkede og medalje-bærende i denne herlige maratonbyen. Akkurat da valgte jeg å ikke bekymre meg om hvorvidt skaden vil forhindre høstingen av de to andre.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkkzS9iP0KXnZyljwtf2JxLLIS9XyC3ALyI38UC46cN_eWYyzjotUVrVFKWRwoJU9Gb4xJVLBj0qe4UoCIsodm6loc7wqAwZbW_GTglzoCS4cOB3X2r1DJObdEw36BseEz_opKEO9Q9g0/s1600/Boston+2018+-+En+av+tre+medaljer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkkzS9iP0KXnZyljwtf2JxLLIS9XyC3ALyI38UC46cN_eWYyzjotUVrVFKWRwoJU9Gb4xJVLBj0qe4UoCIsodm6loc7wqAwZbW_GTglzoCS4cOB3X2r1DJObdEw36BseEz_opKEO9Q9g0/s640/Boston+2018+-+En+av+tre+medaljer.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<i>Én av tre hentet hjem... Håper, håper, håper Boston-medaljen kan forenes med de to andre på søndag. </i><br />
<br />
Ærlig talt er jeg ikke blant de som mener at det "bare finnes dårlige klær", men vær er muligens et mindre problem enn innstillingen man inntar som følge av det. Det ble i alle fall mange overraskelser på topplistene i Boston:<br />
<ul>
<li>Des Linden ble den første amerikanske vinner på kvinnesiden på over tretti år.</li>
<li>På herresiden var det den heltidsarbeidene japaneren Yuki Kawauchi - som løper uvanlig mange maraton hvert år, og forøvrig også vant Oslo maraton i fjor - som med en knallavslutning parkerte Kenyas Geoffrey Kirui og krysset målstreken først. </li>
<li>Kvinne nummer to ble en heltidsarbeidende sykepleier som løp sin første maraton i september i fjor. </li>
</ul>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmqAMgBsb2QtcCQrHqFDiGXgoyNt5q7dBujLGxL-8fZy_wMCHI5j5oPEuOmJymzfvpev2Hi0z6Z5kQJaGyd0nJF9TYV-LJHeLJn7N7wQjbe-lJlhJUl7J-4gjBMxjPfFLYRKBxBSx3uR4/s1600/Boston+2018+-+Glede+f%25C3%25B8r+ma%25CC%258Al.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmqAMgBsb2QtcCQrHqFDiGXgoyNt5q7dBujLGxL-8fZy_wMCHI5j5oPEuOmJymzfvpev2Hi0z6Z5kQJaGyd0nJF9TYV-LJHeLJn7N7wQjbe-lJlhJUl7J-4gjBMxjPfFLYRKBxBSx3uR4/s640/Boston+2018+-+Glede+f%25C3%25B8r+ma%25CC%258Al.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Full pott! Både målgang OG godt med overskudd til å nyte den. </i><br />
<br />
Jeg haltet et par dager etter Boston. Plantar fascitt-vondten druknet i vondtene fra en helt klart feilbelastet ankel som var nokså hoven flere dager etter løpet. Med et par behandlinger, teiping og ingen løping siden triumfferden i Boston håper jeg at det skal være mulig å fullføre Big Sur International Marathon disse korte 13 dagene senere. I morgen får jeg fasiten, men to ting kan slås fast allerede nå:<br />
<ol>
<li>Boston 2 Big Sur Challenge har blitt en helt annen "challenge" enn forventet.</li>
<li>Blir det målgang i morgen, så kommer euforien til å bli enda mer intens - og sitte i mye lenger - enn den ellers hadde gjort!!</li>
</ol>
<div>
Jeg VIL ha den euforien (og de medaljene) så: Here goes! 😃</div>
<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-16897363371462277092018-04-16T10:51:00.002+02:002018-04-16T10:58:10.283+02:00Kampen om Boston: Går for gull!Hvordan forbereder man seg til maraton når man ikke kan løpe? Hvordan bli klar for 42,2 kilometer når du ikke bør øve på nettopp den aktiviteten som må utøves for å forsere distansen? I bokhyllen har jeg et raust antall bøker fylt med ulike treningsprogrammer som – naturlig nok – dreier seg om forberedelser til løp ved hjelp av løping. Ikke en eneste av dem beskriver hvordan man best forbereder seg dersom man ikke kan løpe, for eksempel på grunn av plantar fascitt.<br />
<br />
Vel, man har vel i grunn to valg:<br />
<ol>
<li>Å stå over det planlagte løpet (muligens det smarteste)</li>
<li>Å forsøke å finne en alternativ løsning (helt klart den eneste aktuelle)</li>
</ol>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkP9oEaCG3b6-miIYPbOJ6eUOLdnc1mgQA5qE4Bz-1wddIf-PLoEUp64wrJ05s-6iOdNPzV2KAU1iuNrsHYCZbY6YHDMWpFcNFeF1rAT6bLRqDHV9LEi_EOej3sE3zNJ8FUJWjBEwy5TI/s1600/Boston+2018+-+B2B-medaljer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkP9oEaCG3b6-miIYPbOJ6eUOLdnc1mgQA5qE4Bz-1wddIf-PLoEUp64wrJ05s-6iOdNPzV2KAU1iuNrsHYCZbY6YHDMWpFcNFeF1rAT6bLRqDHV9LEi_EOej3sE3zNJ8FUJWjBEwy5TI/s640/Boston+2018+-+B2B-medaljer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Still dreaming! Fikk kjenne på Big Sur og B2B-medaljene (riktignok for 2017) på messen i Boston.</i><br />
<br />
Å gi opp uten å gjøre et reellt forsøk er skrekkelig lite tilfredsstillende. B2B har stått på ønskelisten flere år, og når den nå er innen rekkevidde måtte det i det minste gjøres et forsøk. Håpet var at de følgende løpefrie stegene ville lede til en form for suksess, først i Boston i dag, deretter i Big Sur Marathon om knappe to uker:<br />
<br />
<b>1. Revidering av mål. </b>Ingen trening, ingen pers. Den opprinnelige, nokså urealistiske, drømmen var å klinke til med et 3:15-stormløp i Boston. Vel, det kommer antakelig til å oppleves som et stormløp, selv om den meldte motvinden på 12 sekundmeter i realiteten bare kategoriseres som "liten kuling". Ekstremvær eller ei; i dag er målet <i>bare</i> å komme i mål.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8h7kZ2JMp7dF4ikVM_Eq4cDeUr7tbuqHWlacTXQt9hNn5c8_VrMe55i7dw87g3UC4Nrbm6sc2OjFQIkhKG-dW-UyIKjYbPshFf0y0s3RVPcywoiNUGPXvJDVWtH35-hk_ZCvJFQJSh1Q/s1600/Boston+2018+-+V%25C3%25A6rmelding.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="950" height="378" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8h7kZ2JMp7dF4ikVM_Eq4cDeUr7tbuqHWlacTXQt9hNn5c8_VrMe55i7dw87g3UC4Nrbm6sc2OjFQIkhKG-dW-UyIKjYbPshFf0y0s3RVPcywoiNUGPXvJDVWtH35-hk_ZCvJFQJSh1Q/s640/Boston+2018+-+V%25C3%25A6rmelding.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Når man ikke trodde det kunne bli verre: "...and we might also get some thunder and lightning."</i><br />
<b><br /></b>
<b>2. Alternativ trening. </b>Jeg har alltid vært en ihuga motstander av alternativ trening. Hvorfor erstatte det man elsker å gjøre med treningsformer som gir tilnærmet null glede? Nøden lærer imidlertid naken kvinne å spinne. Bokstavelig talt! Bortsett fra det med bekledningen da. Det har blitt spunnet mye på treningssentersykkelen, og også trampet løs på ellipsemaskin og gått et raust antall kilometer gatelangs de siste par månedene. Forhåpentligvis har den robotaktige innsatsen, med blikket stivt rettet mot Boston, forhindret at alt av kondisjon har gått tapt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj67U-SpWvzHG7ePWRJ5TP_ex3vNfpv1jeEcN4sijb_xxqcI0lQwGW6JV6FqRs7F-56wsKU3WVyxkh3UVpnVzzW5ZUP8csPfOr9gfabafjC3sv9cRqKZWJCllTtytKlOHF8GR8pGG1tfZk/s1600/Boston+2018+-+Morgenjogg+Joy+Street.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj67U-SpWvzHG7ePWRJ5TP_ex3vNfpv1jeEcN4sijb_xxqcI0lQwGW6JV6FqRs7F-56wsKU3WVyxkh3UVpnVzzW5ZUP8csPfOr9gfabafjC3sv9cRqKZWJCllTtytKlOHF8GR8pGG1tfZk/s640/Boston+2018+-+Morgenjogg+Joy+Street.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Ledelse av Springtimes morgenjogg i Boston – endelig litt ("pålagt") løping!</i><br />
<br />
<b>3. Vekt. </b>At vekt og prestasjon i langdistanseløping henger tett sammen er udiskutabelt. Til et visst punkt er lavere vekt til og med viktigere enn kondisjon. Tre til fem kilo færre på kroppen kan utgjøre mange minutter færre på klokka i maraton. Vektreduksjon var dermed et opplagt tiltak, som jeg i tillegg antar er positivt for skaden. Så enkelt, men av erfaring også ganske så vanskelig. Heldigvis var drømmen om B2B sterk, og jeg stiller på startstreken i Boston i alle fall noen få kilo lettere i dag. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0ZT9o8vQ-KMXFGL4z4UtoqaV9BOWa-bRYFmHC46n9T_KbQXHpYYnKJSUsmurctiKNe7BlyDR5ZmOrIwfR5L9yXb_XjbZE-sS0wMEkjwRh1IclJumNjglUgEjf16lGiEKMSPztxyN7SL4/s1600/Boston+2018+-+Flagg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0ZT9o8vQ-KMXFGL4z4UtoqaV9BOWa-bRYFmHC46n9T_KbQXHpYYnKJSUsmurctiKNe7BlyDR5ZmOrIwfR5L9yXb_XjbZE-sS0wMEkjwRh1IclJumNjglUgEjf16lGiEKMSPztxyN7SL4/s640/Boston+2018+-+Flagg.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<i>Boston, Massachusetts, United States of America.</i><br />
<b><br /></b>
<b>4. Mental forberedelse. </b>Det er en skuffelse når drømmer må skrotes, men det er ikke verdens undergang. Jeg er godt mørnet mentalt; det er slitsomt og motivasjonsdrepende å alltid frykte vondt når man legger ut på løpetur, og det er frustrerende å ikke vite hvor mange uker eller måneder (år?) det vil være slik. Jeg må bra og helt løpbar igjen, og dersom det innebærer at jeg må bryte i dag, så får det så være. Jeg KAN jo faktisk forsøke meg på B2B Challenge et annet år. Joda, både surt og dyrt, men fullt mulig.<br />
<br />
Opprinnelig var ytterligere to tiltak med på listen, men de er ikke fulgt opp:<br />
<br />
<b>5. Fysioterapeut og trykkbølgebehandling – rakk ikke.</b> De to ukene etter påske ble langt travlere enn tenkt. Å stikke fra en ny jobb for å behandling hos fysioterapeut når man den første måneden skal være borte to uker på grunn av løping var bare ikke aktuelt, og av ulike årsaker var det ingen muligheter utenom arbeidstid heller. Innkjøpet av plantar fascitt-sokker på messen i Boston veier neppe opp for den manglende spesialist-behandlingen, men med litt flaks kan tro – eller i alle fall et veldig sterkt ønske – kanskje flytte "fjell" 42.195 meter.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRJdDMGTyq0yqlYK04gIlbtxo7hycuEKS1b-EnDNBy9zmCFVO3B5maNM6qYZipY5b-dwCboh0fPKbapMSiuBOi0RxRliLlzqDJwn_ER9bHB5aARGOELFOirH3GCLhE999Q1yzkiLmMiHY/s1600/Boston+2018+-+Plantar+fascitt+sokk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRJdDMGTyq0yqlYK04gIlbtxo7hycuEKS1b-EnDNBy9zmCFVO3B5maNM6qYZipY5b-dwCboh0fPKbapMSiuBOi0RxRliLlzqDJwn_ER9bHB5aARGOELFOirH3GCLhE999Q1yzkiLmMiHY/s640/Boston+2018+-+Plantar+fascitt+sokk.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBRYEe8uNPjnlJxcT2-VcY8oK2MEMrBw2HN6dRnUhDHGjhkT56VhnzfvcEgVG2UGCH-WSlvboLfxY-NgBBfwyUm39Jodzp00NA7rEAqyJk2etD5XxbEtycg7ZX5_KvKzPtNfc3Uuph7yc/s1600/Boston+2018+-+Plantar+fascitt+sokk+pa%25CC%258A.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBRYEe8uNPjnlJxcT2-VcY8oK2MEMrBw2HN6dRnUhDHGjhkT56VhnzfvcEgVG2UGCH-WSlvboLfxY-NgBBfwyUm39Jodzp00NA7rEAqyJk2etD5XxbEtycg7ZX5_KvKzPtNfc3Uuph7yc/s640/Boston+2018+-+Plantar+fascitt+sokk+pa%25CC%258A.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Det er en god dose desperasjon og veldig mye håp med i bildet når man glatt betaler drøye 250 kroner for et par sokker. </i><br />
<b><i><br /></i></b>
<b>6. Skovalg – for flaut. </b>I mars kjøpte jeg Nike Vaporfly 4 % for bruk i Boston, gitt at plantar fascitt-skaden slapp taket relativt kjapt. Så lenge det bare var snakk om redusert form og ikke aktiv skade, så ville 4 % kunne bidra godt på sluttiden. Skaden sitter dessverre fremdeles i, så Vaporfly'ene' står igjen hjemme. Kall meg forfengelig, men å bli sett <b><i>gående</i></b> med disse superraske og svært så flashy oransje babyene på føttene... Nei, det er nok Kanossa over den typen gange fra før.<br />
<br />
<br />
Jeg er greit fornøyd med den forberedende innsatsen, og nå nå ser det uansett ut til at skaden antakelig ikke blir dagens tøffeste utfordring. Aldri før har jeg løpt maraton - eller andre løp - under tilsvarende forhold som vi får i dag.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYyqD5SUbfFUChwTqretaIaIBwbrqMbMabE8nvtegplaYfGwy_7bz1cUNtMD81ph1HKDIa4lvL93bKYR8g_msKQwWKVAOTS6Q0sEO4MJf-OnVeEPmctDiahMTSbKK0swkFlckcDn24F0g/s1600/Boston+2018+-+L%25C3%25B8ype+og+v%25C3%25A6r.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="254" data-original-width="750" height="216" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYyqD5SUbfFUChwTqretaIaIBwbrqMbMabE8nvtegplaYfGwy_7bz1cUNtMD81ph1HKDIa4lvL93bKYR8g_msKQwWKVAOTS6Q0sEO4MJf-OnVeEPmctDiahMTSbKK0swkFlckcDn24F0g/s640/Boston+2018+-+L%25C3%25B8ype+og+v%25C3%25A6r.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<i>Kaldt, vått og motvind i form av liten kuling. Det ser ut som om vind-pilen er siktet rett mot maraton-retningen. Kan vi gå for 'Marathon Tuesday' i stedet for 'Marathon Monday' i år?</i><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7M4c9Ry3V0p2bAkGyrT4Kwp6QVdqeKJ2v1SiA2BiI-nXQXYTNBfdDZ8EaWJKNSWP1mVA_QV-uDIOFQCsOwNvAy4PcKj7adbySq4cerTGcawod09vpFbvSq1Ok53yFsaI-TSHiyjS_aaw/s1600/Boston+2018+-+Race+outfit.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7M4c9Ry3V0p2bAkGyrT4Kwp6QVdqeKJ2v1SiA2BiI-nXQXYTNBfdDZ8EaWJKNSWP1mVA_QV-uDIOFQCsOwNvAy4PcKj7adbySq4cerTGcawod09vpFbvSq1Ok53yFsaI-TSHiyjS_aaw/s640/Boston+2018+-+Race+outfit.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Mistenker at løpsantrekk har vært "trending topic" i Boston de siste par dagene. Mitt ser slik ut...</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgQhDifZx8MyLse-Fo96PwHtG0Br3N_bZbjVbMOVe3C370IK8Gfe3FOc7qg27VdpnTglvpJWjDqUKILC5OneVmL8QqaphhZoO3rCp6lxR8t1OoYrCrrioPYgGCYzp7BPWQ9Ot8xkGYAI0/s1600/Boston+2018+-+Full+pakke.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgQhDifZx8MyLse-Fo96PwHtG0Br3N_bZbjVbMOVe3C370IK8Gfe3FOc7qg27VdpnTglvpJWjDqUKILC5OneVmL8QqaphhZoO3rCp6lxR8t1OoYrCrrioPYgGCYzp7BPWQ9Ot8xkGYAI0/s640/Boston+2018+-+Full+pakke.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>...men for å forsøke å takle været skal alt dette enten være på eller med. </i><br />
<br />
Aldri så galt: Uten tidsmål, og med de ekstreme vær-forholdene, er jeg i alle fall ikke det minste nervøs. Jeg bare gruer meg til å fryse, frykter hvor ille 12-13 sekundmeter midt i mot oppleves, og er nysgjerrig på hvor vått 40 millimeter regn egentlig er. En ting er sikkert: Boston Marathon 2018 blir ikke et løp, det blir en kamp!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXgcKd0qYmGBKwbtkswU942Jrlcgm4VEIOcg1l4ql9lEiIPj6n2BnUDr__ARIwL86CUpy-bY3PjcgrMFE9oZkWhBGv-t5IyF-LZiMegSP7tNjzVhvUlkKsB4hIbrjegdsGb_EC27ro-Kk/s1600/Boston+2018+-+Good+luck+runners.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXgcKd0qYmGBKwbtkswU942Jrlcgm4VEIOcg1l4ql9lEiIPj6n2BnUDr__ARIwL86CUpy-bY3PjcgrMFE9oZkWhBGv-t5IyF-LZiMegSP7tNjzVhvUlkKsB4hIbrjegdsGb_EC27ro-Kk/s640/Boston+2018+-+Good+luck+runners.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Good luck Boston Marathoners! #BostonStrong</i><br />
<br />
Den kampen skal vinnes, for om jeg kommer helskinnet (om enn gjennombløt og nedkjølt) i mål i dag, så er det som <b>må</b> antas å være den desidert tøffeste delen av veien mot B2B Finisher-tittel, og det nydelige knippet medaljer, tilbakelagt!<br />
<br />
Good luck today Boston Marathon Runners! You've got this!<br />
<br />
Janicke
lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-52852502653203422742018-03-31T21:30:00.000+02:002018-04-02T06:59:05.774+02:00Hvordan bli kvitt plantar fascitt?Plantar fascitt, eller "plantar fascist" som enkelte kaller det, har tronet høyt oppe på listen over fryktede skader helt siden løpingen tok meg. Hvorvidt "PF" egentlig er verre enn andre belastningsskader kan sikkert diskuteres, men utbredelse og varighet bidrar til at plasseringen helt i toppsjiktet er fortjent.<br />
<br />
Syv år tok det, før det ble min tur. Som de øvrige gangene skade har satt stopper for løpingen, har jeg vært innom alle stadiene: fornektelse, sinne, forhandling og depresjon, før det ikke var annet å gjøre enn å akseptere faktum: det går ikke å løpe seg gjennom dette!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihXHMFCyKNmv0_mmZbyJBgEbEnIDWigUdZbFb0COOa9XIIiCklbBdPx3-D0nfcshe7UxVHRNkb_6tk9hUBPzT9ex06LcoYqqPgg1VhsKfcNXKySUVs_z4FtriGef3tka9YwJymtjUvvRA/s1600/Plantar+fascitt+-+Skyggen+av+en+l%25C3%25B8per.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihXHMFCyKNmv0_mmZbyJBgEbEnIDWigUdZbFb0COOa9XIIiCklbBdPx3-D0nfcshe7UxVHRNkb_6tk9hUBPzT9ex06LcoYqqPgg1VhsKfcNXKySUVs_z4FtriGef3tka9YwJymtjUvvRA/s640/Plantar+fascitt+-+Skyggen+av+en+l%25C3%25B8per.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Skyggen av en løper. Hadde i grunn sett for meg å løpe en god del mer enn skarve 15-20 kilometer under årets Kondis Løpeuke i Portugal...</i><br />
<br />
Plantar fascitt oppstår vanligvis som følge av overbelastning over tid (<a href="https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legg-ankel-fot/plantar-fasciitt/" target="_blank">mer informasjon på NHIs nettsider</a>). I ettertid er det latterlig lett å se hvor jeg bokstavelig talt <i>trådte feil</i>:<br />
<ol>
<li>Løp tre mil på det harde Bislett-dekket, selv om jeg kjente ubehag både dagen før og under Bislett 50K Indoor Challenge.</li>
<li>Trodde idiotisk nok at jeg, ved å bryte Bislett 50, skulle belønnes med å slippe skade.</li>
<li>Forsøkte å løpe gjennom skaden uken etter Bislett, fordi jeg hadde tunnelsyn mot Boston Marathon og i tillegg planla å være i knallform til Big Sur Marathon.</li>
</ol>
<div>
Med disse tre feilgrepene ble ikke bare Boston-tidsmålet fullstendig torpedert; det kan i tillegg ha sabotert helt og holdent for deltakelsen i <a href="http://www.lettbent.com/2017/10/boston-2-big-sur-maraton-nerdens.html" target="_blank">Boston 2 Big Sur Challenge.</a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
At plantar fascitt er en vanlig skade blant løpere visste jeg, men fullt <i>hvor</i> mange som har slitt – og sliter – med denne seiglivede skaden har vært en stor overraskelse. Rent egoistisk har den omfattende utbredelsen sine fordeler; det har strømmet på med historier, advarsler og råd, og det finnes enorme mengder informasjon tilgjengelig på nett. Desperat har jeg sugd til meg alt, vurdert og prosessert, og iverksatt det som har vært mulig å få til. Så langt har jeg plukket opp følgende tiltak (i tilfeldig rekkefølge):</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Rulling på ball (testet)</b><br />
Å rulle en hard, liten ball, f.eks. golfball, under foten. Dette fungerer kanskje bedre som forebyggende tiltak enn behandling når skaden først er skjedd, men så langt jeg har forstått gjør det ingen (ytterligere) skade, så hvorfor ikke prøve...?<br />
<br />
<b>Rulling på rundstokk (ikke testet)</b><br />
Dette blir vel mye av det samme som å rulle på ball, men kanskje litt lettere - og vondere? Rundstokken skal ha diameter som er ca det dobbelte av et kosteskaft, og fås kjøpt på byggevare. Ergo en billig løsning. Man skal da stå og rulle oppå rundstokken. I følge rundstokk-anbefaleren er smerten til å spy av, men vil hjelpe. Dette skal dessuten hjelpe både forebyggende og akutt. Får ta en tur på Ski Bygg når påsken er omme...<br />
<br />
Innen temaet rulling har jeg også fått tips om <a href="http://zenproducts.no/produkt/z-roller-2/" target="_blank">Zen Roller.</a> Dyr å kjøpe, men om man kjenner noen skadefrie som har en, kan man kanskje få låne den en periode...<br />
<br /></div>
<div>
<b>Ising (testet)</b><br />
Hvorvidt det å ise foten faktisk har noe effekt har jeg ikke funnet entydig informasjon om, men så lenge det ikke gjør vondt verre så er også dette et veldig enkelt tiltak.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicJ-vrHd93bmpFKetNbECOjl0O-rnCn_XjEne25KqclaY00ebI1v1U6sSiKJi4nbk1lOGHdnie5hnKBO37iJwtEhCTMiaCMojJVp0OAb21uKc2BnWEK_6U6MSsE1-cNfE796nlVv3B-CM/s1600/Plantar+fascitt+-+Kortison.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicJ-vrHd93bmpFKetNbECOjl0O-rnCn_XjEne25KqclaY00ebI1v1U6sSiKJi4nbk1lOGHdnie5hnKBO37iJwtEhCTMiaCMojJVp0OAb21uKc2BnWEK_6U6MSsE1-cNfE796nlVv3B-CM/s640/Plantar+fascitt+-+Kortison.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<b>Kortisontabletter (ikke testet)</b></div>
<div>
Kortison-kur skal visstnok startes umiddelbart når skaden oppstår for å ha effekt. Har betennelsen/skaden først satt seg, er det egentlig for sent. Jeg er generelt veldig skeptisk til medikamenter dersom de ikke er absolutt nødvendige, så når det nå gikk et par uker før jeg innså (aksepterte) at det var snakk om PF, anså jeg at det var for sent. Når det er sagt, så har jeg fått åtte kortisontabletter som jeg kommer til å ta én av dagen før hvert av de to maraton-løpene, og to-tre av på selve løpsdagene dersom jeg ser at det blir nødvendig for å dempe smerte. Plagsom plantar fascitt eller ei; Jeg skal fullføre Boston og Big Sur!<br />
<i>(Kommentar: Har senere blitt gjort oppmerksom på at Prednisolon er på listen over forbudte preparater, og selv om min prestasjon neppe blir stort å juble over i Boston og Big Sur skal jeg definitivt ikke gjøre meg skyldig i doping!)</i><br />
<br /></div>
<div>
<b>Krølle håndkle med tærne (testes)</b></div>
<div>
For å tøye og trene senen under foten kan man rulle eller krølle et imaginært håndkle inn under tærne. Vanskelig å si om det har effekt, men igjen: det koster ingenting å gjøre det...<br />
<br /></div>
<div>
<b>Voltarensalve (testet)</b><br />
Å smøre inn hælen med voltarensalve gjør man primært for smertedemping. For meg har ikke dette hatt merkbar effekt, selv om jeg testet med ekstra sterkt type voltarensalve.<br />
<br /></div>
<div>
<b>Behandling hos fysioterapeut/naprapat/behandler (testes)</b><br />
Mistenker du PF er det i grunn bare å bestille time hos fysioterapeut eller lignende så fort som mulig. Å komme igang med rett håndtering og behandling av skaden så fort som mulig kan være avgjørende. Behandleren bør også forsøke å finne årsaken til at du fikk skaden i utgangspunktet. For meg virker det som om PF er en "følgefeil" av at jeg har slitt med den ene skinka i lange tider, og at svekkelsen der har medført en liten og ganske umerkelig feilbelastning. Da var det ikke stort som skulle til – for eksempel et "glipptak" på glatt føre – for å overbelaste såpass att PF var et faktum.<br />
<br />
<b>Akupunktur (testet)</b><br />
Nåler... Jeg er over middels skeptisk til alternative behandlingsformer, men akupunktur i behandling av løpeskader har jeg god erfaring med. Ikke som mirakelkur, men som noe som kan få fart på helbredelsesprosessen. I forrige uke fikk jeg behandling med nåler to ganger av fysioterapeuten som til alt hell var på plass under Training Camp-uken i Portugal. Fra å tenke at B2B var kjørt før behandlingen, var optimismen tilbake for fullt bare to dager etter å ha agert menneskelig nålepute fra rygg til hæl.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br /></div>
<div>
<b>Hvile og alternativ trening (testes)</b><br />
Å fortsette og løpe som før, haltende og lidende, er absolutt ikke anbefalt. På en smerteskala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er type fødsel/"jeg dør", fikk jeg beskjed om at så lenge aktiviteten ikke medfører plager over nivå 3 så er det ok. Nå synes jeg det er ganske vanskelig å gradere smerte ut over litt vondt, ganske vondt og dødsvondt, og det hjelper nok ikke at man så gjerne vil løpe og dermed graderer ned litt, men i praksis kan det vel bare sies at man kan "kjenne" skaden, men at den ikke skal gjøre <i>vondt</i>. Begynner du å justere steget for å unngå ubehaget, så pusher du det for langt. Det er min tolkning. Så kan det nok være at jeg ser litt gjennom fingrene på den tolkningen av og til...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjshcgkjIu4iTkfuWS9C1-64UcfoBpCQLunLaoE9uwAK9kGaNO7yxLdjiGSwuaUq8sRSHtRjH6fDGSAxdX11kcOKUbHuAtibMqY0vEDLxPLnvczYqEC0gxvFjmwbfFfUKKMt9Z5kfbvH1g/s1600/Plantar+fascitt+-+Alternativ+trening.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjshcgkjIu4iTkfuWS9C1-64UcfoBpCQLunLaoE9uwAK9kGaNO7yxLdjiGSwuaUq8sRSHtRjH6fDGSAxdX11kcOKUbHuAtibMqY0vEDLxPLnvczYqEC0gxvFjmwbfFfUKKMt9Z5kfbvH1g/s640/Plantar+fascitt+-+Alternativ+trening.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Alternativ trening - En del mener at løping er kjedelig. Prøv ellipse-tråkking i nesten to timer... </i><br />
<br /></div>
<div>
<b>Kortisonsprøyte (ikke testet)</b><br />
For meg er dette absolutt siste utvei. Jeg har hørt en historie der dette var løsningen, men jeg har også fått advarsler om at det kan gjøre vondt verre – kronisk – dersom man treffer feil. Risikoen blir for høy etter min mening. I alle fall inntil alt annet er testet.<br />
<br />
<b>Strassbourgsokk (ikke testet)</b><br />
En spesialsokk – tvangstrøye-style – som benyttes om natten. Tådelen av sokken har en stropp som trekker den mot fremsiden av leggen, slik at senen i fotbuen tøyes. Forhandleren av sokken påstår at man ved hjelp av denne "helbreder PF mens man sover" (https://thesock.com). Det låter jo forlokkende, men jeg er i veldig i tvil om jeg ville fått sove i det hele tatt med denne sokken på...<br />
<br />
<b>Spesialsåle (ikke testet/skal muligens testes)</b><br />
Flere har anbefalt å få laget spesialsåle som støtter opp foten slik at plantarfascien ikke blir så utsatt under løping. Ved neste besøk hos fysioterapeut skal jeg be om råd vedrørende en slik såle.<br />
<br />
<b>Trykkbølgebehandling (skal testes)</b><br />
Atter en behandlingsform jeg i utgangspunktet er litt tvilende til, men ettersom flere eks-PF'ere bedyrer at det var nettopp dette som fikset problemet for dem, kommer jeg til å be fysioterapeuten om å bombardere foten min med trykkbølger. Mer om trykkbølgebehandling: <a href="https://www.klinikkforalle.no/behandlingstilbud/trykkbolgebehandling" target="_blank">Klinikk for alle - Trykkbølgebehandling</a>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguzh3COuzXsz0B5yPNUBFYuN_Gd3BxoSi6e200XR8nohpsyxL1MresH_HcAlT92KcErib9NL3bogeaIHMSz5UO0KmPz2urbc85bSlfKQnq6LdoFbLaZyB9MeJh5pKM04r-gRA9oGaldO0/s1600/Plantar+fascitt+-+Restitusjon.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguzh3COuzXsz0B5yPNUBFYuN_Gd3BxoSi6e200XR8nohpsyxL1MresH_HcAlT92KcErib9NL3bogeaIHMSz5UO0KmPz2urbc85bSlfKQnq6LdoFbLaZyB9MeJh5pKM04r-gRA9oGaldO0/s640/Plantar+fascitt+-+Restitusjon.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<b>Teiping (testes)</b><br />
Jeg antar at teiping av foten har mye av den samme effekten som spesialsåler. Ved hjelp av sportsteip strammes senen under fotbuen opp, slik at den ikke blir utsatt for mye bevegelse under løping. Så langt jeg har erfart har dette svært god effekt for å begrense smerte, og således utvide mulighetene for aktivitet og løping. Gull verd for mental håndtering av skaden! Her er et eksempel på hvordan man kan teipe: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=1jQv_CipqyU" target="_blank">YouTube - Plantar Fascitis Taping</a>.<br />
<br />
<b>Skråbrett (testes)</b><br />
Dette fikk jeg tips om fra en fysioterapeut fra BestHelse på Nordstrand, som også sitter i Löplabbets løpesko-testteam. I praksis handler det om å stå på en skrå flate – et skråbrett – med hælen på det laveste punktet slik at man får tøyd senen under foten skikkelig. Det er et program som går over åtte dager der varighet på "ståingen", i kombinasjon med tåhev, varierer. Jeg kom godt i gang før avreisen til Portugal, men fant ikke egnet skrå flate der nede. Tar opp igjen dette nå.<br />
<br />
<b>Tåhev (testes)</b><br />
Da skaden var et faktum begynte jeg umiddelbart med tåhev, men jeg var litt usikker på om det var bra eller potensielt kunne irritere skaden videre. Fysioterapeuten jeg var hos anbefalte å ta tåhev, men først og fremst sittende med noe tungt over knærne. Så langt har jeg bare tatt ordinære tåhev nå og da etter innfallsmetoden, men neste gang jeg er på treningssenteret skal jeg forsøke meg på denne varianten: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=vpVm99TQUdY" target="_blank">YouTube - Sittende Tåhev</a>.<br />
<br />
<b>Skoene på inne</b><br />
Enkelte mener at det er lurt å beholde skoene på også innendørs, for å avlaste skaden. Jeg kan forestille meg at det blir ekstra hjelp om man i tillegg har spesialsåle i skoen. Bortsett fra spesialsålen er dette et gratis tiltak som er lett å gjøre. Anbefaler dog at man veksler mellom "utesko" og "innesko" for å slippe masse ekstra rengjøring. </div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9zRXwq2khJ_pwc027YtT9l2MDQ9RJ4fYKoh-l-5iwjyZbOQRn2VMqB7xM1lPGmaBOqg2W1Gvt2B9elM5zhXzsItwcy8-MFVfTTk7Hnhj3g88o7-_QzeFF_7yjEMfpgdhSY88e54NEaeY/s1600/Plantar+fascitt+-+Nedtelling+Boston.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9zRXwq2khJ_pwc027YtT9l2MDQ9RJ4fYKoh-l-5iwjyZbOQRn2VMqB7xM1lPGmaBOqg2W1Gvt2B9elM5zhXzsItwcy8-MFVfTTk7Hnhj3g88o7-_QzeFF_7yjEMfpgdhSY88e54NEaeY/s640/Plantar+fascitt+-+Nedtelling+Boston.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Nedtellingen mot Boston går sin gang. 16 dager igjen... </i>😳<br />
<br />
Amputasjon har også vært foreslått, men jeg rangerer den etter kortisonsprøyte ettersom det etter hva jeg kan forstå medfører visse andre utfordringer... Det finnes sikkert en rekke andre ting man kan gjøre (kom gjerne med dem), men det er nok bare å innse den brutale sannhet: det ikke finnes noen hurtigvirkende mirakelkur.<br />
<br />
Det aller verste med skader er uvissheten. Å ikke vite hvor lang tid det vil ta før man igjen kan løpe fritt. Tanken på å ikke være løpbar gjennom våren – og eventuelt sommeren – er på grensen til uutholdelig, men sutring har aldri hjulpet noen noensteds. I stedet må frykten benyttes som brensel for viljen til å utstå kjedelige, ubehagelige og direkte vonde tiltak. En ting er sikkert: This too shall pass!<br />
<br /></div>
<div>
Janicke</div>
lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-42217809990810933822018-03-19T11:18:00.001+01:002018-03-19T23:39:23.170+01:00Om å ta løp på (den vonde) hælen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6W630jHU8jC7wpTpIn1ZNkT6dpvrJcQaCYUfSYSusxgkUKxsx-qgD42MRKUmMwvnp_qckVf9xxFeOQdUC95iiOnRdpSJ1BIxAvs2ijhQvMyyeyeFFVYQHc08sh0mGW1Cu47cdShBlYI8/s1600/BSHurrBixOff.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="852" height="422" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6W630jHU8jC7wpTpIn1ZNkT6dpvrJcQaCYUfSYSusxgkUKxsx-qgD42MRKUmMwvnp_qckVf9xxFeOQdUC95iiOnRdpSJ1BIxAvs2ijhQvMyyeyeFFVYQHc08sh0mGW1Cu47cdShBlYI8/s640/BSHurrBixOff.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>"Mektig mørnet av de kuperte kilometerne runder jeg det beryktede Hurricane Point. Akkurat som forventet slår vinden tungt imot samtidig som en ny del av det vakre Californiske kystlandskapet kommer til syne på den andre siden. Det betyr ingenting at tempoet tvinges ytterligere ned, for der ser jeg den endelig: Broen! Den luftige og herlig spektakulære Bixby Bridge! G</i><i>lede – enorm lettelse – overvelder meg og gjør øynene blanke bak solbrillene. Jeg kan ikke annet enn å brette ut mitt bredeste smil. Akkurat her, halvveis i løpet, våger jeg endelig å begynne å tenke at dette skal gå. Beruset av omgivelsene og optimismen bæres jeg frem, og ved enden av broen, gir jeg en selvsikker tommel opp til mannen bak flygelet. Ikke bare kan jeg snart se meg selv som det arrangøren omtaler som "Big Sur Finisher og Hurricane Point Survivor", den gjeve B2B finisher-tittelen følger også med. Det så skikkelig mørkt ut en stund, men om det så må krabbes de siste kilometerne, så blir det målgang, og ikke bare én, men TO lekre, nye medaljer til samlingen."</i><br />
<i><br /></i>
Min deltakelse i Big Sur Marathon er seks uker frem i tid. Men bare om hælen min vil.<br />
<i><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWHmHyt82l2zMpD4Rp4NEc9dxX5FiRXcCKsZlgG1JA-D-ZjF3B-MNTaejaVMZPuZ0WNhWyrURKKk453m2cSCgLxmdOBSPK220JxcwhxjRB8tWj6Zi9DP4G1JSZQSoGNQzv_yhm0sMi7bo/s1600/NB+150+v4+og+Voltaren.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWHmHyt82l2zMpD4Rp4NEc9dxX5FiRXcCKsZlgG1JA-D-ZjF3B-MNTaejaVMZPuZ0WNhWyrURKKk453m2cSCgLxmdOBSPK220JxcwhxjRB8tWj6Zi9DP4G1JSZQSoGNQzv_yhm0sMi7bo/s640/NB+150+v4+og+Voltaren.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Mental og medisinsk lindring, innkjøp av nye sko – og Voltaren.</i><br />
<br />
Passeringen av Hurricane Point, Bixby Bridge og Big Sur-målgang er det mentale, glansede bildet – eventuelt fånyttes fantasien – som får meg til å "bare gjøre det": Tilbringe halvannen time trampende på den gørrkjedelige ellipsemaskinen, investere i korte og lange "turer" på sykkelsetet mellom treningssenterets grå vegger, uten å mukke bruke tid på å tøye, rulle, ise, stå på skråbrett og ta runder med tåhevinger stort sett hver dag, smøre inn med Voltaren gel type extra strong, tape opp fotbuen etter beskrivelser og bilder på nett – og forsøke å holde motet oppe.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiASyWq4tjxqi7SqCaf2KRrxyWNrJPEtuJPcKcKTIrEDXbzeDjpV4sV_GkylF846GcTVTHsmXhRxbS_rA4HcIQIc7K5fEUH-NKMq3ENBJLbW2wOeNoykOOoiIv9vtTxvhrQKrJMSBobKc0/s1600/Ispose+og+massasjeball.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiASyWq4tjxqi7SqCaf2KRrxyWNrJPEtuJPcKcKTIrEDXbzeDjpV4sV_GkylF846GcTVTHsmXhRxbS_rA4HcIQIc7K5fEUH-NKMq3ENBJLbW2wOeNoykOOoiIv9vtTxvhrQKrJMSBobKc0/s640/Ispose+og+massasjeball.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Ising og rulling om hverandre.</i><br />
<br />
Tidligere skader som helt og holdent har forhindret løping har sendt meg kjepprett ned i en av de mørkere avkrokene av kjelleren. Denne gangen har jeg spent imot, klamret meg til optimismen og fokusert på at:<br />
<ol>
<li>Det kan være nok tid å få orden på dette før første del av B2B Challenge, Boston Marathon om fire uker. </li>
<li>Jeg har sett på andres håndtering av skadeperioder at det ER mulig å ikke miste all form dersom man trener alternativt.</li>
<li>Hva klokken ender på i løpene blir nå helt sideordnet. Skaden setter meg dermed i stand til å senke skuldrene med tanke på oppnåelse av tidsmål. </li>
<li>Når det nå skulle bli så ille, så er det antakelig den beste tiden for det. Den kalde, glatte vinteren har bidratt til at savnet etter å løpe ikke har vært på langt nær så intenst som det ellers ville vært. Årstiden var uansett nær ved å ta knock out på løpsmotivasjonen. Kanskje er en real pause nå akkurat det som trengs for å finne igjen løpegleden. </li>
</ol>
Alternativ trening har aldri vært min "greie", men for <a href="http://www.lettbent.com/2017/10/boston-2-big-sur-maraton-nerdens.html" target="_blank">Boston 2 Big Sur Challenge</a> og sommerens <a href="http://www.lettbent.com/2017/07/tre-uker-rett-vest-en-lpsopplevelse-for.html" target="_blank">Tvers over Norge-prosjekt</a> gjør jeg det som må til. Tanken er at jeg antakelig kan fullføre en maraton selv uten voldsomt mye løpetrening før Boston, så lenge jeg jobber for å vedlikeholde mest mulig av formen på andre måter. Jeg kan miste noe kondisjon og allikevel komme meg i mål på ok vis. Oppnåelse av tidsmål er ikke et tema, dette handler nå kun om fullføring. Ettersom jeg er kvalifisert til tidlig startgruppe i Boston har jeg rundt syv timer på å komme meg til mål. I Big Sur er makstiden seks timer. Jeg må for enhver pris unngå å bli plukket opp av oppsamlerbussen langs Higway One i California!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNmTLgK6eMNRjwZaO-fipkyDs0lAKZKPFJtLNw9uYs0PFTB8wFb9mCIFurVpwRHsaPT_PGiBDP_V4mRgBz_HV3v5byvwwyxfSCHMqx3K9ajulVF4szlpx_RFCAookz-Ru9jfeXrYl_fUI/s1600/Maraton+pa%25CC%258A+sykkelsetet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNmTLgK6eMNRjwZaO-fipkyDs0lAKZKPFJtLNw9uYs0PFTB8wFb9mCIFurVpwRHsaPT_PGiBDP_V4mRgBz_HV3v5byvwwyxfSCHMqx3K9ajulVF4szlpx_RFCAookz-Ru9jfeXrYl_fUI/s640/Maraton+pa%25CC%258A+sykkelsetet.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>Maratontrening. Skadehumor-style.</i><br />
<br />
For meg hjelper det å legge litt ekstra sport i trening som egentlig oppleves som ulidelig kjedelig, så jeg lure-motiverer meg selv med spesialutfordringer:<br />
<ul>
<li>Trampe på ellipsemaskinen lenger enn jeg noen gang har gjort før</li>
<li>Maratondistanse på sykkelsetet (viktig med en dose galgenhumor)</li>
<li>Skvise inn en time alternativ trening før ungene skal vekkes, for å føle seg hakket råere enn det ellipsemaskinen bidrar til.</li>
</ul>
I tillegg bruker jeg de gamle maratontrøyene som aldri før, både for å bidra til ekstra driv og fokus, og til å minne meg på at jeg KAN dette.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVRocp4uHfOZ6fm0VQ0awClDw4ADFqtO9VX9EW1OLvyqOmd8OTaXTOEUfXKr57_RKf7YtJ8V3aI02kWtFo0qH46ZqKv6dy5VE76AEJxbuggfVE1sDdIgcTIl2HuJqJWAJtDBxAlz0cGy4/s1600/Dr%25C3%25B8mmeskoene+-+Nike+Zoom+Fly+4+prosent.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVRocp4uHfOZ6fm0VQ0awClDw4ADFqtO9VX9EW1OLvyqOmd8OTaXTOEUfXKr57_RKf7YtJ8V3aI02kWtFo0qH46ZqKv6dy5VE76AEJxbuggfVE1sDdIgcTIl2HuJqJWAJtDBxAlz0cGy4/s640/Dr%25C3%25B8mmeskoene+-+Nike+Zoom+Fly+4+prosent.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Gulrot! De raske, oransje Nike Zoom Fly 4 % står klare. Så gjenstår det bare å se når løperen er det.</i><br />
<br />
Og selv om det kun gir kortvarig effekt, og svir litt økonomisk, er det en godt oppløftende trøst i å kjøpe raske sko. En dag skal jeg løpe uten vondt igjen. Da skal de nye New Balance 1500 (v4) bidra til å finne igjen dampen, og deretter skal de oransje doningene på toppen av trappen føre meg til ny maraton-PB. Det blir ikke denne våren, men kanskje i Berlin til høsten.<br />
<br />
Alternativ trening, kjip behandling og alt som må til... Just the f%#k do it, liksom. Forhåpentligvis er det nok til at løpsrapporten fra USAs kan rundes av på lykkelig vis.<br />
<br />
<i>"Alle de innbitte timene med alternativ trening, ising, rulling, tøying og styrkeøvelser hadde noe for seg. Belønningen for utholdenheten – staheten – er bare en halv maraton unna! Tallene på klokka kan vise hva de vil. Dette handler utelukkende om opplevelse og løpeglede i sin pureste form, slik en løper bare kan oppleve etter å ha vært frarøvet muligheten til å løpe. </i><i>Alltid nydelig, men aldri før har fullføring av distansen smakt fullt så søtt som denne gang."</i><br />
<i><br /></i>
To be continued...<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-80674379913115547362018-03-16T16:40:00.000+01:002018-03-16T18:04:25.947+01:00Bislett 50K Indoor Challenge 2018 - Omsider en DNFLørdag 17. februar ble en merkedag i "Lettbent-karriæren": For første gang ble et startnummer møysommelig løsnet fra trøyen, sikkerhetsnål for sikkerhetsnål - og krøllet sammen - uten at distansen var fullført. I Bislett 50K Indoor Challenge 2018 valgte jeg å ta min første DNF.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0HHKbWZ7QZSfKdAo3Vzosg85MQFtFEYdkNw-wwzfjPJ3dPC9fvNW_MRyUEGASJxYB66uK7qvOWfso-4PB1MPv86doHA3Lu1LwRJknp6My8nW3E3jnSPz_xEF4WspOYOiaj_y1GL2k0xE/s1600/Bislett50+2018+-+DNF+-+kr%25C3%25B8llet+startnummer.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0HHKbWZ7QZSfKdAo3Vzosg85MQFtFEYdkNw-wwzfjPJ3dPC9fvNW_MRyUEGASJxYB66uK7qvOWfso-4PB1MPv86doHA3Lu1LwRJknp6My8nW3E3jnSPz_xEF4WspOYOiaj_y1GL2k0xE/s640/Bislett50+2018+-+DNF+-+kr%25C3%25B8llet+startnummer.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
Did not Finish. Det har vært ufattelig nære på et par ganger tidligere! De klart sterkeste nær-DNF-minnene er fra Paris Marathon (<i>løpsrapport: </i><a href="http://www.lettbent.com/2015/04/paris-marathon-motvilje-motivasjon-og.html" target="_blank">Motvilje, motivasjon og medalje</a>) og Berlin Marathon (<i>løpsrapport: </i><a href="http://www.lettbent.com/2015/09/berlin-marathon-2015-alles-is-nicht.html" target="_blank">Alles ist (nicht) verloren</a>) i 2015, men jeg hadde faktisk forhånds-planlagt DNF for Bislett 50K i fjor. Formen føltes ikke bra og selvtilliten var på bunn, så 2017-utgaven skulle benyttes som en god treningsøkt. Da jeg overrasket kunne konstatere at jeg ikke var nevneverdig sliten etter de første tre milene, ble 77 runder og godkjent maraton neste DNF-punkt. Sant å si forsøkte jeg virkelig å bryte etter det, men ble jaget ut i rundansen igjen, fullførte de 14 siste lidelsesfulle rundene og kapret ny pers på 4:05:55 (<i>løpsrapport: <a href="http://www.lettbent.com/2017/02/bislett-50k-indoor-challenge-2017.html" target="_blank">Svimlende lykke</a></i>).<br />
<br />
Med 4:05:55 i fjor er det neppe nødvendig å si hva som opprinnelig ble satt som mål i år, og når form og selvtillit var godt nede i rød sone også før årets hamster-løp, var jeg liksom allerede ferdig-mørnet for DNF på Bislett. På en skrudd måte ville det være å fullføre fjorårsplanen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdWZ5_JqoLQj-EFgT0W01zQnMxGNFt0_nwPT8Wk6FlKpEGBgyP4p4D4mEglc9BHdYtT0LjMlsP41ql4GUO29BB8y3BMssekI_DbO2aR2ldFwSCtfujLBJQwDoMWP62JT5PSKbKx4AxuMg/s1600/Bislett50+2018+-+Bekymret.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdWZ5_JqoLQj-EFgT0W01zQnMxGNFt0_nwPT8Wk6FlKpEGBgyP4p4D4mEglc9BHdYtT0LjMlsP41ql4GUO29BB8y3BMssekI_DbO2aR2ldFwSCtfujLBJQwDoMWP62JT5PSKbKx4AxuMg/s640/Bislett50+2018+-+Bekymret.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
I år som i fjor ble det også vurdert å ikke stille til start, men - i år, <b>nøyaktig</b> som i fjor - argumenterte jeg for meg selv:<br />
<i>"Å ta det som en kvalitetslangtur. Om jeg holdt maratontempo i 30 kilometer ville det være topp trening mot Boston (...) En såpass god treningsøkt er veldig vanskelig å ta alene, spesielt på dette forferdelige vinterføret."</i><br />
<br />
Det skremmer meg litt at jeg egentlig kunne brukt innledningen på løpsrapporten fra i fjor – nærmest uendret – i årets rapport også. Jeeez! Jeg må virkelig bryte ut av dette repetetive pre-løps-mønsteret!!<br />
<br />
Bislett... Ja, hva skal man si. På den ene siden elsker jeg dette løpet. Det var her jeg løp min første ultra tilbake i 2013 (løpsrapport: <a href="http://www.lettbent.com/2013/02/bislett-50k-indoor-challenge-lenger-enn.html" target="_blank">Lengre enn langt</a>), og i fjor ble det en svært overraskende opptur. Det er superhyggelig å være med fordi det er så mange kjente som deltar, eller er på plass for å støtte og heie. Selve løpingen er også mer sosial enn man skulle tro, ettersom man med mer og mindre jevne mellomrom passerer, eller blir passert av, andre. Noe annet jeg virkelig liker med runddansen på Bislett er at det aldri er mer enn 548 meter til neste drikkestasjon. Det er heldigvis ekstremt sjelden av betydning for meg i løp, men det samme gjelder nærmeste toalett.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ZzbUH9xn-5znxj25NFfE-Bnk7hwX8dxZC5wEaxEGWOJmzlkHKjijDNGPXDytgbUzfL8pBYPzbI4E1cbVaT6X9M9GVMz0Zxm0eR8ydztfhsD5odgQpUEgjuE0HtramPFwGNIQtRNQWQM/s1600/Bislett50+2018+-+Underveis+av+Neil.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ZzbUH9xn-5znxj25NFfE-Bnk7hwX8dxZC5wEaxEGWOJmzlkHKjijDNGPXDytgbUzfL8pBYPzbI4E1cbVaT6X9M9GVMz0Zxm0eR8ydztfhsD5odgQpUEgjuE0HtramPFwGNIQtRNQWQM/s640/Bislett50+2018+-+Underveis+av+Neil.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
Tankene og følelsene <i>før</i> Bislett i år var altså i stor grad de samme som tankene og følelsene før Bislett i fjor. Resten ble en helt annen historie. Der jeg i fjor synes det gikk lett og greit å komme i gang, og at runde på runde og kilometer på kilometer tikket unna, synes jeg i år alt bare var seigt og kjipt. <br />
<br />
Tretti kilometer er en distanse jeg vet at jeg takler greit – litt sånn "any day" – men på Bislett denne lørdagen ble jeg flere ganger sjokkert over å se hvor kort distanse Garmin til enhver tid viste. Det tok uforholdsmessig lang tid å runde fem kilometer, og da ti kilometer ble passert skjønte jeg for alvor at det kom til å bli tre skrekkelig lange mil:<br />
- Er det mulig?!? Enda fem kilometer til før jeg er halvveis til tretti og kan stå av...<br />
<br />
Det var aldri noen tvil: På Bislett 50K 2018 skulle jeg ta min første DNF. Rundt og rundt på Bislett fikk jeg nok av tid til å identifisere, bearbeide og akseptere gode argumenter som bygget opp under beslutningen. Det aller viktigste handlet om frykten for skader, for i tillegg til skinka som har vært irritert siden forrige Bislett, begynte det å stramme ubehagelig inne i hælen på samme ben. Jeg turte knapt å tenke på hva det kunne være.<br />
<br />
Lyspunktet i løpet var da innspurten fra kvinnenes langrennsstafett i OL ble satt på over høyttalerne. Jeg ser ikke bort fra at den ellers så jevne farten ble dratt opp litt, inspirert av NRKs eminente kommentatorers beskrivelse av Bjørgens innbitte kamp. Det nye norske OL-gullet utløste både gåsehud, hendene opp i luften og jubelrop spredt omkring runden i Bislett-bunkeren. Ut over dette kjedet jeg meg så godt som hele tiden. Ingen løpeglede. Null motivasjon. Med skadefrykt som virket stadig mer begrunnet, og store løpseventyr på tapetet i 2018, så jeg ingen grunn til å presse videre: Ved tre mil ble rundansen avsluttet, og min aller første DNF var et faktum.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEge7Nx070C0kW41AdvL3Md5puRuEHiWin_Cb4rMTUJkwikPTjTPj-Gl2IcxdIpO8HdjQ4QJQNho4CHM8fYqBNysTEEaMh_Wo6Mcf6xLVtT2Hf6T5BVuL9FroBLkU9dtOv0Kd5fRL5MAoyo/s1600/Bislett50+2018+-+The+road+to+Boston.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEge7Nx070C0kW41AdvL3Md5puRuEHiWin_Cb4rMTUJkwikPTjTPj-Gl2IcxdIpO8HdjQ4QJQNho4CHM8fYqBNysTEEaMh_Wo6Mcf6xLVtT2Hf6T5BVuL9FroBLkU9dtOv0Kd5fRL5MAoyo/s640/Bislett50+2018+-+The+road+to+Boston.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Round and Round at Bislett or The Road to Boston? Dagen før Bislett levnet kjøkkentavlen liten tvil om hva som ble vurdert som viktigst...</i> <br />
<br />
Ikke et sekund har avgjørelsen medført anger. I tiden etterpå har det blitt stadig klarere at det, uten den minste tvil, var rett beslutning. Det eneste jeg eventuelt skulle angret på, er at jeg i det hele tatt stilte til start. Men det hjelper lite å plage seg selv over feil-løpte kilometer.<br />
<br />
Jeg liker Bislett 50K Indoor Challenge, men etter å – tilfeldig eller ei – ha pådratt meg skader etter dette løpet de to siste årene blir det nok en stund til jeg tar sjansen på å delta igjen.<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-2950869736038342552018-02-17T07:59:00.002+01:002018-02-17T07:59:46.740+01:00Sylvesterloppet i Göteborg - livsstilsløperens valg<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUJTYWuH6rJNwmT73YsM4TotuwvHGhNWkrsJed77OPPaL4YjSH2Av0TvxHbxr2b8n6ep_gmVfbONmyQhAPvPRRHUuMOZwsrlApolT0RWtd3JhhmV0M9r2t5YcqOTO3g_NON6NVc8_SRGE/s1600/Sylvesterloppet+2017+-+Medaljen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUJTYWuH6rJNwmT73YsM4TotuwvHGhNWkrsJed77OPPaL4YjSH2Av0TvxHbxr2b8n6ep_gmVfbONmyQhAPvPRRHUuMOZwsrlApolT0RWtd3JhhmV0M9r2t5YcqOTO3g_NON6NVc8_SRGE/s640/Sylvesterloppet+2017+-+Medaljen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>- Hva tror dere om å ta en tur til Göteborg på slutten av året a, jenter?</i><br />
<br />
En uke etter New York City Marathon 2017, som var den store finalen i høstmånedenes forholdsvis tette trippel, var lysten på nye maraton laber. Å løpe Jessheim Vintermaraton på bursdagen hadde virket som en artig idé bare få uker tidligere, men ble til syvende og sist ikke engang realitetsvurdert. Lysten på et helt annet fokus en periode var såpass sterk at jeg til og med var åpen for DNS på julens tradisjonsrike Ribbemaraton 3. juledag.<br />
<br />
En googlende november-lørdag ble nøkkelen til ny motivasjon funnet: <a href="http://sylvesterloppet.se/" target="_blank">Sylvesterloppet Göteborg</a> og et seriøst forsøk på sub 40 på mila! Rask løype, sannsynligvis grei temperatur og bart føre. Strålende! Det var imidlertid en hake: Løpet arrangeres på nyttårsaften og Göteborg er nokså langt hjemmefra. Det passet dårlig når døtrene mine og jeg allerede hadde avtalt nyttårsfeiringen med venner hjemme i Ski. Jo, det var helt opplagt en hake, men etter at løping ble til livsstil for seks-syv år siden, har jeg lært at det meste kan løses - bare man vil det nok.<br />
<br />
Etter å ha sjekket starttidspunktet for løpet (klokken 12:00), kikket på alternativer på hotels.com og tenkt noen minutter, la jeg frem en noe unnfallende vinkling av turen for jentene:<br />
<i>– Hva tror dere om å ta en koselig jentetur til Göteborg på slutten av året a, jenter? Shopping. Julemarked på Liseberg, hotell...</i><br />
<i><br /></i>
Jeg ble kjapt avslørt. Litt himling med øynene til tross, entusiasmen for visitt i Göteborg på tampen av året var det ikke noe å si på.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7DSKVuMKyigaxO8CTgmlA7dJ1BkHKoAOL7iCrWtdp4bkiYz9MakCG6l78anxoZpRcCTDRF7rGQMYLZzMnMHK75hbds4QyU5nPRNHqGHeMdbOT-2NN7th4bhu3C2nELSEAg4QdSGcZ1qA/s1600/Sylvesterloppet+2017+-+Hotellet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7DSKVuMKyigaxO8CTgmlA7dJ1BkHKoAOL7iCrWtdp4bkiYz9MakCG6l78anxoZpRcCTDRF7rGQMYLZzMnMHK75hbds4QyU5nPRNHqGHeMdbOT-2NN7th4bhu3C2nELSEAg4QdSGcZ1qA/s640/Sylvesterloppet+2017+-+Hotellet.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Hotell Gothia Towers - Strategisk lokasjon for ekstra godvilje fra jentene.</i> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Seks uker senere trykket vi oss inn i bilen og freste de tre timene sydover til "Gbg". Gleden over turen var det ikke noe å si på, men manglende tro på måloppnåelse – og nærmest frykt for den korte men tøffe distansen – hang som en grå sky over meg. Planen hadde vært å trene dedikert for dette, men det ble ikke helt slik. Jeg kunne bare ikke motstå deltakelse i årets løpe-julekalender, og "måtte" dermed løpe alle kalenderlukene i kilometer, totalt 350 av dem, mellom 1. og 24. desember. Apropos å finne løsninger for å få klemt inn løping... (For interesserte er kalenderen beskrevet her: <a href="http://www.lettbent.com/2016/12/tar-en-dusj-igjen.html" target="_blank">Tar en dusj. Igjen!</a>) </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRsJNPGLahw_N4tWKrwFNrQ_2M4naN7W3me6bM3sAMkLcSl7FWNPvhAuwn-dYpEdih54hNB-ntvCIgYTJ9HdrOnN_Y6jGqaa3lO30wOvi3uiocM5elJ9G3hwMx6hrT1TYBBnmVXLRfcTc/s1600/7-kirkerunden+2017+-+Nordby+kirke.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRsJNPGLahw_N4tWKrwFNrQ_2M4naN7W3me6bM3sAMkLcSl7FWNPvhAuwn-dYpEdih54hNB-ntvCIgYTJ9HdrOnN_Y6jGqaa3lO30wOvi3uiocM5elJ9G3hwMx6hrT1TYBBnmVXLRfcTc/s640/7-kirkerunden+2017+-+Nordby+kirke.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i> Jann, Frode, Roger og Nils ved 7-kirkerundens andre kirke: Nordby.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg klarte heller ikke å motstå den tradisjonsrike 7-kirkerunden. Ettersom det må drøyt tretti kilometer til for å få sett alle de syv kirkene, og det ikke finnes luker over 24 i julekalenderen, måtte runden tas i tillegg til kalender-kilometerne... </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Da hjalp det lite at Ribbemaraton fikk gå uten meg; forberedelsene for Sylvesterloppet Göteborg hadde allerede blitt en klassisk, uklok Lettbent Ole Brumm-kombinasjon av kvalitet OG kvantitet, et godt stykke unna den dedikerte tilnærmingen jeg hadde planlagt. I tillegg følte jeg meg generelt i ulage uten å helt kunne sette fingeren på det. Var jeg sliten etter all mengden, var det sykdom på gang, eller innbilning? Vel, bare å se an.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgC0m8o_dx5wUUA-I1G_RKISxW0KCupxYThddJ5RGfL5WMWDs-dO17RWDVgRLK6XUGEGcPRLEZqICvcK-wHSqbo6M_3_A_nRzSyMKgfscxfOSiUe_tpuUyHkPQ97chkjf9SZNpb_SXiJzc/s1600/Sylvesterloppet+2017+-+Morgenjogg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgC0m8o_dx5wUUA-I1G_RKISxW0KCupxYThddJ5RGfL5WMWDs-dO17RWDVgRLK6XUGEGcPRLEZqICvcK-wHSqbo6M_3_A_nRzSyMKgfscxfOSiUe_tpuUyHkPQ97chkjf9SZNpb_SXiJzc/s640/Sylvesterloppet+2017+-+Morgenjogg.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Kombinert morgentur og rekognosering av løypa. Den nydelige morgenen, og herlig snø- og isfri asfalt var riktig så oppløftende, men tunge bein tok knekken på siste rest av tro på suksess årets nest siste dag.</i><br />
<br />
Den regntunge og kalde lørdagen før løpsdagen koste vi oss med butikk-kikking, startnummerhenting og besøk på Liseberg. Mellom slagene slappet vi av på rommet. Jeg antok det var lurt å hvile bena også for denne distansen. Maratonforberedelser har jeg rikelig med erfaring med, men hva som gjelder når man forbereder seg til å løpe en fjerdedel av distansen i et langt høyere tempo, vet jeg langt mindre om. Antall ganger jeg har gått <i>all in</i> på mila kan antakelig telles på én hånd.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijKOaSfPqeYql3O5agPUR_swm2vITlhjzT0fC5uy0hKWX1TYBy5AWHgqaR02-s5rtC2x4jPEWI7awUTo9yMuaQjgzDOAJf-j8VIHK5rPEjMjFvOTpITxTfVc1AVWoRGlORUEdxQU2umz8/s1600/Sylvesterloppet+2017+-+Startnummer.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijKOaSfPqeYql3O5agPUR_swm2vITlhjzT0fC5uy0hKWX1TYBy5AWHgqaR02-s5rtC2x4jPEWI7awUTo9yMuaQjgzDOAJf-j8VIHK5rPEjMjFvOTpITxTfVc1AVWoRGlORUEdxQU2umz8/s640/Sylvesterloppet+2017+-+Startnummer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Startnummer hentet! Enkel logistikk og ingen kø - helt topp!</i><br />
<br />
Søndag. Løpsdag. Og nyttårsaften. Logistikken var lagt. Etter frokosten måtte bagasjen lesses i bilen før utsjekking fra hotellrommet. Jentene skulle ha camp i hotellobbyen mens jeg var ute på mitt løpstokt. Ikke noe problem for dem å slå i hjel et par timer så lenge de hadde hverandre, mobiltelefoner og velfungerende nett.<br />
<br />
Ute var det rett over null grader og bare lett vind. Asfalten var bar og fin. Selv om det kjentes kjølig på turen ned til start- og målområdet Heden, midt i byen, var det opplagt gode forhold. Klarte jeg ikke sub 40 i dag hadde jeg bare meg selv å skylde.<br />
<br />
Overraskende mange synes tydeligvis at selveste nyttårsaften er en strålende dag for løping. På Heden var det fullt av folk og musikken dundret over området. Sammen med de fleste andre varmet jeg opp ved å jogge noen runder og ta noen tempodrag på gressbanen, frem til speakeren proklamerte at det var tid for å stille opp.<br />
<br />
Passe langt fremme, rett bak de som så aller raskest ut, kjente jeg på irritasjon over atter en gang å ikke ha klart å forberede meg som planlagt. Nå skulle jeg få straffen for dumskapen: Drøyt 40 vonde minutter! Så ble jeg irritert over at min egen irritasjon og frykt. Jeg MÅTTE jo ikke gå <i>all inn</i>. Jeg KUNNE ta det med ro. Å løpe en mil er jo "piece of cake", det er bare farten som gjør det så himla skummelt. Det ville være enkelt å eliminere det skumle og vonde, om jeg ønsket det. Men så hadde det vært så ufattelig deilig å klare sub 40...<br />
<br />
Det var en lettelse da startskuddet smalt og effektivt avlivet den pessimistiske tankespiralen. Med ett dreide det seg om valg av linje blant de andre løperne, samt å finne rett marsjfart. Fire blank per kilometer! Jeg måtte jo forsøke, så fikk jeg heller sakke av når det ble for tungt. Ja, "når". Troen var fremdeles på bunnivå, men startskudd er startskudd...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiH2TM4yVh30bP2d4zzcHsKOqM3HSbscg73QPjhbhBBWpBHOdtg_oi04udlKciSvJFXX4KGus35toolN2wZuFRpMFm7ARrhIUSzWHIno53k6xeD43dQOQYbl1yGsMcV4HcKi8p5eppIBQ8/s1600/Sylvesterloppet+2017+-+Strava.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="340" data-original-width="750" height="290" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiH2TM4yVh30bP2d4zzcHsKOqM3HSbscg73QPjhbhBBWpBHOdtg_oi04udlKciSvJFXX4KGus35toolN2wZuFRpMFm7ARrhIUSzWHIno53k6xeD43dQOQYbl1yGsMcV4HcKi8p5eppIBQ8/s640/Sylvesterloppet+2017+-+Strava.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Sylvesterloppet går to nesten like, og rimelig flate, runder sentralt i Göteborg. Aldri før har jeg studert en løype så inngående på forhånd, både gjennom <a href="https://www.youtube.com/watch?v=vBib8EervZc&feature=youtu.be" target="_blank">løypegjennomgangsvideo på youtube</a> og rekognoserings-morgenjogg dagen i forveien. Dermed hadde jeg usedvanlig god kontroll på hvor jeg befant meg og hva som skulle komme. Det var aldri trangt, så - med unntak av et par krappe svinger - kunne man presse på hele veien. Jeg presset på så mye jeg orket, men skjønte tidlig at det gikk for sakte og kostet for mye. De 80 sekundene for mye skyldtes verken føre, løype eller forhold. Antakelig gikk de tapt lenge før løpsdagen: Jeg var ikke i sub 40-form!<br />
<br />
Midt i skuffelsen over 41:20 fantes det også lettelse. Sub 40 var håpet, samtidig hadde jeg nok fryktet at det skulle gå langt saktere.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm4M-weAp9WCvGETqk6dI9UQgAKnkuZsGJtQ8ZfmxpILFZVLETNH7UmPMpdjJGuM1Rnz-hw7g5xkUEEfgO0IS_5AYRo0uFg5KymZTJjiCooNu8AxMsE96oXtyEMA1u1DEtJ0zzts_U0dg/s1600/Sylvesterloppet+2017+-+Glade+jenter.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm4M-weAp9WCvGETqk6dI9UQgAKnkuZsGJtQ8ZfmxpILFZVLETNH7UmPMpdjJGuM1Rnz-hw7g5xkUEEfgO0IS_5AYRo0uFg5KymZTJjiCooNu8AxMsE96oXtyEMA1u1DEtJ0zzts_U0dg/s640/Sylvesterloppet+2017+-+Glade+jenter.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Løpsreise eller koselig tur med jentene? Ja takk, begge deler! Så får jeg tåle at det himles litt med øynene over løpingen av og til.</i><br />
<br />
Det var ikke tid til å dvele ved verken skuffelse eller lettelse. Nå måtte jentene hentes, og så fikk vi komme oss hjem til våre nøye tilmålte to timer med forberedelser av oss selv og mat til nyttårsfeiring!<br />
<br />
Det blir nok flere av denne typen turer med jentene fremover. Etter å ha jobbet med løpsreiser i Springtime i rundt fem år, begynner jeg i ny jobb - uten løpsreiser - før sommeren. Som livsstilsløper, med forkjærlighet for nettopp reiser og løpsdeltakelse blir det et antall kombinasjoner i året uansett, men da uten å være på jobb samtidig. Kun fokus på eget løp og egne opplevelser. Ja, og så jentene da. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-21046701757916116562017-11-27T11:32:00.002+01:002017-11-27T14:03:28.011+01:00New York City Marathon - Når du bare skal løpe én!<b><i>Jeg bommet på så mangt da maraton skulle krysses av på listen over "ting å ha gjort en gang i livet" i 2007. Ti år og førti "maraton eller lenger" senere påstår jeg imidlertid at jeg traff blink på det viktigste: </i></b><b><i>Skal du bare løpe én eneste maraton i livet, så er det New York City Marathon som gjelder! </i></b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1GGnZRODi1K73neL6HNIg_9iPfGpR1mYgCkDzAj9LJcj_hh_8ZD6Pg6YoAZAxxtcp6fnAVqheX4NpeVafQKsN7Ha7kmRCmgycbPUznIPEuGdDJQZSoRGTxfccAca_9q5q30ETXAPw2Nw/s1600/NYCM17+-+Medaljen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1GGnZRODi1K73neL6HNIg_9iPfGpR1mYgCkDzAj9LJcj_hh_8ZD6Pg6YoAZAxxtcp6fnAVqheX4NpeVafQKsN7Ha7kmRCmgycbPUznIPEuGdDJQZSoRGTxfccAca_9q5q30ETXAPw2Nw/s640/NYCM17+-+Medaljen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<b><i><br /></i></b>
<b><i><br /></i></b>
<b><i><br /></i></b>
<b><i><br /></i></b>
<b><i><br /></i></b><i>New York City Marathon-medalje nummer seks og "maraton eller lenger" nummer 40 - Synes selv jeg har greit grunnlag for å uttale meg om hvilket løp du bør velge som "det eneste ene", men får vel samtidig ta med en advarsel: Deltakelse kan få uante følger!</i><br />
<br />
Årsakene til at det nettopp er løpeturen gjennom New Yorks fem bydeler den første søndagen i november som du bør få med deg er mange! Nettopp dét at løypa er innom Staten Island, Brooklyn, Queens, Bronx og Manhattan, hver bydel med sitt preg, er en grunn i seg selv.<br />
<br />
Det er ikke lange biten man løper på Staten Island, men det er allikevel der, på Fort Wadsworth, man tilbringer mest tid. Ventetiden frem til start kan være både lang og kald (om man ikke er forberedt), men det er en egen stemning på fortet som tross alt blir en del av totalpakken. We're in this together!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKWhB3TB7JSp-2MwN7rJ1je9UAziTnm4KWDssjfTFNSUmphpnKHoXrdgxPFZS7y2VAKWPsL-oU7rX0vyLT-LUyhrP1ZY7uyqEx4XySrF_nWVRAHwscA7WKtT7gj3maArXcwIklyVzpHqs/s1600/NYCM17+-+DD-luer+ved+starten+-+Stians+bilde.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKWhB3TB7JSp-2MwN7rJ1je9UAziTnm4KWDssjfTFNSUmphpnKHoXrdgxPFZS7y2VAKWPsL-oU7rX0vyLT-LUyhrP1ZY7uyqEx4XySrF_nWVRAHwscA7WKtT7gj3maArXcwIklyVzpHqs/s640/NYCM17+-+DD-luer+ved+starten+-+Stians+bilde.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Ventetid sammen med Stian, Løpeskjørt-Tone og Anbjørg ikledd våre ferske, snasne og varmende Dunkin Donuts-luer på Staten Island. Foto: Stian Løkken</i><br />
<br />
Det litt surrealistisk, og god underholdning, å kikke på alle de langt i fra velkledde løperne som surrer rundt på området. Plagg som har ligget innerst i skapet eller på loftet siden åttitallet, får sin renessanse her. De lekreste morgenkåper, pelskledde karnevals-drakter og slalomdresser i pastellfarger er eksempler på hva folk pakker seg inn i for å holde varmen frem til start.<br />
<br />
<i><span style="color: #666666;"><b>TIPS: Ikke kast treningstøy, ullgensere, boblebukser og annet varmt tøy som du ikke bruker dersom du planlegger å delta i New York. Å ha med godt med ekstra tøy gjør ventetiden på fortet langt hyggeligere. Selv om du har valgt muligheten for å levere inn pose med skiftetøy ved starten, så vær klar over at den må leveres senest en time før start. Man bli veldig kald på en time. Rett før start er det lagt opp til at du kan kvitte deg med ekstraplaggene. Fungerende, fine plagg kan doneres til veldedighet i egne spesialkasser. Smart!</b></span></i><br />
<br />
Om man vil er det superlett å finne noen å prate med. Et prøvende "Is this your first?" eller "So... Do you feel ready for this?" – gjerne akkompagnert av et nervøst uttrykk – er som regel alt som trengs for å starte en samtale. Så er det heller ikke usannsynlig at du treffer kjentfolk. Eller i alle fall landsmenn. Rundt 400 nordmenn tar turen til New York for å løpe.<br />
<br />
New York City Marathon er et fantastisk velorganisert arrangment med et enormt team av hjelpsomme og vennlige funksjonærer. Inne i startområdet ivaretas løpernes behov på supert vis. Det informeres kontinuerlig om de ulike tidene de forskjellige startgruppene må forholde seg til, og det serveres kaffe, te, kakao og vann, samt ulike typer bagles, energibars og energidrikke. Noe annet som er viktig for oss løpere: toaletter. I startområdet er det 1.700 av dem...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPjttV8Xi5wt2NhCdX1l9RL0UK8L2x5wVv4lf5Zz1JOO6MdIYu9IjVjkkckzmrNeZlBJ3SJpgb4BK7bsOhKRTuHa_tg64rwBoXDT-IJjngGH-dGdzplSP9zKFrn0WQ-uvC0FsnMwoDbEU/s1600/NYCM15+-+Bajamaja+ny.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPjttV8Xi5wt2NhCdX1l9RL0UK8L2x5wVv4lf5Zz1JOO6MdIYu9IjVjkkckzmrNeZlBJ3SJpgb4BK7bsOhKRTuHa_tg64rwBoXDT-IJjngGH-dGdzplSP9zKFrn0WQ-uvC0FsnMwoDbEU/s640/NYCM15+-+Bajamaja+ny.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Noe av det minst hyggelige med deltakelse i løp generelt er besøk i disse plastboksene. I New York er min erfaring at det stort sett finnes både papir og desinfiserende middel, men for sikkerhets skyld kan det være bra å ha med papir og/eller våtservietter og en liten flaske desinfiserende middel selv. Det blir liksom som det blir når 50.000 nervøse løpere skal til pers...</i> <br />
<br />
Starten i New York er i seg selv en grunn til å velge nettopp dette løpet. Ingen over og ingen ved siden! Ventetiden på fortet er over, og du står oppstilt foran den mektige Verrazano Narrowsbroen og skimter Manhattans ikoniske skyline laaaaangt der borte. Oppspilt og nervøs. Overveldet av hvor stort dette er, alle helikoptrene som surrer i luften rett over hodene våre og at du faktisk er med i selveste New York City Marathon, er det lett å la seg rive med av amerikansk nasjonalsang og arrangørens herlig svulstige ord.<br />
<br />
Og så, når løpssjef Peter Ciaccia høytidelig får avklart at det er "clearance on the runway" og et dypt og imponerende drønn fra en av fortets kanoner markerer starten, kommer det aller beste! Selv i år, for sjette gang, ble det både akutt gåsehud og blanke øyne da de første, velkjente tonene av Frank Sinatras "New York, New York" lød over startområdet. Å være en del av koret av flere tusen ivrige løpere som stemmer i sammen med Frankie-boy når massen beveger seg mot broen, Brooklyn og beyond...<br />
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: large;">Staaaart spreading the news.</span></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: large;">I'm leaving today!</span></i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtrM7yFdXxNDEjvMHrGIrMeCVF2WYzi8aLo0LWVkSI5TjVxbQGH1DrAFyqp1cPiW_Q1S3-8KIQ7WUVx38FxEOex_GWiuQJ8YXdBXMBX4GS8y_cg17f6Vyk43Z7_QtoDdkpQs1ubF3etho/s1600/FraNY+-+off.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtrM7yFdXxNDEjvMHrGIrMeCVF2WYzi8aLo0LWVkSI5TjVxbQGH1DrAFyqp1cPiW_Q1S3-8KIQ7WUVx38FxEOex_GWiuQJ8YXdBXMBX4GS8y_cg17f6Vyk43Z7_QtoDdkpQs1ubF3etho/s640/FraNY+-+off.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Å løpe på Verrazano-broen er rått enten man løper på øverste plan, eller etasjen under. I år var Manhattan nesten borte i gråværet, men vanligvis har man en fantastisk utsikt herfra. Foto: New York Road Runners</i><br />
<br />
Det er ikke tillatt for tilskuere på broen så de første par tre kilometerne er nokså stille. Det er antakelig like bra, for med kropper stinne av adrenalin og en vanvittig utsikt i begynnelsen av verdens største maratonløp er det besnærende lett å få overtenning.<br />
<br />
<span style="color: #666666; font-style: italic; font-weight: bold;">TIPS: Ta det med ro i starten! Maraton er langt og å svi av en for stor andel av kreftene i bakken opp på broen straffe seg. Helt sant! Det du vinner i sekunder på å stresse farten her taper du i minutter senere. </span><br />
<br />
I New York mangler det virkelig ikke på tilskuere og publikumsstemning. Vel inne i Brooklyn er festen for alvor i gang! Jeg kunne skrevet veldig mye om løypa, men for å ikke gå ut fullstendig over bloggens bredder begrenser jeg meg til å nevne de partiene som har blitt mine faste delmål:<br />
<br />
<ul>
<li><b>Milepæl 1: Willamsburg i Brooklyn</b> - Etter den første dosen med publikumstette kilometer er det egentlig godt å komme inn i det knepptyste Willemsburg. Ultraortodokse jøder i sorte klær og med lange krøller ved ørene er ute langs løypa, men av heier ikke. Fascinerende!</li>
<li><b><b>Milepæl 2: </b>Queensboro Bridge</b> - Endelig bærer det over til selve Manhattan! Vi er imidlertid bare litt over halvveis og mange begynner å "kjenne etter". Broens lange stigning bidrar til at konklusjonen for mange havner på den negative siden, men selv om mitt første møte med denne delen var fæl har den blitt en etterlengtet milepæl. Farten senkes, jeg tripper avslappet oppover og nyter stillheten (det er ikke tillatt for tilskuere på broen). Veldig snart har vi krysset East River, ankommer Manhattan og skal vi ned på 1st avenue. Der blir vi mottatt som superstjerner!</li>
</ul>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibts6yr0RRhkOXY8BLOeG6FG_V3NwM80JCGh2tLzL_R7RLNsOIecfJtgz6y-lUuj1Ub3pyJOrqmG7mQm6ynn71yZt3_dVCgEzMEJ3aI-BTFSh8_zDstbebIqFTCG5IRUqFK5Keu-0inTA/s1600/NYCM17+-+Ved+heiagjengen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibts6yr0RRhkOXY8BLOeG6FG_V3NwM80JCGh2tLzL_R7RLNsOIecfJtgz6y-lUuj1Ub3pyJOrqmG7mQm6ynn71yZt3_dVCgEzMEJ3aI-BTFSh8_zDstbebIqFTCG5IRUqFK5Keu-0inTA/s640/NYCM17+-+Ved+heiagjengen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Springtime-heiagjengen som har fast plass ved 69. gate på 1st avenue har blitt et fast "delmål" på veien. Gleden er alltid stor når jeg oppdager samlingen av norske og svenske flagg. Neste delmål: Bronx!</i><br />
<ul>
<li><b>Milepæl 3: 69th street, 1st avenue</b> - Mange av de som er på Springtimes New York-reise men som ikke løper selv sørger for en flott oase av norske og svenske flagg på den lange 1st avene-strekningen. Det kan virke tullete å glede seg over noen skarve sekunders møte med disse flaggene (man rekker jo ikke å se stort til folkene bak dem), men det er mange ting som får helt annen og langt større betydning med 26 kilometer i beina og ytterligere 16 kilometer "to go".</li>
</ul>
<div>
<span style="color: #666666; font-style: italic; font-weight: bold;">TIPS: Legg igjen musikkspilleren hjemme. Du løper New York City Marathon! Du får enormt med musikk, rytmer og publikumsliv langs løypa. Ikke steng det ute; få med deg HELE New York-opplevelsen!</span></div>
<ul>
<li><b>Milepæl 4: Bronx -</b> Ved enden av 1st avenue, etter kryssingen av Willis Avenue Bridge, er det duket for nytt stemningsskifte. På broen ønskes vi velkommen til Bronx, og under det korte besøket får vi en ørliten smakebit av bydelen. Jeg gleder meg alltid til denne delen fordi den er annerledes, men også fordi det er et vendepunkt. Bokstavelig talt. Vi forlater Bronx over Madison Avenue Bridge – for anledningen merket med "last damn bridge" av forståelsesfulle tilskuere – og løper endelig nedover på Manhattan.</li>
</ul>
<div>
<i></i><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGpfk10XyjivO-Frg5T7sKdhE0Sa2c7-ogLXdxfRBtePeAxq3kXXwlcRvh6wnzoQC8x9idJBYA5oFRYqQf37wTAxZcBWEU4uttLJgHuiP6WH0hf6S0Cf1S96zPSpFukww9ZwA6hrAA4tM/s1600/NYCM+-+Forselius+-+Last+damn+bridge.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGpfk10XyjivO-Frg5T7sKdhE0Sa2c7-ogLXdxfRBtePeAxq3kXXwlcRvh6wnzoQC8x9idJBYA5oFRYqQf37wTAxZcBWEU4uttLJgHuiP6WH0hf6S0Cf1S96zPSpFukww9ZwA6hrAA4tM/s640/NYCM+-+Forselius+-+Last+damn+bridge.jpg" width="640" /></a></i></div>
<i>
Nyttig informasjon for slitne løpere.</i></div>
<ul>
<li><b>Milepæl 5: 5th avenue</b> - Skjønt, "nedover" Manhattan er det virkelig ikke. Det er fort gjort å tenke at man nærmer seg mål når man er tilbake på Manhattan, og man etter hvert oppdager de flotte, høstfargene trærne i Central Park, men det er her løpet for alvor begynner! Ikke bare er det lenger enn man tror, det er også langt mer kupert (tatt i betraktning at man har over tre mil i bena) enn man hadde sett for seg. Men her er det bare å bite tennene sammen og fortsette å sette det ene benet foran det andre: Høyre, venstre, høyre, venstre...</li>
</ul>
<div>
<span style="color: #666666; font-style: italic; font-weight: bold;">TIPS: Bruk publikumsstøtten for det den er verdt når det røyner på. Selv om du er sliten kan en high five her, en morsom plakat der og et heiarop til akkurat deg hjelpe deg frem. Har du nasjon eller navn på trøya får du masse ekstra heiing! </span></div>
<ul>
<li><b>Milepæl 6: Mål - naturligvis!</b> Det ER rått å endelig – ENDELIG – svinge inn i parken fra sydenden, og ta fatt på oppløpet som er kranset av flagg fra alle deltakernasjoner og New York Marathon's "Hall of fame"-vimpler. Tre av dem må jeg nærmest tvangsmessig må få med meg: det norske og det svenske flagget, samt Grete Waitz-vimpelen. Ut over det er det bare én ting som gjelder: Å krysse den hersens målstreken!</li>
</ul>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDbIwr6av9HZyftD6P8FS1p_EF0vRRm1tJNfjX_Ni1PZl-9rmc1Ydt5yN7GbZWmjYkqbVR8iezR6KBVIHr5XUDrLGD85rslOzqNACAk78z7DEklJZt5iOnYzpx7AF-U401ZyWHFIqrcIg/s1600/NYCM17+-+Eple+og+Zombies.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDbIwr6av9HZyftD6P8FS1p_EF0vRRm1tJNfjX_Ni1PZl-9rmc1Ydt5yN7GbZWmjYkqbVR8iezR6KBVIHr5XUDrLGD85rslOzqNACAk78z7DEklJZt5iOnYzpx7AF-U401ZyWHFIqrcIg/s640/NYCM17+-+Eple+og+Zombies.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>New York-klassiker - Zombie walk og tvangs-spising av eple.</i><br />
<div>
<br />
<ul>
<li><b>Milepæl 7: Post Marathon Zombie Walk</b> - Dette er jo ikke en del av løpet som sådan, men etter min mening en særdeles viktig del av totalopplevelsen. Med medaljen rundt halsen, og innpakket i "heat sheets" tar vi fatt på den siste strekningen; ut av parken og til hotellet. Eventuelt med en stopp innom et vannhull for en etterlengtet øl. </li>
</ul>
</div>
<span style="color: #666666;"><b><i>TIPS: Sørg for å spise noe rett etter løpet. Du har sannsynligvis ikke lyst på noe. Det er godt mulig tanken på mat til og med byr deg imot. Da er det ekstra viktig å få i seg energi. Ikke vent til du er tilbake på hotellet, men forsyn deg av posen du får etter målgang. Eple, saltkringer eller hva som enn vekker minst motvilje. Begynn med små biter, så går det seg gjerne til og sannsynligheten for en hyggelig post-maraton-aften økes betraktelig! </i></b></span><br />
<br />
Maraton handler om langt mer enn de 42.195 meterne fra start til mål. Det hadde definitivt ikke blitt noen maratonløper av meg om det ikke hadde vært for alt rundt. Reisingen, spenningen, stemningen og viraken i forkant, og ikke minst feiringen – uansett resultat – etterpå. Selv lenge etter målgang fortsetter New Yorkerne å feire deg med "wow, congratulations!" og "you're awesome" når de skjønner at du har fullført løpet <i>deres</i>. For selv om byen naturlig nok lammes når store hovedgater stenges i mange timer, så er det stoltheten over å arrangere verdens største og mest populære maraton som dominerer i New York.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwfp5KHdWwv6UEaE_BCOdWfXyI2Vi9-WQoc_bKacz4MC8-c_zwTdUmSl2UnmvtW0bYMQmHplUJJCa_vgff7pwUf2EPek3ZyihfCKtClqDB6-L7_QbyFrUsIrlAplZ3CyqnQVqgi2dEPs0/s1600/NYCM17+-+Morgenjogg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="508" data-original-width="750" height="432" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwfp5KHdWwv6UEaE_BCOdWfXyI2Vi9-WQoc_bKacz4MC8-c_zwTdUmSl2UnmvtW0bYMQmHplUJJCa_vgff7pwUf2EPek3ZyihfCKtClqDB6-L7_QbyFrUsIrlAplZ3CyqnQVqgi2dEPs0/s640/NYCM17+-+Morgenjogg.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<i>Maratondeltakelse omfatter også tiden før løpet. Noe av det beste med jobben i Springtime er å ta med små og store grupper på morgenjoggeturer når jeg er reiseleder. Å få lede spente løpere en runde i Central Park, vise oppløpet og målområdet, skravle, informere om løpet og dets historie, samt by på råd og tips er fantastisk gøy! Også på disse turene fikk vi hyggelige møter med New Yorkere som ønsket oss lykke til. </i><br />
<br />
For ti år siden visste jeg svært lite om løping generelt, og ingen verdens ting om maraton. Planen var at maratondeltakelse skulle hjelpe meg med å komme i form, ned i vekt, og gjøre meg til <i>en løper</i>. Klok av skade, etter en drøss mislykkede forsøk på å komme igang, var tilliten til egen viljestyrke og prinsippfasthet på absolutt bunnivå. Når det da skulle løpes maraton innså jeg at det ville bli altfor lett å hoppe av om jeg satset på et lokalt løp. Det måtte siktes høyt! Så høyt faktisk, at det økonomiske og omdømmemessige ubehaget ved å ikke stille til start ville – i alle fall så langt jeg kunne forestille meg – overstige det fysiske ubehaget ved å løpe distansen. Det måtte bli New York!<br />
<br />
Som nevnt innledningsvis bommet jeg på flere ting:<br />
<br />
<ul>
<li><b>Feiltakelse nummer 1: </b>New York City Marathon 2007 bidro <i>ikke</i> til at jeg kom i gang med løping. New York-arrangementet var det heftigste jeg hadde vært med på, men takket være det jeg nå kjenner som klassiske maraton-feilgrep fikk jeg en riktig så tung dag. Løpeskoene ble parkert i lang tid etterpå.</li>
<li><b>Feiltakelse nummer 2: </b>New York City Marathon 2007 ble ikke mitt <i>eneste ene</i> maratonløp. Det ble ikke engang mitt eneste New York City Marathon. </li>
</ul>
<div>
Heldigvis fikk jeg fulltreff på det viktigste: Jeg står fremdeles ved at det er New York som gjelder om du bare løpe én eneste maraton i livet. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPWe_t9Gc0fy-j6bfC4bizeanwr6TulpEXX1A3Uz91JGDnmn2tr15yV6x_jsTGuhQYxGKfkv9myXTXX4i48LpbIpfVhsFbiyEtcESCIWQKHIeNUnqTQd9dd2a8bFZ5LqQSTJvb5LGdr6Q/s1600/NYCM17+-+Alle+seks+l%25C3%25B8p.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPWe_t9Gc0fy-j6bfC4bizeanwr6TulpEXX1A3Uz91JGDnmn2tr15yV6x_jsTGuhQYxGKfkv9myXTXX4i48LpbIpfVhsFbiyEtcESCIWQKHIeNUnqTQd9dd2a8bFZ5LqQSTJvb5LGdr6Q/s640/NYCM17+-+Alle+seks+l%25C3%25B8p.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<i>Seks turer langs den samme løypa fra Staten Island til Central Park, seks veldig forskjellige opplevelser men alltid blid ved målgang da. I årets utgave valgte jeg ved 15 km å skru av skjermbildet på klokken og løpe på følelse. Resultatet ble et "komfortabelt" maraton (alt er relativt), negativ splitt og ny løype-pers. Lykke!</i><br />
<br />
Nå er det duket for et par maratonfrie måneder. Selv om 3:15-målet ikke ble nådd i år (heller), vendes blikket blikket mot et annet mål. Ut året skal fart få trumfe distanse!<br />
<br />
Janicke<br />
<br />
<i>For ordens skyld tar jeg med en "disclaimer": Jeg jobber i Springtime som arrangerer turer til New York City Marathon, men det er det flere aktører som gjør, og det er også andre måter å få plass i løpet (lotteri, kvalifisering). Dette innlegget er min personlige mening og uavhengig av knytningen til Springtime.</i>lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-2968035083953363012017-10-07T21:43:00.000+02:002017-10-09T09:59:52.800+02:00Boston 2 Big Sur - Maraton-nerdens nye drømmeprosjekt<b><i>Målstreken i Tokyo Marathon februar 2015 markerte ikke bare slutten for de tilbakelagtre 4,2 milene. I flere år hadde "verdensherredømme" – å fullføre World Marathon Majors – vært målet, og Tokyo Marathon var det siste. At man kan kjenne tomhet etter maraton er velkjent. Å legge både et maratonløp OG et mangeårig maratonprosjekt bak seg... Vel, det ble veldig tom, og selv om det har blitt mange storslåtte løp og løpsopplevelser etter Tokyo, har jeg ikke klart å finne et maraton-prosjekt som har trigget på samme måte. Før nå!</i></b><br />
<b><i><br /></i></b>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK5mb46jZfzYhQz98xaSQrBBd0j4oXMXV8BOSTfNsNTJj3aHL_1sprPf3XUpQxlNQRmRU7gMBSqt7IaDGvY38LL_UsRINSyLv_SZlJE9U6f4K3DIEzB3vWbIP7d71BrhrEFhXiM36P8Xo/s1600/Big+Sur+-+B2B+medaljer+II.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK5mb46jZfzYhQz98xaSQrBBd0j4oXMXV8BOSTfNsNTJj3aHL_1sprPf3XUpQxlNQRmRU7gMBSqt7IaDGvY38LL_UsRINSyLv_SZlJE9U6f4K3DIEzB3vWbIP7d71BrhrEFhXiM36P8Xo/s640/Big+Sur+-+B2B+medaljer+II.jpg" width="640" /></a></div>
<b><i><br /></i></b>
<br />
<i>Nytt prosjekt: <a href="http://www.bsim.org/Event_Information/Boston_2_Big_Sur.htm" target="_blank">Boston 2 Big Sur</a> (B2B)! </i><br />
<br />
Som World Marathon Majors (WMM) innebærer det nye prosjektet vinnerkombinasjonen maraton, medaljer og reising, men B2B er et langt mer kompakt. Som det står på arrangørens nettside:<br />
<div style="text-align: center;">
<b>2 marathons</b></div>
<div style="text-align: center;">
<b>2 coasts</b></div>
<div style="text-align: center;">
<b>13 days</b></div>
<br />
Utfordringen består i å løpe både Boston Marathon og Big Sur International Marathon samme år. Man løper dermed maraton både på USAs øst- og vestkyst med bare 13 dagers mellomrom. Det er ingen tvil om at det å løpe to maraton på under to uker er en utfordring i seg selv, men det kan være en vel så stor utfordring å få på plass de tre avgjørende brikkene i puslespillet: Startplasser!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieSFRYtOcWUjf38RW17fLAYXPXCqrzwwL9jG_-akL_BBh9eugMer0W2xY9sy5djFi61k0-RMKOqC52bvk6Wl2wH4ufCM7qr_LgY66q5D96491y6HwDXYb7Hov5PmZj7RadY6ivE8tajvU/s1600/Boston+x+3.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieSFRYtOcWUjf38RW17fLAYXPXCqrzwwL9jG_-akL_BBh9eugMer0W2xY9sy5djFi61k0-RMKOqC52bvk6Wl2wH4ufCM7qr_LgY66q5D96491y6HwDXYb7Hov5PmZj7RadY6ivE8tajvU/s640/Boston+x+3.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Boston Marathon har tatt knekken på meg tre ganger før. Bare én ting å gjøre: Prøve igjen! Alle gode ting er kanskje tre, men det er jo på det fjerde det skal skje! (c;</i><br />
<br />
Boston Marathon er et løp som krever kvalifisering og kan dermed være kinkig å komme med i, men med flere maraton-resultater mer enn 15 minutter under kvalifiseringskravet var startplassen i Boston den enkleste å skaffe; det handlet bare om å registrere seg da de åpnet for det i september.<br />
<br />
Men så var det Big Sur International Maraton. Med sin spektakulære løype langs Californias vakre kyst, er dette ansett som et av de flotteste maratonløpene i verden. Runner's Worlds Chief Running Officer, Bart Yasso (mannen bak Yasso 800 og med tidenes kuleste tittel), har sågar sagt følgende:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i><b>"If we were told we could only run one marathon in our lifetime,</b></i> <i><b>Big Sur would have to be it."</b></i></blockquote>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIpYjdIPChQY0beB6guTiOKhs3chDakH-2vJYw0zbbhINvqHCtwDGHNABS2c9uOsscrqUc0XWArdncWA4A06oAWu4ViqUK65wlovRrmwBr_gSoN4_6-QMhT72cxyDsE6JcUYPVH7EJTeE/s1600/Big+Sur+-+Pianist+-+Bixby.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIpYjdIPChQY0beB6guTiOKhs3chDakH-2vJYw0zbbhINvqHCtwDGHNABS2c9uOsscrqUc0XWArdncWA4A06oAWu4ViqUK65wlovRrmwBr_gSoN4_6-QMhT72cxyDsE6JcUYPVH7EJTeE/s640/Big+Sur+-+Pianist+-+Bixby.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Bixby Bridge - Luftig del av løypa.
</i><br />
<i><br /></i>
Det sier seg selv at det ikke er "bankers" å få plass i et slikt løp. Når jeg nå for alvor hadde bestemt meg for B2B turte jeg rett og slett ikke ta sjansen på å få plass i lotteriet. I stedet sikret jeg meg en <a href="http://www.bsim.org/Event_Information/RW_VIP.htm" target="_blank">Runner's World Big Sur VIP-pakke</a> i sommer. Et godt stykke unna gratis, men så får man med noen hyggelige "perks" på kjøpet (egne busser til starten, VIP-telt med egne toaletter i startområdet, VIP-telt med servering og gratis massasje ved målgang, en spesial-jakke og litt annet).<br />
<i><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBfEVqDMyobiixleAcyFsnpGFmu1YjI9X5mymHTLqzE0i5LSe8cD99L3FkY8-n8sqLt0aJ2MGEC-o6ThEBzisf_X1IpJP4Pfwy1Gcnx6I-D4ewb3VbXGpxTTre-LOhQvPlLDR25h-lU5w/s1600/Big+Sur+-+Pianist+-+espn.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBfEVqDMyobiixleAcyFsnpGFmu1YjI9X5mymHTLqzE0i5LSe8cD99L3FkY8-n8sqLt0aJ2MGEC-o6ThEBzisf_X1IpJP4Pfwy1Gcnx6I-D4ewb3VbXGpxTTre-LOhQvPlLDR25h-lU5w/s640/Big+Sur+-+Pianist+-+espn.jpg" width="640" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<i>Ethvert maraton med respekt for seg selv bør ha en pianist i løypa.</i><br />
<br />
Startplass i begge løpene er imidlertid ikke nok. Deltakelsen i B2B Challenge krever en egen kombinasjons-startplass. Jeg har sett at de 400 tilgjengelige plassene har blitt utsolgt tidligere år og har vært litt nervøs for denne biten. Det ville ikke bli det samme å løpe begge løpene uten å være offisielt med i B2B Challenge. Lettelsen og lykken var derfor stor da denne tredje og siste brikken ble sikret få minutter etter at påmeldingen åpnet sist mandag. B2B-plassen er naturligvis ikke gratis den heller, men så fort plassen er bekreftet får man i alle fall tilbake pengene for den ordinære Big Sur-startplassen. Løpenerden får dessuten gleden av en del B2B-perks og stæsj. Ikke minst en egen B2B-medalje!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs-wrcKbg9guk-LenzFgb2Kt4kt_D-u-aeQPBZ3ocptLJeremCZWNNVSWv2GTIW_g-xYyjKRXTN-mje2VnrW9pYX0ii7vtIdALFytJC0IoxUqJbE59MmPxH5GVoNYVYMXpjv5hXYo8L3I/s1600/Big+Sur+-+B2B+medaljer.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="515" data-original-width="750" height="438" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs-wrcKbg9guk-LenzFgb2Kt4kt_D-u-aeQPBZ3ocptLJeremCZWNNVSWv2GTIW_g-xYyjKRXTN-mje2VnrW9pYX0ii7vtIdALFytJC0IoxUqJbE59MmPxH5GVoNYVYMXpjv5hXYo8L3I/s640/Big+Sur+-+B2B+medaljer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>To rå løp. Tre lekre medaljer. What's not to love? </i><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "segoe ui emoji"; font-size: x-small;">😍</span><br />
<i><span style="font-size: x-small;">Foto lånt fra bloggen <a href="https://blisterscrampsheaves.com/tag/boston-2-big-sur-challenge/" target="_blank">Blisters, Cramps & Heaves</a>.</span></i><br />
<br />
Mens WMM var et flerårs-prosjekt kommer B2B-prosjektet til å være over på knappe to uker. Det vil si; selve gjennomføringen. Beslutningen, planleggingen og forberedelsene er jo også spennende deler av prosjektet. Det viktigste er imidlertid at løpenerden endelig kjenner på den samme iveren som WMM vekket, og jeg har et helt halvt år til å bare glede meg.<br />
<br />
Og til masse bakketrening!<br />
<br />
Neste helg fullføres et annet langsiktig maratonprosjekt. Ved målgang i Budapest Marathon den 15. oktober blir Ungarn land nummer ti på maratonlisten. Poenget med det? Jo, da er jeg endelig kvalifisert for fullt medlemsskap i <a href="https://marathonglobetrotters.org/" target="_blank">Marathon Globetrotters</a>! Og poenget med det? Hmmm. Er det så nøye da? Måloppnåelse er måloppnåelse. (c;<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-7040758599159434282017-09-29T13:11:00.004+02:002017-09-30T21:22:35.509+02:00Berlin Marathon 2017 - Endelig!<b><i>Det store dyrets lodne labber strammet grepet rundt meg. Klemte til et par megetsigende trykk, og gjorde ingen tegn til å ville avslutte omfavnelsen med det første. Jeg klemte tilbake, la hodet tilfreds mot den gigantiske røyskattens absurd overdimensjonerte hode og lot deilige følelser fylle hele meg: Lykke. Lettelse. Ro. De 4,2 milene som hadde ledet meg rett inn i Berlin Marathon-maskotens hjertelige gratulasjonsfavn kunne oppsummeres med ett enkelt ord: Endelig!</i></b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzSbS9kE1aizccx13sPm11AkVzw7ojVCDw5rPVFCoY8MA2r8J0Shk1yrjxXsD5WN3mJnQJFBsAXtwv1hvpE1PYf0cOcRn5VQnU9WeVjup-MglTOgC0r0hXk2IHtlncZYRkDwKIUAo91Ik/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Gjennom+Bradenburger+Tor.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzSbS9kE1aizccx13sPm11AkVzw7ojVCDw5rPVFCoY8MA2r8J0Shk1yrjxXsD5WN3mJnQJFBsAXtwv1hvpE1PYf0cOcRn5VQnU9WeVjup-MglTOgC0r0hXk2IHtlncZYRkDwKIUAo91Ik/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Gjennom+Bradenburger+Tor.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<br />
Det er nøyaktig fire år siden 3:15-maratonmålet ble etablert. Jeg var under tung endorfinrus etter å ha løpt <a href="http://www.lettbent.com/2013/10/berlin-marathon-2013.html" target="_blank">sub 3:30 for første gang</a>, og troen på store ting var sterk. Samtidig innså jeg at å plukke nesten 15 minutter var relativt hårete, så prosjektet fikk navnet <a href="http://www.lettbent.com/p/den-lettbente-og-chewbacca.html" target="_blank">Chewbacca</a> etter Han Solos solid behårede andrepilot.<br />
<br />
Gjennom årene har den stadig voksende rekken av mislykkede forsøk tæret hardt på troen. Maraton er alltid tøft, og å stadig forsøke å løpe fortere enn du egentlig kan er nokså nedbrytende. Etter det forrige <a href="http://www.lettbent.com/2017/08/reykjavik-marathon-2017.html" target="_blank">fadese-forsøket på Island</a> bestemte jeg meg for at Berlin skulle bli siste forsøk. Ok, som hos langdistanseløpere flest er ikke prinsippfastheten helt stødig, men det føltes som om jeg virkelig mente det denne gangen. På tide å innse realitetene liksom; Fysikk, hode, vekt, alder, innsatsvilje. Jeg har antakelig nådd mitt potensial!<br />
<br />
Bare ett forsøk til. I Berlin!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfSqxDA-IdgPM-vpEX2fCSoOHA9rb3EzkeTJzDsoY65tDrpzHDNXgFhyH_CPLN3SpUuVlE6Vq17-sE94V0z_3CU9n3BqQ902F_AGAC_fTIzyPUdGbE7KWhANBr_PHW_VWS5-zognOy7Ec/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Fotograf+Bra%25CC%258Athe+-+Anders+Wahlgren+-+for+blog.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfSqxDA-IdgPM-vpEX2fCSoOHA9rb3EzkeTJzDsoY65tDrpzHDNXgFhyH_CPLN3SpUuVlE6Vq17-sE94V0z_3CU9n3BqQ902F_AGAC_fTIzyPUdGbE7KWhANBr_PHW_VWS5-zognOy7Ec/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Fotograf+Bra%25CC%258Athe+-+Anders+Wahlgren+-+for+blog.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Fotograf! En av reiselederens mange og varierte oppgaver. En del av gruppen foreviges i forkant av arrangørens internasjonale frokostløp med start fra Schloss Charlottenburg. Foto: Anders Wahlberg</i><br />
<br />
For selv om New York var åsted for min aller første maraton, er det Berlin som føles som "hjemmebane". Først ved tredje dyrekjøpte påmelding – DNS i 2009 (<a href="http://www.lettbent.com/2009/09/skuffelse.html" target="_blank">Skuffelse</a>) og 2010 (<a href="http://www.lettbent.com/2010/09/den-absolutte-nedtur.html" target="_blank">Den absolutte nedtur</a>) – kom jeg meg til start i mitt andre maratonløp i 2011 (<a href="http://www.lettbent.com/2011/09/ich-habe-noch-einen-koffer-in-berlin.html" target="_blank">Ich habe noch einen Koffer in Berlin</a>). I <a href="http://www.lettbent.com/2013/10/berlin-marathon-2013.html" target="_blank">Berlin Marathon 2013</a> ble sub 3:30-målet nådd, og fra 2014 har jeg vært fast Springtime-reiseleder her. Selv om det ikke er ideelt for eget løp å ha fullt opp med reiselederoppgaver, har det aldri vært aktuelt å ikke delta selv:<br />
<br />
<ul>
<li>2014 <a href="http://www.lettbent.com/2014/09/berlin-marathon-2014-lp-som-en-mann.html" target="_blank">Løp som en mann</a> - ny pers på 3:23:54</li>
<li>2015 <a href="http://www.lettbent.com/2015/09/berlin-marathon-2015-alles-is-nicht.html" target="_blank">Alles ist (nicht) verloren</a> - mislykket 3:15-forsøk som endte på 3:25:12</li>
<li>2016 Skadet, glad for å komme i mål på 3:39:34</li>
</ul>
<br />
I år var det altså duket for et siste Chewie-forsøk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGqBd_sca89PfhU4QiluQJK1TlgbpPhRofjF-fzo6HLwEljSZQhud71kH18V5YLNfPlosFvf_X2D6HLzvgyAfux8uLQlRxYUKmPpo6jc-cQjs1E9yMZttMtdrg9TFIZoo1fAtvMKNyzGs/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Outfit+energi+utstyr.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGqBd_sca89PfhU4QiluQJK1TlgbpPhRofjF-fzo6HLwEljSZQhud71kH18V5YLNfPlosFvf_X2D6HLzvgyAfux8uLQlRxYUKmPpo6jc-cQjs1E9yMZttMtdrg9TFIZoo1fAtvMKNyzGs/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Outfit+energi+utstyr.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Race outfit - Mye av det kjente og velutprøvde, men også noe nytt. For første gang skulle maratondistansen angripes i shorts. Kunne et superlett antrekk i "racing red" ha positiv effekt?</i><br />
<br />
Selv om det igjen skulle satses, holdt nervene seg fullstendig i ro. Muligens skyldtes det at jeg på klassisk selvdestruktivt vis allerede hadde gitt opp. Eventuelt at det var så mye annet som opptok meg i rollen som reiseleder. Eller kanskje jeg omsider har blitt herdet av alle løpene. Det var uansett oppløftende å kunne stille på startstreken uten ben som kjennes stinne av melkesyre forårsaket av nerver på speed.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjogFm3yze0ANv6VBeWvw0pNiklDqbNVUdzpfTtAAMCoXqO0ZSbD3yv2IjdSI21ux_CYjK_Y88GEjQsPlxkp2irhsukxIDg7pfKZ2mKM76-ZfTkWAn0xE-rz-Q1Rb3HQ0sumW3eWiG4vq8/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+F%25C3%25B8r+start.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjogFm3yze0ANv6VBeWvw0pNiklDqbNVUdzpfTtAAMCoXqO0ZSbD3yv2IjdSI21ux_CYjK_Y88GEjQsPlxkp2irhsukxIDg7pfKZ2mKM76-ZfTkWAn0xE-rz-Q1Rb3HQ0sumW3eWiG4vq8/s640/Berlin+Marathon+2017+-+F%25C3%25B8r+start.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Rett der fremme står Kipchoge og gjengen. Hva gjør jeg egentlig her, så tett på?</i><br />
<br />
Nytt av året var at man ved påmelding måtte velge mellom å ha mulighet til å levere inn pose med skiftetøy, eller å få en varmende poncho etter løpet. Vi som hadde valgt sistnevnte ble sluset direkte inn i aktuelt startfelt, og med det ble vi splittet opp fra alle som skulle i starte i øvrige startfelt eller levere inn bagasjepose. Vi kunne godt ankommet en god stund senere, for til å være Berlin ble det uvanlig lang ventetid ved start. <br />
<br />
Jeg følte meg litt malplassert i startfelt D. Hadde alle andre i gruppen løpt maraton på mellom 3:00 og 3:15 før? Startportalen, der Kipchoge, Kipsang og Bekele snart skulle stille opp, var skrekkelig nær. Jeg vurderte å forflytte meg bakover til felt E (man får lov til å bytte bakover, bare ikke fremover), men nøyde meg med å stille opp bakerst i D-feltet i stedet. Gruppe A til E hadde samme starttid og det var bare noen plastbånd som skilte oss, så det ble jo faktisk hipp som happ.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7-9vTSwF9C69Gzx5r3DlCnvD4PxJwwnvhyphenhyphenc20XJ6-ZY2x4_YCQuTwQJ1rV9RKnQKKgCsX90uZ7pyC4auxuRRr42tBWBiv88uhJaYRGPjzxLrJJ2g0Qkkw2VbsUSZBLAl7yw87yco3wVc/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Starten+-+Ved+Siegesseule+-+markert.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1068" data-original-width="1600" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7-9vTSwF9C69Gzx5r3DlCnvD4PxJwwnvhyphenhyphenc20XJ6-ZY2x4_YCQuTwQJ1rV9RKnQKKgCsX90uZ7pyC4auxuRRr42tBWBiv88uhJaYRGPjzxLrJJ2g0Qkkw2VbsUSZBLAl7yw87yco3wVc/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Starten+-+Ved+Siegesseule+-+markert.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>
<i>Here we go! Starten sett fra den majestetiske Siegessule, med konsentrert og spent lettbent-linselus.</i><br />
<br />
Lite vind, rundt 12 grader ved start, overskyet og med en viss fare for lett regn. Værvarselet ga grobunn for forsiktig optimisme. Gråvær har stort sett vist seg å ha positiv effekt, og sannsynligvis ville luften være klar og fin uten støv og pollen. Nedbør er ikke ideelt, men med caps for å skjerme øynene for regn skulle jeg tåle litt av det også.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm9ZalxjMmB1i_K1sZpQ5OIdqigZIGvs_p1tIDMHyuAWcimMK9Fdk1paM6A4gArsQFC9v6JGOaLbJl7JO5KkdR4Au499akMxQsLrlMp9r8SydU8aFT0VBb6JQ8j4oOo6EregmoSzTgyJM/s1600/Berlin+Marathon+-+Pace+band+315.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm9ZalxjMmB1i_K1sZpQ5OIdqigZIGvs_p1tIDMHyuAWcimMK9Fdk1paM6A4gArsQFC9v6JGOaLbJl7JO5KkdR4Au499akMxQsLrlMp9r8SydU8aFT0VBb6JQ8j4oOo6EregmoSzTgyJM/s640/Berlin+Marathon+-+Pace+band+315.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Noe optimisme må jeg ha kjent på, for pace band'et som ble anskaffet for flere år siden ble omsider pakket ut og tatt både med og på.</i><br />
<br />
Ut fra start fokuserte jeg utelukkende på å holde rett fart. Maraton på 3:15 krever et snittempo på 4:37, men med Reykjavik friskt i minnet skulle det startes forsiktig. Med snittfart på 4:40-4:45 frem til tretti kilometer skulle det kunne være mulig å hente inn i alle fall noen sekunder over de resterende 12. Gitt at det fantes krefter igjen. Og fantes det ikke krefter igjen... Vel, så ville jeg ikke ha holdt om jeg hadde startet raskere uansett. Enkelt og greit.<br />
<br />
For å holde omtrentlig rett fart forholdt jeg meg til "current pace"på klokken, og sjekket bare mellomtidene fra pace-armbåndet mot "medgått tid" hver 5. kilometer. Det var en lettelse å ha slått av autolap; Jeg hadde kontroll på tempo og status, men bare når jeg selv valgte å sjekke det.<br />
<br />
Såpass løsrevet fra klokken var jeg, at jeg lurte på om det var 1 km eller 2 km den første gangen jeg oppdaget et kilometerskilt lenger frem i løypa. At det viste seg å være 3 km var en av mange små oppturer underveis!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRGMQA1In9AIFFxLkcmtgoW9N5RDPr48ZgPHKBfw6g2O9C-qphA9nvvwO4d0gyHn2KARwlO7rU_9qD8sYtSPCqNDB4Sxft1dpXpH7CuOlX6AIL_wosTXI1FR6bjgsQ0zBK5GvSV26g6Kc/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Konsentrert+underveis+for+blog.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRGMQA1In9AIFFxLkcmtgoW9N5RDPr48ZgPHKBfw6g2O9C-qphA9nvvwO4d0gyHn2KARwlO7rU_9qD8sYtSPCqNDB4Sxft1dpXpH7CuOlX6AIL_wosTXI1FR6bjgsQ0zBK5GvSV26g6Kc/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Konsentrert+underveis+for+blog.jpg" width="640" /></a></div>
<i>Blå stripe. Jevn fart. Klar bane. Bare å kverne på gjennom gråvær og regn.</i><br />
<br />
Mitt noe reduserte blikk fulgte primært bakken og den blå stripen som markerer løypa. Derfor ble enkelte kilometerskilt passert uten at jeg så dem. Det er rent gull å flere ganger oppdage at du ligger både én og to kilometer lenger frem i løypa enn du trodde!<br />
<br />
Når nå "lettbent" var rettet mer mot seriøs innsats for rask løping, fremfor leken tilnærming til maratonløping, ble Berlin Marathon 2017 et nokså "kjedelig" løp. Jeg så lite på omgivelsene, holdt meg inn mot midten av feltet – unna publikum – og ga bare én eneste high five. Med fem tidligere turer rundt denne løypa hadde jeg god kontroll på de ulike delene, og jobbet mentalt med delmål både på distanse, energiinntak og drikke.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeo3HEhI-JgsjYszrmyaYz7zfefryREeVjVDX3oqJDYSRPT_q7bprtgqUVrokOX7zVoHZkj8z8JkiRir35tzObkdeVvKAFi3R7TjRD8Z2JAzPPrhdp9jdEyEhEVrmst9mydADYvjPDXAU/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Kipchoge+i+ma%25CC%258Al.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1065" data-original-width="1600" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeo3HEhI-JgsjYszrmyaYz7zfefryREeVjVDX3oqJDYSRPT_q7bprtgqUVrokOX7zVoHZkj8z8JkiRir35tzObkdeVvKAFi3R7TjRD8Z2JAzPPrhdp9jdEyEhEVrmst9mydADYvjPDXAU/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Kipchoge+i+ma%25CC%258Al.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Det ble ikke det racet som man på forhånd håpet på med verdens tre beste maratonløpere på plass, og det ble ingen verdensrekord, men Kipchoge imponerte med nytt sterkt løp (2:03:32)! </i><br />
<br />
Mellom 30 og 35 kilometer mintes jeg hvordan lysten til å bryte løpet og sette meg ned i midtrabatten og grine nesten hadde tatt overhånd i dette området i 2015. Det fikk meg til å kjenne etter litt ekstra, men selv om pulsen lå høyt rapporterte både kropp og hode om helt kurante forhold. Dermed gled tankene enda et par år bakover, da jeg tok igjen pappa i dette området, på vei mot mål i min første sub 3:30-maraton. Han jaget meg videre med "Løp! Bare løp", noe jeg adlød (han er tross alt faren min) mens jeg ropte tilbake at jeg løp mitt livs maraton. Godfølelse! Og nå begynte jeg så smått å våge å tro på en ny opptur!<br />
<br />
For å løpe på 3:15:00 skulle 35 kilometer i følge pace-armbåndet passeres på 2:41:45. Nå måtte farten økes om jeg skulle hente igjen de sekundene jeg hadde "ofret" i min forsiktige start. Garmin viste 2:43:38. Knappe to minutter etter 3:15-skjema. Heldigvis har målet hele tiden vært 3:15-tallet, så med utgangspunkt i 3:15:59 var det egentlig bare snakk om ett minutt. Skulle jeg forsøke?<span style="text-align: center;"> </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvXH8-F5V6L5X2G9hp2oAKoQxYcOM4W-m3GswIfdVsGyqoy1uOi__76OF8oVWj8VyuJI2rJ4gvVzE-h6CDrYZTuzMuNwjh969ARAjgkXbex9322rISfT4vRCjBmNyoWHyLobECpMhd3pQ/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Glad+mot+ma%25CC%258Al.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvXH8-F5V6L5X2G9hp2oAKoQxYcOM4W-m3GswIfdVsGyqoy1uOi__76OF8oVWj8VyuJI2rJ4gvVzE-h6CDrYZTuzMuNwjh969ARAjgkXbex9322rISfT4vRCjBmNyoWHyLobECpMhd3pQ/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Glad+mot+ma%25CC%258Al.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<i>Målportalen i sikte! Heftig l</i><i>ykke – ispedd en raus dose vantro – over nært forestående PB.</i><br />
<br />
Til syvende og sist gjorde jeg ikke et reelt forsøk på å øke farten. Pulsen hadde ligget høyt lenge allerede, og ved små forsøk på fartsøkning bikket den over i mørkerød sone. Jeg bestemte meg for å safe inn til en soleklar ny pers, i stedet for å satse alt for 3:15 og potensielt gå på en solid smell få kilometer før mål.<br />
<br />
De siste tre kilometerne i maraton er alltid lange, men den siste kilometeren i Berlin er uansett min soleklare favoritt. Igjen fikk jeg oppleve publikums-stemningen på Unter den Linden, igjen fikk jeg løpe gjennom Brandenburger Tor og igjen fikk jeg nyte synet av den gyldne seiersgudinnen på den ande siden av målportalen!<br />
<br />
Jeg ga det jeg hadde den siste biten for å klare sub 3:18 og jublet høylydt over den nye persen på 3:17:29! At det var 90 sekunder unna drømmemålet la overhodet ingen demper på gledesrusen, så da Berlin Marathon-maskoten dukket opp foran meg med åpne armer kunne jeg ikke annet enn å lande i dens varme, myke – og antakelig ganske maratonsvette-tilgrisede – favn.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhshQL0aLVsXqUPD7GObBDixEnkGguH5eCF4f4TNtCY7wLsLFylGHBamius66HPkuTEWJOVABj96Zxb6EcRyfjbZvJVWT0BFXBm3k2SKz1YoQgAtYVzcu9LHbKH5fxvJk6LDg-3_OVFKmo/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Resultat.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="407" data-original-width="750" height="342" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhshQL0aLVsXqUPD7GObBDixEnkGguH5eCF4f4TNtCY7wLsLFylGHBamius66HPkuTEWJOVABj96Zxb6EcRyfjbZvJVWT0BFXBm3k2SKz1YoQgAtYVzcu9LHbKH5fxvJk6LDg-3_OVFKmo/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Resultat.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Ørliten negativ split - Med unntak av en liten tempo-dip mellom 35 og 40 klarte jeg å holde riktig så jevn fart. Første halvmaraton gikk på 1:38:46, den andre på 1:38:43. </i><br />
<br />
Med over 500 norske deltakere er Berlin et relativt stort "norsk løp", så ikke overraskende var det mange kjente i målområdet. Etter avsluttet løp hadde det naturligvis vært hyggelig om vi kunne nyte våre Erdinger Alkoholfrei i solskinn, men vi fikk da skravlet og dokumentert godt før vi småhutrende bega oss i retning av hotellene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiggsTic5vxJ1fUBzpHLUWZLS7pN_1dTF7ahjp905NOW_gaup3zynnhH2FwNvaeq9-Vm2fac1Lm2F7jiOOzhU0j9d9ZJWFb8MaLNpCRvG9eTTB6dt4r_l4oHQVPi8zcQM-tTya9GPYibFQ/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Gjeng+foran+Riksdagen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiggsTic5vxJ1fUBzpHLUWZLS7pN_1dTF7ahjp905NOW_gaup3zynnhH2FwNvaeq9-Vm2fac1Lm2F7jiOOzhU0j9d9ZJWFb8MaLNpCRvG9eTTB6dt4r_l4oHQVPi8zcQM-tTya9GPYibFQ/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Gjeng+foran+Riksdagen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Sterke resultater av hele hurven! Ikke minst leverte mitt forbilde Therese rått; bare en uke etter at hun satt norgesrekord på 24-timers (236,8 km) løp hun sitt nest beste maraton med tiden 3:09:33!!!</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo-W4dHvDXvYEGFAcEKwY4vFRxg4cG3E2vYzQj30x2Eso4b1gWjqS7V3sGmPVXFnZUfa5hkZ1BtMBBqmExogqlJpf2a_Jojyhbbt67FOR8xyPYDv7CKor1xSjs-hr_pbOfDWWWtnC6sec/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Spontan+after+run+Potsdamer+Platz.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo-W4dHvDXvYEGFAcEKwY4vFRxg4cG3E2vYzQj30x2Eso4b1gWjqS7V3sGmPVXFnZUfa5hkZ1BtMBBqmExogqlJpf2a_Jojyhbbt67FOR8xyPYDv7CKor1xSjs-hr_pbOfDWWWtnC6sec/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Spontan+after+run+Potsdamer+Platz.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Behørig feiring av både imponerende debutanter, forsterkede perser og generelt sterke løp hører med. Det ble en riktig så hyggelig pit stop på veien tilbake til hotellene. </i><br />
<br />
Selv om djevelen som sitter stødig på skulderen min stadig minner meg på at målet fremdeles ikke er nådd – han forklarer nedlatende at perseløpet var et lykketreff takket være gode forhold og flaks, og påstår at man før eller senere MÅ treffe når man tross alt "skyter med hagle" – så er troen på 3:15 tilbake. Tre små sekunder raskere pr kilometer er alt som skal til. Så enkelt, og så vanskelig. Når og hvor får jeg finne ut av senere, for nå skal jeg nyte maraton-endorfinene og perse-euforien så lenge som mulig. I alle fall frem til Budapest Marathon den 15. oktober.<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-51529696809656559702017-09-23T15:56:00.001+02:002017-09-23T16:15:49.335+02:00Oslo Maraton 2017 - Hurra, flagg og ballonger!<div>
<b><i>Bortsett fra akkurat den fokuserte stunden man innbitt knoter med å feste nummerlappen noenlunde i vater på trøya – det skal liksom bli skjevt noen ganger før sikkerhetsnålene er plassert rett – er det å ta på startnummer forbundet med en god porsjon nerver. I Oslo Halvmaraton var målet å løpe på 1:50, en tid jeg gjør på distansen på ordinære treningsøkter. Dermed var det for uvanlighetens skyld ikke tidskravet som gjorde kropp og hode urolig. </i></b><br />
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2MMFofgWfEW10u0fptnNuUUmKP3SgcJbMkbJpIAWIJisPwYf9gd8VBIHdvlN5gF-D-xqBXKcRPZ7YXi6AfOUjHXWCk4-IZ8EkeoYryyf4AL_xd0M8npna4EQnoeR7eLzXNpYshPzTqZ4/s1600/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder+f%25C3%25B8r+start+-+Bellesen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2MMFofgWfEW10u0fptnNuUUmKP3SgcJbMkbJpIAWIJisPwYf9gd8VBIHdvlN5gF-D-xqBXKcRPZ7YXi6AfOUjHXWCk4-IZ8EkeoYryyf4AL_xd0M8npna4EQnoeR7eLzXNpYshPzTqZ4/s640/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder+f%25C3%25B8r+start+-+Bellesen.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Nervøst men veldig gøy med ballong! Foto: Nina Bellesen</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
For tredje gang skulle det løpes en runde med flagg og ballong for å forsøke å hjelpe andre løpere – folk som drømmer om å løpe halvmaraton på 1:50 – på sin ferd gjennom Oslo Maratons nye og omdiskuterte løype. Å ha ansvar for seg selv og sitt eget løp er én ting. Det er noe ganske annet å kjenne på ansvar for andre løperes gjennomføring.<br />
<br />
De to foregående årene har jeg hatt 1:55-flagget. I år ble jeg egentlig tildelt 1:45, men da muligheten for å endre til 1:50 meldte seg, grep jeg ballongen med begge hender. Det føles tryggest å ha ordentlig god klaring til ens egen bestetid når man tar på seg ansvar for andres løpelykke.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJkoUyiiZ3bs3MtUlWbyRMOx2S-3ibNY2xugjze1zJo1CQVjfwKlcKZI9lXEVHERGmeocpY9H_Y-VrsPbHmmF8smdZChla61pIdP4AqLJHhjsXHfBVjfTmw-hUQZy4WYA2mEyVlCa7PxM/s1600/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder+Hompland+og+jeg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJkoUyiiZ3bs3MtUlWbyRMOx2S-3ibNY2xugjze1zJo1CQVjfwKlcKZI9lXEVHERGmeocpY9H_Y-VrsPbHmmF8smdZChla61pIdP4AqLJHhjsXHfBVjfTmw-hUQZy4WYA2mEyVlCa7PxM/s640/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder+Hompland+og+jeg.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEif34_ltOqYF9i39HeTTnYwc_OzPv_K-XR93ClgXT_uQv2W5EfQzVGpw_LIX9KuZUqy1bjln6rv6wFtEeq5Hf6uTXvrLJ7Tpw3rPFrLY1vC0HbEG1vbcx38lW1FBTOb9wD4yL89u8mYf0M/s1600/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder+Stig+og+jeg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEif34_ltOqYF9i39HeTTnYwc_OzPv_K-XR93ClgXT_uQv2W5EfQzVGpw_LIX9KuZUqy1bjln6rv6wFtEeq5Hf6uTXvrLJ7Tpw3rPFrLY1vC0HbEG1vbcx38lW1FBTOb9wD4yL89u8mYf0M/s640/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder+Stig+og+jeg.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Flere av Oslo Maratons faste ballongglade løpere. Runner's World-spaltist og forfatter Andreas Hompland med 1:45-ballongen og SkiLøperne-kollega/løpebuddy Stig med 2:00-ballong. Riktig så god stemning før start.</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Selve løpingen skremmer derfor ikke i Oslo Maraton. Ansvaret for å løpe jevnt, og verken for fort eller for sakte fra start, tærer dog litt på lett-frynsede nerver. Når det i år også var en ny løype, som mange på forhånd hisset seg opp over blant annet på grunn av flere høydemeter, knøt ansvars-nervene seg litt strammere enn normalt. Fartsholdere bør liksom ikke komme alene til mål, og da er løpsopplegget av stor betydning.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1cgyARLzP4_TvlgukeRrT_awISHuuMy42LdLmE5AI9nkY2sS7nn6yDIYmf98UiC-c0vqm0oeTPvFPBH5rmHFNH7lGo1BAocMAg2zvmA1I2DWFoCP99IbxG5mYXxeQbFtJ_cMuWDvlrMA/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+L%25C3%25B8ypekart.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1cgyARLzP4_TvlgukeRrT_awISHuuMy42LdLmE5AI9nkY2sS7nn6yDIYmf98UiC-c0vqm0oeTPvFPBH5rmHFNH7lGo1BAocMAg2zvmA1I2DWFoCP99IbxG5mYXxeQbFtJ_cMuWDvlrMA/s640/Berlin+Marathon+2017+-+L%25C3%25B8ypekart.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Ny løype! Den komprimerte løypeprofilen (nede i venstre hjørne) får stigningene i Oslo Maraton-løypa til å fremstå som fjell. I virkeligheten er bestigningen av disse høydemeterne ikke så ille. Tungt kan det være naturligvis, men absolutt overkommelig.</i> </div>
</div>
<br />
Heldigvis hjelper det å forberede seg. Løypekart og løypeprofil ble nøye studert, og strategier ble diskutert med andre fartsholdere jeg møtte mens jeg stod på Springtimes stand på Oslo Maraton-messen torsdag, fredag og lørdag formiddag. På løpsdagsmorgenen ble mellomtidene for hver kilometer møysommelig ført på venstre underarm med permanent tusj, og frisket opp med ny tusj opptil flere ganger gjennom dagen. "Permanent" var visst ikke så permanent på hud viste det seg. Armen så virkelig ikke ut etter hvert, men hva gjør man ikke...<br />
<br />
Med mellomtidene, to klokker og en avklart plan for løpingen, følte jeg meg i alle fall forholdsvis klar da vi utstyrt med flagg og ballonger tuslet ned til startgruppene.<br />
<br />
Det er herlig sosialt å være fartsholder. Ved ankomst i startgruppen bombarderes man med spørsmål om hvordan man har tenkt til å legge opp løpet. Takket være gode forberedelser kunne jeg svare tilsynelatende selvsikkert at jeg kom til å løpe litt raskere enn 5:12-tempo fra start for å sanke inn sekunder, slik at vi skulle kunne ta det roligere i stigningene opp til St. Hanshaugen. Også underveis i løpet tar folk i troppen kontakt for å prate eller høre hvordan vi ligger an. Veldig koselig!<br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoHwAYcUEwRjpZCZbUkpugZDnhMbxKGliOe2lwWWz5xz2jTnoFH9fDYFysaOSKdmUUC5qMySGmJzHEjtBo7lLkT1qiOTaMi4TLVBZsicl7H5zDsWKX6uocsV5HaavaOrFJ7xN4kTQIjk0/s1600/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1062" data-original-width="1600" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoHwAYcUEwRjpZCZbUkpugZDnhMbxKGliOe2lwWWz5xz2jTnoFH9fDYFysaOSKdmUUC5qMySGmJzHEjtBo7lLkT1qiOTaMi4TLVBZsicl7H5zDsWKX6uocsV5HaavaOrFJ7xN4kTQIjk0/s640/Oslo+Maraton+2017+-+Fartsholder.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Konsentrert fartsholder - At jeg i tillegg til å være litt nervøs for oppdraget var frykten for å snuble på det varierende underlaget tidvis sterk. Med redusert syn på ett øye etter øyeinfeksjon i sommer, var det direkte idiotisk å ta på en ny linse på det friske øyet når jeg hadde glemt å ta av den forrige linsen kvelden før. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor dét øyet var blitt så dårlig... </i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
I ettertid ser jeg at jeg kunne tatt det noe roligere i starten enn jeg gjorde. Det tok en stund før Garmin viste rett "current pace", så etter få kilometer hadde vi nesten et minutt å gå på i forhold til mellomtidene som så møysommelig var påført armen min. Etter det ble det løpt jevnt, og vi hadde god margin da vi tok fatt på stigningen mot St. Hanshaugen. Vel over haugen kunne vi "rulle" ned på andre siden for de siste "sjarmør"-kilometerne mot mål. Det var gøy å jage gjengen som fremdeles hang på, i mål på sub 1:50. Egen tid på 1:49:46 er absolutt godkjent. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPSKYfl016QvV7hZOCDIalI30Frx5VQYrmFJucu8eI3ovPwzWaCcbGpOIFQAie1mV6ZYudXyyT2PZtrrjahKmql-lD_6iWuEw7EBLnB3YQ2r3XzrGI0LuI_VkXysoxxC_Eva1ku8D2pvo/s1600/Oslo+Maraton+2017+-+Medalje+-+Halvmaraton.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPSKYfl016QvV7hZOCDIalI30Frx5VQYrmFJucu8eI3ovPwzWaCcbGpOIFQAie1mV6ZYudXyyT2PZtrrjahKmql-lD_6iWuEw7EBLnB3YQ2r3XzrGI0LuI_VkXysoxxC_Eva1ku8D2pvo/s640/Oslo+Maraton+2017+-+Medalje+-+Halvmaraton.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrFfOa3H_TPqMUn9TgNnx3roCg2ufTsQXk0unRcNcS36TVE6uFbgBgzQ3TilEQasS_IKVXz3uVMTbtc8gA6Yn6_cjxiaxC575d6rFv5Aw2cORNAaBocrH2snLYxqhrBSeJrbiMNvUM9hU/s1600/Oslo+Maraton+2017+-+10+for+Grete.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrFfOa3H_TPqMUn9TgNnx3roCg2ufTsQXk0unRcNcS36TVE6uFbgBgzQ3TilEQasS_IKVXz3uVMTbtc8gA6Yn6_cjxiaxC575d6rFv5Aw2cORNAaBocrH2snLYxqhrBSeJrbiMNvUM9hU/s640/Oslo+Maraton+2017+-+10+for+Grete.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>ENDELIG har Oslo Maraton laget ordentlige medaljer! </i></div>
<br />
<div>
Oslo Maraton har virkelig tatt seg opp de siste årene! Forskjellige grep har blitt tatt, og i år synes jeg summen har blitt så bra at jeg kommer til å anbefale deltakelse for løpere fra inn- og utland. Hele arrangementet har blitt proffere og den nye løypa viste mer av Oslo og var langt hyggeligere enn den gamle. Det er ikke slik at alle løp behøver å ha fokus på fart fremfor opplevelse. Uten sammenligning forøvrig har New York City Marathon en langt tøffere løype enn Oslo, allikevel er det verdens mest populære maratonløp... Nordmenn har en lang vei å gå når det kommer til å skape skikkelig stemning da. Det er jo faktisk godt med folk langs løypa, men de heier fremdeles bare på den ene eller de to, tre eller fire de kjenner.<br />
<br />
Uansett: Kudos til Oslo Maraton-gjengen, og ikke minst til løypesjef Tim Bennett som våget å ta det uunngåelige bråket som følger løypeendringer! </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga_mo57MUgFEH7iGDgGj1mRvt9dV-edyqAGi_aZ8iktOqNQn216ZaqGS_mJ0TWIwfyQL8xn3WWAABck3U9cnVttgc42D-eNAFzV8j90TkQC5lkey2ujOfDqcJBlFCr9Br8G5R0fF76kYU/s1600/Berlin+Marathon+2017+-+Negativ+pa%25CC%258A+l%25C3%25B8petur.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga_mo57MUgFEH7iGDgGj1mRvt9dV-edyqAGi_aZ8iktOqNQn216ZaqGS_mJ0TWIwfyQL8xn3WWAABck3U9cnVttgc42D-eNAFzV8j90TkQC5lkey2ujOfDqcJBlFCr9Br8G5R0fF76kYU/s640/Berlin+Marathon+2017+-+Negativ+pa%25CC%258A+l%25C3%25B8petur.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Mange negative tanker på nest siste løpetur før Berlin Marathon 2017. Satser på at de ble tatt unna her, og at det bare er optimisme og glede igjen for selve løpsdagen.</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ballongen slapp jeg tidlig i løpet og flagget ble levert inn etter avsluttet løp. Denne helgen er det tilbake til løpsnervene som melder seg i forbindelse med ordinær ego-løping. Det meldes – som vanlig – om fine maraton-forhold for Berlin Marathon, og det drømmes – som vanlig – om både pers (sub 3:19:10) og Chewbacca-mål (3:15). <a href="http://www.lettbent.com/2017/08/reykjavik-marathon-2017.html" target="_blank">Reykjavik-tabben</a> sitter imidlertid friskt i minnet, så denne gangen skal det startes fornuftig! </div>
<div>
<br />
Skrev hun...</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Janicke</div>
lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-33651574736153899572017-08-26T12:17:00.002+02:002017-08-29T08:59:16.894+02:00Reykjavik Marathon 2017 - En helt unødvendig test av egen advarsel<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKa596rZDyU_cKl9qwL5mGLtUGj3xpKbXaqASHd0hfjqXORNbUklrBY3PfvFjtkey78sSQb2pwisqkXFpuB1SweIg860ia5JGo9V3_zzpkyvkeI5x99AkrnG9vnQRBc_EMpomfQ7cB3ic/s1600/Reykjavik+2017+-+Marathon+for+Dummies.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKa596rZDyU_cKl9qwL5mGLtUGj3xpKbXaqASHd0hfjqXORNbUklrBY3PfvFjtkey78sSQb2pwisqkXFpuB1SweIg860ia5JGo9V3_zzpkyvkeI5x99AkrnG9vnQRBc_EMpomfQ7cB3ic/s640/Reykjavik+2017+-+Marathon+for+Dummies.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<b><i>Start forsiktig! Ikke la deg friste "fordi det kjennes så lett". De første 25 SKAL kjennes lette! Det du tjener i sekunder på en for hard start må som regel betales i vonde minutter på slutten. </i></b><br />
<br />
I min versjon av boken 'Marathon for dummies' ville råd nummer én vært å starte konservativt. Det er rådet jeg alltid trekker frem når maratondebutanter spør. Det var også det første som slo meg da Garmin med sitt advarende lille pip informerte om at kilometer nummer to i Reykjavik Marathon hadde gått unna på 4:32. Hele fem sekunder raskere enn snittfarten skal være for å nå drømmemålet på 3:15! Fem sekunder høres ikke spesielt farlig ut, men fem små sekunder pr kilometer når det skal løpes 42 av dem er mer enn nok til å bety forskjellen på suksess og komplett fiasko. Det sier seg selv at når 3:15 har stått som uforandret og ikke-oppnådd mål i tre år, så bør man ikke starte i et tempo som tilsier en sluttid ned mot 3:10. Jeg vet det så uhorvelig godt, men med vid åpne øyne begikk jeg (igjen) nybegynnertabbe nummer én i mitt 37. "maraton eller lenger".<br />
<br />
<i>- Jojo, men det er vel greit nok? Den første kilometeren gikk for sakte på grunn av trengselen. Helt greit at jeg tar igjen litt. Dessuten har det jo gått litt nedover. Bare roe ned fremover nå, og finne flyten på rundt 4:40. </i><br />
<br />
Beslutningen var klar. Bare synd at det var noe riv ruskende galt med kommunikasjonslinjene fra fornuften til resten av "systemet".
Ei jente/dame fra Boston, som jeg hadde følge med noen kilometer, satt ord på det jeg selv kjente: It's just too easy to run fast here!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9oNOpMw4zFVo-KyYeMTjkN-rG06CUIck9LcPlsA-mwNgUNRm3j_l7w1KSIkk95-zIeOhyy1yAmaYLwPMD5YGkfopWRpY1k9s-x1kr-FP8uR0k4iwjL6Ys8bxrXNiDxPYtt3zvrK7zDe8/s1600/Reykjavik+2017+-+Fra+L%25C3%25B8ypa+III.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9oNOpMw4zFVo-KyYeMTjkN-rG06CUIck9LcPlsA-mwNgUNRm3j_l7w1KSIkk95-zIeOhyy1yAmaYLwPMD5YGkfopWRpY1k9s-x1kr-FP8uR0k4iwjL6Ys8bxrXNiDxPYtt3zvrK7zDe8/s640/Reykjavik+2017+-+Fra+L%25C3%25B8ypa+III.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>It' just too easy to run fast here, sa den amerikanske jenta (til høyre for meg). </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>- Yes, too easy indeed...</i></div>
<br />
Hodeløst bar det videre, og først etter 15 kilometer ble farten korrigert. Med bakke-motstanden som kommer i denne delen av løypa, var det ikke lenger like lett å løpe (for) fort. Det går slakt oppover et godt stykke, før man vender og løper samme vei slakt ned. For å få tankene bort fra den gryende frykten for at Sagaøya hadde gjort meg i overkant åpen for drømmer, eventyr - eller ren og skjær overtro - ble fokuset å skue etter kjente blant løperne som kom i mot.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ywrDBoziIeW8XRb9tl9HTUTTEsa360lhA0QpWU153vmbIbgvPEkbwDZrNQRDX5-9KyE5vjoFlDDufBrnWmMaQtsHavdLNBwANjhS-dsKEzkLHXPk85wei6az0jdgCceGF_lroSWlGJI/s1600/Reykjavik+2017+-+Reykjavik+PB+tattoo.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ywrDBoziIeW8XRb9tl9HTUTTEsa360lhA0QpWU153vmbIbgvPEkbwDZrNQRDX5-9KyE5vjoFlDDufBrnWmMaQtsHavdLNBwANjhS-dsKEzkLHXPk85wei6az0jdgCceGF_lroSWlGJI/s640/Reykjavik+2017+-+Reykjavik+PB+tattoo.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Forhåndstattis - Toppen av optimisme? </i></div>
<br />
Hel- og halvmaraton starter samtidig og følger samme trasé frem til 18 kilometer. I begynnelsen er det derfor godt med løpere i løypa selv om det bare er i underkant av 1.300 av de totalt 14.000 deltakerne i arrangementet (hel, halv, 10K og barneløp) som løper full maratondistanse. Ikke trangt, men man løper absolutt ikke alene. Etter 18 kilometer skilles løypene; halvmaratonløperne fortsetter mot Lækjargata, målgang og snarlig hvile, mens maratonløperne legger ut på en større runde på Reykjavik-halvøya.<br />
<br />
Selv om jeg husket at det var godt merket i fjor, kontrollerte jeg et par ganger litt bekymret at det fremdeles var løpere med grønne maraton-startnummer (halvmaraton hadde røde) rundt. Ingen fare. Snart dukket skiltene som markerte løype-skillet opp. NÅ begynner maratonløpet!<br />
<br />
Ny motbakke, og et par damer passerte meg. Ikke noe å tenke på, bare å fokusere på eget løp. Et mantra - en selvinstruks - som dukket opp i Tokyo i 2015, meldte seg når løpingen nå ikke lenger var gratis.<br />
<i>- Høyt, fint og lettbent, høyt fint og lettbent... </i><br />
<br />
Etter noen gjentakelser hang et nytt tillegg seg automatisk på:<br />
<i>- og senk for guds skyld skuldrene!</i><br />
<br />
Bortsett fra å smile til heiende islendinger som takk for støtten, var mantraet det eneste fokuset.<br />
<i>- Høyt, fint og lettbent - og senk for guds skyld skuldrene. Høyt, fint og lettbent - og senk for guds skyld skuldrene... </i><br />
<br />
Å ha løpt løypa tidligere, og i tillegg ha studert løypekartet mer inngående enn vanlig, ga god kontroll på resterende del. Etter et parti på smale gangveier/sykkelstier i et parkområde, visste jeg at de fleste høydemetere var tilbakelagt. I teorien – om løpet var lagt opp fornuftig – skulle man bare kunne cruise inn. Min start var imidlertid et godt stykke unna fornuftig, og nå var dags for å betale!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgW-TzKvDdEfI15GsmOD0MzZdfN-5KGaujHvT3Cbmq7bzHzhRyAPK6N_SDSWnO46Guy884AZJYveNLApIWiEsvTa4aWfxV34zPJGnB3Q6bJjetyDYsZ4oesyRgzT2xT1zlh8Surm4JB_Pk/s1600/Reykjavik+2017+-+Off+oversiktsbilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgW-TzKvDdEfI15GsmOD0MzZdfN-5KGaujHvT3Cbmq7bzHzhRyAPK6N_SDSWnO46Guy884AZJYveNLApIWiEsvTa4aWfxV34zPJGnB3Q6bJjetyDYsZ4oesyRgzT2xT1zlh8Surm4JB_Pk/s640/Reykjavik+2017+-+Off+oversiktsbilde.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Reykjavik bød på strålende blå himmel, rundt 15 grader, nesten vindstille og tidvis "brathtaking" omgivelser.
Foto: Reykjavik Marathon </i></div>
<br />
Farten ble senket litt etter litt for å redde restene. Optimismen, som var så sterkt ved start, var for lengst avslørt som overmot og ga rom for følelser i den helt andre enden av spekteret. I slike faser skal det sørgelig lite til for å vippe meg av pinnen. Viljen til å kjempe videre lå allerede nede for telling da det fra rundt tretti kilometer ble stadig tyngre å trekke pusten. Disse pustevanskene – jeg vet ikke hva annet jeg kan kalle det – har dukket opp noen ganger før. Nå var det imidlertid en stund siden sist, og etter hvert som det forverret seg fikk jeg et snev av panikk. Ved 34 kilometersmerket kapitulerte jeg og begynte å gå.<br />
<br />
I ettertid er det vanskelig å avgjøre hvor mye som skyldes reelle pustevansker, og hva som skyldes et svekket maratonsinn. Det føltes reelt der og da, men jeg stoler ikke 100 % på egne avgjørelser såpass langt ut i maratonløp. Mens jeg gikk funderte jeg på om det var fellestrekk ved de løpene dette har skjedd. Så langt jeg kan huske gjelder det bare Berlin og Boston i tillegg til Reykjavik nå. Hmm, ingen opplagte fellestrekk der... Mest sannsynlig handler det nok om at jeg har satset over evne.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh-HwgZU2v9M74LeGZ0HOCKDfMnpo_roo0eUk3VmJq6EaRR6W5UzuRyycMu5mlTTqClguPXY0DZWd2L-vnTGfBEZrXGTNC6xXhkpLQzaSDLnIM3ROB1Fp7VxaxRK5SXCttPeka-h5anUE/s1600/Reykjavik+2017+-+Drikkekopper.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh-HwgZU2v9M74LeGZ0HOCKDfMnpo_roo0eUk3VmJq6EaRR6W5UzuRyycMu5mlTTqClguPXY0DZWd2L-vnTGfBEZrXGTNC6xXhkpLQzaSDLnIM3ROB1Fp7VxaxRK5SXCttPeka-h5anUE/s640/Reykjavik+2017+-+Drikkekopper.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
Etter å ha passert de fleste drikkestasjoner uten å forsyne meg i starten, ble jeg en grådig gjest på hver eneste stasjon herfra og inn. To kopper vann ble slukt, før jeg travet videre. <span style="text-align: center;">Litt fordi jeg følte meg tørst, mest fordi jeg da kunne ta en pause.</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ4_F-GMWpNQH9mAkHmWnWjUeCCTiY8I3R1PCt9q41SlVAvU83BkxfnR1cX0158hl9DX5gtvAIS5RHgFUgS_X3MOZg8pxrhBCpYZOxgAspF0Ef5zgjfbtdAtjSrrjNEFRG-YArEygvzt0/s1600/Reykjavik+2017+-+Fra+l%25C3%25B8ypa+II.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ4_F-GMWpNQH9mAkHmWnWjUeCCTiY8I3R1PCt9q41SlVAvU83BkxfnR1cX0158hl9DX5gtvAIS5RHgFUgS_X3MOZg8pxrhBCpYZOxgAspF0Ef5zgjfbtdAtjSrrjNEFRG-YArEygvzt0/s640/Reykjavik+2017+-+Fra+l%25C3%25B8ypa+II.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
Heldigvis ble det aldri helmørkt. Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen idioti, og jeg visste at jeg ville komme i mål. Etter hvert innså jeg også at tiden ville bli akseptabel, selv om det hadde blitt noen gå-pauser. Jeg knipset noen bilder i de vakre omgivelsene og fortsatte ferden mot sentrum.<br />
<br />
De siste 1.195 oppleves alltid mye lenger enn man skulle tro, og det siste stykket før oppløpet var jeg takknemlig for alle løypevakter som vinket meg rett vei. Jeg var for sliten til å orke å løpe feil nå...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlsIpetpU42uEhrH-w9EGwj00t3X-N1pLVyjIpE8aozBez7dkZlkXu2wXN8fFyneeKaoqxrr0hi4USxgiT4lUuKJgFzgCA1qFTXuOSu2YrrYjFF8qA7ghZzhhbl7em_fsalOoLKaQpoOo/s1600/Reykjavik+2017+-+Mot+ma%25CC%258Al+for+blogg+-+Nina+Bellesen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlsIpetpU42uEhrH-w9EGwj00t3X-N1pLVyjIpE8aozBez7dkZlkXu2wXN8fFyneeKaoqxrr0hi4USxgiT4lUuKJgFzgCA1qFTXuOSu2YrrYjFF8qA7ghZzhhbl7em_fsalOoLKaQpoOo/s640/Reykjavik+2017+-+Mot+ma%25CC%258Al+for+blogg+-+Nina+Bellesen.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Joa, real kjellergraving de siste meterne før mål... Eller? 🙄
Jeg VAR sliten, men når man blir heiet på av bekjente flere steder langs oppløpet kan man ikke annet enn å glise bredt! Foto: Nina Bellesen #høgepålivet </i></div>
<br />
Irritasjonen over å ha kastet bort en mulighet for godt resultat på en idiotisk nybegynnerfeil av typen "<a href="http://www.lettbent.com/2014/09/berlin-marathon-2014-lp-som-en-mann.html" target="_blank">løp som en mann</a>" forsvant fort, og etter et par kanelgifler (deilig post-maraton-mat) var den erstattet med lettelse over å ha enda en maraton i boks. Dessuten var det flere ting å glede seg over:<br />
<ul>
<li>Sub 3:30 (3:28:44) er definitivt en godkjent tid når man går i flere omganger </li>
<li>Reykjavik-PB med fire minutter </li>
<li>Formen er tross alt relativt god</li>
</ul>
Som reiseleder for 25 norske og svenske Springtime-reisende var jeg også veldig takknemlig for at både Reykjavik Marathon og Island leverte til fulle! Det gjør jobben noen hakk enklere når reisemålet viser seg fra sin aller beste side.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM_PqtfWRulnGbsvAFxWYzPmeyhkhfeIY-DtQHg2uJacatHI6nXTtSB0GltVVxYTU78CkumGlC8h5yEqUCVK3fJGRG8V65O4l4SlBLeMjomWnjzFILUuSTn10GUl1vaua_Rg_uyjPwLhM/s1600/Reykjavik+2017+-+Med+medaljen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM_PqtfWRulnGbsvAFxWYzPmeyhkhfeIY-DtQHg2uJacatHI6nXTtSB0GltVVxYTU78CkumGlC8h5yEqUCVK3fJGRG8V65O4l4SlBLeMjomWnjzFILUuSTn10GUl1vaua_Rg_uyjPwLhM/s640/Reykjavik+2017+-+Med+medaljen.jpg" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Mye postivt uansett. Ikke minst en ny medalje til samlingen. På den surmagede siden er medaljen det eneste minuset i Reykjavik Marathon; den er direkte kjip. Håper den blir byttet ut mot noe som står i stil med arrangementet for øvrig neste gang.</i></div>
<br />
Kanskje er det ikke så dumt å teste sine egne advarsler av og til. Sjekke at de fremdeles holder vann. Det er ingen tvil om at det å ikke starte for hardt kommer til å være mitt viktigste råd til maratondebutanter (og meg selv) også i fremtiden.<br />
<br />
Og tatoveringen? Den var heldigvis bare "tatt" i Photoshop. Kanskje kan jeg gå for "the real thing" i Berlin? Men ETTER løpet da.<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-17980763907374801432017-07-31T16:48:00.001+02:002017-07-31T18:13:57.784+02:00Et gullrush i miniatyr - San Francisco Marathon 2017<i>Tåken var så tett at det egentlig kunne vært hvilken som helst bro jeg løp over, men åtte kilometer ut i San Francisco Marathon visste jeg at dette var <b>broen</b>. Broen jeg i trekvart år hadde gledet meg til å se og å løpe over. Den røde, store, mektige, elegante – og riktignok svært så ofte fullstendig tåkelagte – Golden Gate Bridge! Under føttene mine lød det dype og mektige varselet fra tåkeluren atter en gang, og selv om jeg bare så vidt kunne skimte de nærmeste par meterne av broens høyreiste stag akkurat når jeg løp gjennom dem var opplevelsen av å krysse den 2,7 kilometer lange hengebroen over Golden Gate, ut og tilbake igjen, alt jeg hadde håpet på. Og enda litt til!</i><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoyy13vQPgf_HACE1lDUOqs5HeRzHhNdAOqeIifaLnyoHZnFxTxhnbe5R7j_sv7HUDJazsvywKQCg_EMXJFMriu-TCIbJl4kys1oYOWqcFb8kOHlENtLgAa4b5rH3qQmNUN6b7lTOOZ5I/s1600/SF17+-+Medaljen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoyy13vQPgf_HACE1lDUOqs5HeRzHhNdAOqeIifaLnyoHZnFxTxhnbe5R7j_sv7HUDJazsvywKQCg_EMXJFMriu-TCIbJl4kys1oYOWqcFb8kOHlENtLgAa4b5rH3qQmNUN6b7lTOOZ5I/s640/SF17+-+Medaljen.jpg" width="640" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
California! Etter et vemodig men økonomisk hyggelig hyttesalg i fjor ble tidenes drømmeferie lagt i kalenderen. Et slags "plaster på såret" for mine to døtre og meg. Så fort vi var enige om feriemål (umiddelbart) identifiserte jeg aktuelt tidspunkt for reisen basert på to fullstendig jevnbyrdige krav:</div>
<ul>
<li>Skoleferie</li>
<li>Aktuelt maratonløp </li>
</ul>
Snakk om lykketreff at selveste San Francisco Marathon går i fellesferien! Fly og hotell ble booket og nedtellingen var i gang. Å glede seg er en nydelig bonus når man planlegger så lang tid i forveien.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicO2CI-NatJIIDRZ4A5ksK9cFqdHWYLOJbtqYodFE8Egi1h9OzSW6VyW0BdcAax06x2793MZil-YNV4EWqHzkpX7AmezNcRkBr8Tp8oO8qu5DA2AvNXRaC6YA43NmafZ-I_GBOBR4aKPE/s1600/SF17+-+Golden+Gate+som+pepperkakebygg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicO2CI-NatJIIDRZ4A5ksK9cFqdHWYLOJbtqYodFE8Egi1h9OzSW6VyW0BdcAax06x2793MZil-YNV4EWqHzkpX7AmezNcRkBr8Tp8oO8qu5DA2AvNXRaC6YA43NmafZ-I_GBOBR4aKPE/s640/SF17+-+Golden+Gate+som+pepperkakebygg.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>Å glede seg #1: Byggverket for julen 2016s (første) pepperkakekonstruksjon var sterkt inspirert av drømmereisen. I motsetning til den virkelige Golden Gate Bridge, som står stødig selv etter et utall jordskjelv gjennom mange år, kollapset den spiselige kopien etter kun få dager. Årsakene antas å være et noe slett ingeniørarbeid, samt krav fra de unge oppdragsgiverne om å kle bærende elementene i rødt (tungt/fuktig festemasse). Det kom imidlertid få klager fra oppdragsgiverne som gladelig tok på seg å "rydde" restene. </i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuXEZFYfNb1prbtfqnvjxqDQ81HX9WIdWR4I6UwjvKJaiVcZQ1ykzmF-vEfY12n1zmhnHM3xBGlWuH_KuechimilTjrrviy1NSOK1TCuxm06z6TW0txo9ccOkdPBogBiupmJOVtu03D7I/s1600/SF17+-+Nedtelling.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuXEZFYfNb1prbtfqnvjxqDQ81HX9WIdWR4I6UwjvKJaiVcZQ1ykzmF-vEfY12n1zmhnHM3xBGlWuH_KuechimilTjrrviy1NSOK1TCuxm06z6TW0txo9ccOkdPBogBiupmJOVtu03D7I/s640/SF17+-+Nedtelling.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAlQPhVF1zOL6-YO8e2HXtRqj7oBK7Zkp1Bx2B-1pOnAaJqgQxenpdIh8fPaLYYG2cng7nykCq_PGAsG5TyD-zHVAzYIfCVkIvV5JWSfwWpj2Yn3CnhLTZXR2b8rriuaNONRq4yRNWjbQ/s1600/SF17+-+Nedtelling+-+Avreisedag.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAlQPhVF1zOL6-YO8e2HXtRqj7oBK7Zkp1Bx2B-1pOnAaJqgQxenpdIh8fPaLYYG2cng7nykCq_PGAsG5TyD-zHVAzYIfCVkIvV5JWSfwWpj2Yn3CnhLTZXR2b8rriuaNONRq4yRNWjbQ/s640/SF17+-+Nedtelling+-+Avreisedag.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>Å glede seg #2: Daglig påminnelse gjennom nedtelling på kjøkkentavla.</i><br />
<br />
Vi har gledet oss så mye at det føltes rent uvirkelig da avreisedagen endelig opprant. Nå skulle det skje, og for uvanlighetens skyld var maratonløping bare en bitteliten del av reisen. For mine lett-hevede løpsskuldre var det topp, og å ikke ha mål for løpet ut over å virkelig oppleve San Francisco Marathon, krysse ikoniske Golden Gate Bridge og fullføre "maraton eller lenger" nummer 36 slik at jeg er i rute for å runde nummer 40 i New York i november, var som prozac for sarte løpsdeltakelses-nerver.<br />
<br />
Eller... Det er selvfølgelig ikke helt sant at jeg ikke hadde mål knyttet til tid eller plassering. Noen uker før avreise sjekket jeg jo faktisk resultatlisten for 2016 for å finne ut hva slags tid som ville kreves for å komme blant de beste hundre damene. Tiden i seg selv, rundt 3:40, virket ikke avskrekkende, men så vet jeg jo at flere faktorer kan påvirke. At San Francisco byr på flere bakker enn mange andre løp er én ting. Værforhold er en annen faktor som kan gjøre betydelige utslag fra år til år. På 98 plass i fjorårslisten fant jeg til alt hell en gylden mulighet for avklaringer. Facebook avslørte at den norske kvinnen og jeg hadde en god del felles bekjente, så jeg tok sjansen og kontakte henne. Resultatet ble en veldig hyggelig dialog, mye nyttig informasjon og supre tips både for løpet og San Francisco-oppholdet generelt.<br />
<br />
Utrustet med mer utfyllende input ble målet satt: Sub 3:40 og topp 100 av damene!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9rcS_aaqIPcTRr3QdSSlhYC46rCnvWfr70RwzdHVWOp0LyWPtYhVYMFvlRLUIhvOTsx8rGWXQpHINXD1NBQ6YiUSiTCGsWWViZg4f8Y0DCwXho7hH80IbzoY4GeNuF-sOq0oOXHBKIZI/s1600/SF17+-+Startnummermessen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9rcS_aaqIPcTRr3QdSSlhYC46rCnvWfr70RwzdHVWOp0LyWPtYhVYMFvlRLUIhvOTsx8rGWXQpHINXD1NBQ6YiUSiTCGsWWViZg4f8Y0DCwXho7hH80IbzoY4GeNuF-sOq0oOXHBKIZI/s640/SF17+-+Startnummermessen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Strøken beliggenhet for San Francisco Marathons Expo! Ved vårt første møte med Golden Gate Bridge stod den klar og tydelig uten en tåkedott i sikte!</i></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSA6fC_WGnJ7tlcvhlvVObTdcKZ1PrtSWcK66_-Zh4uNa59NZ8ho6HpqYdPxcW1Uv4xx1tWTIdU91PLO_C2jG9RCmXmOL9R11BqKB9rLDNnwRJ6QKKvYG6U8KlnkxdylGq9VasZDFmGPI/s1600/SF17+-+Med+startnummer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSA6fC_WGnJ7tlcvhlvVObTdcKZ1PrtSWcK66_-Zh4uNa59NZ8ho6HpqYdPxcW1Uv4xx1tWTIdU91PLO_C2jG9RCmXmOL9R11BqKB9rLDNnwRJ6QKKvYG6U8KlnkxdylGq9VasZDFmGPI/s640/SF17+-+Med+startnummer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Startnummer og trøye hentet. Litt spent, men fremdeles ingen nerver.</i><br />
<br />
For å unngå at forberedelsene til løpet skulle påvirke mer av ferien enn nødvendig, ble reisen lagt opp slik at den delen skulle være unnagjort tidlig. Vi ankom San Francisco torsdag ettermiddag, hentet startnummeret på fredag, og så var det bare å lade og være turist frem til søndag morgen klokken 05:30.<br />
<br />
Da jentene rigget seg til for å følge opp lørdagens spennende Alcatraz-besøk med å se den gamle klassikeren "Escape from Alcatraz" ved åtte-tiden lørdag kveld, plugget jeg inn øreproppene og la meg til å sove. Alarmen var satt på 03:00, men med melatonin-balanse på norsk tid jeg var 99 % sikker på å våkne før den tid - og fikk naturligvis rett. Litt over klokken 01 mente kropp og hode det var på tide å ta fatt på den nye dagen. Det ble rikelig med tid til maratonforberedelser.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2QADbxF_tTXqD0J00BNdhQ2Q1LZT6GHBFHu-b4UYCQTpwe6Rpx8WWsPl99k5Um26PnY_I32ahVx2Eopi0ahTBxZljQ5AtedhkgTBnnZ0dTfHkiR2CS1Eq6Ygk4ePxswdcsV390EvSKNU/s1600/SF17+-+Chip+pa%25CC%258A+sko.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2QADbxF_tTXqD0J00BNdhQ2Q1LZT6GHBFHu-b4UYCQTpwe6Rpx8WWsPl99k5Um26PnY_I32ahVx2Eopi0ahTBxZljQ5AtedhkgTBnnZ0dTfHkiR2CS1Eq6Ygk4ePxswdcsV390EvSKNU/s640/SF17+-+Chip+pa%25CC%258A+sko.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>En litt annen variant av tidtakings-chip trygt festet på favoritt-maratonskoene (New Balance 1500 v2). Funket tydeligvis fint den også.</i><br />
<br />
Det var mørkt og stille i San Franciscos gater da jeg smatt ut av hotellet ved Union Square litt over fire. En annen hotellgjest på vei ut – gudene vet hvorfor han var oppe på denne tiden – smilte og ønsket meg "good luck". Selv om San Francisco er Californias mest folketette by, så jeg ellers bare én og annen uteligger, stort sett sovende, de 15-20 minuttene det tok å gå til startområdet. Hadde det ikke vært for at jeg hadde sjekket og dobbeltsjekket tiden mange ganger, ville jeg begynt å lure på om jeg var altfor tidlig ute.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn8AhgPeiCQ3WS4xUNqt9X9vEALiQ4vDc2VdNchXsO690fJuBLDSi5PkkySVhO2jcx2M6lVMt7WXQUPCGCrg8S5RJx4FlJ6QiBVnI8z6gxq7yyZaQgJa0hA_grTsi2cQWxkcd7jRZP_GY/s1600/SF17+-+Bajamajer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn8AhgPeiCQ3WS4xUNqt9X9vEALiQ4vDc2VdNchXsO690fJuBLDSi5PkkySVhO2jcx2M6lVMt7WXQUPCGCrg8S5RJx4FlJ6QiBVnI8z6gxq7yyZaQgJa0hA_grTsi2cQWxkcd7jRZP_GY/s640/SF17+-+Bajamajer.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Usedvanlig god kapasitet på arrangementets "fasiliteter" en knapp time før start.</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqdl6ToFbUY2YTyBD6DXZwBx4L8QBYXesxH-qplvGB5PBRp7W6N_afryI5cZ_kbkH9_2i3790eBaYKojA48z21_Fm-iEkHRukN-P3c74bgM1L3UhrvAmYJ432ryaBbPmRzhsFGMuOIPDc/s1600/SF17+-+Bay+Bridge.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqdl6ToFbUY2YTyBD6DXZwBx4L8QBYXesxH-qplvGB5PBRp7W6N_afryI5cZ_kbkH9_2i3790eBaYKojA48z21_Fm-iEkHRukN-P3c74bgM1L3UhrvAmYJ432ryaBbPmRzhsFGMuOIPDc/s640/SF17+-+Bay+Bridge.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Bay Bridge - San Franciscos andre landemerke-bro - er ikke like berømt som storebror Golden Gate, men så absolutt et imponerende skue.</i></div>
<br />
Arrangementet San Francisco Marathon har 27.000 deltakere, men bare rundt 6.500 løper selve maratonløpet. Et ultraløp på 52,4 miles er del av arrangementet, men de aller fleste går for arrangementets kortere distanser: en fem-kilometer og to ulike halvmaraton. Her synes jeg arrangøren har gjort en veldig artig vri, for vil man løpe halvmaraton kan man kan velge mellom første og andre halvdel av maratonløypa. I utgangspunktet skjønte jeg ikke hvorfor noen ville velge andre halvdel når det er i første halvdel man krysser Golden Gate. Etter å ha løpt begge halvdelene kan jeg imidlertid godt forstå at en del går for andre halvdel...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7Q_sAwtgEVAXguhsE4HMPpUSOA4Fl0DYsNnyiDlMpX8fpwOOpE1V7f3sU9HWg2e6ONNnEaDzqnVgeMC8M9xro42CL0NYx6EHNAmIDelFHYl-WAKED1VkkBZuugfOyd4p1xO0ISrdRYzA/s1600/SF17+-+Lettbent+ved+starten.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7Q_sAwtgEVAXguhsE4HMPpUSOA4Fl0DYsNnyiDlMpX8fpwOOpE1V7f3sU9HWg2e6ONNnEaDzqnVgeMC8M9xro42CL0NYx6EHNAmIDelFHYl-WAKED1VkkBZuugfOyd4p1xO0ISrdRYzA/s640/SF17+-+Lettbent+ved+starten.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Litt spent men med tidenes laveste skuldre. Den avslappede stemningen i startområdet passet meg ypperlig. </i><br />
<br />
Det var felles start for maratonløperne og deltakerne i halvmaratonet "1st half", men ingen trengsel i startområdet, og da startsignalet, i form av ringing i "cable car"-klokke, klang for startgruppe to gikk det bare et sekund eller to før startmattene var passert og løpet i gang.<br />
<br />
Det første stykket av San Francisco Marathon går gjennom det populære Fishermans Wharf. Området yrer vanligvis av turister, men nå var det knapt andre mennesker enn oss løpere. Publikumsoppslutningen blir naturlig nok begrenset når løpet starter før seks på morgenen.<br />
<br />
Etter hvert som speaker-pratet og musikken ved start ble svakere ble jeg vár det mektige varselsignalet fra en tåkelur. Dens dype røst runget gjennom morgengryet med jevne mellomrom. Først i det fjerne, så tydeligere og tydeligere. Det gryende morgenlyset avslørte også at vi hadde retning av en tett, grå masse, og det krevdes ikke mye tankekraft å anta at Golden Gate lå innhyllet i tåke. Sikten på broen kom antakelig til å være begrenset, men det fikk så være. San Francisco Marathon... Jeg bare nøt å være en del av det. Kombinasjonen av den stille stemningen, løpernes tassende føtter mot betongen, min egen rytmiske pust og de fascinerende dype og jevne støtene fra tåkeluren ga assosiasjoner til scener i Ringenes Herre og/eller Game of Thrones. Hærer på vei ut i krig. På sett og vis var jeg på vei ut i min egen krig, selv om den var rimelig ufarlig og skulle utkjempes med usedvanlig lave skuldre. Det føltes smått magisk!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieRrUFjP03iNN7_EfATQ5tgk3WGOGfT9mAivoRS9QGi-OcvqEaRO8VKcuqBZ23CaxRfZvL6SVshPTspKVlfRT4GFuZNevP0IGcP-SxGWYCAsLdUrJcPNuIZqpDXLEq4f2vOq0QkAbJqJQ/s1600/SF17+-+L%25C3%25B8ypeprofil.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="193" data-original-width="750" height="164" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieRrUFjP03iNN7_EfATQ5tgk3WGOGfT9mAivoRS9QGi-OcvqEaRO8VKcuqBZ23CaxRfZvL6SVshPTspKVlfRT4GFuZNevP0IGcP-SxGWYCAsLdUrJcPNuIZqpDXLEq4f2vOq0QkAbJqJQ/s640/SF17+-+L%25C3%25B8ypeprofil.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Når du synes den aller første bakken er tøff og husker at den bare var en veldig liten hump på løypeprofilen...</i><br />
<br />
Både løpets grafiske fremstilling av løypeprofilen, og informasjon fra tidligere års løpere, hadde forberedt meg på at San Francisco Marathon ville bli en kupert opplevelse. Visstnok kan man legge 10-15 minutter på sine "normale" maratontider. Det forteller jo en del, men det er uansett vanskelig å sette seg inn i hva det<i> egentlig</i> betyr. Ved seks miles, da jeg oppdaget at den aller første bakken vi skulle opp var en nokså lang og bratt bakke som jentene og jeg hadde gått ned på vei fra startnummermessen, ble det klarere. Jeg husket veldig godt hvor bitteliten den første "humpen" på løypeprofilen var. Jo, det var bare å forberede seg på en virkelig "bumpy ride". Å starte forsiktig var avgjørende!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisLWq70l2jMymtcm-v4pnQRltkm2Qe3hwbehZRqYmVgJxjis_8L5EPiwM7ChqFRCpEA6xAc9-T4__gWrevz_cCIBy2Fi9ZNeiBzpAyhSFslmJyNOhB1Zu1TJpt9rmd0a-FqPWGYwHm8WU/s1600/SF17+-+Golden+Gate+i+veldig+lett+ta%25CC%258Ake.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisLWq70l2jMymtcm-v4pnQRltkm2Qe3hwbehZRqYmVgJxjis_8L5EPiwM7ChqFRCpEA6xAc9-T4__gWrevz_cCIBy2Fi9ZNeiBzpAyhSFslmJyNOhB1Zu1TJpt9rmd0a-FqPWGYwHm8WU/s640/SF17+-+Golden+Gate+i+veldig+lett+ta%25CC%258Ake.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Broen i lett tåke i 2009. Bilde lånt fra <a href="http://www.sfgate.com/sports/article/S-F-Marathon-26-2-miles-of-feel-good-pain-3223749.php#photo-2025141" target="_blank">SFGate</a>.</i><br />
<br />
Etter ni kilometer var vi endelig på vei opp på broen. Nå kunne det egentlig vært en hvilken som helst bro – og egentlig hadde det ikke behøvd å være en bro i det hele tatt – for tåken var nærmest en fysisk vegg av vind og vann. Startnumrene blafret faretruende i vindkastene, vanndråpene som utgjorde tåken pisket sidelengs og den mektige tåkeluren lød nå rett under bena på oss. Jo, dette var definitivt Golden Gate Bridge, og for en fantastisk følelse det var å endelig være her!<br />
<br />
San Francisco Marathon er imidlertid mye mer enn de drøyt seks kilometerne frem og tilbake over broen. Vel tilbake på San Francisco-halvøya tok vi fatt på en drøss lange motbakker på vei mot og inne i Golden Gate Park.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8mG35eyPiDvCZq55KbP1EUSR0stE0kHD1shyphenhyphenhokPg1hOl38vjSS9tvmHHZZlUbSkYl3n_KmISJvT0ywrLDX595eTRxN9DhGnO_CP8z7bPI86YVyDMqMkOCL1RSc9H2i-cCOx53NTY8AM/s1600/SF17+-+Golden+Gate+Park.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="328" data-original-width="750" height="278" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8mG35eyPiDvCZq55KbP1EUSR0stE0kHD1shyphenhyphenhokPg1hOl38vjSS9tvmHHZZlUbSkYl3n_KmISJvT0ywrLDX595eTRxN9DhGnO_CP8z7bPI86YVyDMqMkOCL1RSc9H2i-cCOx53NTY8AM/s640/SF17+-+Golden+Gate+Park.jpg" width="640" /></a></div>
<i><br /></i>
<i>Løypa går rundt om i Golden Gate Park. For retnings-utfordrede som meg var det som å få bind for øynene og bli snurret rundt. Jeg gadd ikke engang forsøke å ha kontroll med hvilken retning vi løp i. </i><br />
<br />
Følelsen av å bli passert av i overkant mange løpere i motbakkene plaget meg litt, men jeg trøstet meg halvhjertet med at mange av dem antakelig løp halvmaraton. Det var nok også en andel litt for ivrige maratonløpere der. Mange av dem ville antakelig få kjenne på det senere i løpet. Formaningen til meg selv var klar: <i>Løp ditt eget løp! </i>Garmin varslet stort sett om kilometertider på rundt fem minutter. Raus margin for 3:40-målet.<i> </i><br />
<br />
Inne i Golden Gate Park var det avvikende løyper for hel og halvmaraton. 1st half-løpernes målgang og 2nd half-løpernes start var lagt her. Skillene var godt merket, så det var aldri noe usikkerhet eller bekymring om hvor jeg skulle løpe. Nøyaktig ved halv distanse dukket imidlertid en helt annen bekymring opp. <i>Noe</i> kløp til i <i>noe</i> på innsiden, i underkant av det høyre kneet. At skinka som begynte å plage meg i februar/mars aldri blir helt bra har jeg vent meg til, men dette var nytt. Det vil si; det dukket opp første gang på den aller siste løpeturen før avreisen til San Francisco. Da hadde jeg stoppet og forsøkt å tøye det bort, uten hell. Deretter hadde jeg trosset det og løpt hjem. Selv om det var skremmende under og rett etter den løpeturen hadde jeg fullstendig glemt det. Inntil nå.<br />
<i>Nei, nei, nei... Klarer jeg å løpe de resterende 21 med dette? Må jeg gå? Jeg har krysset broen, så i verste fall... Nei! Jeg vil jo fullføre og få medalje! Værsåsnill, værsåsnill, værsåsnill, jeg vil jo bare løpe.</i><br />
Den konstante klypingen gjorde vondt, men jeg forsøkte å justere steget, lande annerledes, vri foten litt innover i landingen og fortsatte lett haltende mens jeg vurderte opsjonene. Det var egentlig bare én aktuell løsning: Å løpe så langt det gikk, og så gå resten dersom det måtte til.<br />
<br />
Hva som ga smerten og hva som fikk den til å forsvinne aner jeg ikke, men etter tre kilometer slapp den taket, og etter fire var den helt vekk. Vantro men lykkelig fortsatte jeg ferden ut av den stille og disige parken. Med kneet på lag kjente jeg at bena generelt var freshe, så da solen endelig åpenbarte seg, en kvinne ropte at vi nå bare hadde "the flats" igjen og en bred, rak og slakt fallende asfaltgate kom til syne begynte optimismen å boble. Jeg ikke visste nøyaktig hva slags tid jeg lå an til var jeg sikker på at det ar langt under 3:40, og sannsynligvis også under 3:30! Topp hundre måtte da i så fall være sikret? Den neste tanken var uunngåelig: Kan jeg klatre høyere? Med det spørsmålet var konkurranselysten vekket!<br />
<br />
Jeg elsker når det skjer! Det er som om man vrir på en kameralinse og endelig finner fokus. Plutselig forsvinner mye av den generelle støyen som fyller hodet, og det er bare det som må til for å nå målet - eller høyere - som får regjere. Farten ble justert opp og autopiloten koplet inn. Det funket! Enten det gikk oppover, bortover eller nedover hentet jeg inn og passerte nye rygger – hele veien inn til mål. For et herlig gullrush!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9pzny_u4hXkc9DcpH1CV114Q4wNOz0k4UAe0fvSnTz-wSoXGjcq1DUeL1ImMj_QUDT5BBir48j_hgpkLAiQEEnvMp_6hA_sAGeeFjLhflmERO01vvljJ9eYJiyhrdNG1jmI2WSPMeitc/s1600/SF17+-+Nailed+it.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9pzny_u4hXkc9DcpH1CV114Q4wNOz0k4UAe0fvSnTz-wSoXGjcq1DUeL1ImMj_QUDT5BBir48j_hgpkLAiQEEnvMp_6hA_sAGeeFjLhflmERO01vvljJ9eYJiyhrdNG1jmI2WSPMeitc/s640/SF17+-+Nailed+it.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Nailed it! En herlig tanke å få spontant etter fullført maraton!</i><br />
<i><br /></i>
Som vanlig mener jeg at jeg tok i alt jeg kunne på slutten. En kvinnerygg sørget for at jeg var ekstra bevisst på å kjempe hele veien inn, ettersom jeg først måtte kjempe for å passere henne, og deretter var livredd for at hun skulle få blod på tann og "ta" meg. Samtidig innser jeg at det høyst sannsynlig er en del mer å hente når jeg knapt føler meg sliten i det hele tatt etter målgang... <br />
<br />
Som a-menneske er jeg nokså vant med å utrette forholdsvis mye på morgenene, men å ha løpt en maraton og attpåtil ha prestert over forventing, allerede klokken ni på morgenen kjennes stort selv for meg. Nå var det bare å få fart på jentene på hotellet, så skulle det bli en real maraton-frokost på oss alle!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisvaq2BjijDwa82omvvLDMrx6zJhyphenhyphenP5-8qxuqVdNniQpyNKI1XT-CPL6EgW6ZU8wRanIn6OFONvofaDMBLP_kI_uH5vymMXH9jyHuecKznyn__sD2YqggrT1i-AmsepJ8IIn-NfaJPE3o/s1600/SF17+-+Post+Marathon+Pancakes.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisvaq2BjijDwa82omvvLDMrx6zJhyphenhyphenP5-8qxuqVdNniQpyNKI1XT-CPL6EgW6ZU8wRanIn6OFONvofaDMBLP_kI_uH5vymMXH9jyHuecKznyn__sD2YqggrT1i-AmsepJ8IIn-NfaJPE3o/s640/SF17+-+Post+Marathon+Pancakes.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Post race pancakes! Fast tradisjon etter maratonløp i USA.</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsGCCo2ljWu2QuhNNQmUTWrgzCMUwk-1p0P4tWh1ehmMouZeA5omY0T84DSWZUT_pI3SuKTtUAzhTdauqUxLQn_ASeXKiTBi90R2sTwXg1GHinV5U2U0K8R4RD0lTEHk80w9zuk2n2PFI/s1600/SF17+-+Badge.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="498" data-original-width="750" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsGCCo2ljWu2QuhNNQmUTWrgzCMUwk-1p0P4tWh1ehmMouZeA5omY0T84DSWZUT_pI3SuKTtUAzhTdauqUxLQn_ASeXKiTBi90R2sTwXg1GHinV5U2U0K8R4RD0lTEHk80w9zuk2n2PFI/s640/SF17+-+Badge.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Tiden ble riktignok drøye ni minutter saktere enn maratonpersen fra London, men jeg lurer på om San Francisco Marathon allikevel er blant mine beste prestasjoner. Disponeringen i den nokså krevende løypa var i alle fall særdeles god!</i><br />
<br />
Og plasseringen? Målet om topp 100 ble nådd med riktig så god margin!<br />
<ul>
<li>Nummer 42 av 2.338 kvinner</li>
<li>Nummer 4 av 285 i aldersklassen</li>
<li>Nummer 375 av 6.506 løpere totalt</li>
</ul>
Med "maraton eller lenger" nummer 36 i boks skal skuldrene senkes enda et hakk og resten av California-ferien nytes til fulle. Deretter skal det tas grep mot nummer 37: Reykjavik Marathon den 19. august! Målet der tør jeg knapt å tenke på...<br />
<br />
Janicke<br />
<br />lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-55662800895080507692017-07-22T12:37:00.000+02:002017-07-22T12:48:09.380+02:00Tre uker rett vest: En løpsopplevelse for livet!Sommerferier er den perfekte tid for å realisere løpsdrømmer. Vil man noe sterkt nok er det meste mulig med planlegging og pågangsmot. Ulike prosjekter krever naturlig nok ulik innsats. Både i år og neste år handler mine ferie-løpsdrømmer om heftige krysninger, men ut over det kunne ikke løpsprosjektene vært mer ulike. For å løpe San Francisco Marathons 26.2 miles sammen med alle de andre deltakerene i morgen blir en vanvittig heftig, klype-seg-i-armen-opplevelse. Å løpe Norge på Tvers der landet er som bredest, rundt 600 kilometer, sammen med Jon og Kim neste sommer blir... noe helt annet!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfzCFAXLxXd-43ngfR995eiASgl1idlnc3ttQAwWFJ_UBhytpJ__flGCtKdMizAgwlvZ_pFDMah-z1QCGmZb8vb4RFo8wgkpxR0dvGDuqMo9Ltc1qCc1sbF7iqqZTuFVq7x9akaCGvCVU/s1600/SF17+-+Bib+foran+broen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfzCFAXLxXd-43ngfR995eiASgl1idlnc3ttQAwWFJ_UBhytpJ__flGCtKdMizAgwlvZ_pFDMah-z1QCGmZb8vb4RFo8wgkpxR0dvGDuqMo9Ltc1qCc1sbF7iqqZTuFVq7x9akaCGvCVU/s640/SF17+-+Bib+foran+broen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Oppfyllelsen av en drøm: I morgen skal Golden Gate krysses to ganger!</i><br />
<br />
La meg slå det fast med én gang: Ultraløping er<i> ikke</i> min greie! Selv i maratonløp blir tålmodigheten svært så tynnslitt på tampen. Alltid! Jeg elsker å løpe, men ikke i det uendelige. Samtidig har jeg i flere år lekt med tanken om å løpe skikkelig langt, fordelt over flere dager. Det å forflytte seg fra ett sted til et helt annet til fots, å krysse noe... vel, det er noe skrekkelig forlokkende i det.<br />
<br />
Frøet ble sådd for seks år siden: En artikkel om svenske Rune Larsson og Susanne Johansson og deres 370 mil lange løpetur hjem fra Springtimes Training Camp syd i Portugal til Trollhättan i Sverige. Det tok dem 71 dager. Komplett galskap naturligvis, men samtidig så vanvittig kult, utfordrende og fascinerende! Etter hvert som jeg har lest artikler og hørt podcaster om både disse og andre folk som har gjort lignende ting, har frøet fått spire og slå rot, men ut over små smakebiter som <a href="http://www.lettbent.com/2013/07/rallarvegslpet-2013.html" target="_blank">Rallarvegsløpet i 2013</a> og <a href="http://www.lettbent.com/2015/07/pippi-og-proffen-pa-eventyr-lpe-lenger.html" target="_blank">Pippi og Proffens 2015-eventyr</a> har flerdags-ultra-fantasien bare vært en av mange oppføringer i listen over "ting jeg har lyst til å gjøre før jeg dør".
<br />
<br />
Så hva gjør man da, når en spennende mulighet plutselig materialiserer seg?<br />
<br />
Vel, aller først tar man et par realitets-runder med seg selv. Hvor lyst har man egentlig til å løpe langt flere dager på rad? Er distanse, rute og plan for gjennomføring i tråd med fantasien? I tillegg er det de praktiske sidene av prosjektet. Ønsker man, og har man mulighet til, å bruke så mye tid/ferie på en real egotripp?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiQjEVJSSATmElHUCishOc_0ENL1xkycG573xFNp-dpFq-jF8qUn1rZlFTV_xIIMnzW8iZGhiPDBVB_MUpSMypnLvw0ya_x_PddHn1B4q6M5PvTf-RGB1hPTljLR6UWnjtjg9aiymzHHI/s1600/Norge+pa%25CC%258A+Tvers+-+Kartskisse.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="389" data-original-width="750" height="330" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiQjEVJSSATmElHUCishOc_0ENL1xkycG573xFNp-dpFq-jF8qUn1rZlFTV_xIIMnzW8iZGhiPDBVB_MUpSMypnLvw0ya_x_PddHn1B4q6M5PvTf-RGB1hPTljLR6UWnjtjg9aiymzHHI/s640/Norge+pa%25CC%258A+Tvers+-+Kartskisse.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Oppfyllelsen av en annen drøm: Å krysse Norge på tvers på det bredeste. Den blå streken angir grovt vår planlagte rute. Norge på Tvers-kollega Jon har beskrevet litt av ruten i sitt blogginnlegg <a href="https://overterskel.wordpress.com/2017/07/21/norge-pa-tvers-en-veldig-lang-lopetur-sommeren-2018/" target="_blank">Norge på Tvers, en veldig lang løpetur</a>.</i><br />
<br />
For Jon, Kim og meg ble samtlige svar "ja", og etter at beslutningen ble tatt har vi brukt noen måneder på å finne svarene på veldig mange andre spørsmål om hva og hvordan vårt prosjekt skal – og ikke skal – være. Alt fra lengden på dagsetappene, hvor de skal gå, hva vi skal spise, hvor vi skal sove, når vi eventuelt kan godta alternativ transport, mengden utstyr vi skal bære med oss, hvem som har ansvar for hva, hvorvidt vi skal åpne for gjesteløpere på etapper, hva vi gjør om noen blir skadet, og mye mer. Det kommer til å ta tid å få alt på plass, men vi er godt i gang og grunntanken for prosjektet er soleklar: Vi skal løpe Norge på Tvers på det bredeste, fra øst til vest.<br />
<br />
Vi har ingen ambisjon om å være først eller raskest, for målsetningen for turen er av typen "veien er målet". Norge på Tvers skal bli en heftig, krevende og allsidig opplevelse som vi resten av livet kommer til å se tilbake på, og tenke: <i>Wow, tenk at jeg faktisk gjorde det der!</i><br />
<br />
Første utfordring blir å være skadefri og godt forberedt til starten den 21. juli neste år.<br />
<br />
Har vi det som trengs fysisk og mentalt for å gjøre dette? Har <i>jeg</i> det som trengs? Aner ikke! Men om vi ikke prøver så får vi heller aldri vite, og jeg vil mye heller ha forsøkt og feilet enn å ikke ha forsøkt i det hele tatt.<br />
<br />
Janicke
lettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-15801670624298880392017-07-14T21:35:00.000+02:002017-07-14T21:35:16.718+02:00Pippi og Proffens 5. eventyr - Tilfeldig moro (og selvvalgt lidelse)Tilfeldigheter? Skjebnen? Målrettethet? Jeg lar meg ofte fascinere av hvordan kombinasjonen av små ting på finurlig vis – for å si det på Steve Jobs dramatiske vis – <i>endrer alt</i>. Ettersom jeg aldri har trodd på skjebnen, og ettersom jeg tidligere anså det å sette seg mål som like effektivt som å skrive en ønskeliste og sende den til Nordpolen, er det lett å konkludere med at alt det som min hobby-baserte løping har ført med seg de siste seks-syv årene er resultater av tilfeldigheter. I retrospekt ser jeg at det har blitt tatt mange "riktige" steg og grep, men at ringvirkningene av disse har blitt langt større enn det ville falt meg inn å drømme om. Både profesjonelt og privat, og ikke minst i form av små og store eventyr. Det var for eksempel en lang rekke tilfeldigheter som førte til at det å legge ut på ulike løpsutfordringer med et nokså ferskt bekjentskap for å "finne ut om vi kunne" ble en årlig tradisjon. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0oT1h0_JN2UCJ0Q8E7EXXeMfl3nsQoHjnKDiqQI2Hjt4m8aQogYhmiwR1v7nyHG5Q5DvsQvv-pIn-E4a72HXE-vyw5Jqv1mMVHtz4WZlBIxiDlM1HaBcTiPqlHGaBRKs37IooyX-9EYw/s1600/PippiProffen17+-+Plukke+opp+Pippi.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0oT1h0_JN2UCJ0Q8E7EXXeMfl3nsQoHjnKDiqQI2Hjt4m8aQogYhmiwR1v7nyHG5Q5DvsQvv-pIn-E4a72HXE-vyw5Jqv1mMVHtz4WZlBIxiDlM1HaBcTiPqlHGaBRKs37IooyX-9EYw/s640/PippiProffen17+-+Plukke+opp+Pippi.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Morgenfrisk Pippi 06:30 første feriedag (takket være kaffe) klar for nytt eventyr. </i><br />
<br />
Med bare halvannet døgn til rådighet ble årets Pippi og Proffen-eventyr av det kortere slaget. I 2013, 2014 og 2016 deltok vi i løp, henholdsvis Rallarvegsløpet, Ultravasan og Unionsmaraton. I år skulle vi gjøre en variant av 2015-eventyret (15 mil, fra Ski til Resö, på 48 timer). Kryssing av grensen har blitt en gjenganger, men i stedet for å følge "raka vägen" skulle vi denne gangen følge stier: Kyststien i Halden og Bohusleden i Bohuslän. Turen fra Ski til Bakke i Halden tok vi imidlertid på asfaltveier. I bil.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3Qfh2hpaEUHQ1XcV-6htxFDecaH35MKZEtqVbDv7ytLB4OMk406768_9FPKaRu-XeXUAvnniFZngom6lE7s4yEgPg2ZglWtAn45r4xfOwB1FkB7-l5LncD1NktBLdoLVKdpEN0ASOFus/s1600/PippiProffen17+-+Pippi+sjekker+Kyststien.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3Qfh2hpaEUHQ1XcV-6htxFDecaH35MKZEtqVbDv7ytLB4OMk406768_9FPKaRu-XeXUAvnniFZngom6lE7s4yEgPg2ZglWtAn45r4xfOwB1FkB7-l5LncD1NktBLdoLVKdpEN0ASOFus/s640/PippiProffen17+-+Pippi+sjekker+Kyststien.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<i>Flott med informasjonsskilt, men det hadde hjulpet om de hadde hatt "Her er du"-merker. Pippi forsøker å finne ut hvor vi er og hvor vi skal.</i><br />
<br />
Navnene, Pippi og Proffen, spiller på at Mette og jeg på mange måter er rake motsetninger. Der Mette er "happy go lucky" foretrekker jeg å planlegge. Mettes løpsdeltakelser handler langt mer om flotte opplevelser enn tider og plasseringer som er det som trigger meg mest. Mette elsker å løpe i terreng, mens jeg finner størst glede i jevn asfalt. Det som binder oss sammen er imidlertid langt sterkere og viktigere enn det som skiller oss. Frem til jeg møtte Mette ble mine drømmende utlegninger om lange a-til-b-turer, gjerne over flere dager, gjennomgående møtt med uforstående uttrykk og hoderisting. Hos Mette så jeg endelig den samme gnisten, og villighet til faktisk å prøve, som jeg selv kjente på.<br />
<br />
Blant våre fellestrekk er også mangel på retningssans. Vi var derfor godt forberedt på det meste da vi la ut på den drøyt seks mil lange terreng-turen som Pippi hadde planlagt.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFYFRNQWorIXdOsAp8sxo-STb8UMkNX_ycGtw9aX3RVYh0ZjSyme9tyOjNCoMVAck6Nimtwa4pAkxsHZJ2bpXpcMiSHYXARjsRrhycJyyJbSuMdF6T2Lbm_BWhtAJD4XGZmhuPJG7Up_8/s1600/PippiProffen17+-+S%25C3%25B8tholmen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0y7-LCdw85WPS_FIan6VwfiYDHQ88_PAXDm3KP0O4MImPFansuy-5HpSIPc9uR9lgXoVzoImuC7whLX3tUsNbEn4txG_XIPHix1zY4IMX-RjDxxGZUnI7NnjBj-WvgQ-Rb57UYV0Sd2M/s1600/PippiProffen17+-+Ikke+krevende+terreng+Proffen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0y7-LCdw85WPS_FIan6VwfiYDHQ88_PAXDm3KP0O4MImPFansuy-5HpSIPc9uR9lgXoVzoImuC7whLX3tUsNbEn4txG_XIPHix1zY4IMX-RjDxxGZUnI7NnjBj-WvgQ-Rb57UYV0Sd2M/s640/PippiProffen17+-+Ikke+krevende+terreng+Proffen.jpg" width="640" /></a><br />
<i>Mer terreng for Proffen...</i><br />
<br />
Etter noen måneder med testing av terrengsko for Löplabbet gledet jeg meg egentlig til å la bena fly over hard og jevn asfalt igjen, men det fikk vente litt til. Da jeg kommenterte at Kyststien stod beskrevet som "krevende" avfeide bare Pippi meg og påstod at de alltid overdriver i slike beskrivelser.<br />
<br />
Om noen andre vurderer å gå eller løpe Kyststien eller Bohusleden kan vi nå (begge) informere om at beskrivelsen ikke er overdrevet.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdtKqiHgb7hV8NGsA7che0g0uW0FzbzIpYBorJQfX9wnjbwfmvZGGmngNj4Gf33f8_p9m2NYsDNujvTgQM4EOuYB-yBrt4T0YTFCxSyPXz90pDzF3eDkwVhoSxfJ32wxN0Vvwn1bJT6o0/s1600/PippiProffen17+-+Hvor+ga%25CC%258Ar+stien+-+Pil.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdtKqiHgb7hV8NGsA7che0g0uW0FzbzIpYBorJQfX9wnjbwfmvZGGmngNj4Gf33f8_p9m2NYsDNujvTgQM4EOuYB-yBrt4T0YTFCxSyPXz90pDzF3eDkwVhoSxfJ32wxN0Vvwn1bJT6o0/s640/PippiProffen17+-+Hvor+ga%25CC%258Ar+stien+-+Pil.jpg" width="640" /></a><br />
<i>Her går Kyststien! Ingen tvil om den saken!</i><br />
<br />
En ting er å <i>gå</i> i slikt terreng, det er noe ganske annet å løpe. For når du både må se hvor du setter bena, lokalisere en knapt synlig sti OG se etter blå Kyststi-prikker på trestammer, steiner og annet blir det utfordrende. Mitt syn viste seg å være best, så jeg løp i front for å finne merkingen. Akkurat dét funket fint, men terrengløping er ikke min sterkeste side, og når jeg i tillegg ikke får fulgt så godt med på bakken gikk det som det måtte: Før vi hadde kommet ti kilometer avgårde hadde jeg hektet foten og røsket godt opp i skinke-skaden to ganger og også stupt langflat i lyngen.<br />
<br />
Litt balanse ble det dog: Før vi rundet tjue kilometer hadde Mette røsket opp en sene i lysken og skrapet opp det ene kneet. Lett haltende fortsatte vi uansett. Å gi seg var aldri aktuelt. Hvordan kunne vi? Uten et menneske i mils omkrets (så langt vi visste) og null dekning på telefonene.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDPlsCTjGaI5T3kX9Jak0d2vkGRnE7Gs6VFP9l6MR9W7uDOSZ_J7TXJnTUvLAZKTKv_0LB1FE0xA4koPkvr-z-Q2aS7uOOiaE54KJ0dLbt8U4vW8EOHqHlRnJ9oHJUy5UQ0YREGbEf3Io/s1600/PippiProffen17+-+T%25C3%25B8rst+Proffen+Solo.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDPlsCTjGaI5T3kX9Jak0d2vkGRnE7Gs6VFP9l6MR9W7uDOSZ_J7TXJnTUvLAZKTKv_0LB1FE0xA4koPkvr-z-Q2aS7uOOiaE54KJ0dLbt8U4vW8EOHqHlRnJ9oHJUy5UQ0YREGbEf3Io/s640/PippiProffen17+-+T%25C3%25B8rst+Proffen+Solo.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<i>To liter vann i sekken og en halvliters vannflaske i hånden. I knallsol og 25 varme fungerte den gamle Solo-reklamen like fullt. </i><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwNDamKWqFl9QSr0QftgpPL03BaEvg-Wa9MSdPDFFTivRrO2Osvq3GWVlKgr5XOBdegU9qGShxH0zNYIISTOyw8yYBL70EcqWgggP4clbOf5LGbr9tmtDdXQJWRzOeQokA-EGE3CJCezU/s1600/PippiProffen17+-+Pippi+gjennom+a%25CC%258Aker+og+eng.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwNDamKWqFl9QSr0QftgpPL03BaEvg-Wa9MSdPDFFTivRrO2Osvq3GWVlKgr5XOBdegU9qGShxH0zNYIISTOyw8yYBL70EcqWgggP4clbOf5LGbr9tmtDdXQJWRzOeQokA-EGE3CJCezU/s640/PippiProffen17+-+Pippi+gjennom+a%25CC%258Aker+og+eng.jpg" width="640" /></a><br />
<i>Erfaring: Kyststi handler svært lite om kyst, men vakkert kulturlandskap fikk vi mengder av.</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihiPnBlpBC600fZjKmxjhHjcJZcpzePXmMfhURJ8FSacD6IN_Ey9-4-TUXA7rfMH_sr64QPrdErJt7bS9EsuFhyhbxy6unhbm6uYl1Zpkg_6tludo1BTAUwrHrZp_MsLpiWwvB4lgNVk0/s1600/PippiProffen17+-+Broen+over+eld+och+vatten.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihiPnBlpBC600fZjKmxjhHjcJZcpzePXmMfhURJ8FSacD6IN_Ey9-4-TUXA7rfMH_sr64QPrdErJt7bS9EsuFhyhbxy6unhbm6uYl1Zpkg_6tludo1BTAUwrHrZp_MsLpiWwvB4lgNVk0/s640/PippiProffen17+-+Broen+over+eld+och+vatten.jpg" width="640" /></a></div>
<i>Ingen ild og lite vann ved "Bron över eld och vatten", men best å holde seg på broplankene uansett. </i><br />
<i><br /></i>
Stien/leden gikk opp og ned, hit og dit og fulgte alt fra fine, lettløpte asfaltveier, via gårdsveier og gode stier til smale, utydelige skogsstier, gjennom siv og gress til nærmest ingenting. Stedvis var merkingen god, men stort sett krevdes et våkent blikk for å se de blå (Kyststien) og etterhvert burgunderaktige (Bohusleden) merkene prikkene på trær, steiner eller merkepinner.<br />
<br />
Enkelte steder var det satt opp informasjonsskilt med kart, men ikke et eneste av dem hadde "her er du"-merking. Ved hjelp av Proffens kompass og det (lille) vi gjennom samarbeid forstod av omgivelser og merking gjettet vi som best vi kunne. Med varierende hell. Og en stor dose selvironi.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0cR2fJLQfdqv_WDW5V1vsqxwD20jcWcq_OJIXIdKG84M7Q5GYuQqhV1EaO2Vzh3ivpc4lQUjlczJmNy5-yKpb7tLz5PiKb3j0tBVd5NNmuKFoF4EwCV9YzWN7vV6Fgqgu2MmetsalaM8/s1600/PippiProffen17+-+Merking+f%25C3%25B8r+veiskille.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0cR2fJLQfdqv_WDW5V1vsqxwD20jcWcq_OJIXIdKG84M7Q5GYuQqhV1EaO2Vzh3ivpc4lQUjlczJmNy5-yKpb7tLz5PiKb3j0tBVd5NNmuKFoF4EwCV9YzWN7vV6Fgqgu2MmetsalaM8/s640/PippiProffen17+-+Merking+f%25C3%25B8r+veiskille.jpg" width="640" /></a><i>Finfint med merket sti og vei, men når veien deler seg i fem er det fint med merking ETTER krysset...</i><br />
<br />
Det gikk tidvis veldig bra, andre ganger ikke fullt så bra. Men seriøst; når krysset er merket men merkingen ikke angir hvilken av de fem mulige veien man skal følge videre...? Vi brukte alt vi hadde av retningssans og fornuft for å finne videre, og jaggu traff vi – på femte forsøk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit_9Mb5a4cIztpWSe_m3HdJDbMEe1G8xnfCbiPbEVBe823Dgpadjf8HJVfxaKTtWU1PaEjKkOazUHWmh77ZcTvvcOzdwxhxBeDEchgmGc3AjETKVMZuBHD3hcIrXCtsoYWlQw6Fw7KDQA/s1600/PippiProffen17+-+Ikke+krevende+terreng.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit_9Mb5a4cIztpWSe_m3HdJDbMEe1G8xnfCbiPbEVBe823Dgpadjf8HJVfxaKTtWU1PaEjKkOazUHWmh77ZcTvvcOzdwxhxBeDEchgmGc3AjETKVMZuBHD3hcIrXCtsoYWlQw6Fw7KDQA/s640/PippiProffen17+-+Ikke+krevende+terreng.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<i>Bare å innse at snittfarten kom til å bestå av raust med minutter og sekunder. Ingen Strava-segment-jakt denne dagen...</i><br />
<br />
Naturligvis ble det noe feilløping, men merkelig nok førte feilløping til at den første delen av ruten ble <i>kortere</i> enn planlagt. Jeg hadde i utgangspunktet vært innstilt på å logge seks-syv mil denne dagen, men det krevende terrenget, den intense varmen, og ikke minst vissheten om at Pippis mann stod parat for å plukke oss opp når vi ønsket, rev hardt i viljestyrken. Så skal det også legges til at seksmilsløpetur ikke passet optimalt inn i treningsprogrammet mot San Francisco og Reykjavik Marathon. Da også Mette, med sine skader og noe utfordrede varme-toleranse, hadde samme innstilling ble jeg i grunn ganske lettet. Noe kortere enn fem mil ville vi dog ikke si oss fornøyde med.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE_YX2Kb3LF9NbHd3-jNBOy2hOFKMKQx1AxG0rBOQVP5iQF1eIDuALZIJzpwnJ4K6OCjO5PE4rfZaWJPV7KkZJrESGu4Q1tq1_tlhnuE-FT_BBABW_2cso2Td73coI9SJaywYGT6mzbAc/s1600/PippiProffen17+-+Proffen+og+Birgitta.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE_YX2Kb3LF9NbHd3-jNBOy2hOFKMKQx1AxG0rBOQVP5iQF1eIDuALZIJzpwnJ4K6OCjO5PE4rfZaWJPV7KkZJrESGu4Q1tq1_tlhnuE-FT_BBABW_2cso2Td73coI9SJaywYGT6mzbAc/s640/PippiProffen17+-+Proffen+og+Birgitta.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<i>Ved 40 kilometer var drikkesekker og flasker sørgelig tomme. Å skulle løpe 10 kilometer uten væskepåfyll var ikke et alternativ, men problemet ble raskt løst. I nærmeste hus slapp Birgitta oss inn og lot oss fylle opp sekker og flasker. </i><br />
<br />
Ti kilometer igjen, men nå fulgte vi ordentlig vei. Det burde i utgangspunktet vært en lykke for meg, men på den åpne asfaltstripen var varmen enda mer intens, og selv om tempoet endelig kunne økes og holdes jevnt ble hver kilometer et mål i seg selv. De ville bringe oss til Lur, der Mettes mann skulle plukke oss opp.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxMf35yKlpd47wCwiyOUYt0y5gXIj4mPlCvGM6mqm9Kqu3gnjA4LYBpq1tMSQNKpCqPTQ3svtRfZveoSNZoZWsqManRsNrHymr4q5tbMWjDknLwXHJuzYu1lnCFMXwdkA-KqxDb8-i8Ng/s1600/PippiProffen17+-+Lur+Proffen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="705" height="510" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxMf35yKlpd47wCwiyOUYt0y5gXIj4mPlCvGM6mqm9Kqu3gnjA4LYBpq1tMSQNKpCqPTQ3svtRfZveoSNZoZWsqManRsNrHymr4q5tbMWjDknLwXHJuzYu1lnCFMXwdkA-KqxDb8-i8Ng/s640/PippiProffen17+-+Lur+Proffen.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<i>Lur på tur? På vei mot Lur ble det godt med egentid til å reflektere over "lurheten" i å skulle løpe langdistanse mange (!) dager på rad neste år. </i><br />
<br />
Ettersom Pippi og Proffen har ulikt grunntempo ble det til at vi løp en del hver for oss, og jeg fikk reflektert over et vesentlig større løpsprosjekt tilfeldigheter har ført meg ut i neste år. Dagens distanse var tøff nok, og det var uunngåelig at tankene begynte å grave i hvorvidt jeg virkelig har lyst til å løpe tilsvarende strekninger flere – mange – dager på rad. Overraskende nok rokket ikke slitet ved lysten til å "finne ut om jeg kan". Mer om dette prosjektet i neste innlegg...<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjALurKE4YnqctS5Wnn7OprcDjWnFaQ3sxxp-TkjayG1m0pNNAOzC-2EJqEKp74n9ekO2IGXrwnmBFO_AuWh3xZliOiD3u6oDMGgM_036dPq_lqvcUmU-DsSeRKeImmH4nlll5svBUGKo8/s1600/PippiProffen17+-+Sliten+Pippi.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjALurKE4YnqctS5Wnn7OprcDjWnFaQ3sxxp-TkjayG1m0pNNAOzC-2EJqEKp74n9ekO2IGXrwnmBFO_AuWh3xZliOiD3u6oDMGgM_036dPq_lqvcUmU-DsSeRKeImmH4nlll5svBUGKo8/s640/PippiProffen17+-+Sliten+Pippi.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<i>50.000 meter, men ikke lenger!</i><br />
<br />
Dagens distanse ble nedjustert til 50 kilometer, og i dét Pippis klokke pep til for 50 kilometer stoppet vi. Pippi la seg sågar ned i veien og ble der selv om Proffen foreslo at hun skulle trekke seg litt lenger ut i kanten. Heldigvis kom det ingen biler før hennes helt av en mann plukket oss opp tjue minutter senere. Med to flasker kald Cola!<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg56Z73wRsgBMU2g0jglwjO44Nw_vuT8rpMYTqD8E53pivVcEeuRaWBx2wEi9_ubRj9B1mr9E19yKSM9OaGnOsXyo_oC9H3vCX1EA2Z9JNuCYO9y1hhvqAbp_v_fknNz2QM2FgPYSyoE8M/s1600/PippiProffen17+-+Fremme+pa%25CC%258A+Reso%25CC%2588.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg56Z73wRsgBMU2g0jglwjO44Nw_vuT8rpMYTqD8E53pivVcEeuRaWBx2wEi9_ubRj9B1mr9E19yKSM9OaGnOsXyo_oC9H3vCX1EA2Z9JNuCYO9y1hhvqAbp_v_fknNz2QM2FgPYSyoE8M/s640/PippiProffen17+-+Fremme+pa%25CC%258A+Reso%25CC%2588.jpg" width="640" /></a><br />
<i><br /></i>
<i>Endelig fremme! Pippi og Proffens 5. eventyr ble behørig feiret. Først med et usannsynlig forfriskende bad i sjøen, deretter med deilig mat og drikke samt gode samtaler langt ut i den lyse sommernatten.</i><br />
<br />
For Pippi og Proffen er alltid veien det viktigste målet. Planleggingen, pakkingen, avreisen, omgivelsene, latteren, slitet. Alt! Samtidig er det ekstremt godt å komme i mål - og feire. Et nytt Pippi og Proffen-kapittel er på plass i eventyrbøkene våre, og flere er under planlegging, alt takket være en lang rekke tilfeldigheter.<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-904504272041607414.post-65439737207432901092017-06-28T09:36:00.000+02:002017-06-29T07:00:57.023+02:00Djevelens detaljer og problematisk planleggingThe devil's in the detail, heter det, og de fleste løpere vet at desto tøffere mål man setter seg - uansett distanse - desto viktigere er det å gjøre det riktige små og store tingene i forkant. Selv om uforutsette ting kan skje på selve dagen, er det stort sett arbeidet som er lagt ned månedene i forkant som utgjør den enorme forskjellen mellom strålende suksess og total skuffelse - alt fra ett skarve sekund til mangfoldige minutter - eller til og med timer...<br />
<br />
Høsten er høysesong for løp. Det er i august, september, oktober og november de fleste av oss ser for oss å ta ned nye, spenstige prestasjoner. Forhåpentligvis tar det lang tid før høsten er her, men selv om vi ønsker at sommeren skal være lang er startstreken nær. Det er nå de djevelske detaljene må klekkes ut. Det er nå grunnlaget for en vellykket høstjakt må legges.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3K5plps6rjJvpWVIrDvXthXbMuCiE0R5pkG6q_Xop1QyKHckiXEOHX393k3Rwal2rrx77MmwWqrPNh3XdMxp83QDqu37Cs_A_3Xes8nuMq_RkzlaZ5cKWmxUuGTleTW8LQ2CtubH6sZk/s1600/Djevelsk+lettbent+for+blogg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3K5plps6rjJvpWVIrDvXthXbMuCiE0R5pkG6q_Xop1QyKHckiXEOHX393k3Rwal2rrx77MmwWqrPNh3XdMxp83QDqu37Cs_A_3Xes8nuMq_RkzlaZ5cKWmxUuGTleTW8LQ2CtubH6sZk/s640/Djevelsk+lettbent+for+blogg.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Med ønske om å være djevelsk godt bevæpnet for høstjakten på sagaøya om 52 dager. </i><br />
<br />
Mine jakt-drømmer handler om Reykjavik Marathon den 19. august. Målet er som det har vært de siste par årene: 3:15. Troen på at det skal være mulig er på plass, og viljen til å trene og generelt gjøre det som trengs for å få det til er det ikke noe å si på. Utfordringen er å få til kvalitetstrening når mitt overaktive påmeldings-syndrom har sørget for i overkant raus kvantitet. Igjen.<br />
<br />
Treningsprogrammer gir super hjelp for å trene mot konkrete mål. Utfordringen er at de sjelden har maratonløp som del av treningen mot maratonløp. Ei heller koseløpeturer på 70 kilometer, som den som på mystisk vis har havnet i kalenderen min førstkommende lørdag. Det har gjort det bittelitt mer problematisk å finne ut hvordan muligheten for suksess på sagaøya i august kan makses.<br />
<br />
Nå tror jeg faktisk at formen er på god vei og at dette kan gå, men jeg har omsider lært at det kan få kjipe konsekvenser å legge inn mye ekstra mengde uten å fire på kvalitet i treningen. Kroppen tåler stort sett mengden, men å kombinere høye kilometertall med høyt tempo har straffet seg såpass mange ganger nå at det ikke kan ignoreres. Alternativ trening har alltid vært ansett som et "surt eple", men "i nøden lærer enspora løper å fire på prinsippene"; Årets skattepenger gikk til anskaffelse av ordentlig treningssykkel.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkmy0aMW4LHVBnACi3MqvocwuVqef1L_dF6bmY7UxaXQ_RmHlJtN1BNkUDIcjxiFo5RNqH407_Y9o67xKdU5nji-3XT01jrSfDYyq9LykxAFyilURWE7xcXG6MtuGE6jO_hY0qQ6K7HpI/s1600/Lettbent+sykler.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="563" data-original-width="750" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkmy0aMW4LHVBnACi3MqvocwuVqef1L_dF6bmY7UxaXQ_RmHlJtN1BNkUDIcjxiFo5RNqH407_Y9o67xKdU5nji-3XT01jrSfDYyq9LykxAFyilURWE7xcXG6MtuGE6jO_hY0qQ6K7HpI/s640/Lettbent+sykler.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<i>Å bite i sure epler behøver ikke å være så ille. Å sykle som alternativ trening (i.e. det sure eplet), når bena har godt av litt løpshvile, kan være riktig så artig. </i><br />
<br />
Med "skatten min" (som en Strava-kamerat foreslo som navn på sykkelen) kan treningen vedlikeholdes selv når bena helt opplagt trenger noen dager løpefri. Dette, i kombinasjon med fortsatt styrketrening og maratonfokusert kosthold, vil også bidra til å bygge mental styrke slik at det er en ny og djevelsk godt bevæpnet utgave av Lettbent som tar fatt på høstjakta i Lækjargata om 52 dager!<br />
<br />
Janickelettbenthttp://www.blogger.com/profile/08831429362603643800noreply@blogger.com2