lørdag 22. desember 2012

24 Reasons to Run - #22

Hvor lenge går egentlig beina med på å trampe avgårde før de får nok? Hvor langt får de løpe før hjernen bestemmer seg for at den og/eller beina må ta en pause? Hvor langt kan strikken tøyes, og hvordan er det egentlig med det innebyggede potensialet for fart? Hvor rask kan jeg bli, alle eksisterende og manglende forutsetninger tatt i betraktning?

Reason to Run #22
Løpende kunnskap.

Nysgjerrighet drepte muligens katten, men forhåpentligvis er akkurat denne higen etter kunnskap av det gode slaget. Jeg vil bli bedre kjent med min egen løpskapasitet og min mentale styrke.
Husker veldig godt at jeg for få år siden håpet å klare halvmaraton på under to timer. 
Hadde aldri trodd at jeg skulle klare å løpe distansen nesten en halvtime raskere.
Og at det blant annet skulle gjøres i Kina... Impossible is nothing!

Det har vært en enorm motivasjon å prestere langt bedre tider i løp enn hva jeg trodde var mulig. Når noe "umulig" plutselig bli en realitet er det fort gjort å få ideer om at mer av hva man har latt seg begrense av også kan være farget av samme misoppfatning. Både innen løping og i andre deler av livet.

Jeg må finne ut om jeg kan løpe enda litt fortere:
  • sub 40 på mila
  • sub 1:30 på halvmara
  • sub 3:30 på mara

...og enda litt lenger:

"Umulig" er ikke lenger et ord det så lekende lett tys til; Det meste er mulig - om man vil. Kan målene realiseres i 2013? Bare én måte å finne det ut på...

Keep running!

Janicke

4 kommentarer:

Imke sa...

Det er ein fantastisk følelse å plutseleg overgå sine eigne grensar, om det er i form av fart, eller distanse.
Eg hugsar godt mine første 5km, 10km, halvmaratondistansane osv, og det gir eit skikkeleg løft, og inspirerar til å prøve enda meir.
Når det "umoglege" blir realitet, ja då er det meste mogleg.

Likar denne serien din, "reasons to run". Artig!

God jul!

Janicke Ekelberg sa...

Ja, man blir egentlig litt sjokkert over at man har det i seg, og det er en herlig opplevelse å finne ut at det finnes mer... (c: God jul til deg og dine!

Imke sa...

Takk!

Trudes trening sa...

Mye vil ha mer:-) Og mer er ikke umulig, iallfall ikke inntil et visst punkt. Keep on running:-)