tirsdag 11. desember 2012

24 Reasons to Run - #11

Uansett hvilken treningsform man bedriver vil motivasjonskurven ha sine bølgedaler. Man er inspirert i oppstartfasen, men når det spennende treningsprosjektet etter hvert konverteres til atter en ny, hverdagslig rutine som må gjennomføres, blekner iveren raskt. Den unnskyldningsproduserende delen av hjernen tar kontroll og gjør sitt ytterste for å sabotere.

Min idrett må være så lett å bedrive at det så sjelden som mulig finnes unnskyldninger som på ærlig vis slipper gjennom realitetskontrollen.

Reason to Run #11
No excuses!

Løping er en slik idrett. Joda. det finnes mengder av unnskyldninger, og jeg har testet veldig mange av dem (eksempler):
  • Jeg er så sliten
  • Jeg har ikke tid (allsidig klassiker)
  • Det regner/blåser/snør
  • Jeg blir ikke raskere/bedre uansett
  • Jeg er forkjølet
  • Det er for kaldt/varmt
  • Jeg vil prioritere barna
  • Det gjør vondt 
  • Jeg trener da ikke på julaften/1. juledag/nyttårsaften/bursdagen/17. mai (fyll inn med en hvilken som helst annen dag/anledning)
  • Jeg har ikke lyst 
Motvillig...

Noen ganger er unnskyldningene reelle, men vurdert med et blikk som ikke er farget av den alltid underliggende dragningen mot et mer avslappet liv, så holder de nesten aldri mål:

Sliten: Med mindre man virkelig er fullstendig utkjørt, og ikke bare vanlig hverdagssliten etter arbeidsdager, virker en løpetur snarere oppbyggende enn nedbrytende. Start turen, kjenn etter og tilpass etter formen. Er man virkelig for sliten kan man alltids avslutte økten tidligere.

Har ikke tid: Jeg skal være litt forsiktig ettersom mine dager er relativt fleksible, men det handler ikke om å ha tid, men å ta tid. Er det noe man virkelig vil gjøre, så finner man tid. Løping er veldig lett å kombinere med andre ting (transport, barnas aktiviteter etc).

Det regner/blåser/snør/er glatt: Og så da? Ta på egnede klær og tilpass turen til forholdene. Kjemp mot vinden, la regnet piske og snøen kreve høye kneløft. Ingenting er som å komme hjem etter en treningstur i realt drittvær!

Blir ikke raskere/bedre: Fremgang kommer i rykk og napp og kan tidvis kreve en enorm dose tålmodighet, men den eneste måten man ikke blir raskere/bedre på er å ikke trene.

Jeg er forkjølet: Her handler det egentlig bare om å være ærlig med seg selv; er man snørrete og harker litt kan en løpetur (tilpasset etter formen) snarere være forfriskende og godt enn forverrende.

Det er for kaldt/varmt: Seriøst? Dette er virkelig et sjeldent problem for oss nordmenn. Så lenge det er mindre kaldt enn -15 kler man på seg nok og tar det med ro, og er det kaldere enn -15 kan man hive seg på en mølle. Er det varmt er det viktig å ha nok drikke med seg og ta det rolig. Er det veldig varmt, for eksempel på ferie, er temperaturen gjerne lavest tidlig på morgenen. Er det for varmt selv da så går det kanskje an å oppsøke en mølle? Men i så fall snakker vi om en unntakssituasjon, og ikke hverdagsunnskyldning...

Prioritering av barna: Selvfølgelig skal barna prioriteres, men vær ærlig. Består prioriteringen i å være i samme rom som dem mens de ser på barne-tv så er det kanskje verdt å revurdere. Barna har tross alt størst glede av spreke og friske foreldre. Av og til kan også prioriteringen bestå i å ta barna med. De minste sover gjerne godt i en vogn som flyr gjennom landskapet. Løp smårunder i skogen eller på banen og la barna velge om de er med på løpingen eller leker annet i mellomtiden. Løp om kapp, lek sisten - det er også trening.

Det gjør vondt: Skader skal man være forsiktig med, men det er stor forskjell på vondt og vondt. Selv om det er den dårlige varianten av vondt, så er det ikke sikkert at stillesitting er den beste kur. Oppsøk hjelp hos fysioterapeut som kan løping.

Trener ikke helligdager: Hvorfor ikke? Helligdagsløpeturene er ofte ekstra fine. Nesten litt magiske...

Jeg har ikke lyst: Det går opp og ned. Sørg for variasjon for å unngå at lysten forsvinner helt; legg om treningsplanen. Prøv en annen type økt. Varier runden og distansen. Dersom motviljen vedvarer bør man ta frem målene man har satt seg for treningen (helst skriftlige sådane) og sjekke om det er mål man virkelig har lyst til å nå. I så fall: Don't think. Run.

Kort oppsummert: Løping er så lett og fleksibelt at det knapt finnes gode unnskyldninger. (c;

Janicke

5 kommentarer:

Kunnskapsriktrening sa...

Supert innlegg :) Kjenner meg igjen, men som oftest klarer jeg å tvinge meg ut på tur!

Anne-Brit sa...

Så bra, her har du virkelig funnet fram alle unnskyldningene vi kan komme på-og i tillegg motargumentene! Spesielt i den mørke årstiden kreves det ofte overtalelse før en drar ut på en økt. Men man angrer sjelden på en vel gjennomført økt!

Ingalill. sa...

All of the above, thank you!
Jeg blir så glad over å lese alle disse løpsgrunnene dine. Et bevis på at jeg ihvertfall gjør noen ting riktig. Jeg kommer meg ut!
Idag hadde jeg faktisk tenkt å skulke, pga slitenhet, været og småforkjølelse - men nå tror jeg det blir sakte luntetur med hund istedet. Da blir det litt gratis styrketrening også.

Janicke Ekelberg sa...

Kunnskapsriktrening: Det har jo litt med vane å gjøre også. Har man blitt vant til å ikke vurdere - og dermed ikke gi rom for unnskyldningene - så går det på autopilot. Er heldigvis der selv nå. Heldigvis.

Anne-Brit: Nettopp! Jeg kan ikke huske at jeg har løpt en eneste tur som jeg i ettertid har angret på nei. (c:

Ingalill: Man blir ganske god på å være uærlig med seg selv, dersom man tillater det. Og da er det egentlig distansen fra "sivilt" til løpetøy som er lengst. Bare man har kommet i gang så går det jo greit. Vedder på at du får en glad hund i gave om du tar en sakte luntetur med ham. (c;

Guro Eriksen sa...

Uff ja, jeg kjente meg igjen i nesten alle disse unnskyldningene jeg óg ;)