tirsdag 28. september 2010

Berg- og dalbane

Optimist det ene øyeblikket for så å dykke ned i dype avgrunner det neste. På nett har jeg funnet et vell av mulige forklaringer på de forhøyede blodverdiene; Alt fra greie tilstander som ikke krever behandling til de skumleste diagnoser. All fokus er nå på CT-scan på torsdag. Å drikke en liter kontrastveske virker skrekkelig, men hva gjør man ikke for å få dette avklart. Jeg vil løpe igjen!

Gutta som virkelig kan løpe. Ledertrioen ved 35 km.

Jeg møtte opp på SkiLøperne i kveld, men bare for å få løpernes rapporter fra helgens løp i Oslo. Det virker som om alle fikk en flott dag og klarte målsetningene sine. Kjempegøy! Nå gleder jeg meg til å lese blogger som omtaler det samme. Har vært mer eller mindre avskåret fra nett de siste dagene og har nesten utviklet abstinenser.

Det ble mye regn i Berlin - stakkars løpere - men vi konstaterte igjen at det er en herlig by. Fat tire bike tours anbefales varmt for alle turister. Vi testet det for første gang og fikk en fantastisk opplevelse. Guidene er ekstremt dyktige og presenterer byens historie på levende og morsom måte. Det er dessuten helt fantastisk å cruise rundt i Berlin på "fat tire bikes". Er du i Berlin for første gang er All in one-turen perfekt for å få et overblikk og finne ut hva du har lyst til å studere nærmere.

Nei, nå må jeg lese blogginnlegg om Oslo maraton, halvmaraton og 10 km - godt å kunne glede seg over andres triumfer.

Janicke

7 kommentarer:

Ingalill. sa...

Det skumleste i verden er å google symptonene sine, før du aner ordet av det er du død av ankelsmerte - også er det (for meg) umulig å stoppe når jeg først har begynt).

Bare noen dager til nå så har du svaret og dobbelkrysser alt jeg har for at du kan løpe igjen til helga.

lettbent sa...

Du har naturlivis rett. Man sitter nesten igjen og tror at man bare har et par måneder igjen å leve. Det er også utrolig hvilke symptomer man plutselig finner ut at man har. På god vei til å bli en stjerne-hypokonder! Med barna har jeg stort sett funnet diagnosen før vi har gått til legen; lungebetennelse, 4. (5.?) barnesykdom, skarlagensfeber etc. Denne gangen er det veldig mye vanskeligere, men på den optimistiske siden heller jeg mot gallestein. Trodde det var bare noe gamle fikk, men det er utrolig hva man lærer i søken etter egendiagnostikk.

Tviler på at jeg får resultatene fra CT før neste uke. Jeg håper, men for å ikke bli for skuffet innstiller jeg meg på at det tar enda en uke før jeg egentlig vet noe mer. )c:

lettbent sa...

(vat at gallestein gir anfall, men det må da være tilstander hvor de ikke kommer helt til det, men bare "murrer" også?? Nei slutt! Jeg kutter ut egendiagnostiseringen her. /c:

Ingalill. sa...

Så dumt, trodde kanskje de ga deg resultatet på dagen, det burde de!!

Gallestein kjenner jeg flere som har hatt og felles for begge var at de hadde SMERTER, dobbelfonts smerter - om det kan murre har jeg ingen anelse om.

(bort fra google NÅ).

Astrid sa...

Uff nei, googling av symptomer er ikke spesielt konstruktivt (selv om jeg hadde gjort akkurat det samme selv!). Krysser fingrene for at du får svar raskt og at du snart kan løpe av deg frustrasjonen!

Silja sa...

Tålmodighet, tålmodighet :-) Finn på noe helt annet, koble ut hjerneaktiviteten en liten stund.....lett å si, vanskelig å gjennomføre!! Du får ikke gjort noe med situasjonen så dermed må du bare gjøre det beste ut av ventetiden, prøv å snu denne tiden til noe positivt for deg selv ;-) Silja

lettbent sa...

Ja, tålmodighet. Holde seg opptatt med andre ting. Bare jeg blir erklært frisk igjen - og kan løpe - så skal jeg absolutt bruke denne erfaringen og nyte hver eneste dag og hver eneste løpetur enda mer! (c: