lørdag 4. september 2010

Halvtraver'n. En rolig treningstur...eller kanskje ikke

"Vi tar det med ro. Dette gjør vi bare som en fin treningstur." Det var avtalen mellom Mona og meg. Solen strålte fra nesten skyfri himmel, og temperaturen var perfekt da vi stilte oss i kø for å få nummerlapp og chip på Skar. Det var først på morgenen i dag at nervene meldte seg, men jeg holdt dem i sjakk ved å fortelle meg selv at dette bare skulle være en bra treningstur på 15 kilometer.

Klare for busstur - det var bare det vi skulle på, eller hva?

Undertegnede, Mona og Astrid - noen mer motivert for løp enn andre.

Vi var litt usikre på hvor vi skulle plassere oss ved start. På den ene siden syntes jeg alle så himla spreke ut, noe som tilsa at vi stilte oss litt bak. På den annen side var det ingen chip-matte ved starten så tiden startet klokken tolv for alle. Det gjorde det mer fristende å stå lenger foran. Det var også det vi endte opp med å gjøre - og det viste seg å være helt riktig for vi passerte mange løpere i de tøffe oppoverbakkene fra start.

Jeg tenkte at vi kanskje gikk ut litt hardt, og at det kanskje ville straffe seg etterhvert, men fortsatte allikevel. "Ingen ambisjoner!", "Fin treningstur!" tenkte jeg da vi begynte på det virkelige terrengløpet. Over stokk og stein på smal sti. Til å begynne med gjorde jeg alt jeg kunne for å unngå de mange gjørmedammene og grisepartiene, men så skjedde det som endret min instilling til løpet fullstendig. Etter noen få kilometer fra start var det en funksjonær ute i løypa som heiet og hoiet på/til løperne som passerte. Da jeg passerte ham ropte ham: "Kjempebra! Du er kvinne nummer seks!" og tilsvarende til Mona som lå hakk i hæl på meg.

Det var som å slå på en bryter. "Nummer seks? Av alle kvinnene?" Jeg hevet blikket fra den konsentrasjonskrevende gjørmestien et øyeblikk og så at det lå tre jenter/damer rett foran meg. Innen rekkevidde? Antakelig? Å løpe forbi dem ville ta meg til topp tre! Konkurranseinstinktet var vekket til liv og fra dette tidspunkt var Halvtraver'n 2010 ikke en treningstur, men en kamp om plassering blant de tre beste.

Et av de lettere partiene, før det bar nedover på ujevn sti.


Hei hvor det gikk. Over stokk og stein. Sprettende mellom stier for å komme forbi. Slitende og pesende opp de krevende bakkene. Melkesyre? Roe ned? Orker litt til. Prøver. Topp tre??

Jeg løp forbi de tre, og så et par til. Første? Er jeg første kvinne? Det var et par jenter jeg knivet med en del kilometer. Jeg løp forbi dem i oppoverbakkene og til dels på flate partier, men i de tøffe ulendte nedoverbakkene freste de forbi meg - flere ganger. To andre damer passerte meg i stor fart også. Løp de hel- eller halvtraver'n?

Jeg var drittlei motbakker. Bakker i tøft terreng var verst, men synet av de bratte bakkene når vi kom ut på hovedstien de siste kilometerne "ned" mot Sognsvann tok nesten fra meg motet. Men jeg fortsatte å passere løpere i motbakkene og skjønte at jeg var ikke alene om å være sliten. De to fantastiske nedoverbakke-løperjentene klarte jeg å holde bak meg etter at vi kom ut på de ordentlige turstiene, men jeg ble forbiløpt av en annen jente og klarte ikke overbevise beina mine om at vi burde ta henne igjen. Hvordan lå jeg an da? Fjerde? Det er jo også fantastisk! Er så sliten, vil bare bli ferdig. Det føltes eviglangt fra Sognsvann og inn, men plutselig var det en ung jente som ville ha chip'en min. Jeg var i mål.

De nye røde skoene så verken nye eller spesielt røde ut etterpå.

Mona kom inn ikke lenge etter. Sammen ventet vi forventningsfullt på resultatlisten. Det ble ikke topp tre - eller fire - av kvinnene, men jeg kom på sjetteplass i min gruppe og som nummer 14 totalt. Mona var også veldig fornøyd med sin ellevte plass i klassen. Super innsats av SkiLøperne!

Ingen medalje i Halvtraver'n, men fin T-shirt.

Halvtraver'n var mer av et terrengløp enn vi hadde sett for oss på forhånd, og vi var ikke helt overbevist om at vi skal stå blant navnene på Halvtraver'n 2011. Når det er sagt var det en erfaring jeg nå ikke ville vært foruten heller - spesielt ettersom det gikk så bra. Det var også veldig hyggelig å treffe både Astrid og Siri fra Treningscampen!

Gleder meg til å lese om de andres opplevelser, men nå er det lørdagskvelden - deeeilig!

Janicke

14 kommentarer:

Siri sa...

Utrolig hyggelig at du hilste på, jeg er så dårlig på å kjenne igjen folk - så supert at andre tar ansvar!

Veldig god innsats i dag - Nordmarkstravern´neste år!

Mona sa...

Takk for løpet! Etter dette blir stiene i Hebekk skogen som autostrada.

lettbent sa...

Siri: Ansvarsfull vet du. (c: Hyggelig å hilse på. Imponert over innsatsen din - halvtraver'n var tøff. Tør ikke tenke på Nordmarkstraver'n med det første...

Mona: Jepp. Hebekkskogen er piece of cake/walk in the park/peanuts for oss nå. Føles godt da. Eller hva?

Endorfinlykke sa...

Wow, så rask du var! Enig i at neste år ikke er en selvfølge, for dette løpet var tøft!
Synd med de nye, fine røde skoene, hvordan får du dem rene igjen?

Silja sa...

Hei! Om Siri er dårlig til å kjenne igjen anskter så må jo jeg være hakket verre ;-) Uansett: jeg har noen bilder av i alle fall deg og kanskje Mona også (må sjekke...). Jeg legger det ut på bloggen min så kan du laste ned om du ønsker! Bra løpt:-) Silja

Astrid sa...

Fantastisk innsats Janicke, jeg er kjempeimponert over at dere klarte å vekke konkurranseinstinktet der langt inne i urskogen! For ikke å snakke om å holde et så høyt tempo...

Veldig koselig å hilse på dere begge to :)

Ingalill. sa...

Koser meg stort med å lese om alle de forskjellige løpsopplevelsene, også dette konkurranseinstinket da :-)
(- tips til tilfeldig Berlin heiere:
å rope kvinne nr.10 når du passerer, da tenker jeg det blir maratonlangspurt (hehe))

Graulerer med flott innsats.

lettbent sa...

Marit: Ja det gikk visst ganske raskt. Er egentlig litt overrasket over at det holdt helt inn til mål. Jeg lurer på om jeg skal ta sjangsen på å sende skoene i vaskemaskinen. Det er visst ikke noe skoprodusentene anbefaler, men jeg følger denne "oppskriften" fra Löplabbet: http://www.loplabbet.no/kan-lopesko-maskinvaskes tror jeg.

Silja: Veldig mye folk å kjenne igjen ansikter blant, og det er ikke så lett å kjenne igjen folk man bare har sett noen få bilder av. Neste gang... (c: Gøy med alle de flotte bildene fra arrangmentet!

Astrid: Konkurranseinstinkt er både en forbannelse og en velsignelse. Jeg sliter med å forstå hvorfor jeg utsetter meg selv for disse løpene underveis - men så er det jo så gøy også da.

Ingalill: Det er jo på grensen til ondskapsfullt å rope noe slikt til meg under maraton. Tror konkurranseinstinktet er et av urinstinkene som jeg ikke har noen kontroll over. Spørs om ikke det er best å plugge inn musikk på begge ører så jeg ikke hører om det blir ropt konkurranseinstinkt-triggende meldinger. (c:

Karina sa...

Jeg så ryggen din et stykke før mål og prøvde å henge på, men girspaken funka ikke;-). Mulig jeg var forbi deg en gang i utforbakkene..

Karina sa...

Forresten morsomt å sammenligne hva pulsklokkene sier: bare 683 kalorier for meg, mens din sier 1112. Det er vel ikke rettferdig? Eller må jeg bytte pulsklokke;-) http://connect.garmin.com/activity/47479934

lettbent sa...

Karina: På et vis godt at noen andre slet med å henge seg på meg også, gjorde tross alt mitt beste for å henge på andre. (c: Tross konkurranseinstinkt begynte jeg etterhvert å tenke at de jentene som løp forbi virkelig fortjente plasseringene over meg, var skikkelig sliten.

Veldig rart at kalori-forskjellen er så stor. Kan det ha noe med kroppsvekt å gjøre? Jeg har kanskje mer vekt å bære på enn deg? Veldig mange veldig slanke og topp-tonede der ute i løypa. Om jeg har dratt med noen kilo flere opp bakkene så fortjener jeg også å forbrenne noen flere kalorier, hehe. Skal sjekke innstillingene på klokken. Husker ikke hva jeg har lagt inn.

lettbent sa...

Marit: Skoene ble så gode som nye igjen etter 40 graders vask med maskinen stilt på forsiktig sentrifugering/skånsom. Nå har de stått fylt med krøllet avispapir over natten og er nesten tørre igjen. (c:

Anne-Brit sa...

Gratulerer med vel gjennomført løp! Morsomt å høre at konkurranseinstinktet slår til. Nå er du snart klar for birkebeinerløpet tenker jeg.

lettbent sa...

Anne-Brit: Takk! Har hørt at Birkebeinerløpet er heftig. Må fordøye (fortrenge) denne terrengbiten litt før påmelding til andre tilsvarende løp er aktuelt. Det kommer nok skal du se... Sc: