fredag 17. september 2010

Besatt og enspora

Det er nesten en besettelse. Neste helgs store prøve opptar enhver ledig krok av hjernens irrganger. Enhver mentalt ledig stund - ventende på toget, tiden før jeg sovner, rørende i havregrøtkjelen - fylles av temaer rundt Berlin Maraton:
- Hvordan blir været?
- Hva skal jeg ha på meg?
- Må jeg leie chip?
- Hvordan kommer jeg meg fra hotellet til startområdet?
- Orker jeg noe etter løpet eller er jeg like kjørt som sist?
- Klarer jeg målsetningen?
- Blir det trangt om plassen?
- Hva tenker jeg om maraton etter denne maratonen?
- Hvordan vil beina være de første kilometerne?
- Hvordan vil beina være de siste kilometerne?

Man kan bli smågal av mindre. Fordelen ved å bli så oppslukt er at man gleder seg til å komme igang og bli kvitt all usikkerheten. Jeg er ikke nervøs (ennå) - bare veldig klar.

Jeg forsøker å skåne omgivelsene for besettelsen, og unngår temaet for ikke å avsløre hvor enspora jeg er akkurat nå.

T-shirt-design hos New York Roadrunners marathon store.

Det begrensede perspektviet avsløres nok allikevel, for ingen andre temaer trigger noe i nærheten av det samme engasjementet hos meg som når noen (uforvarende) spør "var det ikke nå omtrent du skulle løpe?", "Er det helmaraton du skal løpe?", "Hvor lang er egentlig en maraton?" eller lignende. Vi får se om jeg har lyst til å snakke noe mer om det etter løpet.

Tredje hviledag på rad i dag. Det har blitt for mye jobbing de siste dagene denne uka. Hadde jeg vært på mitt hardeste kunne det gått i dag, men...vel...motivasjonen for å være så hard var bare ikke tilstede. I stedet sitter jeg på rumpa i sofaen og tenker på, og blogger om, å gjøre noe som er kolossalt mye tøffere enn  å ta en treningsøkt i kveld.

Janicke

6 kommentarer:

Astrid sa...

Fantastisk kul t-skjorte! Hvis jeg noen gang
melder meg på et maraton skal jeg kjøpe den :-)

Skjønner at tankene spinner rundt det som skal skje hele tiden. Det virker nesten som å vente på en fødsel! Pakke bagen, smertestillende eller ikke, akupunktur? Og for en lettelse å endelig komme i gang! Håper du klarer å slappe av og samle krefter denne helgen :)

Siri sa...

Kjenner meg igjen. De siste ukene blir man bare helt besatt. Og, jeg var nok temmelig enspora også ETTER løpet;-)

NYT sier jeg heller!

Ingalill. sa...

Siden jeg er et svaklegget nervevrak for tiden kjenner jeg at spenningen din smitter over - der ser du forskjellen på en seasoned maratonløper = spent og nybegynnerhalv = nevrotisk :-))

Sånn t-skjorte vil jeg også ha - uavhengig av distanse løpt.

Jeg sier som Siri NYT.

Espen sa...

Slik er jeg dag ut og dag inn de siste 2,5 årene :)

Anne-Brit sa...

Å, jeg får helt sommerfugler i maven bare av å lese om det jeg!

lettbent sa...

Tror også jeg skal bestille den t-skjorta. Må bare få unnagjort de hersens 42 kilometerne først... Sc: Håper imidlertid jeg er besatt etter løpet også. Håper virkelig at jeg har lyst til å gjøre det igjen. (c:

Jeg skal gjøre mitt beste for å nyte, men nå har jeg egentlig blitt litt i overkant "redd" (nevrotisk) i stedet. Trøster meg med at det er annerledes når man bare har kommet igang. Snart søndag nå...