(Advarsel: enda mer "maratonpjatt")
Nervøsiteten har omsider tatt meg i sitt klamme grep. Av en eller annen grunn føler jeg meg så sliten for tiden, og nå har det sittet i såpass lenge at det begynner å skremme meg. Bare jeg tenker maraton blir jeg nesten så skjelven at jeg har lyst til å legge meg på sofaen. Jeg er ikke syk - jeg er jo aldri syk (bank i bordet) men spesielt i dag har det vært skikkelig ille. Er det høsten? Maratonskrekken? Funderinger om en annen stor ting som kverner i hodet (som utrolig nok ikke har noe med løping å gjøre)?
Det ble to treningsøkter denne helgen ettersom torsdagsøkten ikke fikk plass hverken torsdag eller fredag. Torsdagsøkten tok jeg lørdag morgen, søndagsøkten ble på søndag - men i moderert form.
Å kjøre intervaller på morgenen er virkelig grusomt. Det var under denne økten at frykten tok meg. Åtte intervaller på 400 meter som hver skulle gå på mellom 84 og 88 sekunder. Det var langt utenfor "komfortsonen" som mosjonisten snakker om, og jeg hadde ikke krefter til å klare alle så fort. Jeg skal naturligvis ikke løpe i dette tempoet i Berlin, men følelsen blir antakelig like ille de siste ti, 15, 20, 25 (?) kilometerne... Hva er det jeg har begitt meg ut på?
Vel, for å se det positivt; skrekken har fått meg til å forhåndsbearbeide skuffelsen over å ikke klare drømmemålet (3:30). Fokus er igjen på det mer sannsynlige 3:45 (med mindre beina sier noe heeeelt annet på søndag).
Nå er det ren transportetappe frem til avreisen fredag morgen. Forhåpentligvis kommer (over)motet tilbake når Dag og jeg er på plass i Berlin.
Janicke
4 kommentarer:
Lykke til da!
Jeg er utrolig nok veldig avslappet ift helga - enn så lenge. Men jeg hadde en stresset periode etter stockholm halvmaraton da - så går vel litt opp og ned!
Tror det kan være lurt jeg og ha et 3.45 mål, men alikevel se om 3.30 kan være mulig på en kongedag! Er det ikke det, så fighter man seg ikke mot den tiden men justerer tidlig og får et bra løp alikevel.
Blir spennende hva det blir! Blir nok bra uansett tid håper jeg!
Uansett må du ha lykke til, Janicke. Jeg synes det er viktig å få en god opplevelse. Yes, dette er gøy! Men man skal grue seg litt på forhånd, det hører med
Heisan, kun 4 dager igjen? Dette blir bra!!
Når du tusler rundt på messen på Tempelhof, sammen med mengder med like spente løpere, vil nok spenningen bli av den gode typen frem mot søndag morgen. Du kjenner at du har forberedt deg etter planen, klær og sko er nypusset, Garmin'en er ladet (for all del!) og i det fjerne (ca 42005 meter unna, dvs kun noen smilende meter unna målstreken) står Brandenburger Tor og venter! (Dette er faktisk eneste anledning hvor du kan stemme i - inne i ditt hode, men dog - med Ketil Stokkans "klassiker" uten å miste all musikalsk troverdighet. Nei, who am I kidding... all troverdighet mistes!)
Jeg kjenner selv at lysten til å returnere til Berlin stiger, på tross av at følelsen etter målgang i fjor var mer i retning av "aldri mer!"
Flott by, stort løp, fint vær (fingers crossed) - vel, du husker jo hvordan det ser ut etter i fjor.
Og målet om sub 3:30? Basert på den treningen du har lagt ned (veldig imponerende/inspirerende) virker det absolutt å være innenfor rekkevidde! Bli bare ikke for stresset av eventuell (sannsynlig) køløping de første x kilometerne. Husker at det var det som overrasket meg mest negativt i fjor. Det er visst flere som er på vei gjennom Berlins gater denne søndagen, og ikke alle har kapasitet til 3:30. Dessverre har altfor mange av disse, i sin store visdom, valgt å stille seg langt fremme i startfeltet... Men her kommer nok NYC-maratonen din som god erfaring regner jeg med!
Lykke til med andre del av Leonard Cohen-sagaen! (Hvordan skal forresten det temaet fortsettes etter søndag??)
Runningman (klar for en komfortsonetur gjennom "halve" Oslo, men skulle gjerne vært i Berlin)
Takker for flotte kommentarer! I dag helte jeg mer mot å glede meg enn å være nervøs igjen, og jeg koste meg skikkelig med å lese dette. (c:
Runningman: Var faktisk klar for å synge Ketil Stokkan gjennom Brandenburger Tor, bare for moro.
MEN, for andre år på rad får jeg ikke løpt i Berlin. Jeg kommer til å være der, men ikke som deltaker i år heller. F**N!! I fjor var det hoftebetennelse, i år er det en blodprøve som stopper meg. Vel, hva er det de sier - alle gode ting er tre? Jeg får forsøke igjen i 2011. Sc:
LYKKE TIL! til dere som får løpe denne helgen. Hadde jeg vært i Oslo skulle jeg vært der og heiet på dere.
Legg inn en kommentar