onsdag 22. september 2010

Den absolutte nedtur

Det er nesten surrealistisk og jeg er ikke helt klar for å akseptere det, men det er nå liten sannsynlighet for at det blir maraton i Berlin for meg. I år som i fjor. Sist var det hoftebetennelse, i år er det blodprøve som stopper meg. Det er noen verdier som har økt jevnt fra februar til nå, og legen ringte i kveld og sa at jeg ikke skal løpe maraton denne helgen. Hun sa faktisk at jeg ikke skulle anstrenge meg. Hva ligger i det? Kan jeg ikke trene? Burde jeg bli hjemme? Hva feiler meg? Er det farlig? Som vanlig etter møter med leger sitter jeg igjen med en million spørsmål.

Jeg skal undersøke mer i morgen. Klarer ikke helt å godta dette. Jeg har jo klart å trene såpass bra frem til nå - hvor farlig kan det da være å løpe på søndag? Men det er naturligvis skummelt at blodet forteller at noe er galt når jeg ikke har en anelse om hva det kan være. Må til bunns i dette raskt.

Janicke

11 kommentarer:

Ingalill. sa...

Jeg klikket meg inn hit og forventet og lese om enn tung joggetur - men dette er jo fryktelig.
Får håpe du finner ut av det straks - det kan jo hende det bare er hardtreningen i den siste mnd-en som slår ut på kroppen.

Krysser alt jeg har for deg.!

Märtha Louise sa...

Neeei så kjipt :( håper det ordner seg!

Runningman sa...

Hei Jannicke!

Det var som bare f... også! For andre året? Her har du all mulig sympati, for dette er utgjort! Etter nok en gang å ha lagt ned seriøst mye, og god, trening var dette ikke det du skulle oppleve nå.

På vei til jobb i morges fikk jeg en låt på øret hvor en av strofene gikk noe sånt som "Bad news never had good timing", og dette er dine Berlin-opplevelser dessverre altfor gode eksempler på.

Men hva kan man gjøre når legen kommer med en sterk oppfordring om å droppe kraftanstrengelser som maraton... Selv om det er utgjort at dette kommer kun få dager før høstens mål må det vel være positivt at man får rådene FØR man gjør noe dumt? Det vil jo være leit om man gjennomførte et løp som så førte til en større fysisk knekk i etterkant. For uansett hvor mye vi setter inn på å gjennomføre et eller annet løpemål er det jo for de aller fleste av oss kun snakk om et løp, ikke akkurat et mulig OL-gull. Vi løper for helsas skyld, ikke sant?

Hmmm... jeg lurer på om jeg hadde klart å være rasjonell om jeg hadde fått startnekt rett før et lenge etterlengtet mål. Ok, ok, jeg ville fulgt legens råd, men jeg hadde nok hatt behov for et dypdykk, eller tre, i god (!) vin og selvmedlidenhet før jeg kunne innta din positive "Alle gode ting er 3, Berlin 2011"-innstilling!

Vel, lykke til med videre helsesjekk, satser på at dette ordner seg raskt og at du snart er igang med planlegging av videre løp (senere i høst kanskje?)

Eventuelt stiller vi begge i Berlin neste år!:-)

RM

lettbent sa...

Ingalill: akkurat nå skulle jeg veldig gjerne ha skrevet om en tung tur! Skulle hatt en løpetur på morgenen i dag, men det går antakelig under anstrengelse. )c:

Louise: Kjipt er et veldig beskrivende ord! Jeg både gruet og gledet meg til søndag, men vurderte aldri å trekke meg.

Runningman: Trenger nok tid på å fordøye dette. Håpet i grunn å våkne i dag og skjønne at det bare var en ubehagelig drøm. Den gang ei. Kjenner at lysten til å dra til Berlin nå er svært liten, men hotell og fly er betalt og venner har hengt seg på. Satser på at vi får en hyggelig tur, men ettersom det er leververdier som er høye (selv om ultralydundersøkelse ikke viste noe galt) så skal man være forsiktig med alkohol. Jeg bør altså ikke engang slukke sorgene mine )c:

Hva er det man sier: det som ikke knekker deg gjør deg sterkere? Satser på at dette er en slik erfaring. Og ja, da blir det Berlin neste år! Mål på 3:15? /c:

Astrid sa...

Å kjære deg - dette var forferdelig trist å høre! Nei og nei! Jeg krysser også alt jeg har, for at det ikke er så alvorlig og for at du får en fin Berlintur selv om du skulle måtte stå over. Forsåvidt godt at dere er flere som skal reise, så du ikke blir sittende alene og være lei deg?

Surrealistisk er ordet! :-(

Endorfinlykke sa...

Ånei, så utrolig trist! Føler VIRKELIG med deg! Håper ikke det er noe alvorlig. Helt uaktuelt å bytte til annen distanse f.eks.?

Huff, lykke til hos legen!

Espen sa...

Utrolig kjipt. Utrolig kjipt. =(
Hva med å velge et maraton i Oktober eller november som plaster på såret?
Går ett lettløpt i Växjo i oktober og et meeeget lettløpt i Firenze i november (lettere enn berlin, men har litt mer nedoverbakkemeter enn oppover så setter man verdensrekord i den løypa er den ikke "godkjent")

Håper du blir frisk og at ting ordner seg.

Siri sa...

Skikkelig kjipern og antiklimaks. Jeg vet hvordan man bygger seg opp mot maraton, fysisk og psykisk - det å få startnekt må være grusomt etter at ALT av forarbeid er gjort.

Men, opp i alt det traurige, jeg er enig med runningman - veldig bra du har vært til legen. Jeg tror ikke du hadde følt deg det minste bedre om du kom til 30 km og segnet om.

Jeg har egentlig ikke ord, føler veldig med deg!

Anne-Brit sa...

Huff, dette var trist. Får bare håpe at det ikke er noe alvorlig som feiler deg og så kommer det nye muligheter til å løpe maraton. Opp med hodet og se framover.

lettbent sa...

Er i ferd med å fordøye skuffelsen, nå får jeg bare finne ut hvorfor verdiene ikke er som de skal og få klarsignal for å trene igjen. Skal scannes på torsdag om en uke - håper jeg får vite mer da. Kommer antakelig til å bli halvsprø i mellomtiden så sånn sett er det veldig bra å ha en langhelg i Berlin. Det er meldt 23 grader også, det kan jeg like. (c:

Ha en god helg og lykke, lykke, lykke til til alle som skal løpe på søndag!

linda sa...

Så utrolig kjedelig!! Ble lei meg på dine vegne. Skjønner at du er skuffa, du som virkelig har trent deg opp mot dette.
Håper du får en fin Berlin tur for det, og at de snart finner ut hva det er. Lykke til og god tur :)