I kveld er et typisk eksempel på en kveld hvor jeg ville slitt kolossalt med å komme meg ut dersom det ikke hadde vært for SkiLøperne. Ute blåser det kraftig (til å være i Ski...alt er relativt) og kalde, små regndråper sirkles rundt i lufta på veien ned mot bakken. Under peisen ligger det godt med bjørkeved som bare venter på å bli fyrt opp, og en deilig varm kopp te kan trylles frem på kort tid. Jeg leser dessuten en veldig god bok som jeg mer enn gjerne skulle kost meg med i kveld. Godt rigget i fatboy'en. Foran den knitrende peisen. Med en stor kopp fløyelsmyk engelsk te.
Nei, det får bli en annen gang! Det blir garantert en lang rekke kvelder med slikt vær, og dermed mange muligheter til å nyte peiskos, i ukene og månedene som kommer. Denne kvelden skal tenner bites sammen, never knyttes og vær og vind trosses! Vi har jo til og med planlagt å løpe lenger enn vanlig - men om de andre spør er jeg åpen for å fire på det.
Noe av det beste med uhøytidelige, hobbybaserte løpegrupper er at når man bare har kommet seg ut, så har man det så hyggelig at man glemmer hvor sliten man var i utgangspunktet. Selv om jeg regner med at vi blir færre enn vi har vært på de siste treningene (været stopper noen, ordet "langtur" skremmer nok andre) vet jeg at det blir prat og latter hele veien. Terskelen for å stå over en SkiLøperne-økt er langt, langt høyere enn dørstokkmila.
Janicke
1 kommentar:
Når du leser dette, vel hjemme igjen, tipper jeg du er veldig glad du dro ut! Teen smaker vel *enda* bedre etter 20 km i regnvær! :-)
Legg inn en kommentar