søndag 1. august 2010

Ny måned, nye sko, nye muligheter (og 56 dager igjen)

August. Ferien er ubønnhørlig slutt. Ute er det vått, vått, vått. Yr har "lovt" sol i dag og jeg håper de har rett. Det hadde blitt en mye hyggeligere avrunding av en lang og deilig ferie.

Det ble ny månedsrekord med 278,6 kilometer i juli, så får det bare være at jeg hadde et ønske om å runde 300. Den "magiske" grensen kan krysses i august. Totalt i år har føttene mine båret meg 153 mil. De fortjente virkelig et par nye sko nå.

Mange andre løpe-bloggere har skrytt av Adidas' Aegis, så etter lang tids nysgjerrighet tok jeg turen til Löplabbet for å teste dem.

Adidas Adizero Aegis

"Oj, disse ville jeg ikke valgt på utseendet," var min første tanke.
Så løftet jeg skoen fra hyllen.
"Wow, så lette!"

Føttene hadde løpt 28 kilometer tidligere på dagen så det var litt ubehagelig å klemme dem - inklusiv en blånende og øm stortånegl - ned i disse løpeskoene hvor "tungen" under lissene er festet på begge sider. Det var imidlertid verdt innsatsen, for når Aegis'ene var på plass kjentes det som om skoene omsluttet foten naturlig. Lett, tett og komfortabelt. Det er egentlig hviledag i dag, men det spørs om jeg klarer å la være å ta en liten testtur. Synes i grunn de blir stadig kulere å se på også.

I går løp jeg helt nye veier. Jeg hadde en idé om en ny runde og tegnet den opp på nettstedet Walk Jog Run for å finne ut hvor langt det var, og hvordan ruten måtte bygges opp for å nå 27 kilometer. Jeg skisset et par varianter før jeg hadde ruten og umiddelbart tok fatt på den. Jeg bestemte meg for å ikke så på tid eller distanse underveis - jeg visste jo sånn omtrent etter å ha tegnet ruten - men lot Garmin holde meg informert om nåtids-fart. Det fungerte veldig bra på psyken. Har en tendens til å se for mye på distansen under lange løp, og synes kilometerne går sakte. Da jeg omsider skiftet over til å vise distanse hadde jeg løpt litt lenger enn forventet (23 km). Det ga en verdifull boost.

Fra 25 kilometer ble det tungt - synes alltid det gjør det fra 25 - så da jeg innså at det ville bli omlag en kilometer ekstra å løpe helt hjem vurderte jeg en stund å stoppe på 27 og gå derfra. "Idiot! Hvordan skal du kunne løpe 42 kilometer om du ikke orker løpe helt hjem nå?" Hodet er like viktig som bena når man løper langt, så etter en kort indre diskusjon var saken klar. Jeg løp hele veien hjem.

Alt i alt en veldig fin tur med snittfart på 5:20, helt i tråd med treningsprogrammet.

Mia, femåringen min, har spurt om vi kan ta en løpetur sammen i dag. Hun begynner på idrettsskole denne høsten og fikk derfor flott Craft treningsdress og kort tights på forrige ukes XXL-salg. Hun simpelthen elsker å ha på "løpetøyet" sitt, og skal stadig ut på tur. Det må sies å være en positiv påvirkning. (c:

Janicke

2 kommentarer:

Astrid sa...

Øy - de skoa der er jo råstilige! :P Håper du blir fornøyd.

Så morsomt at datteren din vil være med på løpetur - jeg har ikke klart å tenne den gnisten ennå, men håper fortsatt. Tenkte også å prøve idrettsskole for eldstemann (og treningstøy fungerer nok fint som gulrot, ja!)

lettbent sa...

Ok, ok, jeg er enig. Skoa er råstilige. (c: Så langt meget fornøyd. Det ble 8,5 km gå/jogg med dem i dag, og de kjentes helt perfekte!

Eldste datteren min, Maiken på 9 år, er ikke så ivrig (hun har også løpetøy). Ligger nok litt i fem-åringers natur å være mer på hugget. Vi får se hvor lenge det varer...