lørdag 1. mai 2010

Nyttig lærdom

Den første maidagen. Lørdags morgen. Det er stille både ute og inne. Kjøkkenklokkens tikk-takk-tikk-takk, og knastringen av fingrene mine på tastaturet er de eneste lydene. Ja, og så klirr fra teskjeen hver gang jeg tar en slurk deilig te med melk. Utenfor regner deg, men skylaget ser ikke ugjennomtrengelig ut. Det blir nok sol etterhvert.

Det blir ingen tidlig morgenjogg i dag, og jeg koser meg i den stille, rolige stunden før de andre i huset dukker opp. Femåringen kommer nok først. Egentlig ganske utrolig at hun ikke har dukket opp allerede. Deretter blir det spennende å se når ektefellen og hans bror, som jeg hørte komme hjem ved halv to tiden i natt, kommer tuslende - og hvordan formen er etter Ultravox-konsert på Sentrum Scene. (c:

Løpetur blir det senere i dag når ektefellens brors samboer dukker opp. Ina og jeg hadde New York Marathon som felles mål i 2007. Vi løp ikke selve løpet sammen - men strengt tatt kunne vi gjort det. Mens Ina var realistisk og tok det med ro, var jeg ambisiøs og benyttet "rusen" av å befinne meg på Verazzano Bridge med tusener på tusener av maratonløpere rundt meg, og en haug av helikoptere over hodet på meg, til å løpe forbi folk. Jeg løp fra Ina fra start, men hun var ikke mange minuttene etter meg i mål - og med en mye bedre total løpsopplevelse enn det jeg hadde. Vi tar alltid en løpetur sammen når vi treffes. Det er en ypperlig måte å få oppdatert oss på alt som har skjedd siden sist i fred og ro.

Blodgivning - det motsatte av bloddoping
Torsdag ga jeg blod for første gang siden mars 2004. Det ble plutselig så enkelt å få til nå, ettersom Blodbussen stikker innom kontorbygget hvor jeg jobber.

Blodbussen gjør det enklere å gi blod.


 Komfortable stoler i Blodbussen.

Det var fint å komme igang igjen. En venninne av meg som hadde kreft oppfordret meg både til å gi blod og til å registrere meg for beinmargsdonasjon. Hun hadde selv hatt behov for begge deler. Da var det egentlig ikke så mye å tenke på. Det er tross alt fantastisk at man kan tappes for nesten en halvliter blod uten nevneverdige plager, og gjennom det være med på å redde liv. Det reddet dessverre ikke min venninne, men kanskje har mitt blod bidratt til å redde andre.

Pleierne bekreftet at å tappes for blod er det motsatte av bloddoping. Man skal ikke trene samme dag som man tappes, og trening vil kunne føles tyngre i inntil en uke etter tappingen.

Fra før hadde jeg planlagt åtte kilometer med fartsøkning dagen etter blodtappingen. Det ante meg at fartsøkning ikke var aktuelt, men åtte rolige kilometer burde gå greit. Tenkte jeg - og løp ut... Kort oppsummert: kroppen veide ett tonn, mesteparten av vekten lå i bena. Jeg slet med å hente igjen pusten etter lette oppoverbakker, og da jeg stoppet etter drøyt syv kilometer følte jeg meg like sliten som etter en tomilstur. Basert på dette tilføyer jeg en parentes på Blodbankens oppfordring:

Gi blod! (men ikke i ukene rett før et løp)

Janicke

Ingen kommentarer: