fredag 14. mai 2010

Boston marathon

På grunn av en bil uten fungerende vindusviskere er min mann og jeg alene hjemme noen dager. Vi skulle egentlig på hytta, men å ikke ha mulighet til å fjerne vann fra rutene når det er meldt overhengende fare for regn ble for skummelt. Barna ble med pappa og hans kone Hege på onsdag, så vi har vært uten barn siden det. VELDIG merkelig! Min kjære mann (Dag) og jeg har fått pratet sammen i lengre perioder helt uten avbrudd, og har bare oss selv å passe på. Ved frokosten i dag undret vi om det er slik det føles å være pensjonister. Vi skal nyte en slik tilværelse når vi kommer dit - og vi nyter absolutt disse par merkelige dagene nå - men det er virkelig godt å vite at barna snart er tilbake igjen.

I tillegg til all pratingen har Dag og jeg løpt sammen, ryddet og vasket, lagt planer for fremtiden og vi har til og med sett to filmer. Vi så Robin Hood med Russel Crowe og Kate Blanchett på kino (veldig bra) og i går kveld fant vi frem en DVD som har stått usett i hylla et års tid. Saint Ralph handler om en fjorten år gammel gutt som tror han kan få moren ut av koma ved å skape et mirakel. Hans utvalgte mirakel er å vinne Boston Marathon. Filmen var både søt, morsom og rørende - men mest av alt penset den mine tanker inn på maratonløp generelt, høstens Berlin Marathon og naturlig nok Boston Marathon.

For Berlin marathon er mitt mål å løpe på 3:45. Denne tiden sammenfaller med den tiden en kvinne på min alder må løpe en godkjent maraton på for å kvalifisere seg til Boston Marathon. Det er ikke helt tilfeldig. Dersom jeg fullfører Berlin maraton har jeg to av de fem World Marathon Majors; Er det ikke da litt fristende å komplettere med de øvrige:
Gitt at Berlin Marathon ikke oppleves som bare grusomt, så tror jeg at World Marathon Majors skal være - ikke en målsetning kanskje - men en intensjon. Berlin skal være den raskeste maratonen, så det er nok her jeg må gjøre løpet som kvalifiserer meg til Boston, som i så fall må gjennomføres innen 18 måneder etter Berlin. Det er en del som skal klaffe her. Antakelig er det vanskelig å få plass selv om man er kvalifisert. Boston Marathon går dessuten i slutten av april noe som betyr at treningen stort sett må foregå på tøft vinterføre. 

Vel, vel, jeg får ta ett skritt av gangen. Akkurat nå er det Göteborg halvmaraton om litt over en uke. Heldigvis. Sc:

Janicke

1 kommentar:

Astrid sa...

Nyt de barnefrie dagene - ja, det er litt rart, det har jeg også opplevd, men det er godt å få tid til å snakke ordentlig sammen! Og så er det godt å kjenne at man savner ungene sine og at det er deilig å få dem tilbake :)

Takk for filmtips - den så morsom ut, den om Boston Marathon. Jeg har foreløpig ingen store vyer om å løpe maraton, men det må jo være en stor opplevelse å delta på de mest berømte.