Alle gode ting er tre, og på den tredje turen etter blodtapping føltes alt bra igjen. I alle fall på den andre halvdelen av turen. Opprinnelig søndagsplan var 20 - 25 kilometer, men etter to tunge turer fredag og lørdag, reduserte jeg planen til 10 - 15 km. Min svoger og hans Ina hadde overnattet, og til min store glede var Ina veldig klar for en løpetur på søndagen også. Vi var enige om at det var distanse og ikke fart som var målet. Vi håpet å nå 15 kilometer, men det var lenge siden Ina hadde løpt såpass langt - og jeg var mildt sagt usikker på formen. Solen skinte, fuglene sang og trær og gress er så nær en eksplosjon i grønt at det var umulig for oss å ikke være optimistiske på tross av dette.
De første åtte/ni kilometerne var jeg kortpustet og tung, om enn noe bedre enn de foregående turene. Men omtrent da var det som om noe løsnet resten av turen ble veldig bra. Vi holdt rolig tempo, men vel hjemme viste Garmin 19,2 kilometer på 1:47:05 og vi var enige om at to kilometer til hadde vært helt greit. Nesten synd vi ikke gjorde det.
Nå står en seriøs treningsuke til på planen, deretter to nedtrappings-/oppbyggings-/hvileuker før jeg er helt klar for Göteborgsvarvet. Det blir så gøy å teste formen på et langløp igjen. Jeg er veldig fornøyd med 1:45, men om jeg klarer 1:40 blir jeg lykkelig! Ny pers tør jeg ikke tenke på. Det er så sinnsykt mye folk. Tre år har gått siden sist, og det har jo vokst enda mer. Snakk om løperfest.
Treningstotalen for april ble 209,4 kilometer. Det er cirka tretti kilometer kortere enn i mars (langrennsturer ikke medregnet) og mål om å runde 250 kilometer ble ikke nådd. Jeg er fornøyd likevel. Det var å løpe mila raskt som sto på planen denne måneden. Fremover blir distanse viktigere. Noterer at årstotalen etter fire måneder er på 754,5 kilometer. Det er ganske langt det. De siste fire månedene av 2009 var totalen på under tjue kilometer tror jeg. Lurer på om målet for mai skal være å runde tusen... tror jeg kan klare det. Verdt et forsøk. Kjenner allerede nå at det motiverer. (c:
Janicke
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
3 kommentarer:
Hei Janicke,
Så gøy at du også skal løpe Gøteborgsvarvet! Jeg skal løpe for første gang i år, og er veldig spent på hvordan det blir å løpe med så mange andre. Skal starte i pulje 19... Kan du si noe om hvordan løypa er? Hvilken pulje skal du starte i?
Hei Astrid,
Jeg synes du skal glede deg til Göteborgsvarvet. Det er et løp med ordentlig liv, med mange folk og mye musikk langs løypa. Jeg liker løypa godt, selv om jeg husker noen tøffe oppoverbakker på et par broer. Men selv funksjonærene heier deg frem. Du ser både løype og løypeprofil her: http://www.goteborgsvarvet.com/Lopare/Loppen/GoteborgsVarvet/Confutatis-et/Banan/
Göteborgsvarvet er stort, men godt arrangert (i motsetning til hva jeg mener om sentrumsløpet). Det eneste jeg synes er litt dumt er at start og mål er et stykke utenfor sentrum, så man må regne med at det tar litt tid å komme seg tilbake til sentrum Det er tross alt rundt 50.000 andre som stort sett skal i den samme retningen. Det er bare å ta det med ro, så ordner det seg.
Jeg sjekket nå, og jeg starter i pulje 18 - så da er vi ganske nære. Nå får vi bare håpe på godt vær, så blir det (nesten) bare moro.
Janicke
Takk for info! Det blir kjempespennende :) Blir vel litt sikksakkløping så langt bak - men dette er vel kanskje ikke løpet man har de største målsetningene for! Det blir vel først og fremst morsomt.
Legg inn en kommentar