fredag 7. mai 2010

Personlig trener - motivator eller gledesdreper?

Noen ganger tenker jeg at det kunne vært fint å ha en personlig trener. Ikke i den grad at jeg har sjekket hva det ville koste, det har bare vært en tanke som har dukket opp. Som regel under løpeturer. Av en eller annen grunn ser jeg alltid for meg en mannlig trener. En veltrent (naturligvis) mannlig trener. Men jeg tror det kunne vært en kvinnelig trener også. Det kommer nok helt an på personen. Kjemi er nok avgjørende for hvorvidt et slikt trener-forhold kan fungere

På den ene siden tenker jeg at det ville vært utrolig bra å ha en trener som setter opp treningsprogram basert på målene vi har satt opp for sesongen, og som pep'er meg og får meg til å yte litt ekstra - spesielt på de øktene vi tar sammen. På den annen side tror jeg kanskje at den personlige treneren ville gjøre treningen til mer pes enn moro. Et stressmoment og potensiell samvittighetsbombe. For selv om jeg betaler den personlige treneren for å trene meg, så ville jeg ganske sikkert ha dårlig samvittighet overfor PT'en om jeg ikke fulgte treningsprogrammet. Typisk kvinne på det området.

Det får bli med tanken. Jeg er min egen personlige trener, og så får jeg litt coaching fra min far som jeg har arvet løpeinteressen fra. I tillegg er jeg utrolig heldig som har forholdsvis mange å løpe sammen med. Det er fantastisk inspirerende.

Jeg tror ikke det blir noen personlig trener for meg, men kanskje skal jeg forsøke meg på en "personlig trener light"-løsning en uke. SpringTime travel arrangerer treningscamp'er i Portugal og de ser herlige ut.


En uke med trening, sol og deilig mat og drikke sammen med venner og gode trenere høres perfekt ut. Det er akkurat et slikt avbrekk fra kalde Norge jeg trenger i februar eller mars, når vintertrøttheten begynner å gå på humøret løs. Dét skal jeg helt klart vurdere nærmere. (c:

Janicke

4 kommentarer:

Pernilla Hult sa...

En resa med Spring Travel är nog roligt..
Jag har också funderat på det där med PT, men de som finns på gymmet är alldeles för mesiga.. Ska jag betala en massa slantar så vill jag också veta att den lyckas driva mig när jag inte orkar.

Trevlig helg!

Ingalill. sa...

PT skulle jeg også hatt og kanskje helst av det veltrente mannlige slaget:-)og helst på styrketrening, der sluntrer og jukser jeg med vekt og telling - og progressjonen er derfor null. En som stod ved siden av, telte og sa: NÅ LEGGER VI PÅ 5KG TIL.

lettbent sa...

Ja, det er avgjørende at det er en PT man respekterer og jeg er redd for at andelen "mesiga" PT'er er altfor stor. Det holder ikke at man tolererer sin PT, men må ha full tillit til det han/hun sier og ville jobbe ekstra for den(f.eks "5 kg til").

Endelig kom helgen, og solen skinner. Hæææærlig! (og mer motiverende enn en PT)

Jofrid Bjørkvik sa...

Hårfin balanse det der: på ene siden positivt med noe(n) som puffer på, på andre siden skrekkscenariet om det skulle bli så mye pes at gleden ved treningen blir borte. Merker for egen del at jeg får mer utav styrketreningen og yogaen når jeg følger instruktør enn når jeg setter i gang på egen hånd, men et treningsprogram som kanskje blir velment men strengt høres litt slitsomt ut..