søndag 9. mai 2010

Fremgang gjennom motgang?

Det sies at det som ikke knekker deg gjør deg sterkere. Jeg håper det medfører riktighet, for nå begynner det å bli lovlig lenge siden jeg hadde en behagelig treningsøkt. Kan det være blodgivningen som fortsatt påvirker kroppen, eller er det rett og slett noen som har lagt bly i beina og snørt inn lungene mine?

Ikke akkurat Lettbent...

Heldigvis er jeg forferdelig sta og fullfører distansene, men det er et voldsomt slit fra start til slutt og lysten til å ta nye turer blir naturligvis redusert. Fartsleken var alt annet enn lek, og rask distanse ble heller ordinær distanse. Men dette kommer jo til å gå over, og det er det jeg må fokusere på. To av de siste turene har dessuten blitt unnagjort tidlig på morgenen (fredag løp jeg ut allerede 05:50 - sykt!!). Det sier seg selv at kroppen ikke er helt forberedt på løping på den tiden av døgnet.

I dag ble det rolig langtur på 22,2 kilometer. Første del løp jeg sammen med ektefellen. Fort gikk det ikke, men etter å ha ligget på over 5:40 minutter per kilometer de første tolv klarte jeg å kjempe meg ned til å snittid på 5:28 til slutt. Nå er kroppen ganske så matt og sliten. Resten av kvelden skal jeg bare slappe av, og i morgen blir det definitivt hviledag. Neste løpetur skal gå som en drøm, dermed basta!

Tungbent

5 kommentarer:

Jofrid Bjørkvik sa...

Kjente meg igjen i den illustrasjonen - fantastisk! Ingen kan være like lett til beins alltid. Hold ut, det går over!

Astrid sa...

Ja, det gjør det jo - forsøk å hvile ordentlig, og så går det helt sikkert bare oppover. Like greit at beina er tunge nå og ikke om to uker, kanskje? :) Lykke til!

Anne-Brit sa...

Egentlig godt å høre at andre har dårlige perioder også. Jeg lurer nå litt på om vi er flinke nok mht hvile, de fleste jeg leser bloggene til kjører seg hardt synes jeg

Janicke sa...

Det er faktisk en hjelp å lese om andre løpere som har tunge perioder - da blir man tvunget til å huske at de går over. Skal roe ned treningsmengden de to kommende ukene. Krysser fingrene for at det blir å "hvile seg i form", hehe.

Astrid: vi satser på å være skikkelig lettbente i Göteborg begge to!!

Astrid sa...

Fjærlette, skal vi være! :D