tirsdag 30. november 2010

Unntakstilstand

Etter et døgn med hund i huset innser jeg at jeg må dempe ambisjonene på andre fronter en uke eller to (minst). Det er virkelig stas og koselig med en firbent i huset og nå må vi bruke tid på å lære hverandre å kjenne. Den isende kulda er i så måte både forferdelig plagsom og litt positiv. Plagsom fordi det er veldig lite komfortabelt å gå utendørs i pysjbukse kl 06:00 om morgenen (tar ikke sjansen på dammer på gulvet). Positivt fordi den begrensede muligheten til løping klaffer godt med manglende mulighet til å løpe. Det blir SkiLøperne-tur i dag, men 13 minus er virkelig helt på grensen. Cooper-test - som stod på planen - og intervaller er helt uaktuelt. Det blir rolig jogg en times tid. Brrr.

Det eneste som egentlig motiverer til løpetur i dag er de nypiggede joggeskoene mine. Jeg fikk de fra Löplabbet i går kveld og det ser skikkelig bra ut. Det blir virkelig spennende  å kjenne på hvordan grepet er. En ting er klinkende klart; de ville gjort stor skade på ethvert parkettgulv.

Det er ikke bare jeg som sliter i kulda. I dag bruker jeg halvannen time til jobb. Kjøkkenklokka hadde begynt å sakke av og førte til at jeg fikk dårlig tid til toget; Dagens første løpetur. Småsvett hoppet jeg på toget som kom inn et snaut minutt etter min ankomst. Først da jeg nesten var i Oslo fikk jeg bange anelser om at toget ikke kom til å ta meg helt frem til Lysaker. Sjekker på iPhonen, og jeg har dessverre helt rett. Jeg står på et tog som gikk på mitt togs avgangstid fordi det var forsinket. Gruff! Det passerende toget det ble varslet om da vi stoppet på Kolbotn var toget jeg skulle ha sittet (eller mest sannsynlig stått) på. Tolv minutter å vente på neste tog videren fra Oslo S. Ja, og tolv minutter blir naturligvis til 22. Ti minutter forsinkelse må man jo bare regne med når gradestokken glir ned på blått.

Vel, vel - jeg kom frem og fikk god tid til å skrive et blogginnlegg underveis. Nå må det jobbes intenst før jeg tar sikte på å gå på riktig tog hjemover i ettermiddag.
Janicke

2 kommentarer:

Anne-Brit sa...

Å, det er koselig med valp i huset. Men det krever sitt av sosialisering, aktivisering, oppdragelse etc før du til slutt får en trivelig og ivrig løpekompis!

Ingalill. sa...

Gleder meg til å se bildet av vindunderet.
Å holde gulvet rent for dammer er en heldagsjobb, en gang hadde vi 9 kattunger og ei tante som lærte dem dårlige vaner bak sofaen.