Noen ganger hender det at man opplever at hendelser som i utgangspunktet oppleves som udelt negative, i ettertid viser seg å ha en eller flere positive sider. På sikt. Ved kjøp av ny bolig for eksempel. Man taper noen budrunder og blir oppgitt og deppa. Før eller siden vinner man og tenker at "Wow, så bra jeg ikke fikk noen av de andre, for da hadde jeg ikke bodd her nå!"
Slik opplever jeg det med løpingen for tiden. Fordi jeg fikk en bråstopp i løpingen i høst, og ble snytt for årets store mål, er jeg mer sulten og målrettet enn noen gang. Sammen med løpeforbudet la trusselen og usikkerheten rundt helsa en mørk sky over høsten 2010. Nå har skyen lettet, jeg har fått en påminnelse om at livet må nytes og leves når det er der og målsetningene har blitt både flere og mer offensive på flere områder. Løpingen er naturligvis et viktig område; Det skal løpes oftere, lenger, fortere og riktigere.
Kulde, mørke og is som vanligvis medfører at viljestyrken må bearbeides intenst for i det hele tatt å komme seg ut er nå uvesentligheter. Den største utfordringen er ikke dørstokkmila, det er å finne muligheter i kalenderen. Aller helst hadde jeg tatt en økt hver dag, men i søken etter løpemuligheter som ikke går altfor mye utover altfor mange må man akseptere kompromisser. At toppidrettsutøvere virker egoistiske skjønner jeg godt, for jaggu må man strebe etter en balansegang mellom løpelyst og løpe-egoisme som mosjonist også.
Søndagen er ett eksempel. Jeg har veldig lyst til å løpe vinter(halv)maraton på Jessheim, men før jeg fikk tilbake løpe-lisensen avtalte familien et treff i Oslo akkurat denne søndagen. Jeg hadde håpet det skulle gå å kombinere, men etter å ha forsøkt å lure meg selv til å tro at det er mulig å være i Oslo ikke så veldig mye senere enn 12:30 når starten på Jessheim går 11:30 innser jeg omsider mine begrensninger med hensyn til halvmaratonfart og kollektivtrafikkens begrensinger med hensyn til effektiv forflytning. Inne i denne logistikken burde det for omgivelsenes del være en dusj også. Ole Brumm-logikken går ikke opp. Det blir ikke Jessheim for meg i år. I stedet skal jeg ha det veldig hyggelig med familie og gode venner.
...etter et helt uformelt og egenarrangert halvmaratonløp med tidligere start, i hjemlige trakter.
Janicke
4 kommentarer:
Hi hi, her kjenner jeg meg igjen gitt. Blar i kalenderen og plotter ikke inn kafèbesøk, familietreff eller kino med venner; men løping/ trening. Og står mer enn gjerne opp grytidlig hverdag som ferie bare for å få tid til en tur. Og når jeg skal på hotell, så bør det være et treningsrom tilknyttet, ellers får du ikke meg som gjest, være det seg i Thailand eller på Svalbard. Litt småsprø er man jo, men det skader heldigvis ingen...tror jeg...
Regnet med at jeg ikke er alene på dette, ja, hehe. Foreløpig har jeg ikke fått sure kommentarer, mer sånn: "Skal du løpe i dag også?" heldigvis. Tidligere morgener er alltid bra for trening for det plager jo ikke de som sover (evt ser på Disney). Enig også angående ferier, men er mer opptatt av områder å løpe i rundt enn treningsrom. Ok, på Svalbard - og antakelig Thailand - er nok treningsrom å foretrekke. (c:
Åh, fantastiskt med egen halvmara :D jag blir så glad och inspirerad (även om jag är långt ifrån att springa en halvmara för mig själv..)
Märtha Louise: Inspirasjon er bra! (c: Det er klart du kan springe en halvmara. Det er bare å øke med en kilomenter eller to over noen uker, så er du der. Halvmaraton er egentlig den aller beste distansen for man må ta det litt lungnere enn på de kortere distansene - og så er det ikke sykt langt, som maraton er. (c:
Legg inn en kommentar