tirsdag 29. juni 2010

Skrekkblandet fryd!

I går kveld satt jeg inntullet i ullteppe med ullsokker og fleecejakke, skalv og hakket tenner - og kjente på denne merkelige følelsen av skrekkblandet fryd. Noen timer tidligere hadde jeg menget meg med hi-tec syklister fra Lysaker, løpt slalom mellom doperne ved Oslo S, slitt meg opp bakken forbi Ekeberg (den er himla lang), løpt gatelangs tvers gjennom Nordstrand, Hauketo, Kolbotn, Greverud, Oppegård, Langhus - totalt 31,92 kilometer med snittid på 5:18 - før jeg kollapset på gressplenen hjemme i Ski. Ektefellen var snar med å servere både vann og XL-1 og jeg fylte opp så langt det var plass. Hadde fått i meg både styrkedrikk, vann og energibar underveis, men vel hjemme var jeg likevel fullstendig tom for krefter.

Litt mer oppover enn jeg hadde tenkt...

Resten av kvelden var jeg grønnsak i sofaen; leste siste nummer av Runners World og tenkte på at 32 kilometer er ti kilometer kortere enn en maraton. Lykkelig over å ha klart å løpe så langt denne ettermiddagen, skrekkslagen over at maraton er en hel mil lenger.

Kortidsminne er imidlertid en lykkelig egenskap. I dag kjennes kroppen bra, sånn deilig gjennomtrent sliten, og fryden over gårsdagens langtur har langt på vei fått overtak på skrekken. Jeg er igang med å tenke på hvordan hjemturen til fots skal legges opp neste gang, og begynner å tro på - og skal kjempe for - at jeg kan klare maraton i Berlin på ned mot 3:30.

I kveld blir det rolig løping med SkiLøperne, deretter en hviledag før jeg på torsdag skal kjøre Yasso 800. Fredag satser jeg på en tur i Liljanskogen i Stockholm, og søndag blir det jogging på stranden i Puerto Pollensa på Mallorca. Dette ligger an til å bli en veldig god treningsuke!

Janicke

2 kommentarer:

Siri sa...

Veldig god treningsøkt! Du greier en mil til, fordi settingen er helt annerledes og du skal neppe slite 8 t på jobb først da:-)

Uka di høres slett ikke ille ut forresten. Kan jeg få plass i kofferten?

lettbent sa...

Ja, håper det. Det var ikke mye futt igjen i går, men det var en ganske tøff løype også. Berlin er heldigvis flatt.

Sommerstid tar ikke plaggene stor plass i kofferten, så det er bare å hoppe oppi (c: