onsdag 9. desember 2015

Lettbent julekalender - Luke 9

Tema for Lettbents Tradisjonsrike Julekalender 2015 er "Ways to Run". Ved å presentere 24 forskjellige typer løpeturer og løpeøkter er mitt juleønske å fjerne oppfatningen om at løping er ensformig og kjedelig. Forhåpentligvis inspirerer det også en og annen løper til å teste en ny type løpeøkt nå i julemåneden.




Luke 9 - Norske intervaller

Intervallfrykten har alltid vært sterk i meg. Fra tidlige løpedager av virket det å skulle presse seg mer enn man allerede gjorde ved å ta en vanlig løpetur som komplett galskap. Det fikk da være grenser for hvor seriøs løper man skulle bli… (*kremt*)

"Intervallskrekken er sterk i denne..."

Så kom mirakelintervallene. En enkel økt som i følge forskere fra NTNU var den aller beste økten om man ville bli en bedre løper. De makeløse 4 x 4: Fire repetisjoner á fire minutter, med jogge- eller gåpauser – avhengig av utgangsformen – på tre minutter. I Dagens Næringsliv kunne vi i 2010 lese artikkelen "Derfor er 4X4 det beste".

At svenskene kaller denne økta for ”norske intervaller” hørte jeg først nylig, i en episode av Petra Månströms podcast ”Maratonpodden". I et intervju med Marit Bjørgen tok hun opp disse såkalte norske intervallene. Det virket ikke som Bjørgen helt hadde begrepet inne fra før heller, men etter litt språk-knoting kom de frem til hva det var. Det kan virke som svenskene (ja, beklager den totale generaliseringen her) tror at det er nettopp denne økten som har ført til den norske dominansen i langrennssporet.

Journalisten og bloggeren Petra Månströms podcast "Maratonpodden" har
blitt en ny underholdnings- og inspirasjonskilde under løpeturer der det er
behov for nettopp det.

I en senere utgave av Maratonpodden diskuteres de norske intervallene på ny. Denne gang med det svenske langrennsparet Anna Haag og Emil Jönsson hvor sistnevnte avkrefter dette. Nei, 4 x 4 er ikke løsningen på "alt".

For som med de fleste andre veldig enkle, gode ting er de sjelden så enkle og gode som det først kan se ut til. I Dagens Næringsliv i 2012 kan vi lese artikkelen "4 x 4 er naivt".

Joda, 4 x 4 er en super intervalløkt som kan bidra til å utvikle løpsformen. Til en viss grad. Men så er det slik med ttrening at du blir flink til det du trener på. Med 4 x 4-intervallene blir du antakelig knakendes god til å løpe raskt fire minutter fire ganger, med pauser i mellom slagene. Total intervall-tid utgjør ikke mer enn 16 minutter og det må derfor også sies å være en nokså beskjeden kvalitetsøkt. Igjen avhenger naturligvis dette av løperens utgangsnivå samt aktuelle målsettinger. Variasjon i treningsøktene - også intervallene - er å anbefale.

Noe jeg synes var veldig stas med disse ”fire-minutterne” var at fremgang ble veldig tydelig ettersom jeg såpass regelmeessig gjennomførte økten. Dessuten løp jeg dem på tredemølle. Det ga en veldig god mestringsfølelse når intervalltempoet på mølla etter hvert kunne skrus opp uten at det føltes tyngre å løpe.

Litt mindre redd for intervaller. I alle fall tøffere i trynet på forhånd.

En sjelden gang hender det fremdeles at jeg løper en 4 x 4-økt, selv om den nok oftere blir fem og seks repetisjoner istedenfor fire. Viktigst for meg er at 4 x 4 kurerte den verste intervallfobien. Helt kvitt den er jeg ikke, men nå hender det faktisk en sjelden gang at jeg gleder meg til skikkelig tøffe intervalløkter.

Kanskje det er dags for en 4 x 4-økt på denne 9. dagen i desember?


Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye med mange om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;

tirsdag 8. desember 2015

Lettbent julekalender - Luke 8

Tema for Lettbents Tradisjonsrike Julekalender 2015 er "Ways to Run". Ved å presentere 24 forskjellige løpeturer og løpeøkter er mitt juleønske å fjerne oppfatningen om at løping er ensformig og kjedelig. Forhåpentligvis inspirerer det også en og annen løper til å teste en ny type løpeøkt nå i julemåneden.




Luke 8 - Rundt og rundt og rundt

Enkelte steder er de avstengt og utilgjengelige, men rundt om ligger det mange idrettsbaner som fritt kan benyttes av oss mosjonister. Har du ikke forsøkt det før vil jeg i dag oppfordre til en treningsøkt på inspirerende rød tartan!

Ofte traver jeg rundt på den litt slitne (og dessverre ikke opplyste) idrettsbanen på Ski stadion. Ekstra stas er det derfor når jeg får muligheten til å kjøre en økt på flotte Stockholms Stadion i forbindelse med jevnlige besøk på det svenske Springtime-kontoret.

Selv tiåringen - @lettbent_jr - uttrykker en viss ærefrykt for
idrettsbaner. Her fra Stockholms Stadion.

Stockhoms Stadion ble bygget til Sommer-OL i 1912 og er i dag åpen for alle som vil trene der - og når mørket senker seg slås lyskasterne på. Det er nesten litt magisk å løpe der i overgangen mellom dag og kveld. Enda heftigere er det å komme inn på denne stadioen på slutten av Stockholm Marathon og løpe de siste 300 av 42.195 meter frem til mål foran et jublende publikum.

Selv kjenner jeg litt ærefrykt over å få trene på bane. Det er opplagt - og helt greit - at ikke alle deler den følelsen, men noen enkle grunnregler for orden og høflighet er det fint om alle forholder seg til:
  • Man går ikke i indre bane
  • Man ser seg for før man krysser løpebanene
  • Vanlig løperetning er motsols
  • Tenk på at banen også er for andre løpere - vis hensyn og hold orden

Blå tartan! Lykken var stor over å kjenne (og kysse!) på blå tartan inne på den
historiske Olymiastadion i Berlin ved målgangen for Berlin Marathons Breakfast run!

Nå behøver faktisk ikke tartanen være rød for å trigge. På den historiske Olympiastadion i Berlin, som ble bygget til sommerlekene i 1936 - og hvor Hitler satt på tribunen og gremmet seg over at Jesse Owens plukket gullmedaljer, er tartanen herlig blå.


En runde på grå tartan i Boston mens andre tok fatt på den grå asfalten fra
Hopkinton til Boylston Street.

Som ikke-maratonløpende reiseleder kom jeg over en bane med grå tartan under en frustrasjonsdempende langtur i Boston. Det ble naturligvis en runde der også.

Fartsinspirasjon kan ta på...

Det noe med tartanbelegget, de hvite stripene og tallene som gjør at farten økes nesten automatisk. Det inviterer til tempo å følge et spor. Som et taktfast tog på skinner tar man unna langsider og svinger. Stort sett er det nettopp fartsøkter jeg velger å løpe på bane. Det er perfekt både for intervalløkter, tempo- og testøkter, men også velegnet for distanseøkter om man vil ha flatt og kontrollert underlag.

Joda, det er ensformig å løpe rundt og rundt, men jeg tror at også det kan gi en god treningseffekt mentalt. Man trener på å gjøre "jobben" uten å tenke. Man blir nødt til å gjennomføre distansen uten jevn tilførsel av inntrykk fra varierende omgivelser, og kan lettere gå inn i en form for meditativ tilstand. Plutselig har man løpt flere runder uten egentlig å være "bevisst". 

(Foto: Kjell Vigestad)

Det høyeste antallet runder jeg noen gang har løpt på bane i én og samme økt er 92. Ultradebuten i Bislett 50K Indoor Challenge i 2013 gikk (som arrangementets navn sier) innendørs på Bislett. Dette er forøvrig en annen bane som er åpen for mosjonister, om enn bare til visse tider. Rundene i bunkeren under tribunen er på 546 meter, og variasjonen består i de andre løperne, eventuelle personer i publikumssonene, musikk og prat over annlegget samt hva som serveres på mat- og drikkestasjonen.

Sykt nok gleder jeg meg stort til nye 92 runder i samme arrangement nå i februar, og argumenterer overfor alle som mener det er galskap med at dét er småtteri i forhold til de som løper seks, tolv, 24 og 48 timer på den samme banen. (c;

Til vanlig holder det godt med langt færre runder.



Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye med mange om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;

mandag 7. desember 2015

Lettbent julekalender - Luke 7

Tema for Lettbents Tradisjonsrike Julekalender 2015 er "Ways to Run". Ved å presentere 24 forskjellige løpeturer og løpeøkter er mitt juleønske å fjerne oppfatningen om at løping er ensformig og kjedelig. Forhåpentligvis inspirerer det også en og annen løper til å teste en ny type løpeøkt nå i julemåneden.




Luke 7 - På den syvende dag...

Dagens luke skjuler ikke en løpetur eller løpeøkt. Denne syvende dag i desember er det fraværet av løping som gjelder: Hviledag!

Elsket av mange. Endelig en dag der man ikke behøver å skvise inn en løpeøkt. En dag da man med god samvittighet kan utnytte tiden til annet. Enkelte synes dog det kan være utfordrende å la løpeskoene stå en hel dag. Man føler seg utilpass og daff. Det er imidlertid en unison oppfatning at en hviledag i ny og ne er viktig.

Om savnet blir for stort...

Løpstrening - som annen trening - innebærer at vi på sett og vis ødelegger musklene slik at de skal bygge seg opp igjen litt sterkere enn de var i utgangspunktet. Gjentar vi den samme treningen av de samme musklene hver eneste dag blir det aldri tid for denne treningsutviklende reparasjonen. Enda verre; desto lenger tid det går uten hviledager, desto større blir risikoen for skader. Og da kan det plutselig bli veldig mange hviledager... *skrekk-og-gru*

Følger man et treningsprogram vil det alltid være hviledager med. De er en like viktig del av programmet som nøkkeløktene. Både av den ovenfornevnte grunn, men også fordi man trenger hvile for å ha ork til å gjennomføre de tøffe øktene på skikkelig vis.

En hviledag behøver ikke innebære full passivitet. Lett alternativ trening og ordinær aktivitet og lek er naturligvis bare bra.

Så hvor mye hvile trenger man? Hvor mange hviledager skal inn i programmet? Som med det meste annet innen løpstrening er det ingen soleklar fasit. Svaret avhenger av den enkelte løper, gjeldende form samt intensitet på treningsperiodene. Som en grunnregel gjelder i alle fall at man bør ha minimum én hviledag i uken. En anbefaling jeg har lest og/eller hørt er én hviledag i uken, én roligere treningsuke i måneden og én måned i året med lettere trening.

Fordelene ved hviledagene er flere:
  • Begrenser risikoen for slitasjeskader
  • Gjenoppbygger glykogenlagrene
  • Forebygger mental utbrenthet

Hviledager? Treningsloggen fra Strava.

Så skal muligens ikke jeg snakke for høyt om hviledager akkurat nå. Innbitt løpende i jakten på å nå 4.000 kilometer innen året er omme er det ikke tid til mange hviledager. I dag sikter jeg på å runde 3.700, så da gjenstår 300 kilometer for de resterende 24 dagene. På torsdag får jeg ikke til noen løpetur, men da er det vel fire uker siden forrige løpefrie dag. Nå skal det legges til at jeg har hatt en og annen dag med kortere turer i veldig rolig tempo. Ikke fullgodt med hviledag, men akkurat nå så nære jeg kommer. Så fort 4.000-prosjektet er i havn blir det minst en hviledag i uken igjen.

Nyt dagen!


Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye med mange om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;

søndag 6. desember 2015

Lettbent julekalender - Luke 6

Tema for Lettbents Tradisjonsrike Julekalender 2015 er "Ways to Run". Ved å presentere 24 forskjellige løpeturer og løpeøkter er mitt juleønske å fjerne oppfatningen om at løping er ensformig og kjedelig. Forhåpentligvis inspirerer det også en og annen løper til å teste en ny type løpeøkt nå i julemåneden.




Luke 6 - Tid og tålmodighet

Definisjonen av dagens økt avhenger den enkelte løpers til enhver tids gjeldende løpsform. En langtur har ingen konkret kilometer-ramme, men kan kort sies å være en løpetur som er lenger enn det man vanligvis løper.

Langturen fortjener imidlert mye mer omtale enn en kort definisjon. Dessuten ligger det ikke for meg å fatte meg i korthet. Spesielt ikke om løping. Og spesielt ikke når det dreier seg om min favoritt-økt.

Langtur og hviletur.

Det er noe med å legge ut på løpetur og vite at "Nå skal jeg løpe lenge"... Ingen kjappe overganger, "skal bare" eller tanker om neste punkt på agendaen. Man skal bare ut på tur og løpe og rolig. For med mindre man jager heftige maratontider er det viktigere å holde på lenge enn å løpe langt. 

Er den lengste turen man har løpt på fem-seks kilometer er en tur på åtte-ti kilometer en langtur. Løper man ti-tolv kilometer jevnlig er en tur på femten kilometer en langtur. For å unngå skader skal man være veldig forsiktig med å øke distansen på sin lengste tur med mer enn 10-15 %. Kroppen - muskler og sener - må få mulighet til å bygge seg opp og tilpasse seg. Det sier seg selv at å øke direkte til 20 kilometer dersom man bare har løpt halve distansen så langt er risikabelt. Som i så mange andre sammenhenger gjelder det også for oppbygging av langturer at tålmodighet er en dyd.

Viktig med drikke på varme dager. 

Avhengig av distanse og rute kan langturen kreve noe mer forberedelse enn de vanlige løpeturene. Skal man ut en varm sommerdag kommer man sannynligvis til å ha behov for væske. Det løses enkelt med en drikkesekk eller et drikkebelte. Eventuelt kan man bare ta med penger eller et kort dersom man løper i områder med mulighet for å kjøpe noe.

Energi og motivasjon.

Hvorvidt man trenger påfyll av energi på langturen må man nesten finne ut av selv. Vi er så forskjellige. Før i tiden hadde jeg gjerne med sterk solbærsaft i tillegg til vann, og kanskje en liten pose med nøtter og rosiner, druesukkertabletter eller en gel eller bar av noe slag. I tillegg til å gi en energiboost underveis kan det bidra godt på motivasjonen. Har man planer om å delta i lange løp bør man dessuten trene på å ta til seg energi mens man løper, og da primært det man faktisk har tenkt til å drikke og spise i det aktuelle løpet.

Nå for tiden, når det ikke er varmt, har jeg verken med meg drikke eller energi på de rolige langturene. For meg går det helt fint å løpe tre mil uten noen form for påfyll. Det oppleves ikke som et behov underveis, ut over at jeg på slutten naturlig nok begynner å glede meg til mat hjemme. Andre klarer seg ikke uten. Man må i grunn bare prøve seg frem for å finne ut hva som gjelder for en selv.

Langturmulighet: Løp avgårde og returner med annet transportmiddel.

En langtur kan variere enormt i distanse. Den kan også varieres på mange andre måter. En trygg variant i oppbyggingsfasen er å løpe flere runder i eget nærområde. Blir det litt kjedelig kan man begi seg ut på en større runde som tar en lenger hjemmefra.

En annen mulighet er A-til-B langturer. Altså at man avslutter turen et annet sted enn man startet. Eksempelvis kan man velge seg en tog- eller busstasjon som ligger i passende avstand og løpe dit for så å ta tog eller buss tilbake. Eller motsatt.

Langturmulighet: Ta tog eller buss et eller annet sted og løp hjem.

Har man arbeidsplass i passende avstand kan man pakke med seg det som trengs og løpe hjem ved arbeidsdagens slutt. Om det finnes dusjmulighet på jobb går det naturligvis bra å løpe til jobb også. Man bare sørger for å ta med seg det man behøver for overgangen fra svett løper til fresh arbeidstaker dagen i forvegen.

Langturmulighet: løpe hjem fra jobb med venner.

Langturene er også en strålende mulighet for å være sosial, så om man kjenner flere som skal i samme retning kan man avtale et møtested og møtetidspunkt og løpe hjem fra jobb sammen.

Langturmulighet: Bli med på organiserte gratislangturer.

En enda artigere variant, om man er lei av nærområdet sitt, er å ta seg til et helt annet sted og løpe en runde eller A-til-B-løpetur i ukjente omgivelser. Det krever litt mer forberedelser, men innsatsen veies gjerne opp med at turene byr på større opplevelser. Kart og telefon kan være nyttige hjelpemidler. 

Eventuelt kan man henge med på turer med andre som kan veien. I Oslo hender det at man kan bli med på organiserte Gratiskilometer-langturer. Det finnes kanskje tilsvarende grupper andre steder i landet også. Alternativ kan du starte opp en egen gruppe. Sosialt og gøy! Og i godt lag oppleves faktisk mange av kilometerne som gratis. (c;

Å endelig sette seg ned - gjerne med et glass skummetmelk - etter langturen; Love it!

Enten langturen løpes alene eller sammen med andre så liker jeg å være underveis. Jeg nyter å kjenne at kroppen jobber jevnt og trutt som et maskineri, og jeg synes det er deilig å gradvis bli mer og mer sliten og allikevel kunne fortsette en bit til. Og så er det naturligvis helt nydelig når man kommer til sluttpunktet, enten det er hjemme eller annet sted, og endelig kunne stoppe. Følelsen av å ha brukt kroppen mer enn normalt over tid og være god og "gjennomsliten" er fabelaktig!

Helgen er ypperlig tid for langtur. Impulsivt tok jeg min i går da de planlagte tretten kilometer ble til drøyt tretti. Veien ble til ettersom jeg løp. Bare fordi det gikk så greit og jeg hadde tid.

Om du skal ut og løpe langt i dag: God tur!


Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye med mange om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;

lørdag 5. desember 2015

Lettbent julekalender - Luke 5

Tema for Lettbents Tradisjonsrike Julekalender 2015 er "Ways to Run". Ved å presentere 24 forskjellige løpeturer og løpeøkter er mitt juleønske å fjerne oppfatningen om at løping er ensformig og kjedelig. Forhåpentligvis inspirerer det også en og annen løper til å teste en ny type løpeøkt nå i julemåneden.




Luke 5 - Half (wo)man, half nutter

Det er ikke til å komme fra; Å løpe når vindstyrken ligger i de lavere enkel-sifrede sekundmeter, temperaturen mellom komfortytterpunktene og himmelen holder på vannet - enten det er i flytende eller fast form - er hyggeligst. Mange av årets dager har vi imidlertid værforhold som beveger seg godt utenfor det man anser som bra løpevær. Selv er jeg en utpreget godværsløper og trener heller i temperaturer godt over tyvetallet enn på den blå siden. Mengden trening hadde imidlertid blitt knapp dersom man hadde latt seg begrense av temperatur, vær og vind. I dag vil jeg slå et slag for "drittværsløpeturene".

Jo, det finnes definitivt dårlig vær, men det finnes heldigvis også gode klær
og nyttig utstyr.

Joda, det finnes visse grenser for hva som er forsvarlig. Om det virkelig stormer, eller om ekstremkulden har tatt isnende grep, er tredemølla et ypperlig alternativ. Jeg tror imidlertid mange lar seg stoppe mye tidligere enn nødvendig. Ofte ser det mye verre ut fra innsiden av vinduene enn når man har kommet seg ut og igang. Oppfordringen er derfor å test sine egne grenser og kle seg etter forholdene.

Også økten bør tilpasses forholdene. Blåser det heftig legger jeg løpeturen til lunere områder - blant bebyggelse eller i skogen - og unngår de åpne slettene. De faste rundene løper jeg om mulig "rett" vei i forhold til vindretningen. Ved lavere temperaturer enn ti kuldegrader sørger jeg for nok lag klær og nøyer meg med helt rolige, kortere distanseøkter. Ok, treningen blir kanskje ikke helt som ønsket, men trening - det blir det!

A run to remember! 

De mest ekstreme løpeturene har en tendens til å bli de mest minneverdige. På den første dagen av årets Pippi og Proffen-eventyr ble vi overrasket av lyn og torden, heftig, kjølig regnvær og til slutt iskalde og smertefulle hagl som tvang oss til å søke ly i et busskur. Så mange kilometer som vi har løpt sammen; vi kommer aldri til å glemme akkurat disse!

Så godt som alle småbarn gjennom alle tider tar ikke feil - vanndammer ér gøy!

Folk flest er fascinert av ekstremvær. Å være ute i det, og å trosse elementene, gir oss beskyttede mennesker en viss følelse av deilig råskap. Eller moro. Selv finner jeg stor og barnslig glede i å plaske rett gjennom vanndammer og gjørme på løpeturer når bakken er bløt og grisete. Hvor ofte kan vi gjøre dét i voksen alder uten å bli sett på som komplett gale. Sånn på feil måte.

Kledd for drittvær i Stockholm Marathon 2015. 

Så er det heller ikke dumt å trene under forhold vi faktisk kan møte i løpssammenheng. De to gangene jeg har løpt Stockholm Marathon (2012 og 2015) har det regnet, blåst og vært kaldt. I 2012 opplevde vi den kaldeste junidagen i Stockholm siden 1928. Legg vind og regn på det. Det var nokså mange av de påmeldte som ikke stilte på startstreken. For meg ble det utrolig nok den aller første gode maratonopplevelsen. Også i år ble både løpsopplevelse og resultat langt bedre enn forventet.

Været er det ikke mye å gjøre med, men den mentale innstillingen kan du bearbeide. Ikke la deg stoppe av at forholdene er vesentlig dårligere enn du tenkte da løpeturen ble planlagt. Vend motvilje til råskap og begi deg ut i drittværet. Ta opp kampen mot elementene og føl deg som "half (wo)man, half nutter"!

I dag skal jeg sloss mot vinden! Hva med deg?


Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;

fredag 4. desember 2015

Lettbent julekalender - Luke 4

Tema for Lettbents Tradisjonsrike Julekalender 2015 er "Ways to Run". Ved å presentere 24 forskjellige løpeturer og løpeøkter er mitt juleønske å fjerne oppfatningen om at løping er ensformig og kjedelig. Forhåpentligvis inspirerer det også en og annen løper til å teste en ny type løpeøkt nå i julemåneden.




Luke 4 - Svensk moro

IKEA. Saab og Volvo. H&M. Abba, Roxette, Ace of Base. Gjennom tidene har våre naboer i øst gjort det stort over hele verden på mange forskjellige områder. Biler, møbler, klær, musikk og til og med enkelte ord har de spredt langt utover landegrensene. Også når det gjelder løping er søta bror større enn oss; Med Göteborgsvarvet har de verdens største halvmaratonløp, og jaggu er ikke Lidingöloppet verdens største terrengløp. Enkelte svenske ord har de klart å spre world wide. Smorgasbord er ett, og innen løping har de jammen sin egen verdensberømte treningsøkt: Fartslek.

Nå slår det meg at vi faktisk har fornorsket ordet bittelitt. Den svenske varianten, som blir brukt i resten av verden, er Fartlek. Uten s'en vi har lagt til i den norske versjonen.

S eller ei, denne treningsøkten er i bunn og grunn akkurat det den gir seg ut for å være; Lek med fart. Det var treneren Gösta Holmér som helt tilbake i 1937 utviklet treningsformen. Formålet var å slå Finnene som gang på gang hadde beseiret svenskene i løp. Gösta mente løsningen var en økt som fokuserte på både utholdenhet og fart.

Det finnes et vell av måter å gjennomføre en fartsleksøkt på. Felles for dem alle er at man begynner med en god oppvarming, deretter varierer man farten fra helt rolig - det kan til og med være innslag av gange - via forskjellige mellom-hastigheter til full sprint. Avslutningsvis jogger man ned.

Selve fartslek-delen kan man for eksempel gjennomføre ved å bestemme seg for å løpe så og så langt, eller et bestemt antall sekunder/minutter i ett tempo, før man veksler opp eller ned til et annet tempo og varierer gjennom økten. Med løpegruppa SkiLøperne lar vi noen ganger lyktestolpene styre. Lederen roper ut antallet lyktestolper vi skal løpe i det tempoet som han/hun så setter. Når den n'te lyktestolpen nås roper hun/han ut et annet tall og setter deretter et annet tempo. Resten får bare henge på.

Fartslek kan løpes alene, men som med det meste av lek er det morsomst
sammen med andre. Her fra Training Camp i Monte Gordo, Portugal i våres.

Jeg har også vært med på en variant der vi har vært relativt mange som løper på rekke og rad. Den som er først i "køen" styrer farten. Fartsleksdelen består dog i at den som løper bakerst må ut av rekka og komme seg frem til lederposisjonen hvor han/hun over tempostyringen inntil den neste, bakerste løperen er på plass i front. Om de øvrige løperne i tillegg heier og roper på den som er på vei frem så blir det ekstra inspirerende og gøy.

Løper man alene med musikk på øret kan man bruke den til å dele opp økten. For eksempel kan man bestemme seg for å sprinte i refrengene, holde normaltempo i et vers og høyere tempo i det neste, og helt rolig jogg i det påfølgende. Parker, postkasser, veier, terreng - alt kan benyttes som tempovekslingspunkter. Fartsleksøkter kan skreddersys for løpere som er ute etter bestemte mål, men økten har så mange fordeler uansett hvordan man gjør det, så det er i grunn bare fantasien som setter grenser. Og stod du litt langt bak i køen da fantasien ble delt ut er det mange fartsleksøkter å finne på nett. PS: Søk på den svenske og internasjonale versjonen av ordet, "fartlek" uten s, gir laaaangt flere treff enn den norske med s...

Ta en tur ut og lek da vel (c;


Disclaimer: Jeg er bare en skarve mosjonist som har løpt en del, lest en del og snakket mye om løping. Kalenderlukenes innhold er ikke forskningsbasert, kun et lettbent sammensurium av det jeg har hørt, lest, erfart og på annet vis plukket opp rundt om gjennom Lettbent-årene. (c;