søndag 16. januar 2011

På tur i tåka

Minst tjue kilometer for egen maskin, den saken var grei. Men skulle de gjennomføres løpende eller med ski på beina? Det var dagens store spørsmål. Avgjørelsen ga seg egentlig selv etter en times iherdig omrokkering av snø. Jeg var varm og ville komme igang, men det var litt for kort tid siden den gode søndagsfrokosten (å, som jeg elsker frokost), så da var det egentlig ikke noe å tenke på. Å løpe med for mye ufordøyd mat i magen er forferdelig. Langrenn er en mye snillere idrett i så måte - i alle fall på mitt nivå. 
Vinteridyll.

Rikelig med snø, og ikke altfor mye blått på gradestokken, virker formildende på en vinterlig utfordret person som meg. Det er ganske fantastisk å kunne gå rett ut i løypenettet bare en halv kilometer hjemmefra. En fuktig tåke lå tungt over åkerlandskapet. Jeg hørte stemmer, men kunne ikke engang skimte de som snakket. 

Et av dagens store spenningsmoment var om jeg hadde satset rett på smøringen. Det vil si; hvorvidt smøringen fra forrige søndag også passet denne søndagen. Dette er det store aberet med langrenn; Dersom man er opptatt av feste og glid kan man ikke bare hive på seg skia og gå. Man bør egentlig gjennom et lite forskningsprosjekt først: temperatur i lufta, temperatur på bakken, type snø - nå og om en time. For noen er dette sikkert en del av gleden. Å treffe rett på en vanskelig dag er litt som å lykkes med sprø svor på juleribba - man blir dagens helt. Sånt har ikke jeg tålmodighet til, og ettersom vårt smørelager består av blå og blå extra som begge er ment for minusgrader lot jeg det stå til. Den lånte smøringen fra forrige søndag ble lagt for plussgrader, og i dag skulle det jo bli plussgrader. Jaja.

Enspora?

I begynnelsen (og slutten) av turen var det bare preppet opp ett spor, men det er godt om plassen i marka så jeg fikk stort sett sporet for meg selv. Til min store glede fungerte også smøringen fint, bortsett fra at den sluttet å virke omlag fire kilometer hjemmefra. Greit nok.

Nok av muligheter i sørmarka også.

Turen gikk forbi Stallerudhytta og Sterkerud og endte til slutt på litt over to mil. Jeg gikk på for å holde snittfarten på under seks minutter på kilometeren, og var modigere i nedoverbakkene enn før (gir jo mye gratis på snittiden).

Var nær ved å tryne noen ganger, men falt utrolig nok - og helt unødvendig - bare en gang. Her må de nye skiene få sin del av æren. Nedoverbakker i sving har alltid skremt vettet av meg, men med disse skiene er det mulig å holde svingen. Fantastisk følelse!

Teknikken min er fortsatt elendig men muskler og utholdenhet bygget gjennom løpingen hjelper meg frem, så å komme igjennom den korte distansen på Holmenkollen skimaraton blir ikke noe problem.

Janicke

9 kommentarer:

Silja sa...

Fantastisk fine bilder du har tatt; like spesielt godt det første, det var helt hel-max altså! Nydelig!

Smart å velge den korte distansen.....spesielt siden den nå også har krympet fra 27km til 23km (21km?) :-) Jeg tror det kan bli en morsom løype og du kommer helt sikkert til å storkose deg; stå på med forberedelsene!

Anna sa...

Moro å lese, Janicke. Først og fremst fordi du ikke så lenge siden tvilte på om du i det hele tatt ville klare Holmenkollen skimaraton.
Og fordi du er så flink til å skrive at jeg kan lukke øynene og drømme meg bort, til skogen der tåka ligger tett og omslutter alle lyder untatt skienes svisj-svisj. Somerfuglene i magen på toppen av bakken og latterkulen når man ligger der langflat og bittelitt flau.
Skiene mine roper fra boden. Neste helg!

Ingalill. sa...

Jeg er stum av beundring!

lettbent sa...

Silja: Takk for bilderos. Det var jo så vakkert at det nesten ville vært godt gjort å ikke få et ok bilde. (c:

Valget av den korte ble enkelt når den lengste distansen var fulltegnet, men det er jeg ganske glad for. Kan forsøke den lange neste år i stedet. Årets tur blir vel et som et "barneskirenn" å regne, høhø.

Anna: Ja, selvtilliten er veldig varierende kan du si. Jeg skal ha en dårlig dag for å ikke komme meg gjennom 23 eller 21 eller hvor mange kilometer denne løypa er. Det er sikkert noen andre som ikke har så god stil også Sc:

Fordelen med at det er dårlig sikt og ikke så mange andre skiløpere er at sannsynligheten for å bli sett når man ligger langflat er forholdsvis liten - men joda, før jeg kjente etter om jeg slo meg sjekket jeg om noen hadde sett fallet, hehe. Og det er bare å komme seg ut - det er virkelig et godt alternativ til løping når vi engang har denne snøen. (c:

Ingalill: Stum? Du? Det tror jeg ikke på. (c;

Endorfinlykke sa...

Jaja, takk skal du ha. Som om jeg ikke verket nok etter å få prøvd skiene, uten mulighet som alenemor... ;) Ferskt, fint snølag og behagelig temperatur. Det må ha vært fint! Hvordan føler du treningsutbyttet er i forhold til løping?

lettbent sa...

Marit: Veldig kjedelig når det ikke går - men sånn er det noen ganger, spesielt når man har småbarn. Sc: Temperaturen var perfekt. Nydelig å ha såpass få lag meed klær.

Jeg tror treningsutbyttet er veldig bra. Jeg går jo på, og mine stakkars utrente armer får virkelig kjørt seg. Lavere snittpuls og makspuls enn ved løping, men alle bakker blir små intervaller. Kjente godt at jeg hadde brukt kroppen i går, og da er jeg fornøyd. Hvorvidt jeg blir en bedre løper av å gå langrenn er et annet spørsmål...

Astrid sa...

Det var en god tur! Gleder meg til å høre mer om skirennet, lykke til! (Hadde tenkt å melde meg på selv men feiget ut da jeg hørte at det var 27 km oppoverbakke - men det stemmer kanskje ikke? ;) Uansett klarer du det sikkert uten problemer!)

lettbent sa...

Det skulle være 27, men er nedjustert til 23 km. Har ikke sjekket løypeprofilen, men regner med at det ikke BARE er oppover. Det er visst plasser igjen (c;

Astrid sa...

Ha ha, for meg er det bare oppoverbakker når jeg går på ski uansett... Så jeg velger å høre på kollegaen min ;)