Klokken er ti over halv sju, og i skrivende stund steker jeg pannekaker til mine barn. De fleste av dem blir svarte på den ene siden fordi jeg forsøker å blogge, rydde ut av oppvaskmaskinen og dekke bordet parallellt.
En av mine multitaskede (og i overkant velstekte) pannekaker.
"Og slik går nu dagan" for meg, og for mange andre. Hektiske dager og helger er svært utbredt for min aldersgruppe, og det er nettopp det som er mitt poeng. Det finnes så enormt mange mennesker der ute som trenger flere timer i døgnet at det burde forskes i hvordan vi kan bremse jordklodens hastighet rundt solen. Om vi samtidig kunne sette kloden litt ut av kurs slik at vi fikk lengre sommere, så ser jeg det som en positiv bivirkning.
Inntil videre får jeg forsøke å få til mest muilig på de timene døgnet faktisk har, og forsøke å takle at jeg ikke rekker å jobbe tolv timer hver dag (pluss 2,5 timer reisetid) i tillegg til å ta meg av barna mine, pleie venner og familie såpass at man ikke mister dem - ogsamtidig trene såpass mye at jeg kan klare en maraton på tre timer og tretti minutter. Egentlig kunne jeg jo tenke meg å tegne, pusle store puslespill, strikke og brodere en gang i ny og ne også - men det får jeg nok spare til jeg blir pensjonist.
I morgen skal jeg sitte på hjemmekontor, da frigjør jeg i det minste reisetiden og burde kunne klemme inn en løpetur på morgenen, i lunsjen eller på kvelden. I helgen vet jeg ikke helt når jeg skal få det til, men gjestene merker kanskje ikke at jeg blir borte en times tid...
Janicke
(som nå må gi etter for femåringens "jeg er ferdig" fra badet.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar