søndag 25. april 2010

Seks sekunder - på rett side

To ganske ømme bein, og et veldig fornøyd hode. Årets første løp er gjennomført, og - HURRA - årets første mål er nådd! Hvorvidt målet var nådd var imidlertid uklart for meg inntil nesten en time etter at målstreken var passert.

Jeg klarte å gjøre akkurat som jeg hadde planlagt; litt forsiktig opp slottsbakken, kjenne etter hvordan bein og kropp føltes en stund og deretter ved hjelp av Garmin plukke sekunder ned til mål-kilometertiden på 4:30. Det målet ble oppnådd ved enden av Bydøy Allé. Deretter skulle farten holdes inn til mål. Lykkelig konstaterte jeg at kilometertiden fortsatte å synke, og det føltes godt å vite at det var litt å gå på i tilfelle beina plutselig skulle streike. Den eneste bakken jeg ikke var forberedt på var bakken opp fra Youngstorget, men selv der bar beina meg greit nok opp og Garmin viste 4:21. Det så ut til å bli en utrolig knalltid, og sliten som jeg var tenkte jeg at nå er det bare å cruise inn til mål...

Trygt over mattene i mål begynte jeg å gå. Først etter noen sekunder kom jeg på at jeg skulle ha stoppet klokken. Da kom overraskelsen; Displayet viste ikke 44 et-eller-annet. Den viste 45:12. Halvt desperat sjekket jeg kilometertiden igjen. Joda, den var under 4:30 selv etter noen meters gange. Hvordan kunne det ha seg? Først nå sjekker jeg distansen som Garminen har målt. 10,3 km. Ti komma tre kilometer? Trehundre meter lenger enn løpet faktisk er? Det faktum at Garmin hadde et i overkant stort avvik på et milløp ble raskt overskygget av ønsket om å vite hvor mange sekunder det tok fra målstreken ble passert til jeg stoppet klokken. Kunne det ha vært så mange som tolv-tretten sekunder?

På avtalt sted ventet jeg på de øvrige i SkiLøperne, og etter hvert dukket de, glade og fornøyde, opp. Alle hadde nådd målene sine. Kjempegøy! Nå måtte vi bare komme oss til bagasjen vår hvor telefonen holdt på hemmeligheten: hadde jeg nådd mitt mål eller hadde jeg bommet med noen sekunders margin? Tre meldinger ventet på meg, og i ren frykt for sentrumsløps-SMS'ens tale leste jeg de to andre først. Så trykket jeg på meldingen fra 53 20 2. Det tok et par sekunder før jeg oppfattet tallene som stod der, men så hoppet jeg jublende med armene i været: 44:54! Seks skarve sekunder - på rett side - var forskjellen på "greit nok" og total lykke. Dermed kunne ALLE SkiLøperne kunne feire med god italiensk mat og drikke.

Det ble en herlig dag, og arrangørene av Sentrumsløpet hadde fått de beste forutsetninger for en fantastisk løpefest. Det synes jeg imidlertid ikke at de helt klarte. I forhold til de andre løpene jeg har deltatt i, virket dette arrangementet ganske amatørmessig:
  • Det var for få puljer for så mange løpere.
  • Markeringen av puljene i startområdet var for dårlig: håndskrevne plakater som ble usynlige så fort de første tjue hadde stilt seg opp er ikke godt nok.
  • Informasjon til løperne før start: høyttaleranlegget burde kunne høres av alle løpere, ikke bare de i pulje 1.
  • Det var for få funksjonærer i løypa: Altfor mange fotgjengere krysset løypa. Jeg så mange nestenkollisjoner, og det vil overraske meg om det ikke var noen ordentlige kollisjoner også.
  • De få funksjonærene som var i løypa kunne godt ha vært mer aktive og heiet på løperne. Kanskje det kunne fått fart på de øvrige tilskuerne også. Litt lite liv, rett og slett.
  • Det burde vært tydelig markering av hvor man kunne få vann og hvor man kunne få XL1 på drikkestasjonen i løypa. Det holder at man bruker to typer kopper slik at man på avstand kan se forskjell.
  • Drikke umiddlebart etter målgang. Jeg vet om flere som ikke fant drikkestasjonen i målområdet.
  • Manglende medaljer. Ok, så ligger medaljene askefaste på Island. Burde ikke de ha vært i hus noe mer enn to uker før løpet? Er det ikke litt risikabelt - vulkanaske eller ei - å skulle få dem levert så sent.
Paprimedalje i årets sentrumsløp.

I tillegg synes jeg at nettsidene er for lite informative og oppdaterte, og at det burde være litt mer festivitas rundt nummerlapphenting. En ferdigpakket goody-bag - det trenger ikke være så voldsomt mye innhold, men litt mer - og noen salgsboder for sportsutstyr er nå engang litt stas. Spesielt nå som løpet trekker så mange løpere burde det vært lagt vekt på slike ting som tross alt gjør det hele enda mer spennende og morsomt.

Vel, vel. Nok surmaget kritikk. Jeg konstaterer at arrangøren har litt å gå på til neste gang. Alt dette ble uansett ikke så viktig når solen strålte og så fantastisk mange løpere slet sine sko og kropper gjennom Oslos gater.

- og jeg tok ny personlig rekord!

Janicke

8 kommentarer:

Ingalill. sa...

ahh - du er virkelig lettbent :-). Gratulerer med pers!

Min Garmin målte 0,19km for mye, det gjorde den også ifjor - men slutt tiden min på 10,19 er dem samme jeg offisielt har fått for 10km, så jeg innbiller meg det kommer av linja jeg fulgte i løypa, litt opp og ned fortauskanter på jakt etter grøft og gress :-)
- ellers er jeg enig i måldrikken, det tok en stund å presse seg fram til bananene og spisse albuer var det overalt.

Oppsummert synes jeg det var for mye folk og synes selv settinga rundt var koseligere ifjor da det var bare halvparten - men for alldel jeg hadde en strålende dag (og nestenkolliderte bare 2 ganger).

Siri sa...

Grattis med tid på riktig sida av 45!!

Mye bra med årets Sentrumsløpet, men du har rett i de tingene du påpeker. Det er forbedringspotensiale!

Astrid sa...

Hei! Så flink du er, gratulerer! Jeg og to andre med Garmin-klokker målte også ca 0,2 km for mye. Merkelig, klokka mi har alltid målt helt presist på løp før. Men men, det er jo tida som betyr noe. Helt enig med kommentarene dine - jeg lette bl.a. som en gal etter drikke da jeg kom i mål, men fant ingenting, tilslutt ble jeg så desperat at jeg bare måtte skynde meg hjem. Ikke så veldig farlig, men litt rart og irriterende... Jaja, neste gang skal jeg finne ut av hvor drikken står på forhånd :)

Pernilla Hult sa...

Hej Janicke!
GRATTIS! Vilken prestation! Förstår att det var nervöst innan Du fick tag i telefonen och fick se din tid..

Anonym sa...

Grattis!! Bra jobbat!!

lettbent sa...

Tusen takk! Det jo utrolig givende når vi løpere når målene vi jobber for. (c:

Anonym sa...

Ble litt provosert av at det var for mange fotgjengere som krysset. Jeg gjør oppmerksom på at byen faktisk er for alle og ikke bare for en liten gjeng som liker å løpe. Man må da få lov til å komme til og fra sine egne hjem eller få gjort det man skal uten å måtte vente til dere har løpt fra dere! Makan til egotripp skal en vel lete lenge etter. Når det passer meg å krysse en gate i mitt nærområde gjør jeg det uansett. A. Samuelsen

lettbent sa...

Hei A. Samuelsen. Takk for kommentar på bloggen. Mitt poeng er ikke at man ikke skal få komme seg til og fra der man bor, men at det er fint om man tar hensyn når det nå engang arrangeres et løp i gatene. På samme måte som man bør unngå å bevege seg ut rett foran en bil til vanlig ville det vært bra om man så seg for også når det er annen trafikk. Det er ikke mange timene i året gater er stengt på grunn av den typen arrangement, så jeg tror det er mulig å unngå konflikter av den grunn. Det er naturligvis mulig at vi er grunnleggende uenige om hvorvidt det bør være lov å stenge gater for arrangemeneter som Sentrumsløpet.