I kveld er et typisk eksempel på en kveld hvor jeg ville slitt kolossalt med å komme meg ut dersom det ikke hadde vært for SkiLøperne. Ute blåser det kraftig (til å være i Ski...alt er relativt) og kalde, små regndråper sirkles rundt i lufta på veien ned mot bakken. Under peisen ligger det godt med bjørkeved som bare venter på å bli fyrt opp, og en deilig varm kopp te kan trylles frem på kort tid. Jeg leser dessuten en veldig god bok som jeg mer enn gjerne skulle kost meg med i kveld. Godt rigget i fatboy'en. Foran den knitrende peisen. Med en stor kopp fløyelsmyk engelsk te.
Nei, det får bli en annen gang! Det blir garantert en lang rekke kvelder med slikt vær, og dermed mange muligheter til å nyte peiskos, i ukene og månedene som kommer. Denne kvelden skal tenner bites sammen, never knyttes og vær og vind trosses! Vi har jo til og med planlagt å løpe lenger enn vanlig - men om de andre spør er jeg åpen for å fire på det.
Noe av det beste med uhøytidelige, hobbybaserte løpegrupper er at når man bare har kommet seg ut, så har man det så hyggelig at man glemmer hvor sliten man var i utgangspunktet. Selv om jeg regner med at vi blir færre enn vi har vært på de siste treningene (været stopper noen, ordet "langtur" skremmer nok andre) vet jeg at det blir prat og latter hele veien. Terskelen for å stå over en SkiLøperne-økt er langt, langt høyere enn dørstokkmila.
Janicke
tirsdag 14. september 2010
søndag 12. september 2010
Siste langtur - del II
Det var langt og tungt, men greit nok. Har hatt det tøffere på kortere distanser. Som programmet instruerte løp jeg forholdsvis rolig i 90 minutter, økte deretter til raskere enn maraton-konkurransefart, og avsluttet i rolig tempo igjen. Resultat: drøyt 26 km med snittfart på 05:07.
Jeg var godt utstyrt med drikke (1 x vann og 2 x solbærsaft) og energi i form av gel og bar. Gelen fra Tech Nutrition var med i lomma på Halvtraver'n, men jeg fikk meg aldri til å prøve den. Sliter mentalt med konsistensen på disse produktene. I dag bestemte jeg meg for å gjøre det, og fastsatte punkt: ved ti kilometer. Tok med meg bar'en som en backup, i tilfelle inntak av gel skulle skjære seg fullstendig.
Værutsiktene var ikke gode i forkant, og jeg var forberedt på å løpe langtur i yr og regn. Sorger skal aldri tas på forskudd. Det er så hyggelig når værmelderne tar feil på denne måten. Det blåste litt, men med 17 grader var temperaturen perfekt og solen skinte så godt som hele turen.
Værutsiktene var ikke gode i forkant, og jeg var forberedt på å løpe langtur i yr og regn. Sorger skal aldri tas på forskudd. Det er så hyggelig når værmelderne tar feil på denne måten. Det blåste litt, men med 17 grader var temperaturen perfekt og solen skinte så godt som hele turen.
Fraflyttet bolig mellom Ski og Kråkstad.
"Lettbent" var ikke det best beskrivende adjektivet i dag, men jeg kom meg igjennom på godkjent måte. Jeg tok veien over Kråkstad, nesten til Kroer, gjennom Ås og tilbake til Ski. Skikkelig bondelandskap.
Etter ti kilometer tok jeg frem gel'en. Å åpne den gikk veldig greit, men innstillingen min til å smake er helt feil selv om det gjøres frivillig. Rynker på nesa mens jeg lar en liten ladning gel gli inn i munnen. Smatter forsøkende og tar litt til. Kan det ligne litt på Sana-sol? Det er jo godt. Det var i alle fall godt i gamle dager. Ikke helt Sana-sol, men litt. Ikke godt, men mulig å dytte i seg? Jeg klarte å få i meg mesteparten, drakk vann og saft og har ikke bestemt meg for om jeg skal gå for gel i Berlin.
Snart i Ås - et lite samfunn midt i en stor åker.
Etter tyve kilometer tok jeg en bit av Bar'en. Det er vanskelig å spise når man løper, men jeg foretrekker faktisk det fremfor gel. Jeg lar en liten bit ligge i munnen og spiser småbiter av den over noen minutter. Bar'en fra Tech Nutrition var ikke ulik XL-1-bar'en i smak eller konsistens, og får foreløpig dele førsteplassen på listen over energipåfyll-kandidater til Berlin.
Det var den siste langturen i treningsprogrammet; Nå gjenstår kun seks økter på i underkant av femti kilometer totalt. Det blir litt mer, for på tirsdag blir det en uoffisiell, ikke-i-henhold-til-programmet-langtur med SkiLøperne. Regner med at det går greit, vi holder så rolig tempo.
Nå skal energilagrene fylles og musklene bygges av det beste jeg vet (men som egner seg dårlig på løpetur): Sushi!
Janicke
Den siste langtur
ENDELIG! To hviledager på rad har blitt uvanlig, og derfor ubehagelig. Det er også paradoksalt at søthunger, og generelt hunger på dårlig mat, øker omvendt proporsjonalt med treningsmengden. Om jeg ikke tar meg skikkelig i nakken nå så kommer jeg til å stille på startstreken i Berlin med ekstravekt. Det trenger jeg virkelig ikke. Skjerpings!
Langtur på 26 kilometer med fartsøkning står på programmet i dag. Etter omtrent nitti minutters rolig løping skal farten økes til klart raskere enn min planlagte maratonfart. For min del betyr det raskere enn fem minutter pr kilometer, men jeg tar det litt på følelsen. Etter å ha holdt denne farten i 15 minutter skal jeg "fylle på" med rolig langturfart igjen til jeg når 26 kilometer.
Jeg gleder meg! Det skal bli godt å kjenne på hvordan det er å løpe langt igjen og forhåpentligvis få en bekreftelse på at jeg er klar.
Stockholm halvmaraton ble arrangert denne helgen, og det har begynt å komme rapporter fra bloggerne som var med. Skulle gjerne vært med selv - jeg elsker Stockholm - men får nøye meg med å lese om andres opplevelser denne gangen. Har vært med fire eller fem ganger og har både gode og vonde (lærerike) minner fra løpet - det største er at jeg satt min halvmara-pers der. Må forsøke å slå den neste år.
Har forøvrig fått Leonard Cohen linje på hjernen:
"First we take Manhattan, then we take Berlin"
(skjønt, ta og ta. Var ikke akkurat det jeg følte da jeg slet meg gjennom New Yorks gater i 2007)
...men aller først frokost.
Janicke
Langtur på 26 kilometer med fartsøkning står på programmet i dag. Etter omtrent nitti minutters rolig løping skal farten økes til klart raskere enn min planlagte maratonfart. For min del betyr det raskere enn fem minutter pr kilometer, men jeg tar det litt på følelsen. Etter å ha holdt denne farten i 15 minutter skal jeg "fylle på" med rolig langturfart igjen til jeg når 26 kilometer.
Jeg gleder meg! Det skal bli godt å kjenne på hvordan det er å løpe langt igjen og forhåpentligvis få en bekreftelse på at jeg er klar.
Strategisk valg av te-kopp.
Stockholm halvmaraton ble arrangert denne helgen, og det har begynt å komme rapporter fra bloggerne som var med. Skulle gjerne vært med selv - jeg elsker Stockholm - men får nøye meg med å lese om andres opplevelser denne gangen. Har vært med fire eller fem ganger og har både gode og vonde (lærerike) minner fra løpet - det største er at jeg satt min halvmara-pers der. Må forsøke å slå den neste år.
Har forøvrig fått Leonard Cohen linje på hjernen:
"First we take Manhattan, then we take Berlin"
(skjønt, ta og ta. Var ikke akkurat det jeg følte da jeg slet meg gjennom New Yorks gater i 2007)
...men aller først frokost.
Janicke
torsdag 9. september 2010
PRS - løperens PMS?
PreRace Syndrome - er det noe som heter det? I så fall er det kanskje det jeg har. Etter Halvtraver'n - og samtidig som treningsprogrammet går over i siste fase - har humør og treningsopplevelsen endret seg. Jeg var forberedt på det, men at det skulle slå til så kjapt overrasker meg. Det er liksom en nedtur at den store brorparten av forberedelsen mot *det store målet* er over. Det er ikke stort mer jeg får gjort nå. Grunnlaget er lagt, nå er det bare vedlikehold og energisamling.
Ukens andre treningstur tok jeg i lunsjpausen i dag. Vanligvis er det godt å få et avbrekk fra pc-skjerm og kontorstol, men i dag var det tungt hele veien selv om det var en forholdsvis enkel økt. Det var også en veldig vakker dag.
Det er en fantastisk årstid når solen skinner og himmelen er blå. Bare så synd at den er begynnelsen på den mørke, kalde vinteren.
Ved siden av de flotte omgivelsene var det eneste bra med dagens trening at jeg gjennomførte, og at jeg møtte på en annen SkiLøper underveis. Veldig hyggelig å slå av en prat (og ta en hvil).
Nei, sånn kan jeg ikke fortsette. Nå skal jeg legge meg, og i morgen skal jeg våkne opp med en helt annen innstilling. God natt!
Janicke
Ukens andre treningstur tok jeg i lunsjpausen i dag. Vanligvis er det godt å få et avbrekk fra pc-skjerm og kontorstol, men i dag var det tungt hele veien selv om det var en forholdsvis enkel økt. Det var også en veldig vakker dag.
Det begynner å bli veldig tydelig at høsten er i anmarsj. Åkrene er gule og kortklipte, lyset er strålende klart og løvtrærne begynner å få nye farger.
Det er en fantastisk årstid når solen skinner og himmelen er blå. Bare så synd at den er begynnelsen på den mørke, kalde vinteren.
Ved siden av de flotte omgivelsene var det eneste bra med dagens trening at jeg gjennomførte, og at jeg møtte på en annen SkiLøper underveis. Veldig hyggelig å slå av en prat (og ta en hvil).
Nei, sånn kan jeg ikke fortsette. Nå skal jeg legge meg, og i morgen skal jeg våkne opp med en helt annen innstilling. God natt!
Janicke
onsdag 8. september 2010
Armer og bein i fokus på banen
SkiLøperne er ikke mørkeredde! Selv om vi var rekordmange på trening i går (ny toppnotering med 16 løpere) var det bare så vidt vi skimtet hverandre på slutten av økta. Litt av grunnen til at vi var så mange var nok at vi var så heldige å få besøk av en som har jobbet mye med trening og løpsteknikk.
Jeg kom i kontakt med denne mannen for noen uker siden da jeg var ute på den (foreløpig) siste Yasso-økta. Han var på banen for å trene sønnen sin. Etter å ha sett meg løpe en 800-meter ga han meg tips om at jeg burde fokusere mer på armbruken; Holde riktig vinkel, ikke krysse foran kroppen, øke frekvensen på armene for å få opp farten på bena med mer. Jeg tok takknemmelig imot rådene og benyttet anledningen til å fortelle om SkiLøperne og spørre om han kunne tenke seg å gi en "mini teknikk-intro" for dem også. Det er ikke likt meg å være så frempå, men det betalte seg for resultatet ble et veldig godt teknikkurs for SkiLøperne i går kveld. Han var engasjert, visste hva han snakket om og kjørte både teori og praksis med oss. Så fantastisk hyggelig å stille opp slik! Han sa til og med at han kunne komme tilbake senere. (Note to self: send en blomsterbukett som takk).
Etter teknikkurset kjørte vi tre serier a 4 x 300 metersintervaller. Jeg kjente meg fortsatt litt daff etter helgens løp og mørket gjorde det vanskelig å styre farten ettesom det var umulig å se hva Garmin viste (det er sikkert lys på den, men det har jeg glemt hvordan jeg slår på). Jeg tror likevel at alle fikk en god og effektiv økt. (Ny note to self: lobbe for flombelysning på banen. På tide å ruste opp nå som Follo FK skal spille mot Rosenborg!!)
En av de ferskere SkiLøperne kom med et strålende forslag til temamøte; Puls. Som han riktig poengterte har stort sett alle SkiLøperne avanserte klokker som kan måle (i tillegg til veldig mye annet) pulsen, gi tilbakemeldinger på pulsområder underveis, og overføre til informasjonen fra løpeturen til flotte grafer på på pc'en. Hva med å lære å utnytte denne informasjonen til å bedre treningen? Veldig god idé! I det siste har jeg lurt på om jeg driver i overkant mye "lapskaustrening". Konkurranseinstinktet tar, som tidligere beskrevet, litt overhånd. Grytidlig i dag innså jeg at at jeg til og med konkurrerte med mine med-pendlende ned trappen fra togperrongen på Lysaker stasjon. En uannonsert "førstmann til å sette foten på bakkeplan". Det skulle mine uvitende konkurrenter visst. Er det forresten sånt man ikke bør fortelle om? *c: Uansett, dette konkurranseinstinktet gjør at det kanskje blir vel mye trening med høy puls og muligens for lite i lavpuls-området? Rom for forbedring er det garantert. Utfordringen nå blir å finne noen som kan holde en puls-temakveld for SkiLøperne uten å kreve stort honorar. Jeg er på saken!
Hviledag igjen i dag og 17 dager igjen til maraton.
Janicke
Jeg kom i kontakt med denne mannen for noen uker siden da jeg var ute på den (foreløpig) siste Yasso-økta. Han var på banen for å trene sønnen sin. Etter å ha sett meg løpe en 800-meter ga han meg tips om at jeg burde fokusere mer på armbruken; Holde riktig vinkel, ikke krysse foran kroppen, øke frekvensen på armene for å få opp farten på bena med mer. Jeg tok takknemmelig imot rådene og benyttet anledningen til å fortelle om SkiLøperne og spørre om han kunne tenke seg å gi en "mini teknikk-intro" for dem også. Det er ikke likt meg å være så frempå, men det betalte seg for resultatet ble et veldig godt teknikkurs for SkiLøperne i går kveld. Han var engasjert, visste hva han snakket om og kjørte både teori og praksis med oss. Så fantastisk hyggelig å stille opp slik! Han sa til og med at han kunne komme tilbake senere. (Note to self: send en blomsterbukett som takk).
Etter teknikkurset kjørte vi tre serier a 4 x 300 metersintervaller. Jeg kjente meg fortsatt litt daff etter helgens løp og mørket gjorde det vanskelig å styre farten ettesom det var umulig å se hva Garmin viste (det er sikkert lys på den, men det har jeg glemt hvordan jeg slår på). Jeg tror likevel at alle fikk en god og effektiv økt. (Ny note to self: lobbe for flombelysning på banen. På tide å ruste opp nå som Follo FK skal spille mot Rosenborg!!)
En av de ferskere SkiLøperne kom med et strålende forslag til temamøte; Puls. Som han riktig poengterte har stort sett alle SkiLøperne avanserte klokker som kan måle (i tillegg til veldig mye annet) pulsen, gi tilbakemeldinger på pulsområder underveis, og overføre til informasjonen fra løpeturen til flotte grafer på på pc'en. Hva med å lære å utnytte denne informasjonen til å bedre treningen? Veldig god idé! I det siste har jeg lurt på om jeg driver i overkant mye "lapskaustrening". Konkurranseinstinktet tar, som tidligere beskrevet, litt overhånd. Grytidlig i dag innså jeg at at jeg til og med konkurrerte med mine med-pendlende ned trappen fra togperrongen på Lysaker stasjon. En uannonsert "førstmann til å sette foten på bakkeplan". Det skulle mine uvitende konkurrenter visst. Er det forresten sånt man ikke bør fortelle om? *c: Uansett, dette konkurranseinstinktet gjør at det kanskje blir vel mye trening med høy puls og muligens for lite i lavpuls-området? Rom for forbedring er det garantert. Utfordringen nå blir å finne noen som kan holde en puls-temakveld for SkiLøperne uten å kreve stort honorar. Jeg er på saken!
Hviledag igjen i dag og 17 dager igjen til maraton.
Janicke
mandag 6. september 2010
Glade sko og sure bein
I entreen står terrengskoene og ser like røde og flotte ut som da de var helt nye for halvannen uke siden. De bærer ingen synlige tegn på å ha trampet 15 kilometer gjennom vill (så vill som den får blitt i Norge) skogsnatur fra Skar til Sognsvann. En førti-graders vask med mild såpe og forsiktig sentrifugering, samt tørking ved hjelp av avispapir, var alt som skulle til.
Beina som hadde de nå fullt restituerte skoene på gjennom det samme ville terrenget er ikke like godt restituerte. I dag har jeg følt meg stiv, støl og ordentlig sliten. Jeg skulle ta en lett joggetur for å myke opp og deretter tøye litt bedre i går. Det manglet også noen kilometer på ukens treningsprogram. I summeringen av gjennomførte kilometer regnet jeg feil (sliten i hodet også tydeligvis), så når jeg var ute på tur var underbevisstheten egentlig innstilt på en lengre tur.
Tyve kilometer i fem-minuttersfart kan neppe regnes som restitusjonsjogg, og etter dagens form å dømme var det neppe det smarteste jeg har gjort. Utslaget på kilometersummeringen (denne gangen uten regnefeil) ble desto bedre og helt i tråd med programmet.
Det er bare tre ark igjen av Anders Szalkais 26-ukersprogram for å løpe maraton på 3,5 timer nå. Ett ark for hver uke. Tre formgivende uker med skremmende få økter og uvant få kilometer. Jeg vet det kommer til å gå på humøret løs og at jeg kommer til å frykte at formen forsvinner med disse "late" ukene. Det er bare å bite tennene sammen, bli skikkelig sulten på å gjøre et fantastisk løp i Berlin og nyte løpingen jeg faktisk skal gjøre. I morgen er det for eksempel tid for SkiLøperne igjen. Vi skal få en teknikkgjennomgang av en som kan det. Det kommer garantert godt med både for meg, for de som skal løpe Birkebeinerløpet, en av distansene i Oslo maraton eller selveste New York Marathon. Til og med for de som ikke har noen konkrete mål. Ja, så sant kroppen er noenlunde mottakelige for teknikktrening da. Au.
Janicke
Beina som hadde de nå fullt restituerte skoene på gjennom det samme ville terrenget er ikke like godt restituerte. I dag har jeg følt meg stiv, støl og ordentlig sliten. Jeg skulle ta en lett joggetur for å myke opp og deretter tøye litt bedre i går. Det manglet også noen kilometer på ukens treningsprogram. I summeringen av gjennomførte kilometer regnet jeg feil (sliten i hodet også tydeligvis), så når jeg var ute på tur var underbevisstheten egentlig innstilt på en lengre tur.
Tyve kilometer i fem-minuttersfart kan neppe regnes som restitusjonsjogg, og etter dagens form å dømme var det neppe det smarteste jeg har gjort. Utslaget på kilometersummeringen (denne gangen uten regnefeil) ble desto bedre og helt i tråd med programmet.
Det er bare tre ark igjen av Anders Szalkais 26-ukersprogram for å løpe maraton på 3,5 timer nå. Ett ark for hver uke. Tre formgivende uker med skremmende få økter og uvant få kilometer. Jeg vet det kommer til å gå på humøret løs og at jeg kommer til å frykte at formen forsvinner med disse "late" ukene. Det er bare å bite tennene sammen, bli skikkelig sulten på å gjøre et fantastisk løp i Berlin og nyte løpingen jeg faktisk skal gjøre. I morgen er det for eksempel tid for SkiLøperne igjen. Vi skal få en teknikkgjennomgang av en som kan det. Det kommer garantert godt med både for meg, for de som skal løpe Birkebeinerløpet, en av distansene i Oslo maraton eller selveste New York Marathon. Til og med for de som ikke har noen konkrete mål. Ja, så sant kroppen er noenlunde mottakelige for teknikktrening da. Au.
Janicke
Abonner på:
Innlegg (Atom)