Hvorvidt de fikk skader i føtter, bein og hofter av å løpe barbeint etter det som forhåpentligvis skulle bli dagens middag vet jeg ikke. Levealderen var vel også såpass lav at de ikke rakk å utvikle mange slitasjeskader. Likevel tror jeg at disse løpende jegerne - om de hadde kunnet velge - hadde foretrukket et par gode Mizunos, Adidas, Nike eller Saucony fremfor å løpe barbeint. Kanskje nettopp mangelen på løpesko var medvirkende årsak til den lave gjennomsnittslevealderen? Og kanskje jeg skal la være å utbrodere dette videre... (c:
Uansett; Ti-tusen år senere, etter at det er gjort et vell av forskning, innovasjon og utvikling, skal vi ta skoene av igjen. Den eldgamle barfotløpingen er det siste nye på løperfronten.
Joda, jeg har sett at enkelte løpere har drevet med dette i moderne tid også, og på mange måter tror jeg at kroppene våre er nøye utviklet for det vi opprinnelig skulle drive med; blant annet å løpe etter - og eventuelt fra - ville dyr. I så fall skulle jo foten og kroppen forøvrig takle de gjentatte støtene mot underlaget. Men den gang løp de ikke på asfalt. I tillegg utviklet nok de veldig tykk hud under føttene tidlig, i motsetning til oss som får gode sko lenge før vi kan gå. Føttene våre er jo så beskyttet at det å gå barbeint på alt annet enn gress, sand og flatt fjell eller belegningsstein er ubehagelig.
Dagens treningstur gikk både på asfalt og i skog, og jeg vurderte hele tiden hvordan det ville være å løpe på underlaget uten sko på beina. Vondt, vondt, vondt! Over stokk og stein, kongler og grus på bare føtter? Neppe.
De kortfingrede sandalene fra Vibram er ment for å beskytte fotsålen mot underlaget, gi bedre feste og samtidig beholde de eventuelle fordelene med barfotløping.
Jeg er litt nysgjerrig, men ikke nok til å bruke penger på det. Dessuten vet jeg ikke om jeg er modig nok. Det ser unektelig litt corny ut - ja, litt..vel...ape. Dersom jeg noen gang skal teste fothanskene fra Vibram, så skal jeg gjøre det med åpent sinn, men inntill videre beholder jeg Mizunoene på.
