tirsdag 31. mai 2011

Fra lapskaus til gourmet

Når det nå gjenstår 16 uker og fire dager begynner det å bli alvor; trening etter innfallsmetoden (lapskaus) må vike for hardbarket treningsprogram utviklet av proffer (gourmet). Det er tross alt tredje forsøk på Berlin marathon i år.

For to år siden trente jeg ganske bra frem til en formiddag i juli. På vei tilbake fra en løpetur i terreng gjorde det plutselig veldig vondt i den ene hofta. Det stakk til og ble sittende. Etter noen sporadiske og vonde løpeforsøk i de påfølgende ukene, en amatørmessig egendiagnostikk og ingen sjekk hos noen form for lege ble Berlin maraton 2009 lagt på hylla. I ettertid tenker jeg at jeg ga opp for lett.
Håper å unngå dette...
(Kopp med illustrasjon fra Skavlans "100 ting å gjøre før du dør".
NY marathon er naturligvis med blant de 100.)

Et nesten treningsfritt halvår senere meldte jeg meg på igjen. Jeg trente mer enn noen gang før og er ganske sikker på at drømmemålet (3:30) var innen rekkevidde. Fire dager før løpet ringer legen og forteller om blodprøveresultater som ikke var som de ideelt sett burde, og gir beskjed om å unngå anstrengelser. Verden falt i grus. Skuffelse og bekymring. Det ble ikke maraton i Berlin i 2010 heller.

Med bakgrunn i dette ligger det overdrevent mye forventing og spenning knyttet til årets løp. Nettopp derfor skal jeg sørge for å være eksepsjonelt godt forberedt.
Szalkai og meg på Östermalms IP i fjor. Rå økt!

Treningsprogram er lagt inn i kalenderen. Hver eneste økt frem til den 25. september. I år som i fjor følger jeg Anders Szalkais maratonprogram for 3:30. Dermed blir det mye mer bakker, intervaller, tempo og fartslek fremover. Økter jeg vanligvis har lett for å erstatte med koseturer i valgfritt tempo (jepp, lapskaus).

I tillegg skal kosthold forbedres. Mer proteiner og mye mindre sukker. Jeg er ingen Grete Waitz eller Ingrid Kristiansen. Min kropp er ikke bygget for maraton, men jeg skal i alle fall gjøre en innsats for å utvikle den i riktig retning.
De tørre tall - fra Aktiv Trening.

Visstnok kan fem kilo mindre bety ti minutter raskere maraton. På det tredje forsøket "leker" man ikke maraton-løper. I år skal det gjøres, og det skal gjøres skikkelig!

Janicke

15 kommentarer:

Märtha Louise sa...

Det där fixar du!

On a different note: har du några tips på korta lopp (ca 10km) som går i Oslo (eller i närheten av Oslo) nu framöver, typ i sommar? Om det finns några såna... Vet liksom inte var jag ska leta!

lettbent sa...

Jeg er neste mer spent på om jeg kommer meg til startstreken enn målstreken... Sc:

Ja: iFormløpet går den 18. juni http://iform.nu/iformlopet. Det er midt i Oslo og du kan velge mellom 5 og 10 km. Samme dag (dessverre) går også Blomster-mila i Drøbak. Har ikke løpt den selv, men det er jo i "omegnen". Ellers anbefaler jeg Kondis sin oversikt over løp i Norge. Den finner du her: http://db.kondis.no/

Lille søster sa...

Så kjedelig det må ha vært å måtte droppe det når du er så målbevisst! Håper det beste for deg denne gangen.

Astrid sa...

Denne gangen går det bra - garantert! (Jeg krysser fingre for oss begge bare sånn for sikkerhets skyld :) )

Håper du skriver mye om maratonforberedelsene dine, veldig inspirerende for oss som ikke har noe erfaring. (Jeg har allerede sittet og lest om fjorårets forberedelser, som også virket ganske systematiske!)

Ingalill. sa...

Dobbelkryss for dere begge. Skal bli moro å følge med, på på de 10 gratisminuttene (kg), bakker og intervaller. Fulgte nøye med ifjor også og husker fremdeles blodprøvesjokket.
NB NB - hold deg unna legen iår.

(psstt, min indre stemme forteller meg at nei, Orlando kunne ikke komme til Iform, det blir Paradise Pilgaard, hehehelt sikkert -))

Endorfinlykke sa...

Ouch, du er steintøff og kommer virkelig til å klare dette, ingen tvil! Jeg skjelver bare av tanken på å måtte følge et program (av frykt for hard selvkritikk når jeg ser jeg ikke klarer å følge det. Kanskje om noen år, når familieliv krever mindre?).

Spent på å lese om fortsettelsen!

lettbent sa...

Lille søster: det var en av de største nedturene mine, men det som ikke knekker deg osv... Har blitt enda mer målbevisst av det. (c:

Astrid: Ja, ikke sant! Krysser for oss begge jeg også. Kommer nok til å skrive rimelig mye om forberedelsene fremover ja, hehe. Må ta et tilbakeblikk selv også. Kanskkje jeg lærer noe.

Ingalill: Det høres så greit ut; 5 kg = -10 minutter. Nesten så jeg får lyst til å gå for 10 kg og 14,5 minutter. Blir det en time om jeg går ned 40 kg?? (c; Skuffet over Orlandos uteblivelse, men enda mer skuffet om Petter kommer.

Marit: Ja, lurt å vente til barna er litt mer selvgående. Løp riktignok i NY da minstemor var to, men det ble litt mindre fokus på treningen da i forhold til nå. Fortsettelse følger, det er i alle fall sikkert. (c:

Unknown sa...

Å mislykkes er den eneste veien til utvikling. Det prøvde jeg iallfall å si til meg selv etter at jeg brøt Birkebeinerrennet i vinter. Riktignok etter mye banning og et par tårer. Men det er en hjelpende tanke. Og neste år bli forberedelsene bedre.

Hadde vært kjempegøy å lese om maratonforberedelsene dine. Bare å melde seg på maraton er en bragd! Lykke til med treninga!

lettbent sa...

"Mislykkes er den eneste veien til utvikling" - helt enig. Man må bare ikke ta mislykkingen (god norsk) som totalt nederlag og gi opp. Velger man å håndtere motgang konstruktivt kan det til syvende og sist vise seg at det var lykketreff man ikke ville vært foruten. Wow, filosofisk.

Jeg er dritgod til å melde meg på maraton. (c: Oddsen for gjennomføring er imidlertid dårligere (foreløpig 1-4, men det retter seg forhåpentligvis til 2-4 i løpet av året).

Birkebeinerrennet innebærer en god dose galskap. Ikke mindre imponerende det...

Ms BOB sa...

Ønsker deg masse av lykke til!
flott og inspirerende blogg du har forresten.

Ingalill. sa...

whoops, begynte nesten å tro
at jeg kommenterte i søvne
, dual personality eller noe -)

lettbent sa...

Mosjonista: tusen takk, for begge deler. (c:

Ingalill: lurte først litt jeg også. Fint at du hadde kommentert så det ble oppklart med en gang.

Anna sa...

Tredje gangen gjelder...egentlig et svensk ordtak, men det funker vel på norsk også.
Når det gjelder vektnedgang så er det sikkert greit å prøve, da en lettere kropp naturlig nok krever mindre kraft å flytte på. Men, mindre kropp kan også bety mindre styrke, så her gjelder det å gjøre noen smarte valg i metoden. Og alle gode triks og råd med en klype salt, uansett antall kilo så må jo kroppen (hjertepumpa) være trent opp til å klare en viss fart over tid. Men det er ditt minste "problem". Gleder meg uansett til å følge forberedelsene og kanskje tørre å begynne å tenke på en maratondistanse selv...?

lettbent sa...

Det eneste som bekymrer meg litt med slike ordtak er det norske "alle gode ting er tre", som i og for seg er greit nok, men så fortsetter det "på det FJERDE skal det skje". Hmmpf.

Vektnedgangen skal gjøres riktig og jeg vurderer å sette igang med stort kaloritelleprosjekt. Bør legge meg på bare et par - tre hundre kalorier færre enn jeg forbrenner. Tar det over tid, og hovedoppskriften blir å spise sunt og mindre sukker. Sammen med treningsprogrammet burde det føre til at kroppet er fit for fight den 25. september.

Du hadde lett trent deg opp til en maraton. Løpsmessig er vi vel på omtrent samme nivå nå. Det krever ikke så voldsomt mye mer trening å gjøre en maraton - avhengig av målsetning om tid. Men første gang bør man ikke ha for voldsomme ambisjoner på tiden (men sub 4 timer hadde du HELT sikkert klart). Go for it, sier nå jeg. Bli med til Berlin da vel. Vet om i alle fall én som må selge sin startlisens (dersom de er overførbare) (c;

Anna sa...

Tror maraton får ligge til neste år, nå står gjennomføringen av triathlon i fokus!