tirsdag 24. april 2012

London Marathon: Skuffelse og glede

Ninja-sommerfuglene i magen, som gjorde et aggressivt fremrykk et par dager før avreise, innså til slutt nederlaget. På plass i London har det kun vært sporadiske og små angrep.
Eksempel på nervetriggende ting i omgivelsene.

Ettersom jeg hadde skaffet startplassen gjennom Springtime Travel benyttet jeg muligheten til å bli med på deres morgenjogg dagen før dagen. Det ble en hyggelig liten skavle-runde rundt Kensington Gardens. Deretter bar det ut til maraton-messen for å hente startnummeret, chip og velfylt goodiebag.
Fornøyd med startnummeret. Kermit også tydeligvis.

Resten av dagen ble tilbrakt med familien og medførte, som alltid på slike maratonreiser, mer gåing enn det jeg hadde planlagt. Man er da tross alt turist.

Maratondagen
Hotellfrokost klokken 06:00. Bare spente løpere.
Sko på. Chip på.

Kroppen kjennes bra. Klærne sitter bra. Alt er egentlig optimalt. Kan dette være dagen for sub 3:30?

08:30
Bussen har tatt Springtime-løperne ut til Greenwich Gardens. En enorm, flott gresslette. Sittende på en hvit plastikkregnkappe som jeg heldigvis ikke behøver å ha på - solen skinner fra nesten helblå himmel - føler jeg meg relativt rolig. 
 Stor slette og stor stemning.

Kroppen er klar. Jeg har til og med sovet mer enn jeg pleier. Løpere strømmer til og dokøene vokser, men går overraskende raskt unna. På storskjerm får vi stemningsbilder fra sletta og ser eliten starte. Det skal bli godt å komme igang.

09:30
På plass i startgruppe fire - vi som skal løpe på 3:30. Jeg ser for meg alle løpebildene jeg bladde igjennom på iPhonen under bussreisen ut til start. Glimt fra løp, treningsturer og opplevelser gjennom høsten og vinteren. Som en beretning om den lange reisen hit. 
Forskjellige løpere legger forskjellige kriterier til grunn
når maratonantrekket skal velges...
Det flagrer overskuddsplagg og tomme vannflasker over hodene på oss. Alle tripper. Ser på hverandre. Ser på skoene (egne og andres). Fransisco fra Venezia slår av en prat. Maratonerfaringer. Tiden går med ett veldig raskt.

09:45
Startskuddet! Hører det ikke, men tar del i jubelen og applausen som følger. Ikke lenge etter begynner massen å sige fremover. Det er løpere på alle kanter, men jeg holder hodet kaldt. Unngår å stresse. Unngår å løpe opp og ned av fortauskanter for å komme forbi. Noe erfaring har jeg tross alt tilegnet meg; Det er veldig lite å tjene på å løpe slalom, og det koster mer enn det er verdt. Når jeg ser de blå markeringene på asfalten, den optimale linjen som eliteløperne følger, forsøker jeg å ligge tett opp mot dem. Fartsholderen for 3:30 ligger rett foran meg, og jeg er bestemt på å bite meg fast her. Jeg vil følge ham herfra til evigheten (det vil si: 26,2 miles).

5 miles
I stedet for kopper med vann får vi Nestlé-flasker med drikketut. Praktisk, men 0,33 liter er mye mer enn jeg trenger. Synes det er for ille å kaste den vekk etter bare en slurk så jeg bærer den med meg. En mann peker på flasken og lurer på om han kan få. Litt overrasket rekker jeg ham den og bedyrer smilende at jeg ikke har noen alvorlige sykdommer. "I don't care," svarer han smilende tilbake. Han er fra Nederland og skulle egentlig løpe på 3:20 men havnet ved en bom i en gruppe lenger bak. Det er fint å ha noen å prate med.

8 miles
Jeg klemmer i meg den første energi-gelen og fyller på med vann. Planen er å ta en gel-tube cirka hver åttende kilometer fra nå. Det skal være nok for å holde hele veien inn.

10 miles
Farten er god og det kjennes bra. Gleder meg til å nå 13 miles. Halvveis. Er utålmodig på å ta fatt på den delen av løpet som er den virkelige maratonen.

Brorparten av løperne har t-skjorter prydet med navn på sykdommer jeg knapt har hørt om. Jeg føler meg nærmest egoistisk som ikke løper for en eller annen "charity". Det er mye å se på; løpende tigre, ballerinaer, smurfer og annet. Ja, og Kermit hadde faktisk skaffet seg et eget startnummer. Hele veien er løypa flankert av ivrige og jublende tilskuere. Dette er stort!

Jeg holder fortsatt tritt med fartsholderen, og min nye nederlandske venn serverer meg vannflasker når vi passerer drikkestasjoner og jeg ikke forsyner meg selv. Det føles bra å ha ham i nærheten.

15 miles
Over halve løpet unnagjort, men så veldig mye mer enn halvparten gjenstår. Jeg begynner å kjenne det. For tidlig! Altfor tidlig! Ser noen løpere som går. Tenker lettet at da blir jeg i alle fall ikke den første, men tar en indre runde kjefting på meg selv for engang å tenke slik. Jeg skal da ikke gå! Ligger fortsatt i rute for sub 3:30. Jeg plugger inn øreproppene og kjører igang London marathon-spillelista fra Spotify. Bare må ha musikk.

18 miles
En fartsdump fører nesten til katastrofe. Ikke på grunn av farten, men fordi jeg kikker på miles-fartsbåndet og forsøker å finne ut hvordan jeg ligger an og dermed ikke er obs på forhøyningen. Fire, fem steg løper jeg faretruende og tyngdekraftutfordrende foroverlent med armene bakover i desperat forsøk på å justere tyngdepunktet. Jeg er overbevist om at jeg kommer til å falle, og hører et susende "ooooh" fra publikum rundt. På mirakuløst vis fortsetter jeg uten å smake på asfalten. Lurer litt på om jeg skulle ønsket at jeg hadde falt, og dermed sluppet de resterende 8,2 miles. Tanken på fullført London maraton, og medalje, gjør heldigvis at jeg ender opp med rett svar. Medaljen er faktisk det som motiverer meg mest. Skrudd.

22 miles
Lysten til å gå er overveldende. Mange går. Jeg har presset meg lenge. Justert farten. Har fylt på med næring som planlagt. For mye? For mett? Har lovet meg at jeg i alle fall ikke skal gå før jeg har rundet 36 kilometer. Nå er jeg der. Egentlig har jeg lovet meg at jeg ikke skal gå i det hele tatt. Det er den siste bastionen. Drømmetiden 3:20 var aldri innen rekkevidde. Sub 3:30 er tapt. Jeg tviler på at pers er mulig. Men jeg kan redde min egen ære - overfor meg selv - om jeg bare unngår å gå. Fortsett å løpe for pokker!

Med jevne mellomrom passerer jeg løpere som blir tatt hånd om av funksjonærer eller ambulansepersonell.  Stadig flere går! Og så går jaggu jeg også. Noen skritt. Banner hoderistende men lydløst. En løper dytter meg vennlig i ryggen i dét han passerer: "Come on." Jeg jogger igjen. En stund.

25 miles
London Eye. Big Ben. Parlamentet. Jeg har gledet meg til å løpe her. Nå fatter jeg ikke hvorfor disse konstruksjonene skulle gi noen som helst glede og motivasjon. Det er bare tungt og vondt. Hordene med publikum som har støttet oss absolutt hele veien er enda mer støttende enn noen gang. "You are doing good", "Come on", "Nearly there". Hvordan kan en skarve mile føles så himla lang? Jeg har gått i flere omganger nå og er oppgitt og skuffet over meg selv.

26 miles
Litt lenger frem proklameres det på store postere at det er 600 meter igjen. Sekshundre meter! Det er bare halvannen runde på banen. Jeg ser på klokken. Kanskje kan jeg klare sub 3:40? Da må jeg ikke gå ett eneste skritt til! Jeg har utrolig lyst til å gå. Nei, nei, NEI! Dette er din siste mulighet til å bevise for deg selv at du i alle fall har et snev av mental styrke!

Nytt skilt, bare 300 meter nå. Jeg ser målseilene der fremme. Ser på klokken. Det kan gå, men da må det skiftes gir. Og endelig klarer jeg å mobilisere et eller annet. Farten øker markant. Jeg passerer løpere. Jeg passerer en løper utkledd som et gigantisk Pink Lady-eple. Er klar nok til å tenke "Herregud, tenk å bli slått av et eple!". Målseilet kommer nærmere.

26,2 miles
Endelig målmatten! Jeg stopper klokken på 3:39:58. Så klarte jeg i alle fall dette siste fattige målet, og på merkelig vis er det helt greit. Alt er i grunn greit. Et visst fysisk ubehag er ikke til å komme utenom, men den mentale kampen er endelig over. Løpsfunkjsonærene gestikulerer at vi skal fortsette å gå. Jeg ser de sier noe også men hører ikke hva. Går uansett. Noen kollapser og trenger hjelp, og jeg tenker at så ille er det i alle fall ikke med meg. Er tørst og håper at vi snart får vann.

Som en zombie subber jeg opp på en liten plattform hvor funksjonærer klipper av chipen og smilende sier "Well done", og selv om misfornøydheten murrer et sted langt inne i meg varmer ordene og det overbevisende smilet. Tre skritt frem står en dame og plukker frem en medalje blant de mange hun har hengende over armen. Min medalje! Hun ser meg varmt inn i øynene når hun henger den rundt halsen på meg. "Congratulations! Well done." "Thank you!" svarer jeg oppriktig.

Vi blir sluset videre til fotografering, og deretter får vi en ny tung (!) goodiebag med blant annet vann (viktigst) og finisher t-shirt. Videre forbi lastebilene med bagasjeposer. Jeg har ingenting å hente der, men gledes av flere spontane applauser og "well done"-rop fra funkjonærene som håndterer bagasjeutleveringen. Det slår meg at de må ha blitt veldig godt opplært og instruert. Noe å ta med til SkiLøpet.
Endelig medalje. Sliten og veldig glad!

På familiegjenforeningsområdet for utenlandske løpere setter jeg meg endelig ned. Det er en ikke helt enkel oppgave i seg selv, men behovet for å sette seg ned overgår ubehaget ved å gjøre det. Og snart er ektefellen og jentene der, glade og stolte, og jeg bestemmer meg for å legge all misfornøydhet til side og bare glede meg over en ny fullført maraton. Tiden, offisielt 3:39:56, er absolutt ingen dårlig tid! Hvorfor det ikke ble sub 3:30 denne gangen, og hva som skal til for å løpe ti minutter raskere, har jeg mer enn nok av tid til å gruble over senere.

Three down, two to go!


Janicke

53 kommentarer:

Espen sa...

Bra løpsrapport!
Tror egentlig ikke det er noe vits å bruke noe energi på å gruble over hva som gjor at du ikke hadde dagen.

Du VET at du har trent bra, du VET du ikke har slurva med langturene, du VET at du har tiden du drømmer om inne - men maraton er maraton - det er en lang distanse og mye skal klaffe. Dette er hva mange finner fasinerende med distansen.

Nå er det bare å ta med seg erfaringene fra London og titte fremover mot neste mål. Håper du får en god restitusjon og er raskt tilbake. Neste gang kan det hende/vil du få disse 9min i din favør. Tenk hvor artig det blir =)

Frk. Løpeskjørt sa...

Fantastisk! Jeg følte det som om jeg løp selv. :o)

Gratulerer!

Ingalill. sa...

Synd med tida og gåinga osv, men det er nå uansett glimrende gjennomført i spennende by. Det beste med å lese maratonrapporterer, egentlig alle løp som går enn langt over hodet er at fremmedgjøring faller bort, og tipsene glir inn og gjør det maratonklar uten at du vet det selv.
(det er ihvertfall planene)

Gratulerer med nummer 3.

Drikkeflasker med tut var forresten genialt.

ultrafrykholm sa...

Fin rapport og godt løpt:-)
Istedet for å lure på hva som gikk "galt", så glede deg heller til neste gang.

Jan Arild sa...

Gratulerer med løpet og takk for en flott løpsrapport. Det er tidene som drar oss ut på treningstur etter treningstur. MEN det er minnene og opplevelsene som gjør at vi husker dem og nyter dem i tiden som kommer, og som får oss til å ville løpe igjen.
Det at du deler med deg disse gode løpsrapportene er også utrolig motiverende. Jeg takker og er glad for at jeg har funnet frem til din side. Igjen gratulerer med et godt løp og nok en god tid :-)
Jan Arild

Anna sa...

Veldig spennende å lese, og som det skrives over her, man blir litt mer maratonklar for hver rapport.
Du skal ikke banke deg sjøl for mye i hodet for tida og gåing, alt i alt gjorde du det helt strålende! Og nye erfaringer i ryggmargen kommer godt med før de to neste, og en solid pers ;-)
Gratulerer for veldig bra løp, og ikke minst for at du slo eplet...

Løpemammaen... sa...

Gratulerer med vel gjennomført. Selv om du ikke er helt fornøyd med tida di selv, imponerer den meg. Når du sliter sånn mentalt underveis, og allikevel kjemper videre, sier det noe om hvor vanvittig sterk du er.

- Laila

Anne-Brit sa...

Jeg synes du gjennomførte med både stil og verdighet på en bra tid! Takk for fin løpsrapport, hjelper meg i planleggingen av min egen om knappe 2 md!

Sidsel 40 sa...

Det er utrolig morsomt og inspirerende å lese bloggen din - jeg vurderer å ta "steget" fra halv- til helmaraton neste år!

Unknown sa...

Gratulerer med nok en gjennomført maraton! Den mentale biten høres veldig skremmende ut.

Interessant å lese. Gleder meg også til å lese analysen av hva som ikke fungerte optimalt. Uansett: bra jobba. Du bør være stolt!

Anonym sa...

Well done! Syntes du løp bra. Men kjenner godt igjen følelsen du beskriver ifra start til mål. Det er kanskje en del av det å konkurrere :) Flott rapport ! Neste gang Janicke, neste gang....da sitter`n ;)

Siri sa...

Gratulerer med tredje maratonløp! Tider på 3:30-tallet er ikke bare å plukke med seg heller - maraton er utfordring både for hodet og bein, og noen ganger også magen:-)

Fokuser på alt som fungerte godt, det er mitt beste tips!

ania sa...

Gratulerer!!! Fanmtastisk god tid. Husk at på ditt nivå kan man ikke regne med PB hver gang m,an løper. SDet er lettere å slå sine personlige rekorder når man så vidt starter å konkurere. Du har ingenting å angre og du kunne ha ikke godt så mye med den utrulig gode resultaten. Det var godt å lese at også de beste går litt, da har jeg ikke noe å skamme meg over. vi sees i Stockholm. Ny maraton, nye muligheter :0)))

Lille søster sa...

Spennende rapport! Og motiverende for å komme meg ut i tåka i dag.
Vi beundrer deg nesegrust uansett om du ikke klarte 3.30.

Tim sa...

Bra lesning og gratulerer :)
ingen maraton er like u know :)
Men så lenge man gjør sitt beste der og da - og fullfører med et smil om munnen. Så er man en vinner. Jeg sier som Espen - Awesome! Nå gjelder det bare å fortsette i samme spor fremover. Ingen vits i å snu nye steiner - du er på riktig vei!

Peer Andersen sa...

Gratulerer med vel gjennomført London maraton og takk for en flott løpsrapport.

Trudes trening sa...

Bra jobba og kjekt å lese om utviklingen gjennom løpet. Kjenner igjen den overveldende trangen til å gå istedet for å løpe. Men 3.39 - det er ei knalltid, ikke mange kvinnelige løpere i vår gruppe som slo deg, men vi hadde ei på 3.32, ei på 3.26 og ei Nina Ytterstad på 2.53 - 30 sekunder fra å slå en 30 år gammel rekord i veteranklassen.....Selv fikk jeg krampe i begge legger, trodde det nesten ikke - etter 24 km, og de siste 18 var bare VONDE. Men jeg stoppet aldri ett eneste sekund, og kom i mål på skuffende 4.20.55. Grusomt med en gang, men ettersom minuttene gikk er jeg bare glad for å ha så sterk vilje at jeg aldri stoppet. Jeg vurderte seriøst å gi meg etter 28 og 35 km.... Flott vær, iallfall - og ei flott løype.

Jeanette sa...

GRATULERER! Bare det å fullføre en helmaraton så tidlig på året synes jeg er imponerende! Jeg synes du skal være superstolt! Man kan ikke perse hver gang man løper maraton og et mål føles ekstra godt å nå når man har måtte "feile" et par ganger først ;) Masse lykke til fremover med treningen :)

Margot sa...

Gratulerer! Gled deg til neste maraton.

ultraragnar sa...

Gratulerer med flott løp, og takk for fin løpsrapport. Alltid gøy å lese om andres strabaser. :)

Dag Kilen sa...

Gratulerer med en svært respektabel tid! Og lykke til i Stockholm - et veldig flott arrangement du kan glede deg til

Leif sa...

Gratulerer med London-debuten, OG London-pers'en!! Skikkelig godt jobbet, når du med en sub-optimal dag likevel kommer inn like bak maraton-pers'en din. Potensialet før Oslo er stort!
Jeg kjente meg veldig godt igjen i beskrivelsen fra 15 miles og inn, fra Berlin i fjor. Det var da jeg innså at hovedmålet sprakk, og bare få km senere kom denne påtrengende lysten til (behovet for) å gå. Bare noen få meter. Please... Jeg var også heldig nok til å bli fanget opp av et av de offisielle videokamerane akkurat i det jeg gikk over fra (langsom) løping til å gå. Danke Schön...
Vel, maraton skal ikke være lett. Da hadde det ikke vært så kult! Nå får du pleie kroppen så godt du kan de neste dagene, og ta det pent fremover. Stockholm er jo bare 6 uker unna!

Astrid sa...

Her er det gratulasjoner i fleng, og jeg stemmer også i; gratulerer med nok en kjempebra maraton! Målet ditt var hårete og maraton er maraton, tiden ble uansett fantastisk bra og du har igjen vist hvor flink og tøff du er! Stå-på-vilje til siste meter :) Takk for all inspirasjon Janicke, jeg satt og fulgte spent med på internett da du løp og har gledet meg til rapporten!

Silja sa...

Grattis! Og jeg signerer Espen og Tim; awesome, og ikke fundere for mye på hva som gjorde at du ikke hadde dagen. Maraton er en uforutsigbar og lunefull distanse. Og det kommer flere muligheter!! Grattis en gang til, well done ;-)

Henrik Kvisgaard sa...

Takk for morsom rapport! Og bra løpt!

Thomas sa...

Glimrende rapport og bra kjempet. Debuterer på distansen 16. juni og skjønner at det er bare å stålsette seg for både den mentale og den fysiske kampen de siste 10-15 km.

Marianne sa...

Gratulerer så masse, du kom i mål på imponerende tid og innsats. Henger meg på alle gratulanter både på resultat og flott rapport (og blogg). Stockholm neste, for meg og....

Løp sa...

Well done......maraton er langt...veldig langt.....grattis med fantastisk tid

Erik sa...

Gratulerer med kjempeløp!! Maraton under 3:40 står det respekt av. Så på Garmin connect at pulsen din lå kjempehøyt! Vet ikke hva terskelen din er, men ut fra pulsen så står det enda større respekt av løpet ditt. Du må virkelig ha jobbet beinhardt både fysisk og psykisk til tross for at du ikke hadde dagen.
Erik

Sølvi sa...

Gratulerer med et flott gjennomført løp. Inspirerende lesning for en voksen mosjonist(46) som meg selv. Det at du ikke nådde målet ditt denne gangen viser bare at du er høyst menneskelig, og det er dermed mulig å kjenne seg igjen. Lykke til med nye løp. Gleder meg til å lese fortsettelsen.

Stianlo sa...

Gratulerer med nok et fullført maraton. Selv om det ikke var ny PB så ble det en veldig bra tid. Veldig bra skrevet også, nesten så man er der med deg. Awesome :-)

lettbent sa...

Wow! Her var det mye veldig hyggelig lesning. Tusen, tusen takk! Et halvt døgns tid har jeg vaklet i lysten på flere maraton, men etter videre bearbeiding (og muligens takket være en barmhjertig teflonhukommelse) begynte lysten å restitueres i dag. Og enda mer restituert ble den etter å ha sett alle disse kloke, vennlige og oppmuntrende ordene. Så tusen tusen takk! (c:

Adelheid sa...

Du har det i det, så ikke slutt å tro på det. Hvis du bare fortsetter med det du har gjort til nå. :)

Og det kommer jo nye muligheter. Men det er jammen ikke lett å greie å prikke inn superformen både mentalt og fysisk akkurat den dagen det gjelder - det vet jeg alt om.

Bare ett spørsmål, og her er forlk forskjellige og tåler ting forskjellig. Ser at du har fått inn noen gode langturer. Men holder du kanskje litt høy fart på disse turene? Når jeg løper turer over 3 mil, har jeg alltid hatt veldig lav fart. Da trenger jeg ikke restituere særlig etterpå. Men skulle jeg løpt i 5.30-5.fart, ville pulsen min gått såpass høyt at kroppen ville brukt lang tid på å komme seg igjen.
Men du er nok i mye bedre form enn jeg har vært, så det kan godt hende du lett kan holde 5.20-fart på lav puls. Måtte bare si det.

Jeg har veldig trua på Ingrid Kristiansen-metoden, veldig mye veldig rolig trening og skikkelig full guffe på intervallene. Men jammen ikke lett å gjøre i praksis.

Unknown sa...

Gratulerer med vel gjennomført, god kjemping (selv om du måtte gå noen meter...), god tid og sub 3.40 !
Det ser ut som om vi hadde ganske lignende opplevelser i hhv Rotterdam og London, begge ca 10 minutter bak målet etter hard mental kamp, med tanker om at "nok er nok".

Men, det er bare å brette opp ermene igjen og stå på videre - neste gang går det enda bedre! Maraton er brutalt - men gøy - tross alt! :-)

Thea sa...

Rene krimnovellen, dette her!
Og jeg synes da det endte godt, tross alt.

Gratulerer så mye med vel gjennomført!

Blir interessant å lese "analysen" i etterkant. Og ikke minst nyttig for oss som enda ikke har fullført en maraton.

Takk for en glimrende rapprt! Sub 3.30 løper ikke i fra deg, tvert imot er det du som løper i fra den en dag :)

Nina sa...

Aller først: Gratulerer med en flott gjennomføring. Deretter - tusen takk for hyggelig rapport. Jeg synes det var en veldig god virkelighetsbeskivelse av de forskjellige fasene en maraton bringer oss løpere inn i. Rammene rundt årets London maraton var helt fantastisk og en stor glede å oppleve. Håper du i din neste maraton overmanner de negative tankene som invaderer tankesettet.

Birger sa...

Gratulerer med løpet! Storyen din minte meg på hvor hardt - og fantastisk det er. Litt av et eventyr, fikk lyst til å løpe selv igjen. Tiden fikser du nok neste gang :) Takk for rapport!!

Endorfinlykke sa...

Åh så spennende lesning! Gratulerer så masse med gjennomført! ENDA et maraton i boks. Drit i tiden, du gjennomførte! :) :) :)

Anonym sa...

Hei!

Kom over bloggen din i forbindelse med research for en kampanje, og ønsket derfor å ta kontakt med deg. Jeg jobber for goviral, som kort fortalt er en av de største distributørene av online video content. Vi jobber med merker som Nike, Sony, Samsung osv. Vi har en kampanje for øyeblikket som jeg tenkte kunne passe deg og bloggen din. Flott om du svarer på epost malene.balto@goviral.com, så kan jeg sende deg en preview av filmen og forklare konseptet nærmere :) Ser frem til å høre fra deg!

lettbent sa...

Adelheid: Det er mye som skal klaffe, men jeg synes liksom det meste var på plass denne dagen - ja bortsett fra sånn cirka halve løpet da... Flere muligheter! Jeg har nok ikke vært flink nok til å løpe på puls, fremover skal langturene gå i lavere tempo med lavere puls. På intervaller er det akkurat så jeg kommer opp i 170 og her løp jeg med det store deler av løpet. Ikke rart det ble tungt. Må finne ut av det der. Skal nok være flinkere til å skille på øktene.

Analyse og plan for ukene fremover mot Stockholm begynner å ta form.

Takk igjen for alle gratulasjoner og oppmuntrende ord - har lest dem flere ganger. :cD

Kamilla sa...

Hei, kan jeg spørre hvordan pulsen din er under de lengste løpeøktene dine?
Du motiverer meg veldig :- )

PS: jeg var faktisk og så på London Maraton, men så deg dessverre ikke, men det var jo litt vanskelig ettersom det var så utrolig mange som løp :- P

lettbent sa...

Hei Kamilla, så gøy at du var i London. Må ha vært veldig morsomt med så mye liv. Å finne noen i mengdene må være nær umulig. Sa til familien at de ikke skulle prøve engang. (c:

Jeg løper nok ofte med litt for høy puls. Burde antakelig holdt meg under 140 på de lengste treningsøktene men går ofte over. I London var snittpulsen 166 og det er (tydeligvis) for høyt. Å ligge på 170 funker i alle fall ikke i lengden. Tror makspulsen min er ca 190 men har aldri målt det. Men puls er da også veldig individuelt.

Jeg har tenkt til å lese meg opp på dette - finne ut hvordan jeg kan få pulsen ned i løpene.

Adelheid sa...

Når jeg har løpt maraton har jeg også ligget veldig høyt i puls. Det er veldig individuelt hvorvidt man tåler det eller ikke. Jeg har forøvrig ingen ambisjon om å løpe maraton på lav puls noengang - da vil jeg jo komme i mål med krefter igjen. Hvis jeg hadde greid å løpe meg i god nok form til å kunne holde litt lavere på puls på litt høyere fart - da hadde det blitt saker. Forøvrig er det muskulaturen, ikke kondisjonen, som har ødelagt for meg på begge mine løp. Jeg har bare ikke fått nok kilometer i beina (på langt nær) til å tåle det.

For øvrig: dersom jeg noen gang kan begynne å tenke på maratontrening igjen, kommer det invitasjon til rolige langturer. Lykke til videre.

Hvil og restituer godt før Stockholm. Veldig morsomt løp, men litt hardere løype enn i London tror jeg.

Anonym sa...

Du skriver så herlig, Janicke! Jeg oppdaget bloggen din for to dager siden, og har jammen vært på to løpeturer siden da - det til tross for at jeg ikke egentlig er så begeistret for den typen trim. Men jeg har funnet masse inspirasjon fra denne siden, samt litt løpeglede jeg ikke visste jeg hadde.

Masse lykke til videre, jeg håper virkelig at du oppnår det du har satt som mål! Og når det er over, så kan du kanskje satse enda mer på å bli skribent? Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å lese mer av det du skriver!

Nina

lettbent sa...

Adelheid: Rart det der med puls - jeg har jo lav hvilepuls, så hvorfor den går så i taket på en maraton når jeg tross alt har trent bra...det skjønner jeg ikke helt. Men så har jeg vel ikke gjort noen skikkelig innsats for å gjøre det heller. Kan ikke huske at jeg var anpusten noen gang i løpet. Det er som du sier muskulaturen og ikke kondisjonen det står på - i alle fall føles det slik. Håper virkelig du kommer i gang med maratontreningen igjen, rolige langturer høres ypperlig ut (c: Stockholm er nok litt tøffere ja, tviler på sub 3:30 der - spesielt nå. (men det er helt greit altså)

Nina: Tusen, tusen takk! Det er jo helt fantastisk dersom jeg har kunnet inspirere deg til å ta på løpeskoene - og funnet ukjent løpeglede i tillegg! :cD Setter spesielt stor pris på tilbakemeldingene dine på skrivingen. Det var jo den ene av de to grunnene til at jeg begynte å blogge; å få utløp for skrivetrangen. Håper du fortsetter å finne løpeglede! (c: God helg!

Anonym sa...

Vel blåst, og godt gjennomført løp. Jeg var så spent på hvordan det skulle gå med deg. Nå er det bare å se fremover mot nye løp :) Og bloggen din er helt super, du skriver utrolig bra! Ha en fin helg :))

Ole Arne sa...

Gratulerer med nok et gjennomført marathon. Det er ikke lett og sette ny pers hver gang, når du er på ditt nivå. 5.min etter persen din er jo nesten ingenting, på en marathon. Jeg blei også meget inponert over den høya pulsen din i store deler av løpet, mulig den var litt høy. Husk at det er tidlig på året. Neste gang setter du pers i Stockholm. Dette går veien. Takk for flott blogg, og som vanlig, moro og inspirerende og lese. Nå må jeg ut og løpe......

lettbent sa...

Anonym: Takk og takk, og god helg til deg også! :cD

Ole Arne: Takk. Det er kanskje litt ambisiøst å satse på pers hele tiden. Stockholm er en tøffere løype, så jeg er litt usikker på om det blir pers der. Vi får se. Håper du fikk en god (sen?) løpetur i går (c:

Adelheid sa...

Man kan få høyere puls av spenningen og av at man spenner seg. Og det er fort gjort når man SKAL prestere. Jeg har fått armene full av melkesyre pga. spenning opptil flere ganger. Og har man først fått pulsen opp, er det ikke lett å få den ned igjen er min erfaring. Men glem pulsen, tenk på følelsen. Lykke til i dag, skal heie så godt jeg kan.

Hvis det ikke blir for varmt, kan du fort greie målet i Stockholm på en god dag. Jeg var på god vei for to år siden, men tapte alt over den siste brua.

Ole Arne sa...

Hei, igjen. Jeg skulle skrevet. "Nå fikk jeg "lyst" til og ut og løpe" litt seint og løpe kl.22 om kvelden. Sparte meg til i dag, og Larviksløpet. Fint løp, flotte forhold, sol med "medvind". og ny pers,med 2:45 YES. Nå ser jeg fram til Stockholm neste lørdag, Kungsholmen 1/2 Maraton. Jeg får sjekke ut og varme opp løypa for deg, nok en gang... :-))))

lettbent sa...

Adelheid: ja, pulsen går nok opp noen hakk bare på grunn av spenningen. Det du sier om melkesyre i armene kjenner jeg godt igjen, føler meg gjerne helt mo i armene før løp jeg har ambisjoner for (= de fleste).

De bakkene og broene i Stockholm skremmer meg litt. Med unntak av New York, som er år og dag siden, har mine maraton vært flate. Er forberedt på at det blir tøft - men håper jeg har dagen. Skal tenke på deg over den brua!

Ole Arne: Ja, synes jo det virket litt sent å begi seg ut - men noen gjør jo det også. (c: Gratulerer med strålende ny PB!! Det gir en god boost til neste helgs løp. Kungsholmen er vakker, kan tenke meg det er en fin halvmaraton. Har løpt Stockholm Halvmaraton noen ganger og fått slitt noen løpeskosåler der tidligere også. Lykke til!! :cD

Martin sa...

Gratulerer! London maraton er et løp med veldig mange deltakere og du skal ikke undervurdere hvor mye ekstra energi som går med i å navigere mellom andre løpere.

Bli med og jogg ned på Ryeløpet på Bygdøy tirsdag 22. mai. Det er fem km og et glimrende restitusjonsløp for deg.

lettbent sa...

Takk Martin! Folkemengder har jo en viss betydning, det er klart, men sånn er det jo i de store løpene. Ryeløpet er absolutt under vurdering, krasjer bare med egen joggegruppe og løpegruppes tirsdagstreninger. Mulig jeg forsøker å dra med meg dem på "løpstrening" på Rye-løpet. (c: