mandag 15. august 2011

Endelig godkjent!

Etter halvannet år, et antall leger, nålestikk, scanninger, antakelig flere timers googling og egendiagnostikk og dertil bølgende frykt er det endelig klart: Jeg er godkjent!
Endelig godkjent!

Avvikene i blodprøvene skyldes et medfødt og helt ufarlig syndrom. For en lettelse! Både for at helsen er god og for at dette ikke kommer i veien for årets maratonløp. Et usikkerhetsmoment mindre. Yiiihaaa!

Ukene går stadig fortere. Under seks uker gjenstår. Nervene holder seg på avstand og jeg er egentlig bare utålmodig. Det blir tøft, det kommer til å gjøre vondt og faren for at drømmetiden 3:30 forblir drømmetid også etter Berlin er ganske stor. Jeg vil bare komme igang. Jeg vil være midt oppi det. Snart!

Søndagens langtur endte på 30,5 km og det var opptil flere muskler som kunne tålt ytterligere juling. Ubehaget i det ene beinet var med fra start, men på den positive skilte det seg ikke ut som noe vondere enn resten av kroppen etter 25 kilometer.
Klar for å løpe leeeeenge...

Jeg hadde avtalt med SkiLøperkollega Mona å møtes ved Hebekkskogen klokken ti søndag morgen, og startet hjemmefra litt over klokken ni for å få noen kilometer før fellesløpingen. Utstyrt med vann, solbærsaft og energigel stakk jeg ut med lydbok på øret. Nesten en mil senere ble den ensomme løper til tre (Mona hadde med en SkiLøper til), og lydboken ble erstattet av hyggelig løpeskravling der inne blant trær - og sikkert noen elger som vi heldigvis ikke så. Ganske snart møtte vi på enda en SkiLøper som koblet seg på, og de neste kilometerne fikk vi brynt oss på både oppover- og nedoverbakker i godt og motiverende selskap.

Da våre veier skiltes ad gjensto bare fem kilometer for å nå 28. Spotify ble sparket igang, og til heftige rytmer tok jeg en ekstra omvei. Trengte jo bare ytterligere to ekstra kilometer for å runde 30. Et rundt og fint tall.

Snittfarten for turen endte på 5:31 og dermed helt i tråd med treningsprogrammet. De siste fem kilometerne lå farten på under 5:00, omtrent den farten som må holdes hele veien i Berlin for å krysse mållinjen på under 3:30. Det var så nydelig å kjenne at farten var håndterbar. Selv etter to og en halv time på beina. Mye kan fortsatt gå galt, men jeg er i rute.

Denne uka er det dog litt høyere fart og kortere distanse som gjelder. På lørdag arrangeres Christian Frederikløpet. Ektefellen er oppvokst i Moss så løpet er nærmest obligatorisk. Det er alltid et mål å løpe fortere, men ubehaget i beinet skal ikke tirres. Kanskje skal jeg ta det som et koseløp? Tviler vel egentlig litt på det, men gøy skal det bli!

Janicke

9 kommentarer:

Astrid sa...

Så deilig at du er friskmeldt! :)

- 42 km i 5-tempo, det er så vilt, det... Men jeg er sikker på at du greier det!

Silja sa...

ligger klistret til gulvet i nesegrus beundring!!! dritsprekt;-) og nesten så jeg begynner å få lyst til å løpe litt lengre turer jeg også når jeg leser dette... :-)

Lille søster sa...

For en distanse og for en fart!
Så bra at du er "godkjent"!

Anna sa...

Ah, du klarer å trigge løpe-langt-lysten!
42 km i 5:00 tempo, tror jeg skal gå bra, med unntak av hvisomattedersomatte...så lenge du
har TRUA. Jeg har ihvertfall full tro på at du skal nå, også dette, målet!

Har du forresten fått positivt ja ang. London mara, eller bare at du er på liste over interesserte? Skrev mail jeg også, og fikk det siste svaret... Jeg vil jo bare ha plass i løpet, bosted kan jeg fikse selv.

Espen sa...

Imponert at du løper såpass rask på langturene dine på trening. Har også trua på å øke farten de siste kilometerne på langturen. Men jeg er såpass lat at det blir sjeldent mer enn de to siste.. hehe!

Blir spennende å se i Berlin! =)

Erik sa...

Godt å høre at helsa er på plass. Du skrev i et blogginnlegg for lenge siden at du skulle drikke mer champagne og dette bør være et "champagnemoment" :).
Er overbevist om at du har treningsgrunnlaget til å nå målet ditt og de øvrige usikkerhetselementer er det bare å gi beng i, for de kan man ikke gjøre særlig med uansett.
Erik

lettbent sa...

Astrid: helsa er avgjørende, så å endelig få klarsignal var veldig godt ja. Er spent på å kjenne hvor vilt 42 km i femminutters fart faktisk er - det blir tøft, det er sikkert.

Silja: det er så fint med blogging at man blir inspirert til å gjøre flrskjellige ting. Enten det er å løpe lenger eller å prøve triathlon. (c:

Lille søster: distansen er ikke så gal når man har bygget på litt og litt. Det gir imidlertid litt rare distansebegreper. Tenker jo på de siste tolv km, etter tretti, som kort. Tolv km er ikke kort...Sc:

Anna: Dagsform har mye å si her. Man kan liksom aldri vite med maraton. Men trua har jeg (c: Når det gjelder London så har jeg registrert meg på websiden til springtime og betalt inn 2000 SEK, tror man er sikret plass da. Utrolig kult om du også skal løpe da!!! Meld deg på (c:

Espen: du må jo tydeligvis løpe fort nok på øktene dine. Sub 3:00:00 er beyond drømmemål... Spennende blir det! (c:

Erik: Takk for påminnelsen!! Du har så rett. Det blir champagne lørdag kveld! ((c:

Frk. Løpeskjørt sa...

Du får det til og høres så lett ut. :o) Jeg vil også løpe langt.

Kanskje vi ses på lørdag!

lettbent sa...

Toneklone: Lett vil jeg ikke si det er, men det er det ikke nødvendigvis å løpe 8 km heller. (c:

Burde være gode muligheter for å sees i Moss. Gleder meg veldig til å løpe løp igjen. (((c: