søndag 10. april 2011

Det årna sæ i Fredriksta'

Litt motstand på hjemmefronten til tross; endelig avgjørelsen i Fredrikstad-dilemmaet (stå over eller løpe etter to uker tung og seiglivet forkjølelse og ingen trening) ble tatt i går. Å ikke starte føltes som et totalt nederlag. Bedre da å bryte underveis om det ikke føltes ok. Å gå for pers var uaktuelt, men 1:45 burde være mulig så sant det var noe futt i kroppen i det hele tatt.

Før start fikk jeg hilse på Anna for første gang. Hun skulle også løpe halvmaraton og siktet mot 1:47. Ut i fra det jeg har lest på bloggen hennes var jeg ganske sikker på at det ikke ville bli noe problem. Møtte også Astrid som skulle løpe fem-kilometeren. Jeg håper det gikk bra og helt uten smerter. Gleder meg til å lese "historien om..." på disse bloggene.
Maiken og Mia, spente løpere før start.
Etter løpet spurte jeg Mia (6 år): Var det gøy?
Mia: Ja. Jeg: Vil du gjøre det igjen? Mia: Nei!

Etter at småjentene hadde deltatt i barneløpet (500 meter) - og mottatt medaljen som var hovedmotivasjonen for å delta - var det klart for løpene på tre, fem og 21 kilometer. Jeg plasserte meg midt i startfeltet blant de noen-hundre deltakerne (i fjor var det visst 500). Det må sies at det har sin sjarm med disse små løpene. Forrige halvmaraton jeg deltok på var Göteborgsvarvet med nesten 40.000.

Det siste Anna og jeg snakket om før startskuddet satte flokken i bevegelse var at det var viktig å ikke la seg rive med i starten, men å finne en passe fart selv. Intensjonen var for min del å ligge på ca fem minutter per kilometer den første av de fire fem-kilometersrundene for å kjenne etter. Fasiten ble en del raskere. Jeg lot meg rive med. Selvfølgelig.

Det fløt så bra. Pusten gikk fint. Det var så gøy. Kikket på snittiden som viste 4:36. Vurderte om jeg burde roe ned litt, men bestemte meg for å forsøke å holde farten. Om jeg klarte å ha den brorparten av løpet kunne jeg tape ganske mye på den resterende delen og allikevel komme inn på mer enn godkjent tid. Det store spørsmålet ble: hvor lenge vil beina godta dette, og hva med pusten?

Svaret: Ganske nøyaktig 15 kilometer. Forvarselet kom etter de to første rundene. Snittiden lå på 4:39 frem til dette, men ved ti kilometer var det slutt på den lette gode følelsen. Nå begynner jobben! Jeg klemte i meg energi-gelen jeg hadde i lomma. Bortsett fra at det tøt ut i begge ender av tuben var det problemfritt å få det i meg. Med skikkelig klissete, og derfor sprikende, fingre, og mens jeg forventingsfullt ventet på energi-gelens effekt løp jeg videre. Effekten kom og gikk i løpet av de neste fem kilometerne, og nå lurte jeg på hvor lenge jeg ville klare å holde snittfarten på 4:40. Ikke lenge. Det kjentes tungt, men jeg plukket en og annen løper fremdeles, og ble passert av færre. God følelse tross alt.

Ved 15 kilometer var det tomt. Beina ville ikke mer. "Det er nå løpet egentlig begynner" tenkte jeg, og forsøkte å skifte takt, fokusere på å løfte bena annenhver gang og psyke meg opp med "ikke langt igjen nå, bare litt over tjue minutters løping til nå". Akkurat det hjalp egentlig ikke så mye, for i denne tilstanden føltes tjue minutter sykt lenge. Snittiden sakket av. 4:41. 4:42. 4:43. Ved et punkt var jeg veldig nær ved å gå. Hjernen tok plutselig avgjørelsen helt uten min godkjennelse. Heldigvis fikk jeg avverget katastrofen. Hadde jeg stoppet der er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet i gang igjen.

Enden på visa? I did it! Som forventet - og etter planen - ingen pers, men med 1.41:05 friskmelder jeg meg selv på flekken, og kjører på for fullt med trening igjen. Herlig!

Anna kom inn rett etter meg, 15 minutter raskere enn sin forrige halvmaraton. WOW - gratulerer til henne! Underveis i løpet så jeg et av Komfortsonen ILs medlemmer noen ganger, så etter løpet hilste jeg på ham. Også han hadde tatt ny pers på distansen. Gratulerer til dere begge, og ikke minst til det andre Komfortsona IL medlemmet, Mosjonistens, prestasjon i Rotterdam. Maraton på under tre timer!! Jeg bøyer meg i støvet.
Medalje. (c:

Fredrikstad-løpet var et vedig hyggelig løp. Fin størrelse, fin trasé og hyggelige funksjonærer. Alle muligheter til å ta pers - som jeg nok skal gjøre neste år. Anbefales!

Hvilken herlig dag!

Janicke
- ikke alltid lettbent, men lykkelig

11 kommentarer:

Astrid sa...

Gratulerer med et kjempebra løp! Superimponerende at du klarte å holde ut da det begynte å røyne på... (Regner med at du fikk litt ekstra energi fra sola - jeg tar tilbake det jeg sa, den var bare grusom, he he :P )

Nå er løpssesongen offisielt i gang, hurra, hurra!

Siri sa...

Så bra Janicke! Skulle gjerne vært der og løpt med dere:-) Har ventet spent på de første rapportene nå i dag!

Ingalill. sa...

Gratulerer - og du som liksom var syk??
Det å motstå følelsen til å gå er det er verd en medalje i seg!
Selv skjønner jeg ikke
at det er mulig å løpe så fort!

Astrid sa...

Ingalill: Det skjønner ikke jeg heller! Hva er hemmeligheten, Janicke? :)

lettbent sa...

Tusen takk.

Ingalill: Ja, litt teit å føle seg så usikker fordi man ikke har vært i form, og så løpe et såpass godt løp. Ser den. Men jeg sleit skikkelig på slutten. Snittpuls for hele løpet godt over 170, det er nok ikke ideelt. Men, who cares, så lenge jeg kom i mål og fortsatt lever klokka halv ni. (c:

Astrid: Så glad for å lese at du ikke fikk vondt under løpet og at du kjempet deg gjennom tross tunge tanker. Gratulerer!

Siri: snart er du tilbake. Bare et lite mirakel i mellomtiden. (c;

Anne-Brit sa...

Utrolig bra, gratulerer! Lurt å få i seg en gel skjønner jeg. Dette var jo en kjempe bra start på konkurransesesongen.

Anna sa...

Veldig hyggelig å hilse på deg og grattis med vel gjennomført. Det sier jo litt om grunnformen, at du tross sykdom klarer å fullføre på den tida. Dette lover jo veldig godt!
Sees i Göteborg:-)

lettbent sa...

Anne-Brit: Tusen takk. Og ja, gelen tror jeg har en stor del av æren. Viktig med næring underveis. Kjente at det hjalp, en liten mini runners high ute på tredje runde. Synd den gikk over så fort.

Anna: Takk det samme! Veldig hyggelig å hilse på deg. Ikke helt gal grunnform selv - blir spennende å se hva vi kan få til i Göteborg - men vi må nok være forberedt på litt dårligere tid en denne åpne og lette banen i Fredrikstad. Men nå kan vi hvile på laubærne en stund! (c:

Märtha Louise sa...

Kan inte annat än att gratulera! Tur att du valde att ställa upp trots allt :)

Endorfinlykke sa...

Utrolig bra gjennomført! For en tid! Respekt.

lettbent sa...

Märtha Louise: Ja, ikke sant? Tusen takk. Bli med og løp i Fredrikstad neste år da vel. Fint løp (c:

Marit: Takk, takk. Med de tidene du noterer for tiden ville du fikset samme tid - eller bedre - selv også. Det kunne jeg satt penger på. Løp trigger liksom litt ekstra.