mandag 25. januar 2010

Mandag morra blues: AVLYST!

Etter en deilig helg på Hafjell sto mandag foran meg som en ufattelig tung og kjedelig grå masse av plikter og oppgaver. Det begynte egentlig allerede søndag ettermiddag, og forsterket seg utover kvelden. Jeg hadde sett for meg en tur på mølla når vi kom hjem, men etter utpakking, igangsetting av husoppvarmende prosjekter, fôring av barn og deretter legging av barn ble det for sent. Bestemte meg for å løpe ute mandag morgen, og kaste bort restene av søndagen til å se på House. House er jo artig. Vanligvis. Men, med tragisk dødsfall - et utfall av mange tilfeldigheter - og tapt kjærlighet, ble ikke humøret nevneverdig lysere. House skal ikke være sånn! Det er greit at de ikke alltid klarer å redde pasientene, det blir tross alt i overkant kjedelig, men så voldsomt trist er det vel ikke nødvendig å gjøre det? Det er som når snille folk dør i Ugly Betty. Jeg liker det ikke! Ugly Betty skal være morsomt og skal ikke bryte ut av sjangeren. Jeg vil vite hva jeg får! Det er lenge siden jeg har sett på Ugly Betty nå.

Uansett. For å lette på det stadig mørkere humøret før leggetid svitsjet jeg over på "You've got m@il". Har sett den noen ganger før, men det er lenge siden sist. Nydelig, søt film, og jeg ble sittende og sluke hver scene helt frem til Joe og Kathleen (Tom og Meg) endelig finner sammen og alt er bare fint. Men, humøret mitt var stadig like dystert.

Mandag morgen. Våknet en halvtime før klokken og rigget meg til foran PC'en. Hjemmekontor gjør mandagene litt lettere i alle fall, og da kan jeg jobbe nesten en time før jeg vekker jentene. Så er det klær, matpakkesmøring, greing av hår, tannpuss og ut av huset med skolejenta og inn i bilen med barnehageungen. På vei hjem etter levering begynte tankene å kverne; jeg må komme i gang med å skrive... og jeg burde ha svart på.... jeg må prioritere å lage ... og alt munnet ut i "Kanskje jeg ikke burde løpe nå før jobb. Det er jo litt kaldt også". Det var da alt snudde. For å være helt ærlig imponerte jeg meg selv.

"Slutt å tenke, bare gjør det!"

sa jeg. Høyt til meg selv i bilen. Deretter var det avgjort og jeg hoppet i tøyet, løp åtte kilometer og var tilbake før 09 fullstendig restituert fra dystre mandagstanker og klar for ukens dyst. Ikke bare fordi jeg må, men fordi det skal bli en bra uke. Humøret var snudd fra mørkegrått til lyseblått og solen skinner igjen. Trening er helt klart den aller beste lykkepille.

Janicke

Ingen kommentarer: