torsdag 26. februar 2009

Motivasjon

De siste dagene har ikke vekten helt vært med meg. Den har ikke vært grei i det hele tatt, og det på tross av at jeg har vært knallflink. Hvordan kan vekten gå oppover når jeg bare spiser sunt og riktig og løper over 50 km i uka? Jeg fatter det ikke, og i stedet for å gi meg blod på tann tar det piffen fra meg. Jeg må virkelig jobbe med meg selv for å ikke bli skikkelig nedfor, og jeg vet jo egentlig at det er bare naturlig variasjon. Mengde vann i kroppen kan utgjøre ganske mye. Jeg vil imidlertid ikke høre på min egen fornuft og får lyst til å trøstespise. Snakk om idioti!

Heldigvis skal jeg løpe på tredemølla i kveld. Utrolig nok hjelper det meg til å motstå trangen til å stappe i meg mat og søtt. På lørdag skal jeg løpe over to mil. Ta det helt rolig, bare for å se hvordan det går. Har vært oppe i atten, så det burde ikke by på så voldsomme problemer, og nå begynner også veiene å bli bare, slik at det ikke blir så mye ekstrajobbing for hver meter.

Noe av det som motiverer meg veldig er en duppeditt jeg kjøpte for et par år siden. Garmin Forerunner 305; løpeklokke med GPS. Jeg var skikkelig lei av å ikke vite hvor langt jeg hadde løpt, eller å kjøre runden så godt som mulig med bil for å finne det ut. Derfor la jeg inn nesten 3.000 kroner i en løpeklokke - selv om jeg hadde en god klokke fra før. Jeg har ikke angret.

Looking for satellites

Enten så elsker du hjelpemidler som Garmin, eller så liker du det sannsynligvis ikke i det hele tatt. Jeg har blitt rent avhengig av den lille computeren min. Det er fantastisk morsomt å laste turen over på pc'en etter endt økt - spesielt de lengre - og se hvordan fart og puls har vært de forskjellige steden . Å få se turen presentert på google earth er også artig.

Om man skal trekke frem noe negativt er det at det noen ganger kan ta litt tid å få "finne satellitter". Jeg har også opplevd en gang at klokken ikke fant satelliter, og det var skikkelig nedtur. Det kan virke som den sliter litt ekstra når jeg har forflytet meg veldig langt mellom to løpeturer. For eksempel Oslo en dag og London den neste. Men det er bare en teori.

Noe annet særdeles motiverende å kjøpe nytt løpetøy eller løpesko. Så sant det fungerer som forventet da. Jeg har kjøpt feil sko et par ganger, og det har hendt at løpetøyet ikke har vært så bra som jeg hadde trodd. Men når det klaffer er det virkelig bra. Mine gode gamle Adidas, som har båret meg kilometer på kilometer i flere land måtte sendes til de evige løpebaner. Sålene var nedslitt og det var hull i stoffet på begge skoene. Nå har jeg to nye Adidas-par, et dyrt og et som var nedsatt. De dyre er fantastiske og jeg gleder meg til å løpe med dem i morgen. På mølla i kveld bruker jeg nok mine Mizunos, for de billigste nye fikk jeg litt gnagesår av litt. Må sørge for at det har grodd skikkelig før neste tur med dem. Moralen er nok at billigere sko er dårligere, selv om de liksom skal ha vært dyre før. Litt irriterende.

Den beste motivasjonen av alt er naturligvis at å virkelig kjenne at formen er i ferd med å bli god. I dag meldte jeg meg på Oslo (halv)maraton, og der skal jeg ta ny pers! Jeg tror virkelig jeg kan klare å løpe på rundt1:30 i september. Det er motiverende å tenke på.

J

Ingen kommentarer: