Nå er jeg så ufattelig lei av å balansere på isklumper, hoppe over vollgraver av smeltevann, småsteppe over islagte fortau og spinne oppover bakker. Jeg har tatt meg selv i nakken, tatt av flere kilo, løpt i all slags vær og på all slags føre med diverse lag klær innerst og ytterst. Jeg er tvunget til å løpe de samme rutene uke etter uke, fordi de er de eneste rutene som er nogenlunde trygge, og fordi skogen for tiden er forbeholdt folk med ski på beina. Sant og si begynner jeg å få et behov for nye varianter av løperunder, og jeg vil ut i skogen og av med klærne...det vil si løpe i shorts og t-shirt.
Noe må man vel betale for å bo i ett av verdens beste land, antar jeg. Vi får tross alt i pose og sekk her oppe, i alle fall om vi skal tro de som forsker på denslags. Ja, vi har det veldig bra. Slik jeg ser det er prisen klimaet. Mange er veldig glad i årstidene, og synes omtrent synd på folk som ikke har årstider som vi har dem. Joda, årstider har sin sjarm - men det er nok et idealisert bilde folk har av årstidene. En slik hyggelig årssirkel som barnebøkene liker å trykke dem:
- Vår - blå himmel, grønne knopper, 17. mai, is, gule blomster
- Sommer - blå himmel, sol, bading, båter, iskrem
- Høst - blå himmel, fargerike trær, barn som hopper i løvet
- Vinter - blå himmel, snø og produkter av snø, ski, jul
I virkeligheten fortoner årstidene seg ganske annerledes:
- Vår - skiftende vær, ganske kjølig, iskald 17. mai (ref 2008 hvor selv den varme ullstakken ikke kunne holde meg varm)
- Sommer - skiftende vær, forholdsvis kjølig, mye regn og vind
- Høst - vått, vått, vått og mørkt mørkt mørkt
- Vinter - vått og iskald og mørkt. Om snøen kommer stiger temperaturen vanligvis over nullen i løpet av 24 timer slik at gårsdagens snømenn ser ut som uformelige klumper før dagen er halvvegs.
Rett skal være rett, vinteren i år har snømessig vært fantastisk. Jeg synes (og det vises på bildene fra tidligere blogginnlegg) at det er utrolig vakkert når naturen dekkes av dette flotte hvite teppe. Men nå er det nok. Vi nærmer oss april, og da vil jeg at våren skal komme. Vi aner allerede små tegn; Det har blitt veldig mye lysere og på vei til toget om morgenen høres fuglekvitter. Jeg suger til meg alt som gir meg den minste lille vårfølelse, og har så smått begynt på å tro at den kommer igjen. Jeg lar meg lure av disse tegnene, år etter år, og blir like skuffet hver gang vinteren vender tilbake. En, to eller tre ganger. Når våren endelig kommer er jeg så redd for å bli skuffet igjen at jeg knapt klarer å glede meg over den.
2009 skiller seg ikke ut sånn sett heller.
I morgen er det meldt store mengder snø. Aaaaaaaargh!
J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar